Prioriteringsveileder revmatologi

Transkript

1 Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder revmatologi Sist endret

2 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift om prioritering av helsetjenester er blant annet det lovmessige grunnlaget for prioritering av som henvises til spesialisthelsetjenesten. De skal bidra til at de pasientene som trenger det mest, skal komme raskest til den riktige helsehjelpen. Prioriteringsveilederne Reviderte prioriteringsveiledere skal tas i bruk fra 1. november De er revidert for å være i samsvar med endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og endringene i prioriteringsforskriften som trer i kraft samme dato. Alle som har behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, skal nå få rett til nødvendig helsehjelp med en juridisk bindende frist for når helsehjelpen seinest skal starte. Prioriteringsveilederne skal bidra til økt forståelse av prioriteringsvilkårene og mer lik praktisering av dem. Målet er at pasientrettighetene blir oppfylt i lik grad uavhengig av hvor pasientene bor og uavhengig av hvilken sykdom de har. Prioriteringsveilederne er ment å dekke % av problemstillingene som tas opp i henvisninger til fagområdene, men alle henviste skal uansett vurderes. Veilederen skal være en beslutningsstøtte for dem som vurderer henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Veilederen gir råd om tildeling av rettighetsstatus og om maksimumsfrist for start helsehjelp for de pasientene som tildeles «rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten». Arbeidet med revisjonen av prioriteringsveilederne Helsedirektoratet har samarbeidet med fagmiljøene i de regionale helseforetakene (RHF-ene), fastleger og brukerrepresentanter om å revidere veilederne for rettighetstildeling og fristfastsettelse innenfor 33 fagområder i spesialisthelsetjenesten. Arbeidet med prioriteringsveilederne har foregått i grupper, en for hvert fagområde. Arbeidsgruppene har bestått av spesialister fra hvert RHF innen det aktuelle fagområdet, spesialister fra et annet fagområde, fastlege og brukerrepresentanter. Spesialisten fra annet fagområde, fastlegen og brukerrepresentanten har vært avgjørende for vurderingene på tvers av fagområder, samarbeidet mellom fastlegene og sykehusene, og brukernes perspektiver på prioritering og kvalitet. I tillegg har gruppelederne fra arbeidsgruppene deltatt i arbeid med å harmonisere anbefalingene på tvers av fagområder. Arbeidsgruppene laget en liste over tilstander, eller kliniske bilder, som de mente ville dekke de vanligste henvisningene innenfor hvert fagområde. Deretter ble hver tilstand systematisk vurdert i forhold til ulike dimensjoner av hovedvilkårene i prioriteringsforskriften (forventet nytte og kostnadseffektivitet ved vurdering av rettighet, og alvorlighet og hastegrad ved vurdering av frist). For å sikre at alle vilkår og dimensjoner ble vurdert og dokumentert, måtte arbeidsgruppene fylle ut et vurderingsskjema der konklusjoner ble begrunnet og dokumentert og eventuell uenighet ble notert. Alle prioriteringsveilederne har deretter vært på høring og innspillene er vurdert grundig før eventuelle endringer er innarbeidet i veilederne. Innhold og bruk av prioriteringsveilederne «Alle prioriteringsveilederne om lov og forskrift» informerer om endringer og innhold i pasient- og brukerrettighetsloven, prioriteringsforskriften og forklarer hvordan prioriteringsveilederen er ment som beslutningstøtte ved vurdering av henvisninger i spesialisthelsetjenesten. Prioriteringsveileder revmatologi 2

3 Den enkelte prioriteringsveileder inneholder en fagspesifikk innledning som er spesifikk for hvert fagområde. I tillegg inneholder den anbefaling av rettighetstildeling og fristfastsettelse for de vanligste henvisningstypene innenfor hvert fagområde. I prioriteringsveilederne gis det anbefalinger om rettigheter på gruppenivå. Ved vurdering av den enkelte henvisning skal spesialisten vurdere om noen av de individuelle forholdene som er nevnt i prioriteringsveilederne gjelder den aktuelle pasienten. Det skal også vurderes om det er andre forhold ved pasienten som skulle tilsi en annen rettighetsvurdering og eventuell frist enn det som er anbefalingen for tilstandsgruppen som pasienten tilhører. Prioriteringsveilederen har status som faglig veileder og er, som direktoratets øvrige veiledere, ikke bindende for tjenesteyteren. Prioriteringsveilederen beskriver imidlertid nasjonale helsemyndigheters oppfatning av rett fortolkning av regelverk. Prioriteringsveilederen gir også uttrykk for den felles oppfatningen som Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene har om god faglig praksis i prioriteringsarbeidet. Dersom tjenesten velger en annen praksis enn den som foreslås i prioriteringsveilederen, bør den være basert på en konkret og begrunnet vurdering. Prioriteringsveileder revmatologi 3

4 Innholdsfortegnelse 1 Fagspesifikk innledning - revmatologi 2 Tilstander for revmatologi 2.1 Artroser 2.2 Inflammatoriske ryggsmerter 2.3 Muskel- og skjelettsmerter 2.4 Muskel- og skjelettsykdommer - lokaliserte, ved mistanke om revmatisk inflammatorisk sykdom 2.5 Osteoporose sekundært til revmatiske sykdommer 2.6 Sammensatte sykdomsbilder Prioriteringsveileder revmatologi 4

5 1 Fagspesifikk innledning - revmatologi Revmatologi omfatter inflammatoriske ledd- og systemsykdommer og i et visst omfang også ikke-inflammatoriske sykdommer og smertetilstander i muskel/skjelettsystemet. Revmatologi benytter biomedisinsk kunnskap for å forhindre organskade og funksjonsnedsettelse. Tidlig, rask og riktig diagnose er en forutsetning for rask iverksettelse av effektiv behandling. Remisjon og målstyrt behandling er avgjørende for et godt behandlingsresultat. Tidlig og effektiv behandling kan hindre livslangt handikap, spesielt er dette tilfellet ved de inflammatoriske leddsykdommene. Tverrfaglig samhandling Moderne behandling av med de alvorligste revmatiske sykdommene er en tverrfaglig oppgave for leger og annet helsepersonell. I tillegg innebærer sykdommenes sammensatte natur at revmatologien må samarbeide med et stort antall medisinske spesialiteter, men fremfor alt med primærhelsetjenesten. Enkelte definerte revmatiske tilstander behandles av andre spesialiteter og skal som hovedregel ivaretas av disse. Dette gjelder spesielt artrose og smertetilstander som i hovedsak skal behandles av fagene allmennmedisin, ortopedi og fysikalsk medisin og rehabilitering. Valg av tilstander i prioriteringsveilederen Tilstander som ikke, eller bare i begrenset grad, er omtalt: Spesifikk rehabilitering inngår på de fleste større revmatologiske avdelinger som en del av totaltilbudet for pasienten. I noen sykehus er denne delen av behandlingen delt mellom revmatologi og fysikalsk medisin. Barnerevmatologi tilhører barnelegene i samarbeid med revmatologene. Behandling av artrose er et allmennmedisinsk ansvarsområde. Det kan være aktuelt med revmatologisk, fysikalsk medisinsk eller ortopedisk utredning/behandling avhengig av hvilke ledd som i hovedsak er affisert. Mest aktuelt for revmatologer er håndartrose. 2 Tilstander for revmatologi 2.1 Artroser Artroser - i ikke vektbærende ledd (veiledende frist 26 uker) Artroser i småledd i hender og føtter. Helsehjelpen i revmatologi er knyttet til ikke-operativ behandling og moderate plager. Som hovedregel skal tilstanden behandles i primærhelsetjenesten. Diagnoseavklaring med klinisk undersøkelse, labprøver og bildediagnostikk inkludert ultralydundersøkelse. Vurdering av funksjon hos ergoterapeut. Orientering om behandlingsalternativer med vekt på smertebehandling, ortosebehandlig, funksjonsrådgiving og operasjon. 26 uker Prioriteringsveileder revmatologi 5

6 hovne ledd sterke smerter komorbiditet grad av funksjonstap Helsehjelpen anses sannsynligvis å være nyttig Helsehjelpen anses sannsynligvis å være kostnadseffektiv Tilstanden anses under tvil å være alvorlig Artroser - i vektbærende ledd (veiledende frist 26 uker) Artroser i småledd i hender og føtter. Helsehjelpen i revmatologi er knyttet til ikke-operativ behandling og moderate plager. Som hovedregel skal tilstanden behandles i primærhelsetjenesten. Diagnoseavklaring med klinisk undersøkelse, bildediagnostikk og labprøver. Vurdering av fysioterapeut med orientering om øvelser og trening. Orientering om medikamentelle og kirurgisk behandlingstiltak. Behov for leddinjeksjoner. 26 uker hovne ledd sterke smerter komorbiditet grad av funksjonstap Helsehjelpen anses å være nyttig Helsehjelpen anses sannsynligvis å være kostnadseffektiv Tilstanden anses under tvil å være alvorlig 2.2 Inflammatoriske ryggsmerter Inflammatoriske ryggsmerter (veiledende frist 12 uker) Inflammatoriske ryggsmerter med mistanke om spondylartritt/sakroileitt. Prioriteringsveileder revmatologi 6

7 Avklaring av diagnose med klinisk undersøkelse, bildediagnostikk og labprøver. Vurdering av fysioterapeut med opplæring i øvelser og fysisk aktivitet. Informasjon om behandlingstiltak inkludert iverksetting av biologisk behandling. 12 uker familiehistorien påvist inflammasjon ved MR eller forenlige forandringer ved annen bildediagnostikk forhøyede inflamasjonsmarkører HLA-B-27 ekstraaksial affeksjon (for eksempel øyer, tarm, hjerte, store kar) Helsehjelpen anses å være nyttig Helsehjelpen anses å være kostnadseffektiv Tilstanden anses sannsynligvis å være alvorlig 2.3 Muskel- og skjelettsmerter Muskel- og skjelettsmerter - med leddhevelser, forhøyede inflammasjonsmarkører (veiledende frist 4 uker) Begrunnet mistanke om inflammatorisk leddsykdom i perifere ledd. Utredning og start med behandling. 4 uker affeksjon av mange ledd forhøyet senkningsreaksjon (SR) og/eller CRP påvist RF-faktor og/eller anti-ccp påvist inflammasjon eller skade med relevant bildediagnostisk metoder nedsatt allmenntilstand nedsatt funksjon/egenomsorg mistanke om nyoppstått artrittsykdom Prioriteringsveileder revmatologi 7

8 Helsehjelpen anses å være nyttig Helsehjelpen anses å være kostnadseffektiv Tilstanden anses å være alvorlig Muskel- og skjelettsmerter - uten leddhevelser, uten inflammasjonparametre (ikke rett) Denne tilstanden anses som et allmennmedisinsk ansvarsområde og generelt uten behov for spesialisthelsetjenester. Tilstanden omfatter med langvarige (mer enn 3 måneder) med utbredte muskelsmerter og sammensatte uavklarte tilstander av flere årsaker som tretthet, kognitive vansker og sammensatt psykososiale problemer som for eksempel fibromyalgi/muskelsmertetilstander. Nei Utredning anamnestiske forhold som kan tyde på inflammasjon, som leddhevelser slektsforhold psoriasis uveitt inflammatorisk tarmsykdom for ikke å gi rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Helsehjelpen anses under tvil å være nyttig Helsehjelpen anses ikke å være kostnadseffektiv for ikke å sette frist for start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Tilstanden anses ikke å være alvorlig Muskel- og skjelettsmerter - uten leddhevelser, med inflammasjonsmarkører (veiledende frist 2 uker) Før henvisning bør forbigående tilstander som for eksempel virusinfeksjoner eller andre antatt forbigående tilstander utelukkes. Begrunnet mistanke om polymyalgia revmatika og temporalarteritt faller inn under denne tilstanden. Utredning og medikamentell behandling. Veiledende frist for start utredning 2 uker Prioriteringsveileder revmatologi 8

9 vekttap feber forhøyet senkningsreaksjon (SR) og/eller CRP påvirket allmenntilstand kliniske opplysninger som kan gi mistanke om annen alvorlig sykdom manglende selvhjelpsmuligheter og/eller egenomsorg Helsehjelpen anses å være nyttig Helsehjelpen anses å være kostnadseffektiv Tilstanden anses sannsynligvis å være alvorlig 2.4 Muskel- og skjelettsykdommer - lokaliserte, ved mistanke om revmatisk inflammatorisk sykdom Muskel- og skjelettsykdommer - lokaliserte, ved mistanke om revmatisk inflammatorisk sykdom (veiledende frist 12 uker) Lokaliserte muskel- og skjelettsykdommer uten leddhevelser. For eksempel kan tilstander som tendinitt, tendovaginitt, bursitt og entesitt være manifetsasjoner på inflammatorisk leddsykdom. Avklare diagnose med klinisk undersøkelser, bildediagnostikk og labprøver, informasjon om behandlingstiltak inkludert tverrfaglige tiltak og eventuelt iverksetting av behandling. 12 uker grad av smerter grad av funksjonstap egen omsorgsevne Helsehjelpen anses sannsynligvis å være nyttig Helsehjelpen anses under tvil å være kostnadseffektiv Tilstanden anses under tvil å være alvorlig 2.5 Osteoporose sekundært til revmatiske sykdommer Prioriteringsveileder revmatologi 9

10 2.5.1 Osteoporose sekundært til revmatiske sykdommer (veiledende frist 26 uker) Mistanke om osteoporose med behov for å vurdere behandling og mulige behandlingsalternativer. Diagnostikk med tekniske metoder som DXA eller andre. Klinisk undersøkelse og labprøver. Råd om og iverksetting av medikamentell behandling. Informasjon eller veiledning (for eksempel hos fysioterapeut) om fysisk aktivitet og annen forebygging. 26 uker langvarig bruk av steroider kortere frist ved påvist lavenergibrudd Helsehjelpen anses sannsynligvis å være nyttig Helsehjelpen anses sannsynligvis å være kostnadseffektiv Tilstanden anses sannsynligvis å være alvorlig 2.6 Sammensatte sykdomsbilder Sammensatte sykdomsbilder - med spesifikke organfunn (veiledende frist 4 uker) Tilstanden omfatter flere alvorlige sykdommer som for eksempel SLE, sklerodermi, myositt, vaskulitter hvor det er holdepunkter for at et eller flere organer er affisert. Diagnoseavklaring med klinisk undersøkelse, bildediagnostikk og labprøver. Flere og mer omfattende undersøkelser eventuelt innleggelse for utvidet diagnostikk. 4 uker organfunn som artritt typiske hudforandringer vaskulitt hematologiske avvik tegn til for eksempel nyre-, lunge- eller hjerteaffeksjon Prioriteringsveileder revmatologi 10

11 Helsehjelpen anses å være nyttig Helsehjelpen anses å være kostnadseffektiv Tilstanden anses å være alvorlig Sammensatte sykdomsbilder - symptomer fra ett eller flere organsystemer (veiledende frist 12 uker) Tilstanden omfatter mistanke om at flere ulike sykdommer som for eksempel SLE, sklerodermi, myosit eller vaskulitt foreligger uten at det er holdepunkter for at konkrete organ er involvert. Diagnoseavklaring med klinisk undersøkelse, bildediagnostikk og lab. 12 uker artritter hudforandringer raynauds fenomen siccafenomen muskelsvakhet Helsehjelpen anses sannsynligvis å være nyttig Helsehjelpen anses sannsynligvis å være kostnadseffektiv Tilstanden anses sannsynligvis å være alvorlig Prioriteringsveileder revmatologi 11