Prioriteringsveileder sykelig overvekt

Transkript

1 Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder sykelig overvekt Publisert Sist endret

2 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift om prioritering av helsetjenester er blant annet det lovmessige grunnlaget for prioritering av pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten. De skal bidra til at de pasientene som trenger det mest, skal komme raskest til den riktige helsehjelpen. Prioriteringsveilederne Reviderte prioriteringsveiledere skal tas i bruk fra 1. november De er revidert for å være i samsvar med endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og endringene i prioriteringsforskriften som trer i kraft samme dato. Alle som har behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, skal nå få rett til nødvendig helsehjelp med en juridisk bindende frist for når helsehjelpen seinest skal starte. Prioriteringsveilederne skal bidra til økt forståelse av prioriteringsvilkårene og mer lik praktisering av dem. Målet er at pasientrettighetene blir oppfylt i lik grad uavhengig av hvor pasientene bor og uavhengig av hvilken sykdom de har. Prioriteringsveilederne er ment å dekke % av problemstillingene som tas opp i henvisninger til fagområdene, men alle henviste pasienter skal uansett vurderes. Veilederen skal være en beslutningsstøtte for dem som vurderer henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Veilederen gir råd om tildeling av rettighetsstatus og om maksimumsfrist for start helsehjelp for de pasientene som tildeles «rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten». Arbeidet med revisjonen av prioriteringsveilederne Helsedirektoratet har samarbeidet med fagmiljøene i de regionale helseforetakene (RHF-ene), fastleger og brukerrepresentanter om å revidere veilederne for rettighetstildeling og fristfastsettelse innenfor 33 fagområder i spesialisthelsetjenesten. Arbeidet med prioriteringsveilederne har foregått i grupper, en for hvert fagområde. Arbeidsgruppene har bestått av spesialister fra hvert RHF innen det aktuelle fagområdet, spesialister fra et annet fagområde, fastlege og brukerrepresentanter. Spesialisten fra annet fagområde, fastlegen og brukerrepresentanten har vært avgjørende for vurderingene på tvers av fagområder, samarbeidet mellom fastlegene og sykehusene, og brukernes perspektiver på prioritering og kvalitet. I tillegg har gruppelederne fra arbeidsgruppene deltatt i arbeid med å harmonisere anbefalingene på tvers av fagområder. Arbeidsgruppene laget en liste over tilstander, eller kliniske bilder, som de mente ville dekke de vanligste henvisningene innenfor hvert fagområde. Deretter ble hver tilstand systematisk vurdert i forhold til ulike dimensjoner av hovedvilkårene i prioriteringsforskriften (forventet nytte og kostnadseffektivitet ved vurdering av rettighet, og alvorlighet og hastegrad ved vurdering av frist). For å sikre at alle vilkår og dimensjoner ble vurdert og dokumentert, måtte arbeidsgruppene fylle ut et vurderingsskjema der konklusjoner ble begrunnet og dokumentert og eventuell uenighet ble notert. Alle prioriteringsveilederne har deretter vært på høring og innspillene er vurdert grundig før eventuelle endringer er innarbeidet i veilederne. Innhold og bruk av prioriteringsveilederne «Alle prioriteringsveilederne om lov og forskrift» informerer om endringer og innhold i pasient- og brukerrettighetsloven, prioriteringsforskriften og forklarer hvordan prioriteringsveilederen er ment som beslutningstøtte ved vurdering av henvisninger i spesialisthelsetjenesten. Prioriteringsveileder sykelig overvekt Sist oppdatert

3 Den enkelte prioriteringsveileder inneholder en fagspesifikk innledning som er spesifikk for hvert fagområde. I tillegg inneholder den anbefaling av rettighetstildeling og fristfastsettelse for de vanligste henvisningstypene innenfor hvert fagområde. I prioriteringsveilederne gis det anbefalinger om rettigheter på gruppenivå. Ved vurdering av den enkelte henvisning skal spesialisten vurdere om noen av de individuelle forholdene som er nevnt i prioriteringsveilederne gjelder den aktuelle pasienten. Det skal også vurderes om det er andre forhold ved pasienten som skulle tilsi en annen rettighetsvurdering og eventuell frist enn det som er anbefalingen for tilstandsgruppen som pasienten tilhører. Prioriteringsveilederen har status som faglig veileder og er, som direktoratets øvrige veiledere, ikke bindende for tjenesteyteren. Prioriteringsveilederen beskriver imidlertid nasjonale helsemyndigheters oppfatning av rett fortolkning av regelverk. Prioriteringsveilederen gir også uttrykk for den felles oppfatningen som Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene har om god faglig praksis i prioriteringsarbeidet. Dersom tjenesten velger en annen praksis enn den som foreslås i prioriteringsveilederen, bør den være basert på en konkret og begrunnet vurdering. Prioriteringsveileder sykelig overvekt Sist oppdatert

4 Innholdsfortegnelse 1 Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt 2 Tilstander for sykelig overvekt 2.1 Sykelig overvekt - barn 2.2 Sykelig overvekt - voksne Prioriteringsveileder sykelig overvekt Sist oppdatert

5 1 Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt Sykelig overvekt er en kompleks tilstand. Pasientgruppen er svært sammensatt. For å redusere vekt og følgesykdommer vil mange kunne ha behov for tiltak innenfor psykisk helsevern i tillegg til somatiske helsetjenester. Mange pasienter som henvises til spesialisert overvektsbehandling, kan også ha spiseforstyrrelser. Personer med overspisningslidelse kan behandles med vanlige kost- og atferdsbehandling. Avhengig av tilstandens alvorlighetsgrad og typen av spiseforstyrrelse vil det være aktuelt å vurdere mer spesialisert psykologisk behandling. Behandlingsforløpet for voksne pasienter med sykelig overvekt starter med utredning i tverrfaglig poliklinikk. Rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten vil som oftest være knyttet til slik utredning. Utredningen skal munne ut i konkrete forslag til tiltak tilpasset den enkelte pasient. Tiltakene (mestringsstøtte, kostveiledning og endring i fysisk aktivitet) vil som regel foregå i primærhelsetjenesten. Spesialisthelsetjenestens helsehjelp ved sykelig overvekt hos barn og unge er tverrfaglig utredning. Utredningen skal munne ut i konkrete forslag til tiltak tilpasset barnet/ungdommen og pasientens familie. Selve tiltakene bør foregå i regi av primærhelsetjenesten. Pasienter med tilleggssykdommer bør få behandling for disse i spesialisthelsetjenesten, og kirurgisk behandling kan være aktuell helsehjelp for noen ungdommer. På rett indikasjon kan et godt planlagt og teknisk vellykket kirurgisk inngrep med god oppfølging gi en forutsigbar og langvarig vektreduksjon, bedre livskvalitet og bedring av vektrelaterte følgesykdommer. Denne behandlingsstrategien egner seg ikke for pasienter med alvorlig psykisk lidelse, kognitiv dysfunksjon og misbruksproblematikk. Det kreves også at pasienten er villig til å gjennomføre livsstilsendringer som er nødvendige for å redusere risikoen for komplikasjoner. Pasienter med sykelig overvekt kan få tilbud om kirurgisk behandling når dette er faglig begrunnet. Sykelig overvekt i seg selv gir ikke rett til kirurgisk behandling. 2 Tilstander for sykelig overvekt 2.1 Sykelig overvekt - barn Sykelig overvekt - barn (veiledende frist 12 uker) Utdypende forklaring på tilstand Definisjon: Barn (0-18 år, enkelte helseforetak har andre aldersangivelser), isokmi større eller lik 35, isokmi større eller lik 25 med komplikasjoner og/eller risikofaktorer: mistanke om medisinsk årsak til fedme (kortvokst, dyskrine trekk, forsinket psykomotorisk utvikling, synsforstyrrelse og hodepine redusert glukosetoleranse hyperinsulinisme hypertensjon dyslipidemi søvnapné svært rask vektøkning alvorlig bekymring for vektoppgang alvorlig overspising Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten? Prioriteringsveileder sykelig overvekt Sist oppdatert

6 Ja Aktuell helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Utredning og behandling starter i tverrfaglig poliklinikk ved barneavdeling. Behandlingsforløpet ved sykelig overvekt starter når pasienten og foresatte tas inn i tverrfaglige utredning- og behandlingsforløpet i spesialisthelsetjenesten, og behandlingsfristen anses som innfridd ved første konsultasjon. Veiledende frist for start behandling 12 uker Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter tilgrunnliggende sykdom og høy isokmi tilleggssykdommer mistanke om tilgrunnliggende sykdom som årsak til overvekt spiseforstyrrelse depresjon behandlingsmotivasjon hos barn/ungdom og familie vansker med dagligdagse gjøremål isoleringstendens med skolefravær og manglende utdanning som konsekvens Klinisk erfaring tilsier at behandling bør starte i så ung alder som mulig Begrunnelse Begrunnelse for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Helsehjelpen anses å være nyttig Helsehjelpen anses sannsynligvis å være kostnadseffektiv Begrunnelse for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Tilstanden anses å være alvorlig 2.2 Sykelig overvekt - voksne Sykelig overvekt - voksne (veiledende frist 12 uker) Utdypende forklaring på tilstand Definisjon: Voksne 18 år og oppover, KMI større eller lik 40 eller KMI større eller lik 35, i tillegg til komplikasjoner relatert til fedme som for eksempel diabetes mellitus, søvnapné, PCOS, hypertensjon og/eller hjerte- og karsykdom, belastningslidelser med alvorlig funksjonsnedsettelse. Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten? Ja Aktuell helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Utredning og behandling starter i tverrfaglig fedmepoliklinikk. Behandlingsforløpet ved sykelig overvekt starter når pasienten tas inn til tverrfaglige utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. Behandlingsfristen anses som innfridd ved første konsultasjon. Rusavhengighet, alvorlig spiseforstyrrelser og alvorlige psykisk sykdom må koordineres med aktuelle spesialister. Dette er spesielt viktig å avklare før en eventuell kirurgisk fedmebehandling. Veiledende frist for start behandling 12 uker Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter Prioriteringsveileder sykelig overvekt Sist oppdatert

7 Begrunnelse KMI over 50 og ung alder pasienter som tidligere har fått kirurgisk behandling for fedme og som er gravide pasienter med KMI større eller lik 35 og alvorlige fedmerelaterte følgesykdommer (eksempelvis diabetes type 2, søvnapnè og hypertensjon) eller som er genetisk disponert for komplikasjoner og tidlig død pasienter som har utviklet komplikasjoner til fedmen (for eksempel type 2 diabetes, obstruktiv søvnapnè, alvorlig hypertoni) og der komplikasjonen i tillegg har påført pasienten organsvikt som ved for eksempel type 2 diabetes med diabetisk nefropati eller retinopati, eller hypertoni og hyperkolesterolemi komplisert medmanifest hjertekarsykdom pasienter som er gravid og har KMI større eller lik 35, i samarbeid med svangerskapspoliklinikk Begrunnelse for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Helsehjelpen anses å være nyttig Helsehjelpen anses sannsynligvis å være kostnadseffektiv Begrunnelse for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Tilstanden anses å være alvorlig Prioriteringsveileder sykelig overvekt Sist oppdatert