Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Transkript

1 Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Tilstandsgrupper i prioriteringsveilederen Betegnelsen på tilstandene i prioriteringsveilederen tar utgangspunkt i diagnostiske kategorier etter ICD10. Blant psykiske lidelser er det et stort spekter innenfor hver diagnostiske gruppe. Henvisningene inneholder ikke alltid tilstrekkelige opplysninger til at en med sikkerhet kan sette en tentativ diagnose. Tilstanden som pasientens henvisning faller inn under må da bestemmes ved å tenke negative maksimalutslag, som for eksempel at mistanke om nyoppstått psykose vurderes som mulig schizofren lidelse. Vurdering av tvangstiltak er ikke tatt med i prioriteringsveilederen fordi slike tiltak vurderes særskilt etter lov om psykisk helsevern (Lov av 2.juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykiskhelsevernloven ( )). 1/18

2 Forventet nytte av helsehjelpen Ved graderingen av forventet nytte av behandling er nasjonale og internasjonale retningslinjer lagt til grunn. Dette utelukker ikke at bruk av andre dokumenterte behandlingsformer også kan gi god effekt. Dersom pasienten har liten innsikt i egen tilstand eller dersom ønsket om endring baserer seg på urealistiske forventninger, kan forventet nytte av helsehjelpen bli mindre. Å bedre pasientens engasjement/motivasjon er et viktig mål tidlig i et behandlingsforløp. Pasienter som tilsynelatende har mangelfull motivasjon når henvisningen vurderes, kan i løpet av kort tids behandling bli motiverte. Individuelle forhold som bør vurderes ved den individuelle rettighets- og fristtildelingen Det er lagt vekt på følgende tilleggsfaktorer i vurdering av alvorlighet innenfor alle kategorier: Funksjonsfall Det er lagt vekt på fall i funksjon som et alvorlighetskriterium, uansett diagnose. GAF score kunne vært et godt hjelpemiddel, men ut fra innholdet i typiske henvisninger er dette ikke mulig i den praktiske hverdagen. Det er imidlertid viktig å legge vekt på fall i funksjon, eventuelt å etterspørre ytterligere opplysninger for vurdering av den enkelte pasient. Dessuten bør det legges vekt på betydningen av dette i samarbeidet med fastlegene. Hvor raskt et eventuelt funksjonsfall har oppstått er viktig i vurdering av hastegrad og fastsettelse av frist. Varighet vil ha betydning for sannsynligheten for spontan bedring. 2/18

3 Alder Pasientens alder kan påvirke alvorligheten av tilstanden. Den vil også kunne påvirke forventet nytte ved ulike typer behandlingstiltak. Alder kan også være et argument for høyere prioritering av unge. Men tiltak som kan bedre livskvaliteten til de eldste bør ikke begrenses på grunn av høy alder. Komorbide tilstander Komorbiditet er et viktig aspekt ved vurderingen ved vurderingen av om pasienten er i stand til å nyttiggjøre seg den aktuelle behandlingen og ved vurdering av alvorlighet og frist. Det har også betydning for kostnadseffektiviteten. Et eksempel her kan være rusmisbruk og samtidig psykisk lidelse. Innenfor alle de diagnostiske kategoriene vil dette være skjerpende i forhold til alvorligheten. Samtidig kan det bety at pasienten ikke vil ha samme nytte av et poliklinisk tilbud som en tilsvarende pasient uten rusmisbruk. Se prioriteringsveilder for tverrfaglig spesialisert rusbehandling. ( spesialisert rusbehandling) Omsorg for barn Omsorg for barn bør gi kortere frist. Barn er i denne sammenhengen en "tredje part", ved at de har indirekte nytte av omsorgspersonens bedrede helse og livskvalitet. I følge Lønning II utvalgets innstilling anbefales det ikke noen systematisk prioritering etter sosiale behov. Men store sosiale behov kan i den konkrete, kliniske avveiningen likevel være relevant. En forutsetning må være at det dreier seg om behov som er alminnelig forståelige, slik at avvik fra likebehandlingsprinsippet oppfattes som saklig og velbegrunnet. Det kan derfor være nødvendig å prioritere en person med omsorgsansvar, der vedkommende er uten mulighet for avlastning. Det er godt dokumentert at 3/18

4 barn av psykisk syke utsettes for belastninger som får konsekvenser senere. Det er derfor faglig forsvarlig å anbefale kortere frist der pasienten har sentral omsorgsfunksjon for barn. Suicidalitet Alle vurderinger må inneholde en vurdering av risiko for suicid. Dette er et viktig moment i forsvarlig fristfastsettelse og i forhold til øyeblikkelig hjelpvurdering og hasteintervensjoner. Selvskading Selvskading er en tilleggsfaktor som kan påvirke alvorlighet og fristfastsettelse innenfor ulike diagnostiske grupper. Traumatiske livshendelser I utgangspunktet bør personer som har vært utsatt for traumer ha støttende oppfølging i primærhelsetjenesten. Ved henvisning til spesialisthelsetjenesten bør symptomene overskride det som forventes å ligge innenfor normalreaksjoner på alvorlige livsbelastninger. Ved rettighetsvurdering bør symptomnivå og helsehjelp for dette, og ikke alvorlighet av hendelse i seg selv, legges til grunn. Mange av traumepasientene henvises med symptomer på angst og/eller depresjon og skal vurderes i forhold til disse symptomene. Ved mistanke om utvikling av PTSD eller en underliggende PTSD bør spesialisthelsetjenesten utrede og iverksette behandling og/eller gi veiledning til førstelinje. PTSD kan i mange tilfeller være en alvorlig lidelse med tap av funksjon og livskvalitet. Tilsvarende vurdering bør gjelde ved prioritering av opplevde barndomstraumer i form av vold eller seksuelle overgrep. 4/18

5 Personlighetspatologi Henvisningen kan være utilstrekkelig til å vurdere om personlighetspatologi er en tilleggsfaktor, eller om det skal vurderes som en selvstendig lidelse. Mange pasienter blir henvist på grunnlag av en symptomdiagnose og eventuell personlighetspatologi kan da vurderes ut fra denne. Personlighetsforstyrrelser som spesifikk tilstand er derfor ikke med i prioriteringsveilederen. Tilstander for psykisk helsevern for voksne ADHD, alvorlige symptomer og nedsatt funksjon ADHD, alvorlige symptomer og nedsatt funksjon (veiledende frist 26 uker) Utdypende forklaring på tilstand Det henvises mange pasienter til utredning av mulig hyperkinetiske forstyrrelse. Vi mener spesialisthelsetjenesten må konsentrere seg om utredning av de som har betydelige funksjonsproblemer på skole, arbeid og i hjemmet. Utredning Veiledende frist for start utredning 26 uker 5/18

6 Det vises til fagspesifikk innledning. Selv om tilstanden kan være alvorlig, har pasientene levd med den siden barneår, og det er lite sannsynlig at det vil foreligge tap av prognose ved ventetid. for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Helsehjelpen anses sannsynligvis å være nyttig Helsehjelpen anses sannsynligvis å være kostnadseffektiv for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Tilstanden anses sannsynligvis å være alvorlig Angst og tvang Angst og tvang - alvorlig (veiledende frist 12 uker) Utdypende forklaring på tilstand Uttalt grad av ulike angstlidelser og tvangstanker og/eller handlinger som medfører tap av funksjon og gir høyt lidelsestrykk. Utredning Veiledende frist for start utredning 12 uker funksjonsfall alder komorbide tilstander 6/18

7 rus omsorg for barn graviditet suicidalitet selvskading traumereaksjoner personlighetspatologi autisme spekter lidelser og andre utviklingsforstyrrelser psykisk utviklingshemmede og psykisk lidelse for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Tilstanden anses sannsynligvis å være alvorlig Angst og tvang - lettere symptomer (ikke rett) Utdypende forklaring på tilstand Detter dreier seg om letter tilstander som oftest er forbigående og kan avhjelpes i førstelinje Nei Det vises til fagspesifikk innledning. Dersom indviduelle forhold tilsier behandling i spesialisthelsetjenesten, settes maksimumsfrist til 16 uker. 7/18

8 for ikke å gi rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Helsehjelpen anses ikke å være nyttig Helsehjelpen anses ikke å være kostnadseffektiv for ikke å sette frist for start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Tilstanden anses ikke å være alvorlig Bipolar lidelse Bipolar lidelse - mistanke om type I, stabil fase (veiledende frist 12 uker) Utredning Veiledende frist for start utredning 12 uker positiv familieanamnese tidlig debut Det vises for øvrig til fagspesifikk innledning. for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten 8/18

9 Tilstanden anses å være alvorlig Bipolar lidelse - mistanke om type I, ustabil fase (veiledende frist 1 uke) Utredning Veiledende frist for start utredning 1 uke positiv familieanamnese tidlig debut mani med psykose og blandet tilstand i en Bipolar I lidelse Det siste vil ofte kreve øyeblikkelig hjelp. Det vises for øvrig til fagspesifikk innledning. for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Tilstanden anses å være alvorlig Bipolar lidelse - mistanke om type II (veiledende frist 12 uker) 9/18

10 Utredning Veiledende frist for start utredning 12 uker positiv familieanamnese tidlig debut mani med psykose og blandet tilstand i en Bipolar I lidelse Det siste vil ofte kreve øyeblikkelig hjelp. Det vises for øvrig til fagspesifikk innledning. for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Tilstanden anses å være alvorlig Depresjon Depresjon - alvorlig (veiledende frist 2 uker) Behandling vil omfatte medikamenter, samtaler, psykoedukasjon, ECT kan vurderes 10/18

11 Veiledende frist for start behandling 2 uker akutt oppstått depresjon eller tilbakefall aomatisk syndrom pågående suicidalitet tidligere suicidale forsøk mistanke om utvikling av psykotiske symptomer høyt angstnivå psykotiske symptomer og høyt angstnivå gir forhøyet suicidrisiko Det vises forøvrig til fagspesifikk innledning. for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Tilstanden anses å være alvorlig Depresjon - lettere (ikke rett) Utdypende forklaring på tilstand I hovedregel MADRS under 20 Nei 11/18

12 akutt oppstått depresjon tilbakefall av tidligere depressive episoder pågående suicidalitet tidligere suicidale forsøk mistanke om utvikling av psykotiske symptomer Det vises for øvrig til fagspesifikk innledning. Maksimumsfrist settes til 12 uker dersom individuelle forhold tilsier helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. for ikke å gi rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Helsehjelpen anses under tvil å være nyttig Helsehjelpen anses ikke å være kostnadseffektiv for ikke å sette frist for start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Tilstanden anses under tvil å være alvorlig Depresjon - moderat (veiledende frist 8 uker) Behandling vil være psykoterapi, psykoedukasjon og evt. medikamentell behandling Veiledende frist for start behandling 8 uker akutt oppstått depresjon eller tilbakefall av tidligere depressiv episode pågående suicidalitet 12/18

13 tidligere suicidale forsøk mistanke om utvikling av psykotiske symptomer Det vises for øvrig til fagspesifikk innledning. for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Helsehjelpen anses sannsynligvis å være kostnadseffektiv for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Tilstanden anses sannsynligvis å være alvorlig Kjent psykoselidelse, forverring av symptomer Kjent psykoselidelse, forverring av symptomer (veiledende frist 2 uker) Utdypende forklaring på tilstand Der pasienten har adekvat oppfølging i førstelinje Eventuell ny utredning. Individuell plan med aktiv tilbakefallsforebygging. Behandling etter gjeldende retningslinjer, det vises til Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser. Veiledende frist for start behandling 2 uker 13/18

14 tidligere sykdomshistorie suicidalitetsproblematikk økt angstnivå tidligere erfaringer med tilbakefallsforebygging for aktuell pasient det vises for øvrig til fagspesifikk innledning for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Tilstanden anses å være alvorlig Spiseforstyrrelser Spiseforstyrrelser - anorexi med alvorlig forverring (veiledende frist 4 uker) Omfattende somatisk og psykiatrisk utredning. Behandling etter gjeldende retningslinjer. Veiledende frist for start behandling 4 uker økt renselsatferd 14/18

15 alvorlige somatiske tilleggssymptomer kmi under 15 stor og rask vektreduksjon Øyeblikkelig hjelp ved livstruende somatiske symptomer og suicidalitet. for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Tilstanden anses å være alvorlig Spiseforstyrrelser - bulimi, alvorlige (veiledende frist 12 uker) Omfattende somatisk og psykiatrisk utredning. Behandling etter gjeldende retningslinjer. Veiledende frist for start behandling 12 uker nyoppståtte tilstander økt renselsatferd alvorlige somatiske tilleggssymptomer 15/18

16 for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Tilstanden anses å være alvorlig Spiseforstyrrelser - hovedregel for anorexi, alvorlige (veiledende frist 8 uker) Omfattende somatisk og psykiatrisk utredning. Behandling etter gjeldende retningslinjer. Veiledende frist for start behandling 8 uker nyoppståtte tilstander økt renselsatferd alvorlige somatiske tilleggssymptomer kmi under 15, stor og rask vektreduksjon Øyeblikkelig hjelp ved livstruende somatiske symptomer og suicidalitet. for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten 16/18

17 for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Tilstanden anses å være alvorlig Symptomer for mulig psykoseutvikling Symptomer for mulig psykoseutvikling (veiledende frist 2 uker) Utdypende forklaring på tilstand Under denne kategorien er pasienter med symptomer som kan gi mistanke om en prodromalfase, med tilbaketrekning, isolasjon, endret atferd og endret opplevelse av omgivelsene. Angst og affektive symptomer kan være tilstede. Utredning Veiledende frist for start utredning 2 uker førstegangssymptomer på psykose manglende sykdomsfølelse og sykdomsinnsikt funksjonsfall i forhold til skole, arbeid og sosial fungering Øyeblikkelig hjelp ved fare for seg selv eller andre. Det vises for øvrig til fagspesifikk innledning. for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten 17/18

18 for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Tilstanden anses å være alvorlig 18/18