Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken"

Signe Fosse
8 år siden
Visninger:

1 Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken

2 - Diagnoser i et deskriptivt perspektiv - Diagnoser i et endringsperspektiv.

3 - Diagnoser har vært med på å skape skillet/avstanden mellom psykisk helse og rusomsorgen! - Diagnoser knytter sammen rusmisbruk og psykiske lidelser! - Diagnoser ikke er farlige!! - Tilstanden er der selv om den ikke har fått en diagnose! - Det er viktig hvordan vi forholder oss til diagnoser! - Det er viktig hvordan vi forholder oss til pasienten!

- Diagnoser ikke er farlige!! - Tilstanden er der selv om den ikke har fått en diagnose!

4 - Primær psykisk lidelse med rusmisbruk. - Primært rusmisbruk med psykisk lidelse i etterkant. - Dobbelt opp med primære diagnoser. - Felles etiologi. - Lehman et al (Hussein Rahool et al 2002)

5 Helsetilsynets kartlegging: 1. Misbrukere med psykose 2. Misbrukere med alvorlig depresjon, alvorlig angst og lignende lidelser, alvorlige spiseforstyrrelser, samt misbrukere med eksentriske personlighetsforstyrrelser. 3. Misbrukere med alvorlig grad av utagerende personlighetsforstyrrelser. 4. Misbrukere med kognitiv svikt, spesielt lett psykisk utviklingshemmede og pasienter med ADHD. ( Rundskriv I-36/2001,Sosial- og helsedepartementet)

misbrukere med eksentriske personlighetsforstyrrelser. 3.

6 Kjennetegn: Vanskelig å diagnostisere Langvarig behandling Følger i liten grad en lineær bedringsprosess Sliter ut omgivelsene: Familien Hjelpeapparatet Venner De er vanskelige å behandle: Komplekse behov Variasjon i brukergruppen Passer ikke inn i systemet

omgivelsene: Familien Hjelpeapparatet Venner De er vanskelige å

7 Diagnostisering Pasienter med dobbeltdiagnoser møtes ofte med usikkerhet i behandlingssystemet, fordi rus og psykiske lidelser lenge har vært vurdert som separate og distinktive diagnostiske kategorier. Denne dikotomien synes å reflektere holdninger og verdier til diagnostikerne og ikke nødvendigvis tilstandsbildet til hver enkelt pasient.

separate og distinktive diagnostiske kategorier.

8 Diagnoser er beskrivelser av grupper av symptomer. Ingen diagnostisk gullstandard Rusmiddelmisbrukere underdiagnostisert innen psykisk helsevern. Behandlere i rusmiddelomsorgen har tilsvarende glemt å kartlegge den psykiske helsen.

underdiagnostisert innen psykisk helsevern.

9 Psykiske lidelser og rusavhengighet: Økt sensitivitet Lettere for å oppsøke Påvirker psykisk stabilitet og psykososial tilpasning Mindre enn 5% klarer å opprettholde et moderat bruk Vanskeligere for å gå tilbake til sosialt eller rekreasjonsmessig bruk.

tilpasning Mindre enn 5% klarer å opprettholde et moderat bruk

10 Rus & psykisk lidelse: 9 per (Statens Helsetilsyn, 2000) Mottatt behandling i russektoren: 62% minst en alvorlig psykisk lidelse (Landheim, Bakken, Vaglum, 2002) PUT underdiagnostisert (Aakerholt, 1997) Psykotiske: 8% (1984) 14% (1994) (Gråwe et al, 1997)

lidelse (Landheim, Bakken, Vaglum, 2002) PUT underdiagnostisert

11 Psykisk lidelse: 30-50% rusmisbruk (Rawaf, Rassool, 2002) Schizofreni: 50% rusproblem (Buckley, 1998) Emosjonell ustabil pf & dyssosial pf: 13-61% rusmisbruk (Walker, 1992) Spiseforstyrrelse/Bulimia nevrosa: 15-50% ADHD: Økt risiko

ustabil pf & dyssosial pf: 13-61% rusmisbruk (Walker,

12 Rusforekomst ved ADHD, Modigh et al,1998. ADHD: % misbruk/avhengighet Misbrukere/avhengige: ca 20 % har (hatt) ADHD Blandings-misbrukere: mer enn 30% har ADHD Rusmisbrukere med ADHD har alvorligere misbruk.

13 Psykiatrisk komorbiditet ved ADHD Personlighetsforstyrrelser Rusmisbruk (psykoser) Atferdsforstyrrelser Spiseforstyrrelser Impulsforstyrrelse/spilling Søvnforstyrrelser: - Narkolepsi. Angst/tvang Tourette/tics Mani/depresjon Autisme Mental retardasjon Lærevansker

Impulsforstyrrelse/spilling Søvnforstyrrelser: - Narkolepsi.

14 Synliggjøring av både rusmisbruk og psykiske lidelser Evaluering av behandling/tiltak Medisinering Diagnostiske tester kan gi økt forståelse av pasientene Ressursutløsende Reduserer utbrenthet blant behandlingspersonalet.

Diagnostiske tester kan gi økt forståelse av pasientene

15 Det å skape endring eller bedring handler blant annet om hvordan vi forholder oss til diagnoser i vår relasjon med pasienten.

16 Diagnostisk holdning Terapeutisk holdning - Stabilitet - Identitet - Det foranderlige - Selvrefleksjon - Kvalitativt skille mellom normalitet og abnormalitet - Variant/gradsforskjell

17 Noen virksomme faktorer ved terapeutisk holdning: Allianse Empati Åpenhet Fenomennær teori

18 Psykiske problemer og rusmisbruk oppstår i relasjoner og i en sosial kontekst (Axelsen).

19 Bra nok lykkelig: Det husker jeg at jeg savnet, dette med å være lykkelig. Det er ikke noe mål, for det ser jeg at ikke skjer. Du føler liksom, jeg vet ikke hva det vil bety, men hva er det å ha det greit liksom? I sommer, da var målet å ha det greit liksom, finne et bevis for å leve, men nå har jeg det greit og da går det på at jeg vil prøve å ha det bra Du må på en måte sette deg et mål og når du når det målet så setter du alltid et nytt mål. Det er det jeg gjør, det blir aldri bra nok!.

Du føler liksom, jeg vet ikke hva det vil bety, men hva er det å ha det greit liksom?

Like dokumenter

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming hos mennesker med utviklingshemming Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Historikk Langt tilbake: skilte ikke mellom utviklingshemming og alvorlige psykiske lidelser Nyere historie: skilt skarpt