Nordlandssykehuset Seksjon for kunnskapsbygning

Transkript

1 Nordlandssykehuset Seksjon for kunnskapsbygning Sammenhengen rus og psykiske lidelser. Hva sier nyere forsking? Overlege Arild Schillinger, Østfoldklinikken 1

2 Foreleser Psykiater og overlege Arild Schillinger Østfoldklinikken Nettverkskontakt for regionalt kompetansesentersenter for dobbeldiagnose rus og psykiatri Overlege Arild Schillinger, Østfoldklinikken 2

3 Program Sammenheng mellom rusavhengighet og psykiske lidelser Hvem rammes og hvorfor Kartlegging og behandling (Bare noen stikkord) Utfordringer for pasient, hjelpeapparatet og pårørende Overlege Arild Schillinger, Østfoldklinikken 3

4 Internett- ressurser Det amerikanske helsedepartementets side for evidensbasert kunnskap om dobbeltdiagnose Overlege Arild Schillinger, Østfoldklinikken 4

5 Egen hjemmeside Overlege Arild Schillinger, Østfoldklinikken 5

6 SAMMENSATTE PROBLEMER Dobbeldiagnose Dobbelindikasjon To begreper med ulik tilnærming? Overlege Arild Schillinger, Østfoldklinikken 6

7 Dobbeldiagnosebegrepet Ikke noe ensidig begrep Utgangspunkt: Helsetilsynets veiledningsserie 10/2000 Tre parametere må måles Rusavhengighet (ICD-10 kriterier (F.eks AUDIT + DUDIT) Psykisk helse Sosialiseringsevne/sosial mistilpass Overlege Arild Schillinger, Østfoldklinikken 7

8 Dobbelindikasjon Samtidig problem med Psykisk helse Rusavhengighet MEN: Kriteriene for DD er ikke oppfylt OBS pasienter kan i en livsfase fylle kriterier for DD, og så øke sin funksjonsevne til å fungere som dobbelindikasjonspasient Overlege Arild Schillinger, Østfoldklinikken 8

9 Level of care Hvem eier pasienten Firekvadrantmodellen Overlege Arild Schillinger, Østfoldklinikken 9

10 Modellen Overlege Arild Schillinger, Østfoldklinikken 10

11 Risikogrupper Er personer med psykiske lidelser mer utsatt for å utvikle et rusproblem? Kan de betegnes som risikogrupper? Overlege Arild Schillinger, Østfoldklinikken 11

12 ECA - studien Epidemolodic Catchment- Area voksne (>18 år) Overlege Arild Schillinger, Østfoldklinikken 12

13 Andel rusmisbrukere i ulike grupper. ECA studien USA. Prosent Overlege Arild Schillinger, Østfoldklinikken Normalbefolkningen Bipolar lidelse Schizofreni Panikkangst Tvangslidelse Alvorlig depresjon Fobi Andel i prosent

14 Livstidsprevalens og Odds ratio (Regier et al 1990) Gruppe Ruslidelse % OR Alkohol % OR Befolkning ,1 Stoff % OR Schizofreni , ,2 Stemningslidelser Bipolar Major depression Dysthymi ,6 6, ,8 43,6 16, , Angstlidelse OCD (tvang) Fobi Panikklidelser Overlege Arild Schillinger, Østfoldklinikken 14

15 Psykiatrisk belastning blant stoffmisbrukere Meta- undersøkelsen fra Cochrain: 6 % psykisk upåfallende % Personlighets-forstyrrelser 30-60% depresjon og angst Psykoser % Overlege Arild Schillinger, Østfoldklinikken 15

16 LUND-UNDERSØKELSEN 1025 PAS. US V DSM III Mats Fridell Affektive symptomer i gruppa Ekte Manisk depressiv lidelse ca 1% Suicidalforsøk 45% Dyp depresjon 45 % Dysthymi 30 % Angst siste år 34 % Håpløshetsfølelse siste år 45 % Overlege Arild Schillinger, Østfoldklinikken 16

17 ROP-prosjektet Prosjektperiode Kartlegging: Rusmisbrukere i behandling ved rusmiddeltiltak i Hedmark og Oppland -6 institusjoner -7 poliklinikker Overlege Arild Schillinger, Østfoldklinikken 17

18 Oppsummering av resultat *Høy forekomst av psykiske lidelser *3/4 har en symptomlidelse minst ett år før misbruksdiagnose * Angst og fobier fra tidlig barndom *Kronifisering av psykiske lidelser Overlege Arild Schillinger, Østfoldklinikken 18

19 *44% har mottatt behandling i psykiatrien *20% har mottatt behandling i barne-og ungdomspsykiatrien *Behandling i psykiatrien før rusmiddelbehandling Overlege Arild Schillinger, Østfoldklinikken 19

20 "Rus rammer tilfeldig". Bakgrunnsdata for stoffmisbrukere i behandling (N=794) Lære/atferdsproblemer i skolen 70 % En eller begge foreldre alkoholproblemer 53 % Foreldre skilt 46 % Ikke vokst opp hos foreldre 33 % Vært under barnevernet 29 % Seksuelt misbrukt i familien 11 % Seksuelt misbrukt utenfor familien 22 % Mobbeoffer 38 % Gj.sn.alder første arrestasjon 15,9 år Overlege Arild Schillinger, Østfoldklinikken 20

21 Konklusjon : Rus og psykiatri henger tett sammen Overlege Arild Schillinger, Østfoldklinikken 21

22 Om sårbarhet og rus Hvorfor overopphoping av rusproblematikk blant psykisk syke? Overlege Arild Schillinger, Østfoldklinikken 22

23 Rusmiddlenes effekt Affektmodulerende Anxiolytika Hypnotika Persepsjons-nedsettende Demping av sanseapparatet Overlege Arild Schillinger, Østfoldklinikken 23

24 Affektmodulerende Hadde alkohol vært oppført i felleskatalogen, hadde det stått under anxiolytica og hypnotika De fleste rusmidlene har denne effekten Overlege Arild Schillinger, Østfoldklinikken 24

25 Rusmidler Alkohol Vanedannende medikamenter Narkotika Løsemidler Overlege Arild Schillinger, Østfoldklinikken 25

26 Hvordan kan rusmidlenes egenskaper bli til gevinst hos psykiatriske pasienter Angst og depresjon er de viktigste delsymptomer ved alle psykiske lidelser Schizofreni, Bipolare lidelser og ADHD er alvorlige psykiske lidelser der angst og depresjon er vanlige kliniske symptomer Rusmidlene vil initialt dempe disse symptomene. Senere forsterkes disse symptomene av rusmidlene og man blir løpende etter (Doseøkning) Overlege Arild Schillinger, Østfoldklinikken 26

27 Angstmodulerende Overlege Arild Schillinger, Østfoldklinikken 27

28 Angstmodulerende Overlege Arild Schillinger, Østfoldklinikken 28

29 Angstmodulerende Rusmidler Overlege Arild Schillinger, Østfoldklinikken 29

30 Rusmidlenes effekt Persepsjonsnedsettende effekt Hva er vår egen erfaring? Overlege Arild Schillinger, Østfoldklinikken 30

31 Rusmidlenes effekt Persepsjonsnedsettende effekt Lavt selvbilde og dårlig selvtillit er ofte en del av symptombildet til psykiske lidelser. Rusmidlene øker performence Overlege Arild Schillinger, Østfoldklinikken 31

32 Persepsjonsnedsettende effekt Demper vår sosiale angst Vi demper negativ feedback fra omgivelsene Overlege Arild Schillinger, Østfoldklinikken 32

33 Hvordan kan rusmidlenes egenskaper bli til gevinst hos psykiatriske pasienter De fleste psykiske lidelser er komplekst sammensatt av ulike symptomer Mange ulike symptomer finnes igjen i ulike typer psykiske lidelser Diagnoser må løses opp i sine enkelte faktorer for å se hvilke ulike behov for symptomlindring den enkelte lidelse bringer med seg Overlege Arild Schillinger, Østfoldklinikken 33

34 SYMPTOMBILDET VED SCHIZOFRENI 1 POSITIVE SYMPTOMER 2 NEGATIVE SYMPTOMER Vrangforestillinger Følelsesavflating Hallusinasjoner Treghet i tanke og tale Disorganisert tale Initiativløshet Katatoni Manglende lystfølelse SOSIAL/ERVERVSMESSIG DYSFUNKSJON ARBEID MELLOMMENNESKELIGE RELASJONER EVNEN TIL Å TA VARE PÅ SEG SELV 3. KOGNITIVE SYMPTOMER 4. AFFEKTIVE SYMPTOMER Oppmerksomhet Angst Minne Depresjon Utførelsesfunksjoner Selvmordsfare Overlege Arild Schillinger, Østfoldklinikken 34 (F.eks abstrakt tenkning) Håpløshet

35 Positive symptomer Vrangforestillinger Hallusinasjoner Disorganisert tale Katatoni Paranoide, kontrollerende og grandiose forestillinger Fra hele sanseapparatet (Syn, hørsel, lukt osv) Springende og usammenhengende Hele kroppen, eller selektivt (Mutisme) Overlege Arild Schillinger, Østfoldklinikken 35

36 Autistiske trekk Følelsesavflating Treghet i tanke og tale Initiativløshet Manglende lystfølelse Manglende innlevelse/ opplevelse. Manglende emosjonell kontakt Latenstid Ikke det samme som depresjon Motivasjonsløs Evne til å glede seg Overlege Arild Schillinger, Østfoldklinikken 36

37 Kognitiv svikt Oppmerksomhet Minne Utførelsesfunksjoner Abstrakt tenkning Konsentrasjonssvikt Nærhukommelse nedsatt Ta imot og utføre beskjeder. Organisere (Rydde osv) Evne til å forestille seg (planlegge handlinger) Overlege Arild Schillinger, Østfoldklinikken 37

38 AFFEKTIVE SYMPTOMER Håpløshet Svært vanlig v Schizofreni Depresjon Selvmordsfare Overlege Arild Schillinger, Østfoldklinikken 38

39 -Rusmidlenes innvirkning på psykisk helse Belønningen rusmidlene gir, er i første omgang mest symptomlindrende De kan føre til umiddelbar forverring (Psykoser), men dette oppleves ikke alltid som skremmende. (Er neg. Sympt verre enn pos. Sympt?) Overlege Arild Schillinger, Østfoldklinikken 39

40 Rusmidlenes innvirkning på psykisk helse De negative sider ved pågående rusmisbruk manifesterer seg ved Økt asosialisering Forsterking av symptomlidelser som angst og depresjon Eventuelt forverring av en bakenforliggende alvorlig psykiatrisk lidelse (Bipolar,ADHD el Schizofreni) Forverring av selvbildet Overlege Arild Schillinger, Østfoldklinikken 40

41 Asosialiseringsmekanismer Rus fører til mange negative tilbakemeldinger Negative tilbakemeldinger fører til: Redusert selvfølelse Lav selvtillit Depressive trekk Suicidalitet Overlege Arild Schillinger, Østfoldklinikken 41

42 Forsterking av symptomlidelser som angst og depresjon NOEN KLASSISKE SYMPTOMER PÅ DEPRESJON Redusert konsentrasjon/ oppmerksomhet Lav selvfølelse/selvtillit Selvdiskvalifiserende tanker (Mindreverdighetskompleks)/skyldfølels er Følelse av å være lite verd Overlege Arild Schillinger, Østfoldklinikken 42

43 NOEN KLASSISKE SYMPTOMER PÅ DEPRESJON Pessimistiske tanker om fremtiden Økt sårbarhet Søvnforstyrrelser Redusert appetitt Ambivalens Suicidalitet: Tanker Planer Overlege Arild Schillinger, Østfoldklinikken 43

44 Kartlegging og behandling Tre parametere må måles Rusavhengighet (ICD-10 kriterier (F.eks AUDIT + DUDIT) Psykisk helse Sosialiseringsevne/sosial mistilpass Overlege Arild Schillinger, Østfoldklinikken 44

45 Kartlegging og behandling Hovedproblemet med målgruppen er at de sjeldent makter å gjennomføre en kartleggingsprosess Symptombildet ved innleggelser varierer, og det er ikke uvanlig med mange diagnoser. Rusbruken kan være alt fra tilfeldig til alvorlig og tungt ( Lange rusfrie perioder - så alvorlige rusepisoder) OBS Tidlig rusdebut Funksjonskartlegging er ofte det som beskriver situasjonen best Overlege Arild Schillinger, Østfoldklinikken 45

46 Utfordringer for pasient, hjelpeapparatet og pårørende Et system som er tilpasset pasientens behov Ikke som helsevesenet er oppbygd, der vi på tilpasse oss tilbudet Overlege Arild Schillinger, Østfoldklinikken 46

47 Svingende sykdomsforløp De to tilstandene (Rus psykiske plager) påvirker hverandre gjensidig Bedring i den ene tilstand påvirker den andre positivt Forverring av den ene tilstand forverrer også den andre Overlege Arild Schillinger, Østfoldklinikken 47

48 Ivaretaking av pasienten i de ulike fasene Pasienten vil diskvalifisere seg fra tiltak vedkommende tidligere har greid å benytte seg av Systemet tillater ikke regresjon Mangler fleksibilitet (Følge pasientens svingninger. Ambulante tiltak) Det er langt mellom stolene Overlege Arild Schillinger, Østfoldklinikken 48

49 Behandling av sammensatte problemer Krever samhandlingskompetanse Krever samarbeide på tvers av nivåer ( linjetjenesten) Krever samarbeide på langs med nivåene (Rus,psykiatri og sosialtjenesten på 1. linja) KOMMER IKKE AV SEG SELV Overlege Arild Schillinger, Østfoldklinikken 49

50 SINTEF 2005 Kunnskapsoppsummering om det samlede tjenestetilbudet til barn og unge Forskningsoversikten gir bred dokumentasjon av faktorer som hemmer eller som fremmer samarbeid om barn, unge og deres familier Utfordringer i samarbeid om barn som har behov for sammensatte og koordinerte tiltak er knyttet til at fagpersoner har for lite kunnskap om hverandre, domenekonflikter, maktubalanse, uklar problemforståelse, uklar rolle- og ansvarsfordeling, samt manglende samarbeidskompetanse Overlege Arild Schillinger, Østfoldklinikken 50

51 Utfordring ved samhandling : IP Lage en IP som ivaretar sykdommenes svingende forløp. Ikke godværsplaner, men en plan som er tilpasset de ulike stadier pasienten befinner seg i Noen tar ansvar i denne mentale og fysiske Berg- og Dal-bane Overlege Arild Schillinger, Østfoldklinikken 51

52 Viktige momenter i IP Pasienten må ha god kunnskap om både sin psykiske diagnose og rusdiagnosen Pasienten må kjenne igjen symptomer på forverring både når det gjelder rus og psykiatri Pasienten må ha en følelse av å eie sitt problem, og ikke være tilskuer til eget liv Overlege Arild Schillinger, Østfoldklinikken 52

53 Pårørendetiltak Skremmende lite Viktigste ressurs Rettighetspasienter? Eller diskvalifisert fra spesialisthelsetjenesten Overlege Arild Schillinger, Østfoldklinikken 53