1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).

Transkript

1 Utarbeidelse av den kognitive modellen for sosial angstlidelse Tidsbruk Del 1 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 2 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 1 Utarbeidelse av modellen 1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3). 2.) Deltakerne går sammen og gjør det samme. Bytt roller. 3.) Drøft i plenum. Legg særlig vekt på at mange av prosessene som vedlikeholder sosial angstlidelse er felles, samtidig som de spesifikke utformingene varierer fra pasient til pasient. Det gjelder både hvilke situasjoner som plagene dukker opp i, type negative tanker og forventninger, ulike angstsymptomer, samt variasjon i intensiteten, unngåelsesmønstrene og sikkerhetsatferden for å kontrollere angst. Del 2 Informasjon om behandlingen og forventningssjekken 1.) Behandler og kursdeltaker fortsetter. Behandler gir informasjon om at behandlingen innebærer at man skal oppsøke situasjoner som gir angst og både arbeide på tankeplanet og med å gjøre ting annerledes. Gi informasjon om at behandler er med til å begynne med for å hjelpe til med gjennomføring oppgavene og for å rettlede og justere underveis. Gi informasjon om å: trene på ytre oppmerksomhet slutte med å kontrollere angstsymptomer slutte med sikkerhetsatferd undersøke de negative tankene og mentale bildene gjøre ting på nye måter Ta forventningssjekken (se under) 2.) Deltakerne går sammen og gjør det samme. Bytt roller. 3.) Drøft i plenum 1

2 Intervjuguide modellen for sosial angstlidelse 1. Sosial situasjon Fortell om en situasjon i det siste der du opplevde å være anspent og selvbevisst i en sosial situasjon. Hvor var du? Når var det? Hvem var der? Hva skjedde? 2. Hvordan følte du deg? Hvilke kroppslige symptomer fikk du? Hva merket du i kroppen? Hvordan var det med det mentale, konsentrasjonsevnen osv? Kartlegg vanlige angstsymptomer. 3. Negative tanker Kan du si litt om hva du var redd for kunne komme til å skje? Tenk hvis Hva ville skje hvis du fortsatte å ha symptomene? Intervju konkret om pasientens ideer om: å være i søkelyset for andres kritiske vurdering. negative tanker om seg selv og oppførselen sin å ha negative egenskaper, væremåter eller atferd som er merkbar for andre at andre tenker dårlig om ham/henne 4. Sikkerhetsatferd Hvordan kom du deg gjennom situasjonen? Hvilke knep brukte du? Hvilke knep bruker du ellers? Hva gjør for å kontrollere angsten og uroen? Hva gjør du for å hindre at andre legger merke til det som er feil eller tenker negativt om deg? For hver sikkerhetsatferd kan man spørre: 1. Hvordan hjelper dette deg? 2. Forhindrer dette noe negativt fra å skje? 5. Selvfokusert oppmerksomhet Hvor går oppmerksomheten din i situasjonen? Er den rettet innover eller utover? Hjelper dette deg å komme igjennom situasjonen? Hvordan konkret hjelper det? Er det noen mindre bra med dette? 6. Indre bilde av seg selv Har du noe inntrykk av hvordan du ser ut eller virker i situasjonen? Hvis jeg var der hva ville jeg se da? Hvordan ville jeg konkret kunne se at du var engstelig, rar osv? 7. Gi informasjon om behandlingen Trene på å skifte oppmerksomhet, slutt med sikkerhetsatferd og forsøk på å kontrollere symptomene, undersøk hvorvidt negative tanker stemmer, øve i situasjoner i den virkelige verden, avskjære bekymring på forhånd og grubling i etterkant. 8. Ta forventningssjekken og avtal å gå i gang med behandling. 2

3 1. Sosial situasjon 3. og 6. Negative tanker Om å være i fokus, om egne feil, om synlighet av feilene, bilde av seg selv, hva andre tenker pga det de legger merke til 5. Selvfokus 4. Sikkerhetsatferd (knep) 2. Fysiske og mentale symptomer på angst 3

4 4

5 Forventningssjekk ved angstbehandling På en skala fra 0 100, 0 er minimum tiltro; 50 er passende tiltro, og 100 er maksimum tiltro: Hvor logisk synes du denne type behandling virker? Basert på det vi har snakket om, ville du anbefalt denne behandlingen til en venn som er plaget av angst? Hvor mye tro har du på at du vil greie å gjennomføre behandlingen? Hvor mye tro har du på at behandlingen vil være til hjelp for deg? Dersom pasienten oppgir skårer lavere enn 70, spør om årsaken til at pasienten ikke har større tiltro til fremgangsmåten. Følgende spørsmål kan benyttes: Hva er det som gjør at du er usikker på om denne behandlingen kan hjelpe deg? Her kan du gjerne forhøre deg om hvorfor pasienten for eksempel satte 65 og ikke en lavere skåre, for eksempel 45. Et slikt spørsmål kan, ut fra prinsipper fra motiverende intervju, føre til økt endringssnakk, der pasienten får satt ord på positive grunner til å velge å sette i gang med angsttrening og slik få styrket sin indre motivasjon. Eventuelle misforståelse oppklares, og behandler og pasient forsøker å finne løsninger på mulige utfordringer. Det legges vekt på at pasienten og behandler sammen finner løsninger som er spesialtilpasset pasienten. Samtidig formidler behandler hele tiden en holdning om at angst, også sosial angst, ikke er farlig eller skammelig, men tvert om en naturlig del av det å være menneske. Det handler ikke å bli angstfri, det er ingen av oss, men mer om å få bukt med angsten for at andre skal se at vi har angst. Så gjøres en ny vurdering av pasientens forventninger til behandlingen. Her kan de nye skårene skrives opp ved siden av de gamle. 5