Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Transkript

1 Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin Følg oss på Bakgrunn for foredraget Hvorfor er det vanskelige å endre atferd? Sier det noe om hvem vi er og det vi gjør ikke er bra nok? Kan vi endre oss alene uten at det påvirker partner, barn, foreldre, kollegaer m.m? Hvorfor kommer ikke endringene etter kunden har fått det optimale treningsopplegget og kostholdsprogrammene? Vil endringene kunne bli akseptert eller latterliggjort i det miljøet man har rundt seg? Hvorfor tenker personer at de må komme i bedre form før de begynner i et treningstilbud Er det rett å invitere dem til en treningsøkt først? Mister du noe av markedet ved å starte med trening? Kan man tilby personer samtaler (individuelt eller i gruppe) hvor man snakker om hvordan man skal legge om og hvorfor det er viktig for personen med livsstilsendringer? Skal det være på et treningssenter/idrettsarena eller et «nøytralt» sted? 1

2 FORSTÅELSE AV DEN MENNESKELIGE NATUR Korreksjons(omsorgs)refleksen, en iboende tendens til å ville: Overtale, forklare, legge til rette, vise andre perspektiv Psykologisk reaktans Når vi opplever at vår integritet / valgmuligheter blir truet utløser atferd slik at autonomien/selvbestemmelsen opprettholdes Defensiv bias Informasjon som oppleves som truende forminskes og tas ikke på alvor for å opprettholde en følelse av å være kompetent Diskrepans En ubehagelig uoverensstemmelse som aktiverer Ambivalens En naturlig del av å ta valg / beslutte noe Den indre vetoretten Jeg søker det som støtter min teori. Får jeg ikke gi mitt syn på saken så er jeg ikke like interessert i å lytte til din Definisjon MI Er en klientsentrert, målorientert metode som gjennom å utforske og løse opp ambivalens bygger opp den indre motivasjon for endring Hva er MI? Personsentrert Empatisk samtalemetode Intervjuer lytter, forsøker å forstå og legger vekt på at personen skal tenke over vurderingene sine, finne sine egne svar og selv ta en beslutning om endring. Overføring av kunnskap og erfaringer Interjvuer kan gi informasjon og praksitske råd, men disse formuleres som forslag som pasienten kan velge å ta til seg eller ikke. «Er det i orden at jeg forteller litt om hva som har hjulpet andre mennesker i samme situasjon?» MI S KJERNEBUDSKAP Kort om historie og erfaringer DU HAR DET DU TRENGER OG SAMMEN SKAL VI FINNE DET! Hente ut klientens egne verdier, motivasjon, evner og ressurser i forhold til endring Brukes i dag først og fremst for å hjelpe mennesker til å endre levevaner, og ble opprinnelig utviklet i forbindelse med rådgivning av alkoholikere. MI kan brukes som en selvstendig intervensjon for å skape interesse og motivasjon, og forberede og hjelpe en person i gang med endring. forts. 2

3 Kort om historie og erfaringer Ser ut til å kunne hjelpe mindre motiverte personer, både pga den personsenterte stilen, men også pga måten som motstand mot endringer møtes på. Eksempler Samtale om fysisk aktivitet Endringssnakk Formålet er å stimulere personen til endring på en respektfull måte og på personens egne vilkår. Vise tiltro og øke tilliten til at personen kan klare dette. Samtale om livsstil Killen i baren Holdning og metode Motstand en mur? Personen har selv ansvar for endringer Du er en katalysator i prosessen Du er målrettet, fokusert og klientsentrert Dialogen ligner mer en dans enn en brytekamp Åpne spørsmål Refleksjon Kommunikasjon Oppsummeringer underveis Store oppsummeringer ved lengre samtaler/langvarig kontakt Endringsytringer Motivasjon Beslutningstaking Planer og framgangsmåter Mestringstillit 3

4 Endringsstadiene Målsettinger i ulike faser Før overveielse: bevissthet om at endring er ønskelig og nødvendig Overveielse: utforske og løse ambivalens Planlegging: ta beslutning, legge planer Handling: iverksette planen, mestre risiko Vedlikehold: opprettholde motivasjon Tilbakefall: gjøre dem kortvarige, reflektere i etterkant Når kan man gi råd? Når individet for alvor overveier endring Når de har bestemt seg og begynt å forberede endring! Når de har opprettholdt endring over en viss tid og forbereder seg på neste steg i konkret endring Hvordan gi rådene? Spørre hva personen selv har tenkt kan være til nytte Forberede på at det kommer et råd Presentere minst to fremgangsmåter Legge til rette for at personen får bearbeidet rådet Sammenfatte Ser ikke problemet ved atferden Før overveielse Mest oppmerksom på de gode sidene ved atferden Motreaksjoner på innspill: overbærende overraskelse minimalisering rasjonalisering irritasjon Vil vil ikke Potensial for endring Overveielse Personen kommer lettere med ulempene ved atferden, hvis han sammen med intervjuer også utforsker fordelene 4

5 GJENKJENNE ENDRINGSSNAKK D Ønske om forandring: Jeg ønsker jeg kunne klare å slutte A Uttrykker tillit til evne til å forandre Jeg tenker jeg kan klare å redusere noe på bruken R Gir uttrykk for grunner til å forandre Jeg ville få det bedre N Uttrykker behov for å forandre Jeg trenger å slutte C Intensjoner om og forpliktelse til å forandre Jeg kommer til å.., jeg vil, jeg planlegger å.. Fordeler ved å fortsette som før Ambivalensutforskning Ulemper ved å Fortsette som før "Jeg slutter i morgen Ambivalensfeller Hvor viktig er endringen? Jeg må være 100% sikker på at endring er nødvendig Astrid ikke svært viktig viktig Nå er jeg helt sikker, nei vent litt, det gikk over Mestringstillit Virkemidler for gjennomføring Sjansene for å lykkes, slik personen selv vurderer det Forholdet mellom opplevde ressurser og utfordringer Sannsynlighet for å gi seg i kast med endring Belønninger Erstatninger Mobilisering av sosial støtte 5

6 Forpliktelse i beslutninger Tidspunkt Viktighet Prioritering Planlegging Innstilling til å være utholdende Handling Handlingseksperimenter er utført i planleggingsfase Mye gode tilbakemeldinger fra andre på noen områder, i noen miljøer Viktig å synliggjøre de små seierne før eventuelt store resultater blir tydelige Vedlikehold Noen må utøve årvåkenhet i lang tid Ambivalensvekten man utarbeidet kan komme til nytte igjen hva var fordelene og ulempene? Tilbakefallsforebygging sentralt En liten glipp? Over og ut med hele prosjektet? Mestringstillit utfordres Tilbakefall Tilbakefall kan brukes for å oppnå varig endring senere Tiltak i ulike faser Før overveielse: kartlegging og personlig relevant tilbakemelding Overveielse: ambivalensvekt, viktighet av endring, stimulere til beslutning Planlegging: SMART mål. Plan A, B, krise Handling: iverksette planen, mestre risiko Vedlikehold: opprettholde motivasjon, opprettholde årvåkenhet Tilbakefall: gjøre dem kortvarige, reflektere i 6