MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

Transkript

1 MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Ergoterapeut Mari Aanensen Enhet for fysikalsk medisin og forebygging Sørlandet sykehus Kristiansand

2 HVORFOR KAN DETTE VÆRE NYTTIG FOR DERE? Større innsikt i hva som egentlig skjer når brukeren ikke følger råd og anbefalinger (lav compliance) Utfordrende møter med brukere Forslag til hvordan snakke om endring

3 MESTRING NÅR LIVSSTILSENDRING ER NØDVENDIG Nødvendig for hvem? Case: Olga 80 år, enke, undervektig. Vil ikke endre kostvaner. Fastlege og pårørende mener det er nødvendig

4 PROBLEMSTILLING Bruker følger ikke kostplanen som er utarbeidet 1. Hvorfor ikke, hva er årsaken? 2. Hva gjør vi?

5 HVORFOR GJØR IKKE PASIENTEN SOM JEG SIER? Lite motivert? Lav mestringstillit? (Redusert kognitiv funksjon?) Andre faktorer Stressende livsomstendigheter Depresjon Andre psykiske lidelser

6 HVORFOR GJØR IKKE PASIENTEN SOM JEG SIER? SKALERING Hvor viktig er dette for pasienten? 1 (Motivasjon) 10 Har pasienten tro på at han skal få det til? 1 (Mestringstillit) 10 1 Kognitiv funksjon 10

7 Hva er motivasjon? Hvordan definerer vi motivasjon? Hvordan kartlegge motivasjon?

8 HVORFOR GJØR IKKE PASIENTEN SOM JEG SIER? HVORDAN GJENKJENNER VI MOTIVASJON? Hvordan gjenkjenner du motivasjon hos pasienten? Høy sosioøkonomisk status Gode språklige evner Enig med terapeut Uttrykker et ønske om hjelp Uttrykker en opplevelse av ubehag/smerte Pasienten er ikke motivert Motivasjon er et begrep som er vanskelig å definere, og dermed vanskelig å observere, måle og vurdere. Vi har ofte en privat forståelse av begrepet.. Er bekymret over sin situasjon Viser mestring i ulike situasjoner Er utholdende over tid Kan tåle motgang Har tatt en beslutning Har laget en realistisk plan og har de nødvendige ferdighetene og ressursene for å gjennomføre planen Følger råd Dropper ikke ut

9 HVORFOR GJØR IKKE PASIENTEN SOM JEG SIER? HVA ER MOTIVASJON? o Ordet "motivere" stammer fra latin ( movere ) og betyr "bevege o Motivasjonspsykologien forsøker å gi svar på hva det er som beveger oss til handling o Vi handler fordi enten vi ønsker å oppnå noe eller fordi vi ønsker å unngå noe o Vi motiveres av indre og ytre faktorer

10 YTRE OG INDRE MOTIVASJON Ytre motivasjon Ytre belønninger, kilden til motivasjonen er knyttet til resultatet som følge av den Ros, sosial status, materielle goder Eller fravær av vonde opplevelser; kritikk, smerter, dårlig samvittighet Indre motivasjon Atferd utført med bakgrunn i indre belønninger som interesse, glede eller mening knyttet til de oppgavene vi utfører Belønning/straff (ytre faktorer) gir ofte kortvarig tilpasning av atferd, men er ikke egnet til å skape vedvarende endringer

11 HVORFOR GJØR IKKE PASIENTEN SOM JEG SIER? KARTLEGGING AV MOTIVASJON Lyst hvor lyst har deltakeren til å gjøre endringer nå. Husk å skille mellom lysten på resultatet og lysten til å gjøre de endringene som skal til for å nå målet. Erfaringer deltakerens tidligere erfaringer med endring. Grunner hvilke grunner har brukeren til å gjøre endringer. Verdi, holdninger

12 2. HVA GJØR VI? HJELPEKUNST Skal man hjelpe en annen, må man først finne ut hvor han er, og møte ham der. Dette er det første bud i all sann hjelpekunst Kierkegaard

13 HVA GJØR VI? DERSOM ÅRSAKEN ER: Lav mestringstillit? Små mål, mestring Oppmuntring og støtte Lav motivasjon? Fokus på indre motivasjon Livsvisjon Ingen motivasjon? Hvorfor vil du ikke endre?

14 ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Veiledningsstil/kommunikasjonsteknikk Empatisk tilnærming Klientsentrert Fokus på atferdsendring Utforskning av ambivalens Unngå konfrontasjon og overtalelse

15 ENDRINGSHJULET Føroverveielse Varig endring Glipp/tilbakefall Overveielse Vedlikehold Forberedelse Handling

16 Case Olga har lav motivasjon men god kognitiv funksjon. Det er ikke viktig for henne å gjøre kostendringer. Kostholdsrådgiver råder henne til å begynne å spise middag. Men Olga syntes ikke det er verdt å endre, hun har ikke lyst på middag og det er i det hele tatt lite lystbetont for henne. Hun ser ikke på fordelene ved å spise middag som attraktive nok. Når hun får råd eller informasjon har hun en tendens til å bli litt stille, virke likegyldig og kan gjerne bagatellisere hele problemet (undervekt etc.)

17 Føroverveielse FØROVERVEIELSEN Glipp/tilbakefall Overveielse Lite innstilt på endring Lite mottakelig for informasjon De positive effektene av egen adferd oppfattes som større enn de negative. Ser ikke på sin atferd som et problem Andre kan se konsekvensene Tendens til; benekting, bagatellisering, rasjonalisering, protest Fase som kan vare lenge flere år Vedlikehold Handling Forberedelse Mål: Bevissthet om at endringer er nødvendig

18 FØROVERVEIELSEN TILTAK Fokusere på fordeler med endring Utforskende samtale Mål med samtalen Øke bevissthet og refleksjon knyttet til egne vaner Sjekke ut kunnskapsnivå

19 OVERVEIELSESFASEN Innser at atferden har negative konsekvenser Usikker på hvor stort problemet egentlig er Stor grad av ambivalens Føroverveielse Glipp/tilbakefall Overveielse Vedlikehold Forberedelse Handling

20 OVERVEIELSESFASEN TILTAK Utforske ambivalens. Støtte tro på egne evner til å komme i gang Introdusere mulige tiltak. Lage avtaler Eksempler på måter å utforske ambivalens: Hva taper du på å gjøre endringer? Hva vinner du på å gjøre endringer? Hvilke fordeler ser du ved nåværende vaner? Hvilke ulemper ser du ved nåværende vaner? Mål Utforske og gi hjelp til å utforske ambivalensen

21 PRAKTISKE VERKTØY I OVERVEIELSESFASEN Olga s ambivalensskjema Fordeler ved å ikke lage middag -Slipper å spise noe en ikke har lyst på -Slipper å opplever ensomhet og savn -Slipper å handle inn Fordeler ved å lage middag -Bedre helse -Mindre bekymring for hjelper og familie Ulemper ved å ikke å lage middag -Stadig ned i vekt -Mas fra omgivelser -Mindre energi til bridge, familie -Må stadig forsvare sitt valg Ulemper ved å lage middag -Har ikke lyst på middag -Føler savn etter ektefelle -Ensomhet -Må planlegge

22 FORBEREDELSE PLANLEGGING Planen skal være gjennomførbar og konkret. Det er viktig at deltakeren har et eierforhold til planen. Gi de små endringene betydning, og bruk tid på å snakke om praktisk gjennomføring av planen. Føroverveielse Glipp/tilbakefall Overveielse Vedlikehold Forberedelse Handling

23 MOTSTAND Signal på at deltaker og veileder ikke følger hverandre Kan vises gjennom kroppsspråk, uttalelser eller motvilje mot å snakke Veileders adferd kan utløse motstand Gi løsninger for tidlig True, advare Overtale Moralisere Anklage Rose for mye Utvise tvil Gjøre narr av Bytte emne Møte motstand med ikke-motstand Be om tillatelse Ramme inn innledningsvis

24 FORSLAG TIL ÅPNE SPØRSMÅL Kan du si litt om kostholdet ditt? Hvilke tanker har du om? Hva skal til for at du skulle ønske å endre? Hva vinner/ taper du på å endre? Det ser ut som du sitter litt fast i dette. Hva må forandre seg? Hvordan vil du gå fram for å få det til? Hva skal være neste steg? Hvilken bestemmelse holder du på å ta? Hva er planen din? Dersom du skulle bestemme deg for å endre., hva taler for at du skal klare å gjennomføre det? Hvordan ser du på mulighetene til å få til forandringene? Hva ville bli bedre dersom du? (for eksempel; ikke røykte/ beveget deg mer/ spiste mer regelmessig) Hvordan ville det være hvis du fikk dette til? Hvordan ville det være hvis du klarte å endre på?

25 SAMTALEN Samtaleklima Øyekontakt Aktiv lytting Tåle stillhet Kroppspråk Empati Ambivalens Mestringstillit Fokus på positive erfaringer med endring Respekt Åpne spørsmål

26 ØVELSE: OM Å PÅVIRKE TIL ENDRING Øvelsen foregår to og to: En helserådgiver som (kun) leser replikkene og en pasient som svarer kort etter hver replikk som det faller seg naturlig. Etter svaret går helserådgiver videre til neste replikk. Versjon A - anbefale, gi råd og overtale Versjon B hente fram motivasjon for endring OBS! Pasienten spiser 2-3 porsjoner frukt daglig og synes at det ikke er så verst, selv om det kunne kanskje ha vært bedre.

27 OM Å PÅVIRKE TIL ENDRING VERSJON A Nå vil jeg gjerne snakke med deg om dette med frukt og grønnsaker. Hvor mange porsjoner frukt og grønnsaker spiser du per dag? Du burde spise minst 5, og helst 7, porsjoner frukt og grønnsaker hver dag for å ta vare på helsen. Det du kan gjøre er for eksempel å spise grønnsaker til alle måltider, og ta en frukt iblant som mellommat. Har du prøvd å ta med deg et eple og en appelsin i vesken? Det er så greit å ha om man skulle bli sulten. De fleste forklaringer på hvorfor man ikke spiser nok frukt og grønnsaker er egentlig unnskyldninger. Man kan hvis man vil! For at du skal ta vare på helsen er det nødvendig med egeninnsats.

28 OM Å PÅVIRKE TIL ENDRING VERSJON B Kan vi snakke litt om dette med å spise frukt og grønnsaker? Det har vist seg at det en helsegevinst i å spise mellom 5 og 7 porsjoner frukt og grønnsaker per dag. Hvordan ser du på dette? Hva synes du er bra med å spise frukt og grønnsaker? Hva er du ikke så glad i når det gjelder denne typen mat? I tilfelle du skulle ha noen bekymringer om ditt kosthold og særlig inntak av frukt og grønnsaker, hva skulle det være? Hvilke forandringer kunne du eventuelt tenke deg å gjøre på dette området?

29 FORSLAG TIL FORDYPNING Prescott P, Børtveit T. Helse og adferdsendring. Gyldendal norsk forlag 2004 Barth T, Prescott P, Børtveit B. Endringsfokusert rådgivning. Gyldendal norsk forlag 2001 Helsedirektoratet. Å snakke om endring Helsesamtalen hive/00031/veilederhefte_2008_31449a.pdf

30 KOMMUNIKASJON Selvbevisst i hjelperrollen Når lite compliance Bruker du pisk eller gullerot? Ditt forhold til egne følelser må bare ta seg sammen Mye irritasjon Eller for snill setter ingen krav