Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy
|
|
- Tobias Madsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Prolog Gjennom en rekke arbeidsmøter med ansatte i Kirkens SOS har vi i K fått innblikk i hvordan innføringskurset drives i dag. Vi har møtt en gruppe svært kompetente veiledere, med sterkt engasjement for jobbene sine. De er dyktige i klasserommet, og interessert i å utvikle seg og gå nye veier. Dette prosjektet har derfor vært inspirerende og utviklende, også for oss i K. Denne metodebanken er utviklet med utgangspunkt i det som allerede gjøres på innføringskurset. Noen steder vil du gjenkjenne metodene som er beskrevet. Andre metoder vil være helt nye for deg. Vi vil oppfordre deg til å prøve ut mest mulig, for så å vurdere hva du ønsker å bruke videre. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy
2 K sitt syn på læring i Kirkens SOS Å arbeide som frivillig medarbeider i Kirkens SOS er utfordrende! Det utfordrer på det personlige plan så vel som det faglige. Innføringskurset må gjenspeile denne kompleksiteten, og bidra til at nye medarbeidere blir trygge på hva de skal gjøre i møte innringere og innskrivere. Men hvordan kan vi oppnå det? Metodebankens pedagogiske grunnlag er utviklet av K i samarbeid med Kirkens SOS. I denne metodebanken finner du som kursholder inspirasjon og beskrivelser av metoder du kan ta i bruk. Disse er tilpasset temaene for den enkelte kurskveld. Denne metodebanken vil bidra til å skape et enhetlig innføringskurs. I arbeidet med å kartlegge læringssynet for innføringskurset dukket det opp fire viktige fokusområder. Disse fire ligger til grunn for utvalget av metoder og lyder som følgende: Å gi av seg selv/dele Å styrke/utfordre Å treffe/møte Å gjøre Å gi av seg selv/ dele Kursdeltakere har med seg erfaringer om livet og det å være mennesker. Alle har opplevd at ting kan være tungt en gang i blant. Egne erfaringer er en viktig ressurs for å kunne forstå innringere. Derfor må kursholder legge til rette for at disse erfaringene brukes som ressurs i undervisningssituasjonen. Ved at kursholderne gir av seg selv og deler egne erfaringer, skaper de trygghet i gruppa slik at deltakerne kan gjøre det samme. Målet er å skape et læringsrom fylt av åpenhet og en visshet om at deling er verdifullt. Å styrke/ utfordre Frivillige ved krisetelefonen skal møte innringerne med gode holdninger og verdier, selv når de blir utfordret. Verdier og holdninger styrkes og utfordres under hele innføringskurset. En slik målsetting medfører at kursholderne må være gode til å stille spørsmål fremfor å gi svar, slik at deltagerne styrkes og utfordres ved å selv måtte reflektere rundt aktuelle problemstillinger. De frivillige bør også styrkes og utfordres på det å tåle det ubehagelige. Det vil si å tåle å være i vonde følelser sammen med innringer. Derfor må kursholderne skape treningssituasjoner der deltagerne får mulighet til å trene på nettopp dette.
3 Å treffe/ møte Et overordnet mål for kursholder er å møte den enkelte kursdeltaker, samtidig som gruppas behov blir ivaretatt. Forventningsavklaringer innledningsvis vil være et godt verktøy for å kunne oppnå dette. La den enkelte deltaker dele sine forventninger med gruppen. Det gir mulighet for å avklare hvilke forventninger kurset kan møte og hvilke som ligger utenfor kursets fokus. Tydelighet på forventninger bidrar til å skape trygghet. Det bidrar også til at deltagerne opplever å bli sett og akseptert, noe som kan påvirke gruppens motivasjon positivt. Å treffe/ møte handler også om å tune inn. Bli kjent med den enkelte deltaker i gruppen, finn ut hvem de er. La kursets metodikk bli et eksempel på hvordan medarbeidere bør møte og se innringere og innskrivere. Å gjøre Hele innføringskurset er en trening på prosesser som skal videreføres i tjenesten. Derfor blir å gjøre et overordnet mål gjennom hele kurset. Målet for treningen er at praksisen skal sitte i ryggmargen. Denne form for læring krever at deltakerne aktiviseres kroppslig så vel som kognitivt. I metodebanken vil du som kursleder finne tips til hvordan du kan aktivisere deltakerne. Metodeforslagene er bygd opp med utgangspunkt i følgende prinsipp: Oppvarming Deling Handling For å utløse deltakernes spontanitet og kreativitet, er det viktig å varme opp først. Oppvarmingen bør være av en slik karakter at det er trygt å delta. Når individene og gruppen er varmet opp, vil man lettere leve seg inn i situasjonen. En grundig oppvarming gjør gruppen klar for å handle! La deltakerne prøve seg på egenhånd. Husk at man ikke kan ha full kontroll på alt som skjer. Stol på at prosessene virker og gir læringseffekt. Kursholders rolle er å legge til rette for gruppens og individets læring. Etter handling, er det tid for deling. Det er viktig å gi deltakerne mulighet til å fortelle og diskutere sine opplevelser med gruppa. Som kursholder har du i delingen mulighet for å korrigere og sette fokus på det som er viktig.
4 Planlegging av undervisning Planlegging av undervisning handler om hvordan: Hvordan skal vi få læring til å skje? Det er mange faktorer man må tenke igjennom. For å få oversikt, er diamanten et nyttig verktøy (Lyngsnes og Rismark: 2001). Mål Evaluering Innhold Deltagerforutsetninger Arbeidsmetode Rammefaktorer (Modell: Bjørndal og Lieberg, 1978) Faktor Mål Innhold Arbeidsmetoder Rammefaktorer Deltagerforutsetninger Evaluering Definisjon Overordnet mål for undervisningen, gjerne uttalt som et læringsmål for deltageren. Her svarer man ofte på spørsmålet om hva undervisningen skal handle om og hvilke tema som blir berørt. Arbeidsmetoder handler om hvordan man tenker at undervisningen skal gjennomføres, altså aktiviteten for læringssituasjonen. MAKVIS kan brukes som huskeliste her (se nedenfor). Finnes det noen begrensninger for undervisning? Eksempler kan være tid, ressurser, tekniske begrensninger, undervisningsplaner, osv. Denne faktoren omhandler både gruppen du skal undervise og enkeltindividene i den. Hvem er de? Hvilken kompetanse har de med seg inn i undervisningen? Vurder om undervisningen skal evalueres og i så fall på hvilken måte. Bruk evalueringen som en ressurs neste gang du planlegger undervisning.
5 Alle faktorer påvirker undervisningen og de står i relasjon til hverandre. Eksempelvis vil innholdet måtte vurderes i forhold til samtlige av de fem andre faktorene. Er for eksempel rammefaktoren tid begrenset til 30 minutter, vil det sette begrensninger for hvor mye innhold man kan lære. Ved å planlegge undervisningen med utgangspunkt i diamanten, vil man som kursholder evne å tenke helhetlig og systematisk om egen undervisning. Undervisningsprinsipper God undervisning bygger på undervisningsprinsippet MAKVIS (Hofset; 1992 ). Som kursholder kan du bruke MAKVIS til å kvalitetssikre undervisningsplanen din. Motivasjon: Er mitt opplegg nyttig for deltagerne? Aktivisering: Hvem er mest aktive? Kursholder eller deltagerne? Svaret bør være deltagerne. Konkretisering: Kan jeg vise, demonstrere eller eksemplifisere? Variasjon: Varierer jeg undervisningsmetodene? Individualisering: Tar jeg hensyn til den enkelte deltagers behov? Sosialisering: Bygger jeg åpenhet og trygghet i gruppa? Skaper jeg et godt læringsmiljø?
6 Gjennomføring av undervisning Metodebanken inneholder konkrete forslag til gjennomføring av undervisning. Forslagene er ikke ferdige undervisningsplaner for hele kurskvelder. Som kursholder velger du selv hvilke metoder som benyttes og når de tas i bruk. Bruk diamanten for å sette opp en helhetlig undervisningsplan for de ulike kurskveldene. Tilpass valg av metoder til gruppas behov og undervis på din måte. Tidene foreslått i sammenheng med de ulike metodene er satt for gjennomføring i en gruppe med ca mennesker. Beregn derfor mer enn foreslått tid på gjennomføring i større grupper, og mindre tid i små grupper. Noen øvelser går igjen i flere av de foreslåtte undervisningsprosessene. Nedenfor gir vi en nærmere beskrivelse av disse. Triadeøvelse Trening er den beste forberedelsen for våre nye medarbeidere. Treningen skjer ved hjelp av rollespill. Triadeøvelsen består av tre roller; en innringer, en medarbeider og en observatør. Innringer og medarbeider sitter på hver sin stol med ryggene mot hverandre. Deretter iscenesettes en samtale. Kursdeltakeren vil sette pris på et manus, et case eller en startreplikk for å komme i gang. De første gangene øvelsen tas i bruk for å demonstrere en samtale, anbefales det å bruke kursholdere i rollene, eventuelt avtale med en trygg deltager på forhånd. Etter gjennomføring av samtale, skal samtlige roller dele sine opplevelser. Start alltid med medarbeideren. Deretter deler innringer, og så observatør. Til slutt deler medarbeideren hva han/ hun lærte under delingen. Summegrupper med deling i plenum Summegrupper gir alle en mulighet til å si noe og gjøre egne refleksjoner. Summergrupper vil si at to eller tre personer går sammen og diskuterer en oppgave. Når summingen dør ut, er det på tide med en deling i plenum. For mange vil summegrupper være en trygg inngang til å delta i plenumsdiskusjoner. Positivt anker Mange av temaene det jobbes med kan være tunge og mørke. Tung energi kan ramme hele gruppen og gjøre det vanskelig for deltakerne å lære. Derfor anbefaler vi å etablere et postivit anker. Et postivt anker kan være en stol, eller sted i undervisningsrommet som symbolisere noe positivt. Bruk et
7 positivt anker når deltakerne skal erfare og kjenne på følelser som skam, avvmakt, ensomhet og så videre. Da kan du for eksempel starte med å sette opp en stol som symboliserer trygghet, tillit og styrke. Du kan når som helst flytte deltakerne til stolen når de negative følelsene hindrer videre læring. På øvelsene hvor det kan være hensiktsmessig å bruke et positivt anker står dette foreslått. Puls Som kursholder kan det være nyttig å sjekke hva som rører seg i gruppen. Dette kan gjøres ved å ta pulsen. Samtlige deltakere setter seg i en ring og får et spørsmål fra kursholder. Eksempler på slike spørsmål er: Hva tenker du nå? Hva føler du? Hvordan har du det? Hva har du lært? Hva ønsker du å lære? Etter å ha tenkt en kort stund, sier en og en deltaker hva de tenker. Kursholder bestemmer om pulsen skal være kort eller lang. Ved en lang puls kan deltakerne fritt fortelle. Ved en kort puls begrenses taletiden til ett ord eller en setning. For eksempel: Hvilket ord beskriver hva du føler nå? Loggføring For å få deltakerne til å reflektere rundt egne opplevelser, kan det være fint å avslutte kvelden med loggskriving. Deltakerne beskriver kort en situasjon de har opplevd som sterk i løpet av kvelden: Hva skjedde? Deretter kan de sette ord på følgende tre spørsmål: 1. Hva tenkte du? 2. Hva følte du? 3. Hva gjorde du? Noen ganger er det naturlig at loggføringen kun er til egenrefleksjon og derfor ikke deles med andre. Andre ganger kan det være naturlig at man deler med andre, enten i plenum eller i par. Her er det viktig at deltakeren forstår at man selv setter grenser for hva man vil dele.
8 Evaluering av undervisning Som kursholder trenger du tilbakemeldinger fra gruppen. Det finnes mange måter å gjøre dette på, og du må selv vurdere hva som fungerer for deg. Under finner du konkrete forslag til evaluering: Puls Puls står beskrevet under kapittelet Gjennomføring av undervisning, men kan også brukes for å få en enkel evaluering av undervisningen. Spektrogrammer Dersom du ønsker tilbakemeldinger på konkrete spørsmål, kan du bruke spektrogram. Et spektrogram er en måling av gruppens syn på det uttalte spørsmålet, der gruppen selv er måleapparatet. Slik måler du for eksempel spørsmålet; Hvor nyttig har dette temaet vært for deg? Tegn en imaginær linje på gulvet. Endepunktene betyr 0% og 100%. Midten av linjen er 50%. Be deltakerne si sin mening ved å stille seg på det stedet på linjen som er riktig for seg. Gruppens spredning langs linjen gir deg umiddelbart en tilbakemelding. Reflekterende team Flere av øvelsene i metodebanken involverer store deler av gruppen. Mye skjer, og det kan være vanskelig å få med seg alt. Ta et par gruppemedlemmer ut av øvelsen og betrakt øvelsen fra sidelinjen sammen med dem. Deretter diskuterer du det som er observert sammen med det reflekterende teamet. Hva så dere? Hvordan så kroppsspråket ut? Hva tror dere dette betyr? Hva er deres råd til gruppen? Resten av gruppen følger den reflekterende samtalen som fluer på veggen.
9 Evalueringshånden Noen ganger kan en mer grundig evaluering være på sin plass, enten skriftlig eller muntlig. Evalueringshånden får deltagerne til å reflektere med utgangspunkt i følgende fem spørsmål: 2. Hva fikk meg til å tenke? 3. Hva gikk dårlig? 4. Hva har jeg lært? 5. Hva kan jeg gjøre mer av? 1. Hva gikk bra?
10 Kilder: Hofset, Arnold 1992; Å undevise mennesker. Universitetsforlaget. Oslo Lynghus, Kitt; Rismark, Marit Didaktisk arbeid. Gyldendal Akademisk. Oslo
11
1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).
Utarbeidelse av den kognitive modellen for sosial angstlidelse Tidsbruk Del 1 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 2 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 1 Utarbeidelse
DetaljerObservasjon og tilbakemelding
Observasjon og tilbakemelding Utfordringer for veiledere 11. feb. 2008 Anne Kristin Dahl og Kristin Helstad John Dietrichson og Charles Hammersvik Veiledning i praksis handler mye om å kunne observere
DetaljerFormålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.
Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Det kalles en depresjon når plagene er vedvarende og så sterke at de fører til
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerLesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen
Lesing av skjønnlitteratur Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen «På trikken» av Nina Lykke, fra samlingen Orgien og andre fortellinger. 2010. Hvorfor novellen? Det litterære språket kommer
DetaljerLederkonferanse 6 juni 2013. Vigdis Galaaen vigdis.galaaen@hamar.kommune.no
Lederkonferanse 6 juni 2013 Vigdis Galaaen vigdis.galaaen@hamar.kommune.no Lederens ansvar Strategier (veivalg for å nå mål og tilpasning til omgivelsene) Utfordringer (mål, midler, resultat) Muligheter
Detaljerqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq
qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Medarbeidersamling Gausdal Høifjellshotell wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui
DetaljerTalentutviklingsprogrammet
Bærum kommune 2012 2013 Talentutviklingsprogrammet Bakgrunn HP 2010-2013: Lederrekruttering Bakgrunn HP 2010-2013: Likestilling Overordnet mål: Mobilisere og videreutvikle talenter i kommunen med henblikk
Detaljer* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.
* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer
DetaljerBUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC
BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til
DetaljerMed Barnespor i Hjertet
Med Barnespor i Hjertet Konferanse i Molde 09.05 og 10.05 2012 1 Veiledning En definisjon av veiledning: Åhjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. (Wikipedia) 2 En liten oppgave
DetaljerKursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13
Kursholder Roar Eriksen Cand. Psychol Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13 Oversikt - Introduksjon, mål for dagen - En kognitiv forståelsesmodell - Meg selv i samtalen
DetaljerFagetisk refleksjon -
Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner
DetaljerHvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen
Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen Menova 3. november 2015 Olav Johansen 2013 - dd Høyskolelektor, institutt for ledelse og organisasjon, Markedshøyskolen 2013 - dd Daglig Leder, Senter
DetaljerOBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN
OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt
DetaljerKurs for frivillige norsktrenere
Kurs for frivillige norsktrenere Agenda for dagen 1. Velkommen og presentasjon 2. Nettsiden om norsktrening 3. Introduksjon til norsktrening 4. Praktiske øvelser 5. Materiell 6. Læringsressurser på nett
DetaljerArbeid med sosiometrisk undersøkelse.
Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk kartlegging gir innsikt i vennestruktur i klassen, den enkelte elevs sosiale posisjon, popularitet, innflytelse, positiv og negativ kommunikasjon
DetaljerVeiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 7 i Her bor vi 2
Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 7 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 7 Tradisjoner Dette kapittelet handler om ulike tradisjoner, både i Norge og andre steder i verden. Jula,
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,
DetaljerPraksisdokument for PPU studenter ved Kunsthøgskolen i Oslo:
Praksisdokument for PPU studenter ved Kunsthøgskolen i Oslo: Innhold og organisering av praksisopplæringen: Praksisarena Omfang Faglig fokus Pedagogisk fokus Kulturskole /ballettskole/ teaterskole Videregående
DetaljerEvaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015
Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk Høsten 2015 Fokusområde: Relasjoner I møte med deg utvikler jeg meg Fysisk miljø Vi har i løpet av høsten fått erfare hvor viktig det er med et fysisk miljø
DetaljerNasjonalt knutepunkt for selvhjelp?
Selvhjelp og igangsetting av grupper Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag Oppdragsgiver Oppgaver Mål for kurset Å sette seg i stand til å sette igang selvhjelpsgrupper
DetaljerVennskap. Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet
Vennskap Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet Prosess Hold en innledning slik at elevene har god kunnskap om temaet de skal arbeide med Bruk forslagene til spørsmål eller lag egne Skriv spørsmålet
DetaljerHva er en krenkelse/ et overgrep?
Samtaler og forbønn Hva er en krenkelse/ et overgrep? Definisjon: Enhver handling eller atferd mellom personer i et asymmetrisk maktforhold, hvor den som har større makt utnytter maktubalansen, seksualiserer
DetaljerRessurslærer som veileder
Ressurslærer som veileder Hvordan kan dere veilede egne kollegaer i arbeidet med grunnleggende ferdigheter og klasseledelse? Marion Prytz Bente Granberg Kari Anita Brendskag Ressurslæreren Hva er veiledning
DetaljerMARS KURSHOLDERKURS. Studieforbundet Funkis. Kursholder: Nora Thorsteinsen Toft, Lent AS
MARS 16 KURSHOLDERKURS Studieforbundet Funkis Kursholder: Nora Thorsteinsen Toft, Lent AS Velkommen til kurs Dette kurset er ingen fasit for hvordan man skal bli den perfekte kursholder. Det gir heller
DetaljerINNHOLDS- FORTEGNELSE
INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet
Detaljerunge tanker...om kjærlighet
unge tanker...om kjærlighet ungetanker_hefte_003.indd 1 9/13/06 10:11:03 AM Ofte er det sånn at man blir forelsket i dem som viser at de er interessert i deg. Joachim, 21 år ungetanker_hefte_003.indd 2
DetaljerÅrsplan Hvittingfoss barnehage
Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte
DetaljerDEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID
JENTA SOM HØRTE JORDENS HJERTE UNDER STORBYENS BRØL For- og etterarbeid: Den kulturelle skolesekken i Oslo høsten 2014. John Bauer: Bergaporten DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID Skriveoppgave: MAGISK GJENSTAND
DetaljerSluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter
Kvalitetsforum 3+3: Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter 19.05.2015 Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Konklusjon... 2 3.0 Metodikk... 3 2.0 Deltapluss-skjema...
DetaljerKurskveld 7: Hvorfor så mye lidelse?
Kurskveld 7: Hvorfor så mye lidelse? Introduksjonsaktivitet (10 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Skriv en historie Del opp i grupper på ca. 6 personer. Hver person i gruppen
Detaljer7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning
7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?
DetaljerSeminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune
Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014 Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Refleksjon - et sentralt verktøy i en lærende organisasjon generelt og i barnehagevandring spesielt. Forventninger
DetaljerImF- UNG BIBELTIMEOPPLEGG
ImF- UNG BIBELTIMEOPPLEGG Vinter 2013 HEI GODE OG DYREBARE MEDARBEIDER! Her kommer et forslag til disposisjon til bibeltimer for vinter 2013 fra ImF- UNG. Opplegget fokuserer på aldersgruppen 4.- 6.klasse,
DetaljerTilvenning i Blåveiskroken barnehage.
Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg
DetaljerEvaluering av fordypningskurs i friluftsliv for treningskontakter
Evaluering av fordypningskurs i friluftsliv for treningskontakter Tromsdal, Verdal 23.04.15 kl 17-21 10 av 12 deltakere har besvart undersøkelsen. Identiteten er skjult 8 kvinner og 4 menn Alderspenn 26
DetaljerLIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
Detaljer28.02.2013 21:50 QuestBack eksport - Spørreundersøkelse Avbrutt prosess
Spørreundersøkelse Avbrutt prosess Publisert fra 24.01.2012 til 31.12.2012 19 respondenter (1 unike) 1. Hvilke av utsagnene nedenfor passer for deg? 1 Jeg kontaktet karrieresenteret og ga beskjed om at
DetaljerUngdomstrinn- satsing 2013-2017
Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2
DetaljerUNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE
UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker
DetaljerStudentevaluering av undervisning
Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning
DetaljerBarn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13
Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole Thomas Nordahl 12.03.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerKaren og Gabe holder på å rydde bort etter middagen.
DINNER WITH FRIENDS DEL 1:,, DEL 2:, 1. INT. KJØKKEN KVELD Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. 1 Hvorfor var du så stille i kveld? 2 Hva mener du? 3 Når Beth fortalte oss så var du så
DetaljerSPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel
SPØRSMÅL OG SVAR - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel For Fangers Parorende (FFP) er en organisasjon for de som kjenner noen som er i fengsel. Ta gjerne kontakt med oss! Hvorfor må noen sitte
DetaljerDen gode forelesningen
Den gode forelesningen Hva, hvorfor og hvordan? Sylvi Stenersen Hovdenak Hva vet vi om forelesningen? Den mest tradisjonsrike undervisningsformen ved universiteter og høgskoler. Retorikkfaget ble utviklet
DetaljerKapittel 11 Setninger
Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om
DetaljerDet er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.
7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din
DetaljerSamlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015.
Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Har du ytterligere kommentarer om innholdet på timeplanen? Ville gjerne hatt mer simulering. Kunne gjerne hatt litt mer forelesninger. Synes dagen med
DetaljerÅ være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark
Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Naturfag Tema:Verdensrommet Trinn:6. Tidsramme: 5 undervisningsøkter (ca 5 x 45 min) Trintom Gro Sk Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål Mål for en periode
DetaljerNyttige samtaleverktøy i møte med studenten
Nasjonalt studieveilederseminar 2010 Trondheim 28.sept 2010. Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten 1. Å lytte på flere nivåer 2. Forutsetninger for samtalen 3. Samtalerammen Trude Selfors, Bouvet
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerDrop-In metoden. jorunn.midtsundstad@uia.no
Drop-In metoden jorunn.midtsundstad@uia.no En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet teoretisk i en doktoravhandling
Detaljer09.05.2014 AGENDA FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER BAKGRUNN METODE VEILEDNINGSPROSESSEN SAMLINGENE. Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering
AGENDA Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER Kari Høium og Christine Tørris Høgskolen i Oslo og Akershus Institutt for Atferdsvitenskap BAKGRUNN METODE Henvendelse
DetaljerEKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet
EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet ØVELSE: HVOR STÅR DU I DAG IFHT EKSAMEN? Tenk deg en skala fra 1 til 10. På denne skalaen er 10 det nivået du befinner deg
DetaljerBarnehage + Bibliotek = Sant
Barnehage + Bibliotek = Sant Trude Hoel, Lesesenteret 22. mars 2012 www.lesesenteret.no 1 Språkstimulering gjennom leseaktiviteter i barnehagen To utviklingsprosjekter BOKTRAS (2005-2008) Lesefrø (2008-2010)
DetaljerPeriodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember
Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi
DetaljerMedarbeidersamtaler i Meldal kommune
Medarbeidersamtaler i Meldal kommune Veiledning Revidert 14.01.2015 arkivsaksnr: 03/01159 Anr 400 side 2 av 6 Innholdsfortegnelse Hva er en medarbeidersamtale, og hvorfor avholder vi den?... 3 Grunnlaget
DetaljerVedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44
Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal
DetaljerÅ være trener for barn. Er et stort ansvar
Å være trener for barn Er et stort ansvar Struktur Respekt - for egen og andre sin tid Klare enkle/ forutsigbare regler Maks 3 regler som gjelder på trening Strukturen kan påvirkes av de som deltar,
DetaljerKURS FOR SPRÅKHJELPERE. Innhold og gjennomføring
KURS FOR SPRÅKHJELPERE Innhold og gjennomføring Organisering Spor 1-deltakernes timeplan Språkhjelperne Organisering Språkhjelperne i aksjon Hvem er språkhjelperne? Viderekomne spor 2-deltakere På nivå
DetaljerENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as
ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke
Detaljer2007 - Gullet kom hem. Suksessfaktorer
2007 - Gullet kom hem Suksessfaktorer Når forandringens vind blåser, setter noen opp levegger. Andre bygger vindmøller. 70 000 hyller Brann på festplassen Alt vi gjør som og sier som ledere, medarbeidere
DetaljerMRAND consulting. Kurset SLANKEHODET KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS. Kontaktinformasjon: telefon nr. og epost
1 Kurset SLANKEHODET KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS Navn: Kontaktinformasjon: telefon nr. og epost Hvordan hørte du om dette kurset?: Dato: Dette skjemaet starter en bevisstgjøringsprosess
DetaljerJobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem
Jobbskaping 2009 Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009 Kristin Landsem Arbeidsnotat 2010:4 ii Tittel : JOBBSKAPING 2009 Forfatter : Kristin Landsem Notat : 2010:4 Prosjektnummer : 2022
DetaljerDONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank
DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er
DetaljerPreken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15
Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer
DetaljerVurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september
Vurdering FOR læring Fra mål og kriterier til refleksjon og læring Line Tyrdal 24.september Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvordan? Når? Hvem? VURDERINGS- KULTUR Hvorfor? Hvordan
DetaljerMU-samtaler med mening en vitalisering
MU-samtaler med mening en vitalisering Når virksomheter gjennomgår forandringer, spiller ledelsen en vesentlig rolle i å få koblet medarbeiderens kompetanser, ambisjoner og utviklingsmål til organisasjonens
DetaljerHÅNDBOK. for videregående skoler
HÅNDBOK for videregående skoler Håndboken Denne håndboken er utarbeidet for å gi deg som skolekoordinator en innføring i hva Global Dignity Day er og hva ditt ansvar som skolekoordinator innebærer. Håndboken,
DetaljerARBEIDSBOK FOR BOLIGPRATEN. - vendepunkt gjennom målrettet samarbeid
ARBEIDSBOK FOR BOLIGPRATEN - vendepunkt gjennom målrettet samarbeid Boligpraten er et tilbud til beboere ved overgangsboligen som baseres på samtalegrupper. Beboere som ønsker å delta melder seg på til
DetaljerLa din stemme høres!
Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene
DetaljerEGENVERDI OG VERKTØY FOR LÆRING FYSISK AKTIVITET. Birgitte N. Husebye 11.6.14
EGENVERDI OG VERKTØY FOR LÆRING FYSISK AKTIVITET EGENVERDI? Nivåer av motivasjon INDRE MOTIVASJON - morsomt, nytelse INTERGRERT en positiv vane som gir mange goder IDENTIFISERT du vet at det er bra for
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerKlubbens styrearbeid i praksis VEILEDNING TIL KURSLÆRER Pr august 2015
Klubbens styrearbeid i praksis VEILEDNING TIL KURSLÆRER Pr august 2015 Velkommen som kurslærer for kurset «Klubbens styrearbeid i praksis»! På dette kurset skal du som kurslærer gi deltakerne en god innsikt
DetaljerTakk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process.
Ansvarlig Helse Lær å påvirke egen helse Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process. Kurset er
DetaljerNoen tanker om «her hos oss», hverdagen og bølger. Tone Marie Nybø Solheim, avd. direktør Helse og velferd KS
Noen tanker om «her hos oss», hverdagen og bølger Tone Marie Nybø Solheim, avd. direktør Helse og velferd KS Oppdraget Hvordan skape innovasjonskultur? Hvordan oppnå bred implementering av nye løsninger
DetaljerBygging av mestringstillit
Bygging av mestringstillit Grunnlagsforståelser: Om å møte andre folk og tenke at de er tilregnelige selv om de erfarer å være situasjonsstyrte (årsaksbestemte) Noen mål Forklare automatisert atferd Løfte
Detaljerinnenfor energi og kommunikasjon w w w. i n n. n o / u t
u t v i k l i n g s p r o g ra m innenfor energi og kommunikasjon w w w. i n n. n o / u t : utviklingsprogram : tema på de 11 samlingene : dette er et særegent utviklingsprogram spesiallaget for en gruppe
DetaljerInternsamling SAP Kommunikasjon i store organisasjoner. Prinsen hotell 4.februar 2010
Internsamling SAP Kommunikasjon i store organisasjoner Prinsen hotell 4.februar 2010 Kommunikasjon er ikke et mål, men et middel som gjør det lettere å nå mål og gjennomføre strategier God kommunikasjon
DetaljerVELKOMMEN SOM FRITIDSKONTAKT FRITID FOR ALLE
VELKOMMEN SOM FRITIDSKONTAKT FRITID FOR ALLE Gran kommune Januar 2016 Fritid for Alle Gran kommune Vi tilrettelegger for at barn og unge med ulike bistandsbehov har et fritidstilbud med mening. Et oppdrag
DetaljerMetoden er et godt verktøy til å få kontroll over arbeidet i klassen og for å sikre at alle elevene både bidrar og får bidra.
Til LV Norsk start 8-10 Forklaring metoder Puslespill-metoden Puslespillklasserommet ble første gang brukt i 1971 i Austin, Texas, av psykologiprofessor Elliott Aronson. Han brukte puslespill-metoden for
DetaljerVeiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2
Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 8 Hva er i veien med deg? I dette kapittelet står helsa i sentrum. Den innledende tegningen viser Arif på
DetaljerHva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?
Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%
DetaljerPresentasjon av Barbro Thorvaldsen
Presentasjon av Barbro Thorvaldsen Agenda for foredraget og praksis mål og vei resultater og innhold homogene og heterogene grupper Nyttige adresser: Lozanov-metoden på norsk suggestopedi.no Norsk Suggestopediforening
DetaljerNysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.
Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.
DetaljerTil deg som har opplevd krig
Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer
DetaljerMellomlederopplæring i pedagogisk ledelse
Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo Kongressenter, Oslo, 26.08.2014 «God sosial og faglig læring»: Læringsledelse og læringskultur En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis
Detaljerlunsj. Helt til slutt fikk vi lov å komme inn i huset igjen og smake på brød som de spiste i Jernalderen.
Da var vi kommet i gang med høsten, og vi har vært utrolig heldige med det flotte været som vi har hatt. Vi har kost oss både inne og ute i barnehagen. Hadde vært utrolig fint om vi kunne fått dette været
DetaljerVi utvikler oss i samspill med andre.
Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger
DetaljerForeldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»
Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas
DetaljerMøter. Vår største arena for endringsarbeid
Møter Vår største arena for endringsarbeid OBS Denne presentasjonen tok kun for seg små deler av faktorene som beskrives mer nøye i heftet dere fikk på samlingen: God Samhandling barn og unge. Møter vår
DetaljerVardeveien Lederutvikling 2016 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:
Vardeveien Lederutvikling 2016 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av inntil 14 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik dynamikk
DetaljerVeiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 12 i Her bor vi 1
Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 12 i Her bor vi 1 Generelt om kapittel 12 Når går bussen? Dette kapittelet handler i stor grad om ulike transportmidler. Åpningsbildet på side 174 gir rik anledning
Detaljer