Innledning I del 1 og 2 av øvelsen demonstrerer kursleder først og deretter øver kursdeltakerne.

Transkript

1 Eksponeringsterapi for agorafobi Tidsbruk Del 1 50 minutter Demonstrasjonen 15 minutter Rollespilløvelsen 15 minutter x 2 Drøfting i plenum 5 minutter Del 2 50 minutter Demonstrasjonen 15 minutter Rollespilløvelsen 15 minutter x 2 Drøfting i plenum 5 minutter Del 3 30 minutter Rollespilløvelsen 10 minutter x 2 Drøfting i plenum 10 minutter Innledning I del 1 og 2 av øvelsen demonstrerer kursleder først og deretter øver kursdeltakerne. Eksempler på agorafobiske situasjoner er å kjøre buss, stå i kø, gå på butikk, kjøpesenter eller kino. Agorafobi kjennetegnes av bekymring for å få angst i en bestemt situasjon, der man er fastlåst med begrenset mulighet til å unnslippe. Pasienten kan ha tanker om at det kan ulike katastrofer kan inntreffe, som det er viktig å få kartlagt. For eksempel besvime, få et hjerteinfarkt, miste forstanden, kaste opp eller miste kontroll over avføring, og dumme seg ut i andres påsyn. Dersom pasienten får panikkanfall, kan man starte med øvelser der man fremkaller kroppslige og mentale angstsymptomer på kontoret slik at pasienten få testet ut sine katastrofetanker om å miste kontroll. Deretter går man over til eksponering til de fryktede situasjonene.

2 Del 1 Kartlegging av angstvekkende situasjoner, angstsymptomer og sikkerhetsatferd 1.) Kursleder demonstrerer med en kursdeltaker som inntar rollen som pasient med agorafobi Situasjoner: o I hvilke situasjoner er du bekymret for å få angst? o Hva er de mest plagsomme situasjonene, der angsten er størst? o Noen personer opplever ikke symptomer fordi de unngår angstvekkende situasjoner. Hvilke situasjoner unngår du? o Hvilke situasjoner klarer du å håndtere dersom du har noen med deg? o Når bruker du beroligende medikamenter for å kontrollere angsten? o I hvilke situasjoner får du færre angstsymptomer? Angstsymptomer: o Hvilke kroppslige og mentale symptomer får du? (Behandler bør spørre detaljert) Tanker om angstsymptomene: o Hva er du bekymret for kan skje når du har angst? Hvis du ikke kan kontrollere angsten? Hvis du ikke flykter? o Hvordan tenker du i disse situasjonene om hva andre kan vil tro om deg? Sikkerhetsatferd: o Hvordan prøver du å kontrollere angsten? o Hva gjør du helt konkret? (Spør detaljert om trygghetssøkende strategier som pasienten bruker før, under og etter situasjonen) o Prøver du å kontrollere hva som skjer i kroppen? (Spør detaljert hvordan pasienten gjør dette) o Prøver du å tenke på bestemte måter? (Positiv tenkning, tankeundertrykking, beroligelse, kjefte på seg selv) o Konsentrerer du deg om angsten og retter du oppmerksomheten mot symptomene? o Hvilke forholdsregler tar du? 2.) Kursdeltakerne gjør det samme to og to. Bytt roller 3.) Drøfting i plenum.

3 Del 2 Informasjon om angst og angsttrening 1.) Behandler demonstrerer. Tegn opp og gå igjennom angstkurven. Undersøk hvor lang tid som går før symptomene dempes. o Diskuter hva man lærer hjernen om ufarlige symptomer når man forholder seg til dem som om de skulle være farlige. o Drøft om pasientens unngåelsesmønster og sikringsatferd så langt har vært en vellykket strategi for å få kontroll over angsten. Undersøk hvor høyt oppe på angstkurven pasienten kommer før han/hun går ut av situasjonen. o Undersøk pasientens ideer om hva som ville ha skjedd hvis han/hun ble i situasjonen og ikke dempet angsten. o Drøft de uheldige langtidseffektene av unngåelse og av å trekke seg fra situasjonene Man får ikke erfaring med å håndtere angsten i disse situasjonene, får ikke testet ut og eventuelt avkreftet katastrofetankene, styrker fluktatferd gjennom negativ forsterkning og mister troen på egen mestringsevne, gir ikke hjernen mulighet til å lære at situasjonen er ufarlig. Forklar prinsippet om aktivt å oppsøke angsten (med en innstilling om å få symptomer og ikke en innstilling om å ikke få eller kjempe for å kontrollere dem) og bli i situasjonen til angsten avtar. Forklar at eksponering kan gjøres på forskjellige måter, men at det er noen teknikker som gjør den mer effektiv måten å bruke kroppsholdning på, muligheter til å veksle mellom å øke og dempe symptomene, bruk av oppmerksomhetsfokus. Gi informasjon om at du som behandler vil bistå aktivt under angsttreningen, særlig i starten. Ta «forventningssjekken» (se under). 2.) Deltakerne gjør det samme. 3.) Drøfting i plenum.

4 Del 3 Utarbeid en oversikt over situasjoner som kan oppsøkes for eksponering 1.) Deltakerne går sammen to og to. Lag en oversikt over situasjoner der pasienten kan trene på nye måter å forholde seg til angst på. Undersøk angstvekkende situasjoner som det rent praktisk vil være enklere og mer oversiktlig å trene i slik at pasienten får erfaring med eksponering og kan trene på teknikker som kan brukes i vanskeligere situasjoner. Del vanskelige situasjoner opp i mindre komponenter. Legg vekt på hva som vil være nyttige treningsøvelser, som man kan lære noe av. Ikke legg for stor vekt på at man skal gå gradvis og forsiktig frem, da det kan formidle et uheldig budskap om at angst er farlig. Angst er ikke farlig. 2.) Drøfting i plenum. Gå gjennom noen av oversiktene over eksponeringsoppgaver.

5 Forventningssjekk ved angstbehandling På en skala fra 0 100, 0 er minimum tiltro; 50 er passende tiltro, og 100 er maksimum tiltro: Hvor logisk synes du denne type behandling virker? Basert på det vi har snakket om, ville du anbefalt denne behandlingen til en venn som er plaget av angst? Hvor mye tro har du på at du vil greie å gjennomføre behandlingen? Hvor mye tro har du på at behandlingen vil være til hjelp for deg? Dersom pasienten oppgir skårer lavere enn 70, spør om årsaken til at pasienten ikke har større tiltro til fremgangsmåten. Følgende spørsmål kan benyttes: Hva er det som gjør at du er usikker på om denne behandlingen kan hjelpe deg? Her kan du gjerne forhøre deg om hvorfor pasienten for eksempel satte 65 og ikke en lavere skåre, for eksempel 45. Et slikt spørsmål kan, ut fra prinsipper fra motiverende intervju, føre til økt «endringssnakk», der pasienten får satt ord på positive grunner til å velge å sette i gang med angsttrening og slik få styrket sin indre motivasjon. Eventuelle misforståelse oppklares, og behandler og pasient forsøker å finne løsninger på mulige utfordringer. Det legges vekt på at pasienten og behandler sammen finner løsninger som er spesialtilpasset pasienten. Samtidig formidler behandler hele tiden en holdning om at angst ikke er farlig. Så gjøres en ny vurdering av pasientens forventninger til behandlingen. Her kan de «nye» skårene skrives opp ved siden av de «gamle».