Kognitiv terapi ved angstlidelser. Noen sentrale elementer Arne Repål

Transkript

1 Kognitiv terapi ved angstlidelser Noen sentrale elementer Arne Repål

2

3 Angstlidelser Panikkangst ( Clark, Barlow og Craske) Agorafobi Enkle fobier Sosial angst og GAD: Adrian Wells Posttraumatisk stresslidelse Tvangslidelser (Wells)

4 Komorbide tilstander Depresjon Psykoser Rus Bivirkning medikamenter Somatiske tilstander

5 Kjennetegn ved angstlidelser Automatiske tanker / forestillingsbilder Kroppslig aktivering Atferd: Trygghetssøkende strategier Bekymring knyttet til fremtid (unntak PTSD)

6 Panikk sirkelen Fryktsom forventning Søking etter fryktede kroppsfornemmelser Iverksette trygghetssøkende strategier Panikkanfallet avtar: Det var nære på

7 Trygghetssøkende strategier Generalisert angstlidelse: grubling/bekymring Panikklidelse: Fokus på kroppssignaler, flukt, unnvikelse, unngå å belaste kroppen Sosial angst:unngå øyenkontakt, si minst mulig, virke opptatt, spenne muskler for å unngå skjelving, drikke med begge hender, si seg enig med andre hele tiden etc. Agorafobi: Unngå køer/mange mennesker, være sammen med kjente

8 KT ved angstlidelser Grundig kartlegging (ABC) Livssituasjon Felles forståelse av problem og mål Innføring i KT Informasjon om angst Hjemmeoppgaver (registrering og eksponering) Vurdere bruk av medhjelper

9 Faser i terapien I II Relasjonsbygging/kartlegging Psykoedukasjon (lidelse/terapimodell) III Intervensjonsfase IV Tilbakefallsforebygging

10 Kartlegging av angstsituasjon Tid og sted Hva ønsket du å gjøre? Hvor sterk var angsten Hvem andre var til stede? Hva gjorde de? Hva tror du de tenkte? Hva gjorde angsten verre? Hva skjer i kroppen din? Hva gjorde du som påvirket angsten?

11 Undervisning om angst Hva skjer i kroppen når vi har angst? Hvorfor skjer det? Sammenheng mellom angst og livssituasjon Tanker, kropp og atferd Trygghetssøkende strategier

12 Angstgradering Grader angst fra 0 (helt avslappet) til 100(det verste du har opplevd). Gå gjennom noen eksempler hentet fra pasienten egne erfaringer Bruk skalen når pasienten skal registrere angst

13 Spesielle utfordringer ved KT og angstlidelser Angst ofte del av sammensatt lidelse Vansker med å kartlegge NAT Kartlegging av trygghetssøkende strategier Lage realistiske fremdriftsplaner

14 Hvordan få frem NAT Fokus på verst tenkelige situasjon Gjennomgå i detalj situasjoner pasienten nylig har vært i Registrering av NAT som hjemmelekse Eksponering Rollespill Manipulere trygghetsatferd Fokusere på forestillingbilder

15 Sosial angst Oppmerksomhet (observasjon av selv) Trygghetssøkende atferd Unnvikelse Tanker før og etter sosial situasjon Antagelser og leveregler ekstreme krav til egne prestasjoner generell antagelse Ingen liker meg Hvis - så

16 Sosial angst Negative tanker Selvfokusering Trygghetsatferd Jeg vet ikke hva jeg skal si Tenk om jeg svetter Jeg vil skjelve Bilde av å være dum Bilde: svetten renner, flekker Kjennes voldsomt Ikke øyenkontakt, si lite, virke opptatt Ekstra undertrøye og jakke, mye deodorant, armene inntil kroppen Drikke med begge hender, hender i lommen, stramme

17 Kognitiv terapi ved sosial angst Gå gjennom aktuelle episoder hvor pasienten har hatt sosial angst eller sett opp slike i timen Identifisere sentrale negative tanker Del angstreaksjonen i trygghetssøkende strategier, symptomer og kognisjon. Kartlegg nøye pasientens selvbilde i situasjonen (munn, øyne, kropp m.m.) Modell for reaksjonsmønster

18 Sosial angst forts. Fokuser på trygghetsøkende atferd. Få pasienten til å forsterke og minske TA samtidig som han sammenligner selvbilde, subjektiv angst og fremtoning. Hjemmelekse i form av å droppe TA. Fokus på kognisjon før og etter eksponering Toleranse for å opptre uakseptabelt

19 Tvangshandlinger Vasketvang Sjekkere Samlere Ordnere

20 Kjennetegn ved tvangstanker Innbefatter en katastrofal konsekvens Pasienten vet stort sett at tankene er grunnløse Pasienten prøver å motstå tankene Tvangsmessige ritualer gir midlertidig lettelse Ritualene følger bestemte sekvenser Pasienten prøver å motstå ritualene

21 Feiltolkninger ved TT Å ha en tanke om en handling er det samme som å ville gjennomføre den Å ikke forhindre noe potensielt skadelig er det samme som å være årsak til den Å ikke nøytralisere en tvangstanke gjennom rituelle handlinger eller tanker er det samme som å ville at det skal skje Hvis noe kan skje så skjer det

22 GAD En kjede av tanker og bilder Preget av negativ affekt og vanskelig å kontrollere Innholdsmessig lik hos ikke pasienter Hovedsakelig i verbal form Begynner ufrivillig, men opprettholdes under mer eller mindre bevisst kontroll

23 Type 1 og type 2 bekymringer Type 1 fokuserer på mulige hendelser: sykdom, ulykker, økonomisk konkurs m.m. Type 2 bekymringer er bekymringer om det å bekymre seg. Angst for kontrolltap, bli syk, gal etc p.g.a sin vedvarende bekymring

24 Bekymringstenkning Kartlegging av innhold og omfang Psykoedukasjon Tanker om hva som er positivt ved bekymring? Hva er ulempen ved å bekymre seg? Teknikker for reduksjon av bekymringstenkning

25 Kasus A Alene mor, to barn, 14 og 8 Bekymringstanker knyttet til at det skal skje barna noe. Stort behov for kontroll. Ringer for å sjekke. Problemliste: - Bekymring for barna - Selvbilde - Angst for sykdom

26 Kasus A forts. A: Hører sirener, leser noe om ulykker B: Det kan ha skjedd sønnen min noe C: Ringe og snakke med ham Spørsmål: 1. Hvor stor sjanse er det for at det virkelig har skjedd noe? 2. I hvilken grad kan det at du ringer forhindre at det skjer noe? 3. Hva er årsaken til at pasienten ringer? 4. Hva skjer om du ikke ringer? Generell diskusjon omkring behovet for kontroll Atferdseksperimenter

27 Kasus B Sosial angst, mann 40 år Hilser på alle hele tiden. Vansker med selvhevdelse. Tar på seg de fleste oppgaver. Vansker med å si nei. Kartlegging Grunnleggende antagelse ABC analyse Trygghetssøkende strategier

28 Kasus B forts. A: Komme på jobben. Stå ved arbeidsbenken. Blikk kontakt B: Må ikke gjøre feil. Skjønner den andre at jeg er vennlig? Gjør jeg jobben godt nok? C: Engstelig/uro. Smiler og hilser overdrevent.