Hvorfor oppdages psykosepasienter så sent Og

Transkript

1 Hvorfor oppdages psykosepasienter så sent Og hvorfor faller de så ofte ut av behandling. Jo Erik Brøyn Overlege Oslo universitetssykehus

2 Faktorer som hindrer kontakt Faktorer ved pasienten Faktorer ved pårørende Systemfaktorer jelpeapparatet uten at psykosemistanke er vekket

3 Bakgrunnen for tidlig intervensjon Pasientenes symptomer fratar dem viktig livserfaring og deltagelse i samfunnet Pasientene lider De kognitive problemene tiltar Pasientene blir tiltagende stigmatisert Belastning for omgivelsene Suicidalfare

4 Ser ikke patologien Kjenner ikke igjen pasientens symptomer som psykisk lidelse Vanskelig å skille fra normale ungdomsfenomen Pasienten holder symptomene for seg selv Pasientene ønsker å være i fred Oppfatter tilstanden som noe annet Ser ikke når pasienten blir sykere - diagnose; en ferskvare Oppdager ikke tenkningsforstyrrelse Fortsetter med samme behandling selv om den ikke har effekt - søker ikke spisskompetanse Forklarer symptomene med livshendelser - ser ikke patologien

5 Pasienten seiler under annet flagg Barnevernet har omsorgen Problemene fremstår som en familiekonflikt Skolevegring og skoleproblemer blir i fokus Somatiske symptomer dominerer bildet

6 Det er utrolig hva vi tåler før vi reagerer Det er overraskende hva en prøver løse lokalt Det er rart hvor lenge en forsøker samme behandling om og om igjen uten at den virker Barn som nesten ikke er på skole, aldri smiler, isolerer seg og skyr andre, forteller sprø historier og forestillinger, om syner eller stemmer, ikke snakker eller snakker usammenhengende eller tull

7 I tidlig fase fremstår pasientene med subjektive symptomer og oppfattes derfor ikke som psykotisk I sen fase eksternaliserer pasientene symptomene og innser ikke at det er de som trenger hjelp Tenkning endres fra sekundærprosesstenkning til primærprosesstenkning vanskeligere å bygge en god behandlingsalianse

8 Vegring mot å stille psykose eller schizofrenidiagnose Vil ikke stille diagnosen for tidlig - redd for å stigmatisere Vil ikke stille diagnosen før alt håp er ute Vil ikke stille diagnosen før pasienten ligner på en schizofren pasient Vil ikke stille diagnosen før en grundig utredning - som pasienten ikke klarer gjennomføre Krever at pasienten og/eller pårørende er motivert for behandling

9 Faktorer ved pasienten Redsel for å bli gal eller erklært som Psykotiske symptomer holdes skjult - oppdages ofte ikke før langt ut i behandlingen Mangler sykdomsinnsikt Projiserer årsaken til utenforliggende årsaker Tillegger irrelevante faktorer uforholdsmessig stor vekt

10 Faktorer ved pårørende Pårørende benekter psykisk sykdom - har hatt tilsvarende symptomer i egen oppvekst - «Slik var jeg og», «Dette må du ikke fortelle til noen andre» Symptomene kommer så gradvis at pårørende har vendt seg til det/har lite forventinger Foreldre orker ikke ta inn over seg at deres barn er syke Skyldfølelse for forhold de har ansvaret for Handler uhensiktsmessig med overinvolvering, kritikk og fientlighet

11 Skepsis til psykiatrien Forestillinger om at psykisk sykdom er noe annet Redsel for medikamentell behandling Redsel for tvangsinnleggelse Forestilling om at ingen ting hjelper Tillegger symptomene til behandlingen

12 Systemfaktorer Overstrømmes av henvisninger vanskelig å prioritere Omfattende diagnostiseringsprosess Manualisering av behandlingen Fokus på måltall og formelle data i stedet for prosess Krav til henvising/oppmøte/egenandel Krever en breddetilnærming og ressursbruk det ofte ikke er rom for

13 Organisering av tjenesten Desentralisering og tenkning om at alle skal kunne gjøre alt Manglende kunnskap til å kjenne igjen symptomer i forskjellige faser De minst utdannede blir satt til å ta de vanskeligste pasientene Leter etter pasienter som passer til vår behandling, tilpasser ikke behandling til pasienten

14 Faktorer som gjør atpasientene faller ut av behandlingen Opplever at de blir verre av behandling, genererer mye tanker Erfaring med antidepressiva som har gjort dem verre Behandler blir for tilbakelent generere stress Behandler blir for «snill» - oppfattes ikke som seriøs Føler ikke at behandler forstår deres symptomer, mangler selv språk

15 Plagsomme bivirkninger av medisiner Dose ikke tilpasset den enkelte pasient Opptatt av kortsiktig effekt (ro i avdelingen) Bruker det som er kjent Får ikke frem pasientens opplevelse av bivirkninger (Depresjon, skjelving, seksuelle dysfunksjoner)

16 Føler seg frisk Får en umiddelbar symptomlette Ønsker ikke å gå inn i det vanskelige Forstår ikke fare for tilbakefall Har ikke fått opplæring i betydningen av sårbarhet og forebygging av nye episoder Nesten alle pasienter autoseponerer

17 Hvamågjøres? Integrere medisinering, samtalebehandling og psykoedukasjon Omfattende familie- og nettverksarbeid inkludert skole, arbeid og fritid Spesialiserte behandlere Skjermede team Forståelse for kontinuitet og tilknytning

18 Behandleres utfordring Forståelse av hva tilpasset behandling betyr i praksis og ikke som honnørord skjematerapi fungerer ofte dårlig Tørre å bryte konvensjoner og barrierer vi får kanskje bare en sjanse Bevisst forhold til sin egen motoverføring må tåle avvisning og kritikk Tenk langsiktig ved behandlingsstart valg av medisiner, løfter som gis, avtaler som gjøres