PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

Transkript

1 PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN.

2 ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling er en utredningsog behandlingsenhet med plass til 14 pasienter på enerom. Avdelingen har skjermet enhet med plass til 4 pasienter. Alderspsykiatrisk poliklinikk gjør utredning poliklinisk ved å ta imot pasienter til konsultasjoner i egne lokaler i Tromsø, og ved besøk hjemme og på sykehjem. Til kommunene i Finnmark drives regelmessig ambulering.

3 MÅLGRUPPER Personer med alvorlig psykiatrisk lidelse med debut etter 65 år. Personer med demens med atferdsproblemer og/eller psykiatrisk symptomatologi. Personer med uavklart demensdiagnose, hvor psykiatrisk symptomatologi er fremtredende. Personer med alvorlig psykiatrisk lidelse, tidligere syk men som ikke har fast behandlingskontakt med voksenpsykiatrien.

4 ALDERSPSYKIATRI, HVA ER DET? En spesialisert form for psykiatri som har som mål å forebygge, diagnostisere og behandle eldre med psykiske lidelser. Alderspsykiatri har spesialisert seg på psykiske lidelser som opptrer første gang i alderen over 65 år. Noen unntak fra dette som likevel ofte følges opp fra alderspsykiatrien, er demenssykdommer som kan oppstå i yngre alder, som Alzheimers sykdom med tidlig debut eller frontotemporallappsdemens. Pasienter med demens må vanligvis ha atferdsproblemer eller en psykisk lidelse som for eksempel angst eller depresjon som tilleggssymptomatikk for å få et tilbud innen alderspsykiatrien.

5

6 INNLEDNING Det er relativt høy forekomst av psykiatrisk sykdom som debuterer for første gang i eldre år Dette er relatert til 1. Biologiske sårbarhetsfaktorer 2. Psykologiske sårbarhetsfaktorer 3. Psykososiale sårbarhetsfaktorer Som opptrer i alderdommen

7 ALDRING Svekket homeostase og svekket reservekapasitet gjør at sykdom lettere blusser opp hos eldre Dette gjelder både somatisk og psykisk sykdom Svekket psykologisk forsvar og tap av sosialt nettverk kombinert med økende psykososiale belastninger og somatisk sykdom, gjør at psykisk sykdom kan opptre hos personer som tidligere i livet aldri har hatt nevneverdige psykiske problemer

8 MANGE ELDRE ER SÅRBARE Pasienter med langvarige angstproblemer i yngre år antas å være disponert for depresjon i høy alder. Det er også en erfaring at angst og depresjon opptrer samtidig. Mange snakker derfor om angst og depresjon som to sider av samme sak

9 FOREKOMST AV DEPRESJON HOS ELDRE Både HUNT-undersøkelsen i Nord-Trøndelag og Alex Körners studie i Karlebo i København har påvist at forekomst av både mild og alvorlig depresjon øker med alderen Forekomsten varierer mye, avhengig av hvilken befolkningsgruppe som studeres, hvilke måleinstrumenter som brukes, og hvilke kriterier som brukes for å stille diagnosen. Studier viser at prosent av beboerne i sykehjem lider av depresjon

10 ELDRE I NORGE: Forekomst av psykiske plager og lidelser. Rapport skrevet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet i 2011;

11

12

13

14 SAMSYKELIGHET REGEL HELLER ENN UNNTAK Hos pasienter med hjerte-/karsykdom vil en finne depresjon hos én av fem (20 %) Hos pasienter med hjerneslag vil én av fire (25 %) utvikle en alvorlig depresjon, mens ytterligere én av fire (25%) vil få en mild depresjon. Hver fjerde person med demens (25%) vil få en depresjon som bør behandles. Sykdommen forekommer i alle faser av en demensutvikling. Blant pasienter med Parkinsons sykdom har én av to (50%) en depresjon som bør behandles. Frem mot år 2020 antas det at depresjon vil være den nest viktigste årsak til helsesvikt i verden

15 HVA KJENNETEGNER VANLIGE DEPRESJONER HOS ELDRE? Noen pasienter har et trist, mimikkfattig ansikt, og forteller gjerne lite om sine plager. De svarer tregt på spørsmål, ser fortvilte ut og har et klart senket stemningsleie. Mange mister gleden og interessene sine. De forteller at de har mindre energi, økt tretthet og nedsatt aktivitet.

16 HVA KJENNETEGNER VANLIGE DEPRESJONER HOS ELDRE? Andre symptomer kan være redusert konsentrasjonsevne og oppmerksomhet, nedsatt selvtillit, tanker om skyld eller verdiløshet. Tilstanden preges ofte av selvbebreidelser, et pessimistisk syn på fremtiden og tanker om å skade seg eller å ta sitt eget liv. Søvnvansker, nedsatt matlyst og vekttap er vanlig.

17 HVA KJENNETEGNER VANLIGE DEPRESJONER HOS ELDRE? Man skal være oppmerksom på at utfordrende atferd som sinne og aggresjon kan skyldes depresjon Noen kan i tillegg til depresjonen ha hatt en eller flere episoder med oppstemthet. En del har en langvarig, mildere form (dystymi) eller en svingende form (cyklotymi)

18 ULIKE ATYPISKE DEPRESJONER HOS ELDRE Maskert depresjon: Pasienten kan mangle det depressive stemningsleiet, men har mange somatiske symptomer.

19 DEMENSLIKNENDE DEPRESJON ( PSEUDODEMENS ): Tilstanden likner til forveksling demens, på grunn av konsentrasjonsvansker og svær psykomotorisk hemning. Depresjon eller demens av Alzheimers type? Konklusjon: Det er mulig å skille depresjon og demens av Alzheimer type, men det kan i noen tilfeller være vanskelig og en oppgave som krever flere typer undersøkelser. Pasienter med depresjon og kognitiv svikt skal følges opp over tid for å vurdere forløpet. Kunnskap om demens av Alzheimers type og depresjon er viktig for å kunne gi optimal behandling.

20 HVORDAN KAN MAN SKILLE MELLOM DEPRESJON OG DEMENS? Den eldre deprimerte vil ofte overdrive sine plager, mens den demente prøver så godt han kan å dekke over hukommelsessvikten og å bagatellisere problemene. Det er viktig å tenke på depresjon ved mistanke om aldersdemens og ved ukarakteristiske kroppslige plager. Hvis ikke risikerer man at mange ikke får den behandlingen vi vet kan hjelpe.

21 AGITERT DEPRESJON: Pasienten er svært rastløs, klamrende og krevende. Pasienten er ikke hemmet, kan være handlekraftig. OBS selvmordsfare! Menn over 85 år har større risiko for selvmord enn andre aldersgrupper. De eldste mennene har fem ganger høyere risiko for å ta livet sitt enn kvinner på samme alder.

22 VASKULÆR DEPRESJON: Høyest forekomst hos gamle. Ofte kombinert med kognitiv svikt. Pasientens depresjon er vanskeligere å behandle og har større tendens til tilbakefall. Ved MRI finnes forandringer i hvit substans, som antas å skyldes forandringer i små kar.

23 DEPRESJON MED VRANGFORESTILLINGER OG MELANKOLI Alvorlig depresjon med psykotiske symptomer forekommer oftere hos eldre enn hos yngre. Pasienter som har vrangforestillinger og/eller hallusinose bør innlegges i psykiatrisk avdeling og en bør overveie å gi elektrostimulasjonsbehandling (ECT) som første valg. Pasienter med vrangforestillinger har en større risiko for selvmord, særlig når innholdet handler om skyld og forfølgelse.

24

25 NOEN SÆRTREKK Det er andre psykiske plager og lidelser blant mennesker over 65 år enn yngre - særegne utfordringer - noen lidelser øker med økende alder; 1. Organisk betingede lidelser som demens 2. Delirium 3. Psykotiske symptomer som ledsagersymptomer til for eksempel demens

26 MASKERTE SYMPTOMER Depresjon hos eldre kan mange ganger ha et annet forløp eller en endret uttrykksform enn det vi ser hos deprimerte yngre mennesker. Den eldre kan f eks fastholde bestemt at det foreligger en somatisk sykdom med magesmerter, hodepine o.l. uten noen subjektiv opplevelse av depresjon. Søvnforstyrrelse, manglende appetitt og vektendring er andre symptomer på depresjon blant eldre.

27 DEPRESJON HOS DE ELDSTE I den eldste aldersgruppen er symptomene ved depresjon ofte ikke så mye preget av tristhet, gråt og selvbebreidelse. Tap av energi og interesser ses hyppigere blant deprimerte i de eldre aldersklasser.

28 HOVEDTREND; Forekomsten av psykiske plager og lidelser blant de yngste av de eldste (65-70 år) er relativt lav sammenlignet med både yngre og eldre aldersgrupper Blant de aller eldste er forekomst av symptompress høyere som angst- og depresjonsplager og symptomer på psykoser i enkelte grupper svært høy

29 ER DET SLIK AT PSYKISKE PROBLEMER ØKER MED ALDEREN? Når det gjelder de tunge psykiske tilstandene - manisk depressiv og psykotisk tilstand - skjer det tvert imot en reduksjon med årene. Men det er nok slik at lettere psykiske plager tiltar