Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film

Transkript

1 Marit Hilsen, Post Doc, Region senteret for barn og unge psykiske helse Øst og Sør Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film

2 Har du følt deg: Frisk, sprek eller full av energi? Fysisk helse Har du vært: Trist? Ensom? I godt humør? Humør og følelser (psykisk helse) Har livet ditt vært bra?

3 Har du: Tid nok for deg selv? Penger nok til å gjøre de samme tingene som vennene dine? Kan du velge hva du vil gjøre i fritiden din? Autonomi Har foreldrene dine: Tid nok til deg? Behandlet deg rettferdig? Kan du snakke med foreldrene dine når du har lyst? Forhold til foreldre

4 Har du: Hatt det gøy sammen med vennene dine? Kunnet stole på de og hjulpet hverandre? Venner og sosial støtte Har du: Klart deg bra på skolen? Klart å følge med? Skole

5 Lite forskning på sammenhengen mellom foreldres helse og barns livskvalitet (Giannakopoulos et al, 2009) Foreldrenes subjektive helse status ser ut til å være viktig for barn og unges livskvalitet, særlig foreldrenes psykisk helse (Giannakopoulos et al, 2009) KIDSCREEN - et adekvat livskvalitetsmål som identifiserer barn som pårørendes utfordringer i hverdagslivet (Schlarmann et al, 2008)

6 God helse handler om mer enn fravær av sykdom (WHO). Det handler også om barns opplevelse av livskvalitet og trivsel, som kan være med på å styrke eller svekke deres evne til å håndtere stress og påkjenninger. Et mål som på et tidlig tidspunkt kan identifisere barn og ungdom som kan trenge hjelp før de utvikler kliniske symptomer eller diagnoser (Commitee on Evaluation of Children s Health NRC, 2004) Et mål som kan bidra til å utvikle intervensjoner for å redusere deres risiko for utvikling av helseproblemer (Commitee on Evaluation of Children s Health NRC, 2004)

7 Barn med psykisk syke foreldre har lavere livskvalitet enn rus og somatikk, og særlig gjelder det: Fysisk helse Autonomi og Forhold til foreldre Venner og sosial støtte Barn med somatisk syke foreldre har høyere livskvalitet enn rus og psykisk lidelse, og særlig gjelder det: Skole Autonomi og Forhold til foreldre Barn med foreldre i rusbehandling har høyere livskvalitet av somatikk og psykisk helse når det gjelder: Venner og sosial støtte

8 Begge foreldrene rapporterer barnas livskvalitet bedre enn hva barn og unge selv opplever, særlig gjelder dette: Fysisk helse Skole Foreldre i rusbehandling rapporterer generelt barnas livskvalitet høyere enn barna selv, og særlig gjelder dette: Humør og følelser (psykisk helse) Autonomi og forhold til foreldre Barn og unge rapporterer høyere livskvalitet enn foreldrene når det gjelder: Venner og sosial støtte

9 Litt over og under normalpopulasjon Alle tre gruppene opplever lavere fysisk helse enn normalpopulasjonen Barn med alvorlig somatisk syke foreldre opplever bedre autonomi og forhold til foreldre enn normalpopulasjonen Barn med psykisk syke foreldre Opplever lavere livskvalitet enn normalpopulasjonen Laveste på nesten alle områdene Skolen oppleves bedre, enn barna i rus- og somatikkgruppen, og normalpopulasjon

10 I vårt skjeve utvalg er det barn og unge med psykisk syke foreldre som ligger under normalpopulasjonen i livskvalitet Foreldre overvurderer barns livskvalitet på flere områder, særlig fysisk helse og skolehverdagen, men undervurderer sosial støtte fra venner

11 Helsemyndighetene vektlegger forebygging av barn og unges helse (bl a helsepersonelloven 10 a); «Når det er nødvendig for å ivareta barns behov, skal helsepersonell blant annet (a) samtale med pasienten om barnets informasjonseller oppfølgingsbehov» Internasjonal forskning viser at barn og unge som pårørende er i risiko for utvikling av symptomer og kliniske diagnoser Å få fram reell situasjon er derfor helt essensielt, men foreldre tror barna har det bedre enn hva barna sier selv Kan samtale med pasienten alene ivareta lovens intensjon å fange opp barns behov?