Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:

Transkript

1 Pasientbrosjyrer fra BMJ Group Schizofreni Å ha schizofreni betyr at du i perioder tenker og føler annerledes enn det du vanligvis gjør. Du kan miste kontakten med virkeligheten. Tilstanden kan være skremmende og vanskelig å leve med. Riktig behandling kan hjelpe mennesker med schizofreni til å leve et bedre og mer selvstendig liv. Vi har sett på den beste og mest oppdaterte forskningen for å lage denne informasjonen. Du kan bruke kunnskapen når du snakker med legen din og bruke den til å bestemme hvilken behandling som er riktig for deg. Hva er schizofreni? Schizofreni er vanligvis et langvarig psykisk helseproblem. Hvis du har schizofreni fungerer hjernen din litt annerledes enn andre menneskers hjerner. Sykdommen påvirker tanker, følelser og måten du opplever verden på. Du kan i perioder oppleve at det er vanskelig å forstå forskjellen på hva som virkelig skjer, og hva du innbiller deg. Legene kaller dette psykose. De forvirrede tankene gjør at du oppfører deg på en uvanlig måte. Legemidler kan bidra til å bringe symptomene under kontroll. Legemidler som tas over lang tid kan forhindre at symptomene kommer tilbake. Noen mennesker opplever bare én periode med psykose, mens andre opplever gjentatte episoder. Periodevis kan du være fri for symptomer, i andre perioder kan du ha plagsomme symptomer som ikke forsvinner. Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten: Å ha en nær slektning med schizofreni Tidlige livserfaringer, herunder ikke å få nok oksygen under fødselen Miljøet rundt deg, for eksempel å bo i en by heller enn på landet Disse faktorene øker risikoen for å få schizofreni. Men legene tror at hendelser som inntreffer også etter hvert som en blir eldre kan bidra til å utløse en episode med symptomer på schizofreni. Disse hendelsene kan være: 1

2 Å oppleve mye stress Bruk av rusmidler som cannabis. eller mye alkohol Å være sosialt isolert og ikke ha støtte fra nettverk Hva er symptomene? Det fins tre hovedgrupper av symptomer som mennesker får ved schizofreni: Mister kontakt med virkeligheten (en psykotisk episode) Føler seg tilbaketrukket, isolert eller følelsesløs (kalles "negative symptomer") Problemer med å tenke og med hukommelsen Under en psykotisk episode kan du ha oppfatninger som ikke stemmer med virkeligheten (vrangforestillinger). Du kan for eksempel tro at noen forsøker å forgifte deg, eller kontrollere tankene dine. Du kan også oppleve ting som ikke er reelle (hallusinasjoner). Du kan høre stemmer inne i hodet, eller lukte, se og føle ting som egentlig ikke er der. Slike opplevelser kan være veldig stressende. Du kan synes det er vanskelig å tro at erfaringene dine er del av en sykdom. Du føler kanskje at det ikke er noe galt med deg, men legen eller terapeuten din kan fortelle deg når du er syk. Hvis du har såkalt "negative symptomer", er gjerne noen av de følelsene du vanligvis har, ikke tilstede. Du kan føle deg "flat", likegyldig, gledesløs, mangle ansiktsmimikk og streve med konsentrasjonen. Schizofreni kan gjøre det vanskelig å tenke på en organisert måte, og å huske ting. Du kan ha vansker med å konsentrere deg når du leser eller skriver. Det du sier kan være utydelig og vanskelig for andre å følge. Du kan opptre veldig kaotisk og ha vansker med å ta vare på deg selv. Dersom du rammes, vil du mest sannsynlig få begynnende symptomer på schizofreni i midten av tyveårene. Du kan få symptomene gradvis, over en periode på uker eller måneder, eller du kan få symptomene plutselig. Symptomene på schizofreni kan gjøre livet svært vanskelig. Du kan erfare at hverdagslige oppgaver krever mye mer innsats enn tidligere. Det er vanlig å føle seg svært engstelig eller sint. Du kan også legge merke til at du tenker på døden, eller til og med på å ta livet ditt. Dersom dette skjer må du umiddelbart snakke med legen din. Dessverre har mennesker med schizofreni langt høyere risiko for å begå selvmord enn andre. 2

3 Hvilke behandlinger virker? Den vanlige behandlingen mot symptomer på schizofreni er å ta medisiner som kalles antipsykotika. Bivirkningene av medisinene er den største ulempen ved behandling for schizofreni. Legen hjelper deg med å finne den medisinen og dosen som holder symptomene dine under kontroll, men som samtidig forårsaker minst mulig bivirkninger for deg. Legemidler Antipsykotika roer deg ned når du er opprørt eller sint. Medikamentene kan også redusere symptomene på schizofreni, som for eksempel merkelige eller foruroligende tanker, eller å høre stemmer. Det finnes to grupper av antipsykotika. Det er tradisjonelle antipsykotika som klorpromazin, haloperidol og flupentixol, og nyere antipsykotika som for eksempel olanzapin, risperidon og quetiapin. De to gruppene virker omtrent like godt, men kan ha ulike bivirkninger. Det er noe usikkert om nyere antipsykotika samlet sett gir mindre bivirkninger enn de tradisjonelle. Dersom du nylig har fått diagnosen schizofreni vil du trolig bli tilbudt et nyere antipsykotika først. De fleste antipsykotika tas som tabletter, men noen kan tas som langtidsvirkende injeksjoner. De langtidsvirkende kan være nyttige hvis du synes det er vanskelig å huske å ta medisiner. Dersom du fortsetter å ta medisinene etter at symptomene er under kontroll, reduserer du risikoen for å få symptomer i fremtiden. De fleste mennesker med schizofreni må ta antipsykotika regelmessig. Å slutte å ta dem kan føre til en ny episode med psykotiske symptomer (kalt et tilbakefall). Men det kan være vanskelig å fortsette å ta antipsykotika på grunn av bivirkninger. Bivirkninger du kan komme til å få med et hvilket som helst antipsykotisk medikament inkluderer tørr munn, forstoppelse og vektøkning. Omlag en av fire personer som tar olanzapin går opp i vekt. Nyere antipsykotika kan også gi høyt kolesterol, lavt blodtrykk (som kan forårsake svimmelhet) og nedsatt seksuell lyst (mer sannsynlig med risperidon). De kan også gi en viss risiko for å få diabetes. Den største ulempen med tradisjonelle antipsykotika er problemer med å koordinere fysiske bevegelser. Du kan oppleve uvanlige bevegelser, muskelstivhet og/eller rykninger. Du kan også oppleve indre uro og skjelvinger. Disse problemene kalles bevegelsesforstyrrelser. Mellom en av ti og tre av ti personer som tar tradisjonelle antipsykotika får bevegelsesforstyrrelser. Bevegelsesforstyrrelsene kan dempes ved å legge til et annet legemiddel av typen antikolinergika. Dersom du har problemer med bivirkninger bør du snakke med legen din. Noen ganger forsvinner bivirkningene når du har tatt medikamentet en stund. Du kan også 3

4 forsøke et annet medikament, eller en lavere dose. Du trenger ikke akseptere plagsomme bivirkninger. Et nyere antipsykotisk middel som kalles klozapin brukes noen ganger når andre midler ikke har virket. Denne medisinen virker bra for de fleste, men i sjeldne tilfeller kan klozapin skade de hvite blodcellene. Hvite blodceller er en viktig del av immunforsvaret, og hjelper deg med å bekjempe infeksjoner. Derfor må du ta regelmessige blodprøver når du tar klozapin. På grunn av den mulige påvirkningen av de hvite blodlegemene er det ikke egnet for alle. Samtalebehandling Når tilstanden er under kontroll kan samtalebehandling (psykoterapi) bidra til å forhindre tilbakefall, men de fleste vil fortsatt være nødt til å fortsette å ta sine antipsykotiske medisiner. Forskning har vist at det å gå i familieterapi kan hjelpe deg å unngå et tilbakefall av symptomer på schizofreni. Hvis du går i familieterapi vil du og familien din treffe en terapeut jevnlig. Dere vil alle lære mer om schizofreni. Dere vil også lære måter å kommunisere bedre på, og hvordan løse problemer sammen. Forskning viser at familieterapi gir redusert sjanse for tilbakefall, opptil fire år etter terapien. Å lære mer om sykdommen din av en fagperson kan hjelpe deg med å holde deg frisk. Du kan delta i et opplæringsprogram, enten på egen hånd eller sammen med andre, der du lærer om schizofreni og hvordan mestre tilstanden. Her kan du også lære om hvordan du oppdager tegnene på tilbakefall og hva du da kan gjøre. Du vil vanligvis delta på omkring ti møter, enten på egen hånd eller sammen med andre. Forskning viser at personer som deltar i slike programmer har lavere risiko for tilbakefall, eller mindre risiko for å måtte innlegges på sykehus, i løpet av de neste fem årene. Spør legen din om det fins slike opplæringsprogrammer i ditt nærområde. Andre typer samtalebehandling kan også ha effekt. Det inkluderer kognitiv atferdsterapi (CBT) og sosial ferdighetstrening. CBT hjelper deg til å se mer positivt på livet ditt og til å finne måter å mestre schizofrenisymptomer på. Sosial ferdighetstrening hjelper deg å lære, eller lære på nytt, måter å komme overens med andre mennesker på. Treningen kan hjelpe hvis du har blitt sosialt isolert på grunn av sykdommen. Men det foreligger ikke nok forskning til at man med sikkerhet kan konkludere med at disse behandlingsformene forhindrer tilbakefall. Hva vil skje med meg? Dersom du har fått diagnosen schizofreni kan du komme til å bekymre deg for å måtte tilbringe mye tid på sykehus, og for ikke å kunne leve et normalt liv. 4

5 Schizofreni har stor innvirkning på livet ditt, men alle er forskjellige. Noen mennesker opplever bare én episode med symptomer på schizofreni i løpet av livet, og noen har lange perioder der de er symptomfrie eller bare har mindre symptomer, som ikke hindrer dem i kunne leve et normalt liv. Andre igjen trenger mer tid på sykehus, og er syke mesteparten av tiden. Folks oppfatning av schizofreni kan gjøre livet vanskeligere enn det trenger å være. Noen mennesker er redde for at personer med schizofreni kan være farlige. Det er sant at noen handler på en voldelig måte når de har psykotiske symptomer. Men de fleste mennesker med schizofreni er aldri voldelige mot andre. Du må sannsynligvis fortsette å ta medisiner, selv når du er frisk, for å holde symptomene under kontroll. Hvis du har fått diagnosen schizofreni, bør du få en vurdering av et behandlingsteam og få en såkalt individuell plan. Et behandlingsteam består av helsearbeidere med spesialkompetanse om psykiske lidelser som sammen med deg bestemmer hva slags pleie og oppfølging du trenger. Den individuelle planen kan inneholde en beskrivelse av hvor ofte du trenger oppfølging, og hvem du skal kontakte dersom du begynner å få symptomer. Hvis du ikke allerede har en individuell plan bør du spørre legen din om det kan lages en. På den måten vil du vite hva slags oppfølging du kan forvente deg. Hvor kan jeg få mer hjelp? Organisasjonen psykisk helse kan hjelpe deg mer hvis du lurer på noe: Mental Helse har også en 24-timers hjelpetelefon man kan ringe på tlf. nr: Denne teksten er oversatt og tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Originaltekst finnes på Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell. Søk lege dersom du har et helseproblem. Sist oppdatert: