OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS

Transkript

1 OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS Grunnen til at jeg har endre ordtaket slik er på bakgrunn av egen klinisk erfaring gjennom mange år med alvorlig psykisk syke mennesker. De nye kunnskapene og erfaringene har jeg fått gjennom samarbeide med pasientene gjennom brukerråd og i egen avdeling. Det blir mer og mer tydelig for meg at ved å tørre og strekke ut armen og la brukerne få mer innflytelse i helsetilbudet vi gir de, jo større er sjansene for at de får et mer bevisst forhold til betydningen av egne ressurser og egne muligheter til handling. Det kan sees på som en slags mestrings eller frihetsprosses. Gjennom aktiv deltagelse gjør oss alle mer rustet til å kunne være i stand til å mestre eget liv og ikke minst kunne tørre å stole på andre mennesker. De som har vært lenge på tvunget psykisk helsevern i lukket avdeling på sykehus har behov for lang tid for å gjenvinne den nødvendige tillitten til andre mennesker. Gjennom brukermedvirkning hvor de får anledning til å ta egne valg gir brukerne uttrykk for at det er som å bli født på nytt. Når jeg bruker begrepet bruker er det de pasientene som er med i brukerrådet. Tradisjonelt har helsepersonell ofte vært skeptiske til innblanding i utøvelse av faget som de har brukt mange år av livet sitt til å studere. Slik vil det sikkert også være videre, men ved å åpne opp for pasientens egne kunnskaper og erfaringer har vi ved Søndre Oslo DPS (distriktspsykiatrisk senter) gode erfaringer. Ordtaket gir du dem lillefingeren tar de hele hånda, stemmer dårlig med virkeligheten. Fagpersonell bruker fortsatt sine fagkunnskaper og utøver behandlingen etter beste faglige skjønn, men noen ganger har helsepersonell behov for justeringer. Å få innspill fra de som vet hvor skoen trykker og satt det inn i system gjennom brukermedvirkning. For å få satt brukermedvirkning ut i praksis er det viktig å sette det inni ulike systemer. Ved vårt DPS har vi etablert brukerråd for å få det inn på systemnivå. (organisering av behandlingstilbudet). I psykiatrisk divisjon ved Ullevål universitets sykehus er det fra 2006 etablert brukerråd, hvor vi tenker at her kan brukermedvirkning på gruppenivå ivaretaes. Det kan gjelde saker som gjelder alle mennesker som kommer i kontakt med de forskjellige psykiatriske avdelinger ved sykehuset samt generelle saker. Det som er den store utfordringen er å ivareta brukermedvirkning på individnivå. Den direkte pasientkontakten ( pasient og behandler). Der ligger det mye makt som vi behandlere er redde for å miste kontrollen over.( Kommer tilbake til dette nivået.)

2 Ved Søndre Oslo DPS begynte planleggingen av brukerråd i 2002 og det første møte hadde vi januar Da var noen brukerrepresentanter på plass, men vi måtte fortsette verving av brukere blant pasientene. Dette fryktet vi kunne bli vanskelig, men vi har den erfaringen at mange meldte seg så vi måtte si nei til flere. De forskjellige enhetene hos oss måtte ta det opp i forskjellige møter hvor pasientene er samlet og la de velge sine representanter til brukerrådet. Vi har også representanter fra Mental helse og LPP i brukerrådet. I dag består brukerrådet vårt av 10 medlemmer. På organisasjonskartet ligger brukerrådet direkte under avdelingssjef. Det betyr at vi er et rådgivende organ for avdlingssjef. Det vil si at hun sender saker om driften av DPS til brukerrådet for å høre brukernes uttalelser. De blir også tatt med i andre råd,prosjektgrupper eller ved større omstillinger. I fjor var det 2 DPS som ble slått sammen til 1 stort DPS. I denne prosessen var brukerrådet med. De var ganske aktive og kom med mange flotte innspill som vil komme alle pasienten til gode. Brukerrepresentantene er alltid med på felles allmøte for DPSet, slik at de blir kjent med driften og hva som til enhver tid skjer. På disse møtene kommer de med innspill eller spørsmål. Representantene får også være tilstede ved faglige forelesninger som blir holdt for personalet. 2 av representantene følger også forelesning i videreutdanning i psykosebehandling for personal som jobber i psykiatrien( SEPREP). Dette har medført at de har fått kunnskaper som kommer de selv til nytte og som de kan bruke til å hjelpe andre pasienter de kjenner til. Høy kompetanse blir fremsatt som svært viktig fra et brukerståsted. God kunnskap kombinert bruk av individuelle planer for brukerne opplever de som meningsfylt i behandlingssammenheng. Å jobbe med brukermedvirkning på systemnivå gir ringvirkninger på individnivå. Det å nå alle behandlere slik at de kan utøve brukermedvirkning i behandlingen har vært en stor kneik å komme over. Alle ansatte var enige om at det var flott å ha et brukerråd, som ble plassert på organisasjonskartet. Verre ble det når brukerne skulle være tilstede på møter og råd. Det var ikke sjeldent at man kunne høre fra personalet at de viste ikke hvordan de skulle oppføre seg på møter når det var pasienter tilstede eller hvordan skal man møte en schizofren/bipolar lidelse i slike sammenhenger. Brukerne stilte motspørsmålet; hvordan møter de et hjerteinfarkt eller en diabetes og snakkes helsepersonell med medisinske diagnoser? Etter hvert som brukerne og ansatte har vært sammen i møter eller i andre sammenhenger utenfor terapirommet er det skjedd store endringer og brukerne blir etterspurt hvis de ikke er tilstede i møtene.

3 Brukerne er opptatt av at det er folk som møter folk. Verre er det ikke. De har ikke andre forventninger. Ved vårt DPS har vi nå kommet så langt at vi snakker om at mye står i boka som ikke er skrevet det er et bilde på at hver av oss og ikke minst pasientene, har en egen erfaring og kunnskapsbase som er unik og verdt å lytte til. Etter mye hardt arbeide og godt samarbeide med ledelsen ved DPSet har vi klart å ansette en brukerkordinator. Fra februar i år begynte han foreløpig i en 20% stilling. Han er pasient og pårørende ved DPSet, men han har et sterkt ønske om å kunne hjelpe pasienter utifra sin egen erfaring. Brukerkordinatoren har kontortid ved poliklinikken 2 dager pr. uke. Pasienter kan bestille time hos han eller bare be om å få en samtale ved behov. Brukerkordinator har drevet coatsingsgruppe i 2 år, slik at han har erfaring å snakke med folk med ulike problemer i det daglige livet. Tilbakemeldingen fra pasientene er at slik hjelp er meget stor hjelp, det har også reddet livet til 1 pasient. Denne pasienten var veldig fortvilet og hadde bestemt seg for å avslutte livet, men etter å ha snakket med ett menneske som hadde kjent på den samme fortvilelsen gjorde at det han fikk mot til å fortsette og leve. Denne erfaringen viser hva hjelp kan bestå i. Det å bli møtt med forståelse og ufarliggjøre ting er mer en halvparten av god behandling har brukerrepresentantene uttalt. Brukermedvirkning som behandlingsfilosofi ved en avdeling For å kunne lykkes med brukermedvirkning i en avdeling må hele personalgruppa ha samme holdning og det må legges føringer for dette fra lederen ved avdelingen. Ved den avdeling hvor jeg er leder har vi hatt en prosses på dette. Personalet har vært med på å lage avdelingens visjon og der er brukermedvirkning det sentrale. Hele avdelings atmosfæren bærer preg av et godt klima og lav express emiotion. Personalgruppa er enige i at dette er en bedre måte å samarbeide med pasienten på, slik at jobben blir mer utfordrene og mindre krevende. Det er slitsomt å finne god løsninger for alle pasienter til en hver tid og som krever mye arbeide før man får plassert løsningen hos pasienten. Det er slettes ikke sikkert at pasienten vil finne seg i å løse sine problemer eller dagligdagse oppgaver slik personalet har som løsning. Det er først og fremst fra egen avdeling jeg har erfaringer som gjør at jeg virkelig har god grunn til å endre ordtaket gir du lillefingeren tar de hele hånda til tilbyr vi hele armen tar de bare lillefingeren.

4 Allerede i forvernsamtale blir pasienten bedt om å komme frem med sine ønsker for oppholdet hos oss og de blir tatt inn i den individuelle planen. Ansvarsgruppemøtene blir lagt opp på en slik måte sammen med pasienten at opplevelsen av at det er den enkelte pasient sitt møte og pasientens ønsker blir hovedfokuset. Alle som er med i ansvarsgruppa må bidra med det de kan for og hjelpe pasienten i å få sitt ønske oppfylt. Ingen mål er for dumme, selv ikke målet om f. eks å bli konge. For pasienter med psykose problemer er det viktig å bli tatt på alvor, de tåler dårlig å bli korrigert. De har mer behov for hjelp til å finne ut hvordan man kommer frem til målet underveis, her kan det være behov for justeringer underveis. Pasientene må få bevisst forhold til betydningen av egne ressurser og bli bedre kjent med symptomene på lidelsen sin. Medisiner og terapi skal vi tilby, men egeninnsatsen fra den enkelte pasient spiller den største rollen i helheten. Å møte pasienten med : det er deg det gjelder gjør samarbeide med mer meningsfylt for den enkelte. Noen eksempler: Ved avdelingen har pasientene mulighet til å se sine papirer. De er til en hver tid informert om hva som blir skrevet om de i rapportene. Har det vært situasjoner av mer ubehagelige ting blir de også gjort kjent med hva personalet må dokumentere. Det blir aldri sendt brev eller andre opplysninger fra avdelingen uten at pasienten er orientert og samtykket i dette. Vi har heller ikke vaktrom. Det er fellesrom for pasienter og personalet hvor de kan spise måltider sammen eller sitte sammen og snakke om daglige forhold eller lese aviser. Vaktrommet er gjort om til kontor hvor også pasienten kan gå inn for å bruke PC for å skrive brev eller annet. Pasienten trives veldig godt og de føler seg trygge. De vet hele tiden hva som skjer og de opplever en toveis kommunikasjon som gjør at de blir mer samlet og mestrer mye. De har ikke vært lenge hos oss før de oppdager seg selv og begynner å fungere bedre enn hva de har gjort på mange år. Ved at pasienten kan få anledning til å bruke sine ressurser trenger de veldig lite fra personalet. Det de trenger er trygging på at de vil klare denne oppgave de nå har begynt på. Vår erfaring er også at pasienten har mindre behov for medisiner. Viktig å presisere at de blir ikke friske hos oss, men de får økt livskvalitet og de blir mer utrustet til gå ut for å møte de utfordringer livet byr på.

5 Ett hvert menneske har en stolthet over og være menneske. Det at de har vært uheldige å få en sykdom skal ikke frata de retten til å kunne bestemme over sine egne liv og valg de gjør. For meg er innholdet i brukermedvirkning nettopp retten til å få bestemme over EGET LIV.