Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Transkript

1 Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon. Kjernen i kognitiv terapi er at våre tanker om en bestemt hendelse vil påvirke hvilke følelser som blir benyttet til denne hendelsen: En person kan synes det er morsomt å kjøre berg- og dalbane, en annen blir redd. Et barn synes det er morsomt at en bølge slår over det, der det sitter på stranden. Et annet barn blir redd og begynner å gråte. Sammenheng mellom tanker og følelser. Ulike følelser er knyttet til bestemte tanker. Angst eller frykt er forbundet med tanker om trussel eller fare. Personer som er redd for å kjøre berg- og dalbane har tanker knyttet til fare: Den kan komme til å velte Den vil spore av Jeg vil falle ut Barnet som blir redd for bølgen kan ha tanker av typen: Jeg kommer til å drukne Bølgen trekker meg ut i sjøen På samme måte er depresjon eller tristhet forbundet med tanker om feil eller tap, verdiløshet, meningsløshet eller håpløshet. Det er vanskelig å forestille seg et menneske som er deprimert uten å ha mørke og negative tanker, eller for den saks skyld en sint person som bare har positive tanker. Det er altså en sammenheng mellom våre tanker og følelser. Denne sammenhengen kan vi gjøre bruk av når vi sliter med angst eller depresjon og vil prøve å endre på dette.

2 En ABC-modell Den kognitive modellen for følelser sier at: 1. Vi blir ofte fortvilet, urolig eller deprimert ut fra de tankene vi gjør oss om hendelsene, ikke bare på grunn av hendelsen i seg selv. 2. Endring i tankene kan føre til endringer i følelsene. 3. Målet er å få kunnskap om hvilke tanker som hemmer eller fremmer mestring, tilpasning eller endring. For å oppnå bedre mestring, er det nødvendig med systematisk arbeid. Denne jobben kan ta utgangspunkt i en modell som inneholder følgende hovedpunkter: A. Hendelsen B. De tanker vi gjør oss om hendelsen C. Følelser og atferd. D. Hvorfor B? ( dvs. hvorfor hendelsen ble opplevd slik) E. Alternative måter å forstå hendelsen på. A er den utløsende hendelsen, mens B er tanken, forestillingsbilder, oppfatning og minner knyttet til A. C står for de følelsesmessige, men også handlingsmessige, kroppslige og kognitive konsekvenser det får når hendelsen (A) oppfattes på en bestemt måte (B). La oss ta et eksempel: Hvis du står i en kø og personen foran deg tråkker deg hardt og smertefullt på tærne(a), er det ikke rart du blir irritert (C). Dersom det imidlertid viser seg at personen har en hvit stokk i hånden, som tegn på at vedkommende er blind, er det trolig at du ikke bare vil tenke annerledes, om det som har skjedd (B). Du vil sikkert også oppleve at følelsene dine brått vil endre seg. Uansett om det fortsatt gjør vondt i foten, har din tolkning av situasjonen endret seg radikalt og dermed også følelsene. Hvis en nær venn har lovet å besøke deg en bestem kveld, men så dukker han ikke opp (A), kan du reagere på høyst ulike måter: Du kan bli irritert, føle deg såret, bli trist eller engstelig for at det har skjedd noe galt. Du kan også tvert om oppleve en lettelse (C), fordi du egentlig kunne tenke deg å gjøre andre ting denne kvelden. Hvordan du reagerer avhenger selvsagt av hva du tror årsaken er (B), og det er nettopp poenget våre følelser er nært forbundet med den mening vi tillegger en gitt hendelse. Sammen med din behandler kan du prøve å kartlegge en del slike situasjoner fra ditt eget liv. Gå igjennom flere eksempler slik at du er sikker på at du forstår hva vi mener med sammenhengen mellom tanker og følelser. Hva tenkte du i situasjonen? Hva følte du+ Hvilke handling førte det til. Kognitiv terapi er opptatt av hvilke tanker som knytter seg til situasjonen her og nå. Tidligere erfaringer kan selvsagt være viktig for hvordan du opplever ting i dag, men i kognitiv terapi vil nøkkelen til endring ligge i å fokusere på her og nå situasjonen.

3 Noen sentrale begrep i kognitiv terapi. Vi skal her kort se på noen viktige begreper som vi ofte bruker i kognitiv terapi. Sammen med din terapeut vil du kunne kartlegge hvordan disse begrepene kan bli meningsfylte for deg i din situasjon. Negative automatiske tanker. Negative automatiske tanker er spontane tanker, forestillingsbilder og assosiasjoner som utløses i en bestemt situasjon. De er en del av vår samtale, men er så kortvarige, ureflekterte og vanskelige å huske at vi vanligvis rett og slett ikke er dem bevisst. De kan, når vi får tenkt oss om, vise seg å være lite realistiske, men oppleves gjerne som selvinnlysende der og da det bare er slik. Et eksempel er en mann som forklarer en pinlig episode med at det er han som typisk nok!- igjen har vært dum og klosset. Han legger årsaken helt og holdent til seg selv, uten å vurdere betydningen av andre elementer ved situasjonen. Måten vi forklarer en hendelse på i ettertid vil altså ha stor betydning for hvordan vi føler oss. Den innstillingen vi har til en situasjon før den oppstår, kan være like viktig. Dersom vi er overbevist om at det å snuble i ordene under tale er en katastrofe, vil vi lett bli svært nervøse. En viktig del i kognitiv terapi vil være å kartlegge slike negative automatiske tanker som oppstår i spesielle situasjoner. Uhensiktsmessige tolkninger Noen tolkningsmåter kan bli svært negative og fastlåste og vil få oss til å ta ting for gitt som kanskje forholder seg helt annerledes. Vi skal se på noen svært vanlige eksempler: Mentale filter De negative automatiske lyntankene som farger opplevelsen av situasjoner og hendelser, er ofte sterkt påvirket av bestemte måter å tolke virkeligheten på. En alvorlig depresjon preges av en form for mentalt filter. Her tas én negativ hendelse ut og farger hele ens opplevelse, som en dråpe blekk farger vann. Man blir for eksempel kritisert ev et menneske og tenker at ingen mennesker liker en. Den deprimerte kan sies å ha briller som filtrerer ut det positive og slipper gjennom det negative. Positive hendelser ignoreres fordi de ikke teller: Hun roser meg sikkert bare for å trøste meg. Det skulle bare mangle, alle greier jo dette. Det er som om den deprimerte benytter den forstørrende siden av kikkerten med hensyn til andres positive egenskaper og suksesser, og egne svakheter og nederlag. Den forminskende enden benyttes i forhold til andres svakheter og nederlag, og egne positive egenskaper og suksesser. Mange av disse måtene å tolke virkeligheten på vil være en sammenblanding av ideer, der to ideer som ikke er logisk avhengig settes sammen: Hvis noen er sint på meg, er jeg et dårlig menneske Hvis jeg ikke greier det, er jeg en svak person.

4 Følelsesmessig resonering Tolkningen kan også være preget av at en bygger på følelsene, der det man føler i en situasjon blir utgangspunktet for hvordan man oppfatter det som skjer. Følelser oppleves som bevis: Jeg er så nervøs, det jeg sier må derfor være dumt. Jeg føler at alt er håpløst, derfor er problemene uløselige. Må, skal og burde-formuleringer: Typisk er også at de er formet som må, skal og burde-formuleringer. Et ønske endres til et urealistisk eller for strengt krav: Jeg burde ikke være nervøs Det må ikke skje igjen! Katastrofetenking Mennesker som preges av angst, preges ofte av katastrofetenking i de vanskelige situasjonene. Begivenhetene blir da lett opplevd som overveldende og ukontrollerbare: Jeg mister pusten! Hva om jeg mister kontrollen? Jeg blir gal! Katastrofetenkning særpreges av at man forventer at noe vil gå galt og at man opplever det som om det allerede har skjedd: Å nei! Nå skjer det igjen! Jeg vil aldri klare det. Jeg kommer til å dumme meg ut Jeg kommer til å besvime. Kjernen i kognitiv terapi er at du i samarbeid med din behandler prøver å kartlegge dine tanker knyttet til gitte hendelser eller situasjoner. Sammen vil dere så utforske om disse tankene er realistiske eller om de er overdrevne og uhensiktsmessige. Hjemmeoppgaver I terapien vil du som klient ofte bli tildelt ulike former for hjemmeoppgaver. Disse oppgavene kan ha ulikt innhold, men innledningsvis er det mest vanlig at du får i oppgave å registrere tanker og forestillingsbilder knyttet til spesielle situasjoner, eller rett og slett registrere ulike former for aktiviteter. Senere i terapien kan det også være aktuelt å gjøre ting annerledes en det du har vært vant til, for eksempel si noe på et personalmøte, ta initiativ til kontakt med noen. Hjemmeoppgavene er viktige for at terapien skal ha best mulig effekt, men det er alltid du selv som er med å avgjøre innholdet i oppgavene. Trygghetssøkende strategier Atferd som får deg til å føle deg tryggere eller bedre i øyeblikket kalles gjerne trygghetssøkende eller kompenserende strategier. Eksempler på slike strategier er en person med angst som unngår køer i en butikk, eller unngår å si noe på et møte. En person med lavt selvbilde kan stille urimelige krav til seg selv for hele tiden å være flink: dersom jeg gjør en feil vil alle skjønne hvor dum jeg er. Slike strategier kan noen ganger være med på å opprettholde psykiske problemer eller kreve svært mye tid og energi. Det vil derfor ofte være

5 nyttig om du sammen med din behandler bruker tid på å kartlegge slike strategier og sammen vurdere hvor hensiktsmessig de er. Grunnleggende antagelser Det siste begrepet vi skal se på er grunnleggende antagelser. Negative automatiske tanker som vi skrev om i sted er knyttet til en bestemt situasjon. Vi har imidlertid alle sammen med oss mer grunnleggende antagelser om oss selv og verden rundt oss. Disse antagelsene er knyttet til oppdragelse og tidligere erfaringer. De favner måten vi opplever oss selv og verden på, og dermed også hvordan vi forholder oss til den. Eksempel på slike grunnleggende antagelser kan være: Verden er farlig Andre mennesker er egentlig ikke til å stole på Jeg er ikke noe verd Jeg er helt avhengig av andre Denne type antagelser trenger ikke skape problemer for oss, ofte bidrar de bare til å gjøre oss til litt ulikepersonligheter. Noen er utadvent og sosiale, andre er mer tilbakeholdende og forsiktige. Dersom vi kommer i en vanskelig livssituasjon kan slike antagelser imidlertid være med på å påvirke de automatiske tankene vi har i gitte situasjoner her og nå. De begrepene vi har beskrevet her kan vi bruke til å skape større forståelse for hvorfor vi reagerer som vi gjør i ulike situasjoner. For eksempel kan en grunnleggende antagelse om ikke å være bra nok medføre kompenserende strategier i form av alltid å skulle være flink. Dersom en slik person en dag gjør en stor feil som han blir kritisert for, kan han reagere i situasjonen med automatiske tanker om at nå vil alle skjønne hvor elendig han egentlig er, og at de ikke lenger vil like ham etc. noe som i sin tur kan føre til angst eller nedstemthet. Sammen med terapeuten vil en da prøve å utforske om det er virkelig er slik at ingen liker oss om vi gjør en feil. I det virkelige liv er disse sammenhengene mer kompliserte enn i dette eksemplet. Likevel vil en slik forenklet modell kunne være med på å gi deg verktøy til å se og eventuelt forandre på egne tankemønstre, noe som i neste omgang bidrar til å endre på følelser og atferd. Hva du som pasient ellers bør vite. Kognitiv terapi bygger på et samarbeid mellom deg og din behandler. Du vil selv delta aktivt i behandlingen, og din deltagelse er avgjørende for et best mulig resultat. Dersom det er ting ved selve terapien du ikke forstår, for eksempel noe du har lest i dette heftet, eller noe din behandler har sagt, er det viktig at du spør om dette. Vi har alle behov for å stille slike oppklarende spørsmål. Det du har lest i dette informasjonshefte er en kort generell informasjon omkring kognitiv terapi. Selve behandlingen må tilpasses din spesielle tilstand, noe som gjør at innhold og omfang av terapien kan variere noe. Det kan også være nødvendig å finne løsning på mer konkrete problemer av økonomisk eller sosial art. Uansett din situasjon bør du etter de innledende samtalene og før oppstart av terapien ha fått svar på : Hvilke psykisk lidelse du har Hva fagfolk vet om denne lidelsen Hva behandling av denne lidelsen vil bestå i Hovedtrekkene i den kognitive modellen

6 Hva din rolle i behandlingen er Hva målet for behandlingen skal være Hvor lenge behandlingen skal vare Hva som er tegn på fremgang Lykke til.