En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake"

Arnfinn Sørensen
8 år siden
Visninger:

1 En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake

2 Vi har sett at vår forståelse av hva kjærlighet er, er formet hovedsakelig av tre tradisjoner, nemlig (1) den gresk/ romerske, (2) den jødisk/kristne, og (3) den romantiske

3 I (1) vektlegges kjærlighet som en kraft som binder verden og venner sammen

4 I (2) vektlegges kjærlighet til Gud og kjærlighet som moralsk ideal

5 I (3) vektlegges kjærlighet som forelskelse, de ekte følelsene overfor den ene rette

6 Felles for alt dette er et «blikk utover og oppover», og at den kjærligheten man der finner, sees på som et viktig element av et godt liv

7 En skeptiker (eller kyniker) ser på kjærligheten som noe nøytralt eller negativt, noe som ikke gir mening til livene våre, og kanskje ødelegger dem

8 Moderne kjærlighetsskeptikere ser vanligvis i en litt annen retning, «et blikk bakover og innover»

9 To viktige eksempler på slike kjærlighetsskeptikere er psykoanalytikeren og evolusjonsbiologen

10 En psykoanalytiker vil gjerne si: «Du tror at du elsker kona di/ mannen di, men i virkeligheten søker du bare etter»

11 En evolusjonsbiolog vil gjerne si: «Du tror at du elsker kona di/ mannen din, men i virkeligheten styres du bare av behovet for»

12 Det er et stort spørsmål hvordan vi skal forstå denne kontrasten mellom «tror at» og «i virkeligheten»

13 I dag om psykoanalysen, nærmere bestemt Freud, neste gang om evolusjonsteorien

14 Husk at Freud var empiriker og at han var mest opptatt av å forstå og kurere mentale lidelser

15 Ikke så rart, derfor, at vi ikke finner noen enhetlig teori om kjærlighet i Freuds verker

16 Det vi finner er masse observasjoner og refleksjoner, som naturlig nok endrer seg mye over tid, etter hvert som Freud gjorde nye erfaringer

17 Følgende lange sitat er noe av det siste Freud skrev om kjærlighet

18 «En melankolsk frykt for døden kan bare forklares på én måte: at jeget oppgir seg selv fordi det føler seg hatet og forfulgt av overjeget, ikke elsket. For jeget er altså det å leve det samme som å bli elsket elsket av overjeget, som igjen representerer detet. Overjeget har den samme beskyttende og reddende funksjonen som tidligere faren, og senere forsynet og skjebnen, hadde.

For jeget er altså det å leve det samme som å bli elsket elsket av overjeget, som igjen

19 Men når jeget møter en stor trussel som det tror at det ikke kan overvinne ved egne krefter, [da] opplever det at all beskyttelse forsvinner, og det dør. Her er for øvrig enda en gang [den type situasjon som ligger til grunn] for den store angsten ved å bli født og barnets angst ved å lengte etter en som ikke er der angsten som oppstår gjennom å skilles fra den beskyttende moren». (Fra Jeget og Detet (Das Ich und das Es), 1927)

Her er for øvrig enda en gang [den type situasjon som ligger til grunn] for den store angsten ved å bli

20 Jeg tror vi vil få taket på mesteparten av Freuds ideer om kjærlighet hvis vi ser nærmere på seks aspekter ved denne passasjen:

21 (1) Kjærlighet og død som de to motstridende kreftene: individuelle og kollektive liv er konfliktsoner

22 Dette er veldig spekulativt, og avvises av de fleste, men det vitner om en inspirasjon fra den gresk/romersk tradisjonen (Freud nevner Empedokles)

23 Freuds poeng, så vidt jeg forstår, er at vi aldri kommer til å finne noen harmonisk kjærlighet, i hvert fall ikke så lenge vi bare leter «utover og oppover»

24 (2) Barns seksualitet: kjærligheten spores tilbake til barnets erotiske forhold til morens bryst

25 En tidlig teori som har preget vårt bilde av Freud, men den er mindre viktig for ham enn man skal tro, selv om han, så vidt jeg vet, aldri tok avstand fra den

26 Poenget med teorien, så vidt jeg forstår, er at hvert menneske formes av de drifter vi opplever som spedbarn, særlig driften etter å eie moren, alltid ha henne der

27 (3) Internalisering: Barnets seksuelle nytelse avbrytes ved at mamma og (særlig) pappa blir en del av oss, ved at vi gjør deres vurdering av oss til vår egen vurdering av oss selv

28 Dette er kilden til overjeget og dets tyranni over driftene våre, særlig tydelig i moralistenes ide om samvittighet

29 (4) Ødipus komplekset: Vi ønsker åødelegge den som hindrer oss i å få det vi ønsker oss, nemlig mamma, altså ønsker vi å drepe faren vår, slik Ødipus gjorde

30 Denne konflikten og kampen gjelder som regel forholdet til faren, sier Freud, men kan også gjelde forholdet til hele den sosiale omverdenen

31 Merk at Ødipus komplekset, så vidt jeg forstår, er kjønnsnøytralt (Freud snakker om Elektra komplekset)

32 Det betyr at også en heteroseksuell person kan identifisere sin elskede med den som hindrer ham/ henne

33 (5) Gjentagelse: alle våre kjærlighetsforhold er gjentagelser av forholdet vårt til mamma og pappa

34 Freud knytter gjentagelse til det han kaller narsisisme, en umoden selvopptatthet som, ifølge ham, preger mange voksne kjærlighetsforhold

35 Slike narsisistiske kjærlighetsforhold er, sier Freud, preget av alt det vi forbinder med romantisk kjærlighet: sterke følelser og evig kamp

36 (6) Gjenerindring: det finnes et alternativ til evig gjentagelse av det samme, nemlig å bringe det ubevisste opp i bevisstheten

37 Gjenerindring er (omtrent) å bli bevisst hvordan det opprinnelige behovet for å bli elsket har formet livet ditt

38 Hva har så gjenerindring med kjærlighet å gjøre?

39 Freud skriver til eleven sin, Jung, i 1906 at «psykoanalyse er en kur gjennom kjærlighet»

40 Hva mente han med det? To tolkninger:

41 (1) Ved å gå i terapi kan du gjenoppleve behov som ligner på ekte kjærlighetsforhold og som dermed er frigjørende

42 (2) Ved å bli kjent med deg selv kan du lære deg å tilfredsstille dine egne behov og ønsker

43 Freud gir uttrykk for dette, tror jeg, i følgende slagord: «Der det var skal jeg komme» (Wo Es war, soll Ich werden) (New Introductory Lectures, 1933)

44 Tanken ser ut til å være at siden «overjeget [uansett] representerer detet», er du mental frisk bare hvis du beskytter deg selv

45 Kjærlighet til seg selv er altså ikke noen form for narsisisme, i følge Freud, men en persons evne til å ta vare på seg selv

46 Dette er, tror jeg, omtrent som amour propre i Rousseau, altså en moden form for kjærlighet til seg selv

47 Likevel en viktig forskjell mellom Freud og Rousseau, nemlig i spørsmålet om hvordan vi kan lære oss å ta vare på oss selv

48 Freuds tror ikke på fornuftens evne til å analysere og kurere i hvert fall ikke det siste og det er derfor vi trenger hjelp av en terapeut, for å kunne se det vi ikke greier å se på egen hånd

49 Men Freuds ideer om fornuftens avmakt er, i mine øyne, uempiriske og utdaterte (jeg tenker her f.eks. på nyere teorier om sk. metakognisjon)

50 Derfor bør vi (men selvsagt ikke de som lider) lære oss å ta vare på oss selv, uten en terapeut, ved å se «bakover og innover», altså ved å bli kjent med oss selv

Like dokumenter

Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål

En filosofisk kjærlighetshistorie 2: den jødisk/kristne tradisjonen Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål 1 Fra sist: kjærlighet er det som binder mennesker og verden