Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011)

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011)"

Irene Stina Helland
8 år siden
Visninger:

1 Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Tillit en overordnet dimensjon Kommunikative ferdigheter, både individuelt og i gruppe Konflikthåndtering Synlig voksenledelse Relasjonsbygging

2 Indikator for positiv relasjon Indikator for negativ relasjon Å bli respektert Å bli rost Å bli støttet i sine initiativer Å bli motivert Å bli vist interesse Å få utvist toleranse Å få utvist forståelse (kompetanse, nok tid, kjente tilstander, klare målsettinger, samarbeid, systematikk, fleksibilitet, erfaring av suksess..) Å bli ydmyket Å få hånlige kommentarer Å få vite at man ikke duger til noe Å bli forfulgt Å bli truet Å bli tatt hardt fatt i Å bil oversett/ignorert Å bli mye skjelt ut (inkompetanse, for lite tid, uavklarte tilstander, uklare målsettinger, motarbeid, usystematikk, mestring)

3 Kommunikasjon. jeg vet du tror at du forstår, men jeg er ikke så sikker på at du har fattet at det du hørte, ikke er det jeg mente. (Ragna Marie Henden, Inspirama) Med sidemann: I hvilke situasjoner og med hvem synes du det er lett å kommunisere? Hvilke egenskaper har mennesker som er flinke til å kommunisere?

4 Hvordan kan voksenpersoner etablere bedre relasjoner til barna? (Hundeide 2008 & International child development program ICDP) Beskriver 3 ulike kommunikasjonsnivåer: 1. Den følelsesmessige dialogen 2. Den meningsskapende dialogen 3. Den regulerende og grensesettende dialog

5 Kommunikasjon Kommunikasjon er en betegnelse på overføring eller utveksling av informasjon (budskap) mellom personer. Mer presist kan vi si den prosessen der en person/gruppe (sender) overfører en type informasjon til en annen person/gruppe (mottaker) og der mottaker(ne) får en vis forståelse av budskapet. Eksempelvis kan vi si at kommunikasjon handler om å være opptatt av noe sammen med andre. Hver dag befinner vi oss i ulike kommunikasjonssituasjoner der vi utveksler mellom å være sender og mottaker. Denne prosessen blir lett forstyrret slik at mottakeren misforstår hva senderen ønsker å si.

6 Kommunikasjon og sosiale systemer Kommunikasjon alle sosiale systemer Påvirker oss enten vi ønsker eller ikke I hjemmet kommuniseres det som igjen etablerer mønster og strukturer Indirekte betydning på et barns læring og atferd Endring av kommunikasjonsform i hjemmet, genererer til andre strukturelle koblinger for barnet og deres psykiske system. Nytt kommunikasjonsmønster kan generere til bedre arbeidsinnsats, den voksnes mestringsopplevelse, økt læringsutbytte og atferdsmessig endring.

Sender Kommunikasjonsprosessen Bevissthet rundt budskapet? Jo klarere oppfatning du har av hva du ønsker å si, jo tydeligere vil du uttrykke deg. Hva slags stemning er sender i?

7 Sender Kommunikasjonsprosessen Bevissthet rundt budskapet? Jo klarere oppfatning du har av hva du ønsker å si, jo tydeligere vil du uttrykke deg. Hva slags stemning er sender i? Hvor god kjennskap har senderen til mottakeren? Senderollen må varieres ut fra om hvorvidt man er i møte med foreldre, kolleger eller barn. Mottaker Mottakeren kan være i en annen stemning enn det sender er, og budskapet blir da tolket ut fra denne stemningen. Tidligere erfaring (tolkning) av liknende budskap kan ha innvirkning på tolkningen av nyere budskap. Mottakerens reaksjon med kroppsspråk på budskapet Tilbakemelding Bekreftelse/avklaring om dere snakker om det samme

profesjon, fagideologi, kjønn, alder, lokalisering og ev. oppdelte team i skolen.

8 Kultur i hjemmet.. En fremmer eller hemmer? sånn er det bare.. Verdier forfektede og levde verdier Virkelighetsoppfatninger felles fortolkning av virkeligheten Subkultur det kan gå på enhet, profesjon, fagideologi, kjønn, alder, lokalisering og ev. oppdelte team i skolen. Hjemmet s kulturuttrykk ARTEFAKTER Atferdsuttrykk kroppsspråk Verbale uttrykk historier, språk, humor, uttalte verdier etc. Materiell uttrykk objekter, klær, fysiske strukturer, innredning på skolen (arb.rom, rektors kontor) Strukturelle uttrykk prosedyrer og sermonier

9 Den gode samtalen og spørrekyndighet Hvis du vil lykkes med å føre et menneske mot et spesielt mål, må jeg finne henne/han akkurat der hun/han er. Den som ikke kan det, lurer seg selv når han tror at han kan hjelpe andre (Søren Kirkegaard)

10 Den gode samtalen og spørrekyndighet 2 Den vanlig samtalen kjennetegnes at to likeverdige parter snakker etter tur. Den pedagogiske samtalen har sine egne spilleregler, for at slike samtaler skal bli etisk forsvarlig må den voksne forstå sin rolle. Målet er å støtte barn og unge i å bruke egne ressurser til å nå målene sine. Hva fremmer den gode samtalen? I en pedagogisk samtale har den voksne mer makt enn eleven, barnet vet du er ansatt i skolen/sfo og at du er voksen og har mer kunnskap Denne skjevheten krever at du alltid er ute etter det beste for eleven, og at den voksne er inneforstått med maktbalansen i samtalen i utgangspunktet er ulik. Taushetsplikt Viktig med åpne spørsmål. Hva-spørsmål er åpne: Du spør fordi du ikke vet svaret. Ofte godt å følge et hva-spørsmål opp med: Fortell mer om dette. Hvordan-spørsmål er enda åpnere og inviterer til å tenke nytt og fritt. Hvordan spørsmål viser at den som spør, ikke har laget sin egen fasit. Eleven eier utfordringen/problemet selv, og ved å spørre spørsmål med utgangspunkt i at de kan ordne opp selv øker ansvarsfølelsen og selvrespekten til eleven.

Den gode samtalen og spørrekyndighet 3 Hva hemmer samtalen? Hvorfor-spørsmål kan hemme samtalen. Det krever en rasjonell forklaring, noe vi ikke alltid har.

11 Den gode samtalen og spørrekyndighet 3 Hva hemmer samtalen? Hvorfor-spørsmål kan hemme samtalen. Det krever en rasjonell forklaring, noe vi ikke alltid har. Barn kan ofte føle at det burde jeg ha vist når en blir stilt slike spørsmål. Barn kan har en tendens til å svare det som vil tilfredsstille den voksne ved hvorfor spørsmål. Vurdering av svarene til barnet. Gjetteleken den voksne spør for å få bekreftet det den trodde. Barnet kan oppleve å ikke bli tatt på alvor. Definering hemmer samtalen. For oss mennesker er det god for oss selv og si noe om vår livssituasjon, vi ønsker ikke å høre det fra andre. Dette kan også være nok til at eleven mister tillitten til deg. Råd kan også stoppe opp samtalen. Mennesker trenger sjelden råd. De viktigste rådene er mennesker i stand til å gi seg selv, de må bare finne nok tid til å finne dem fram. Den gode samtalen gir barnet, foreldre nytt mot og energi til selv å ta ansvar. Ikke overta samtalen - den som leder samtalen snakker minst..

Like dokumenter

NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND. Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012

NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012 VANSKELIGE ELEVER ELLER VANSKELIGE RELASJONER? Vi forsøker å forstå og forklare situasjoner ut fra en kategorisering som gir