Relasjonskompetanse i skole og barnehage

Transkript

1 Relasjonskompetanse i skole og barnehage Tydelig voksen i møte med utfordrende atferd Trondheim, november 2011 Ingrid Lund, 1 amanuensis, Universitetet i Agder

2 Relasjonskompetanse lærerens positive sosiale interaksjon med elevene har bakgrunn i en sentral relasjonskompetanse som kan øke elevlæringen. Denne læreren utøver elevstøttende ledelse som fremmer elevaktivering og elevmotivering, som gir eleven mulighet til å oppøve selvstyre, og hvor det tas hensyn til forskjellige elevforutsetninger. Dette øker både det faglige læringsutbyttet i form av for eksempel større motivasjon og autonomi. Det gode forholdet mellom lærer og elev er basert på at læreren utøver respekt, toleranse, empati og interesse for elevene. Synet på elevene er preget av at alle har et potensial for å lære, som individuelt lærende. Dansk Clearinghouse 2008 (evidensbase m reviews)

3 Relasjonskompetanse Ferdigheter, evner, kunnskaper og holdninger som etablerer, utvikler, vedlikeholder og reparerer relasjoner mellom mennesker... for alle mennesker som jobber i samhandling og med andre mennesker, vil denne kompetansen være helt avgjørende for jobbsuksess. Jan Spurkeland (relasjonsledelse)

4 Relasjonskompetanse Dette kompetanseområdet forutsetter: Evnen til å se egen styrke og utfordring i møte med eleven og ulike typer atferdsuttrykk Evnen til å rette søkelyset først mot seg selv og egen verbal- og nonverbal kommunikasjon når relasjoner til barn og unge blir utfordret. Even til å se bak atferd ved hjelp av refleksjon og dialog Evne til empati, forståelse, fleksibilitet og overbærenhet Evne til nysgjerrighet overfor eleven som unikt individ Evne til å se og bekrefte den enkelte Evne til å være en trygg og tydelig voksen Evne og vilje til å være en betydningsfull person for eleven, en god rollemodell. (St.meld. Nr 11)

5 To hovedsyn på a.erd 1. U.ordringene, løsningene, forklaringene og :ltakene er begrunnet ved egenskaper i ungdommen. 2. U.ordringene, løsningene, forklaringene og :ltakene er begrunnet ved egenskaper/u.ordringer i omgivelsene. HVOR ER DU? Hvilket grunnsyn råder der du jobber? 5

6 Systemanalyse Uklare regler og konsekvenser Undervisningen for vanskelig ADHD Per er urolig og forstyrrer Medelever ler Per har rollen som bølle Far er negativ til skolen

7 Likheter:Innagerende atferd- utagerende atferd Innaggerende atferd Utaggerende atferd Depresjon Ensomhet Aggresjon Selv/andre anklager Negativ selvopplevelse Depresjon Ensomhet Aggresjon Selv/andre anklager Negativ selvopplevelse

8 Innagerende atferd er en benevnelse på en atferd der følelser, opplevelser og tanker holdes og vendes innover mot en selv Uttrykk som kommuniseres kan være: sårbar, avvisende, deprimert, tilbaketrukket, angst og usikkerhet. (I.Lund 2005)

9 DEFINISJON -en holistisk definisjon Atferden blir en utfordring for omgivelsene når det bryter med forventet atferd, skaper utrygghet og når den hindrer samarbeid og åpen kommunikasjon. Atferden blir en utfordring for barnet og ungdommen når den hindrer læring, stabile og trygge relasjoner og øker frykten for å formidle sin sårbarhet. Konsekvensene kan bli utrygghet, depresjon, angst, avvisning, ensomhet og økt indre- og/eller ytre aggresjonsuttrykk. (INGRID LUND 2010)

10 Kunsten å forstå egne og andres misforståelser Om å ta med seg selv på godt og vondt inn i møte med utfordrende atferd En god mentaliseringskapasitet som utgangspunkt for møte med atferd som utfordrer, foreldre- og kollegautfordringer

11 Mentalisering Allen & Fonargy 2006: Handbook of mentalization-based treatment Skårderud & Nygren: Mentalisering som sosial kompetanse hos barn og unge (red Karterud/Skårderud: Å forstå seg selv og andre kap.14)

12 Se seg selv innenfra (bevissthet på tanker,følelser og fortolkninger) MENTALISERING Se seg selv utenfra (bevissthet på egen atferd, ord og kroppsspråk i møte med den andre) Se den andre innenfra (Hva tenker den andre? Hva føler og opplever den andre?) Se den andre utenfra (Hvordan kommuniserer den andre via atferd, ord og kroppsspråk?)

13 Å forstå og bli misforstått Å handle på falske antakelser skaper forvirring Innaggerende atferd Lund, I Vår tolkning av den innagerende atferden Sjekke ut våre tolkninger Fortolkningseksperten Subjekt-subjekt Dialog, Anerkjennelse, ikke rett/galt samarbeid Barnet/ungdommen: Aktør i eget liv Subjekt-objekt Eksperten som aktør og Endringsagent Barnet/ungdommen: Forsterket tilbaketrekking Passiv Å misforstå/bli misforstått utløser sterke følelser som kan føre til tilbaketrekking, avvisning, overbeskyttelse, maktmisbruk m.m.

14 Mentaliseringens verden Objektiv verden Intersubjektiv (Andres sinn) Subjektivt (eget sinn)

15 Følelser er alltid uklare, for andre, men også for oss selv Følelser kan tildekkes Vi kan aldri forstå hverandre helt, da vi har separate sinn

16 Mentalisering er: Capacity to hold mind in mind (Fonargy) Ferdigheter til å sette ord på egne og andres følelser Ferdigheter i å leve seg inn i et annet menneskets situasjon og opplevelse. Men: Vi kan ALDRI fullt ut forstå den andre! Ferdigheter i å gjøre korrekte observasjoner og tolkninger av andres hensikter og atferd

17 Mentalisering II : Muligheten til å forstå og selv og forstå den andre Følsomhet for egne og andres følelser som en forutsetning for sosialt samspill og relsjonsbygging Mentalisering spiller en nøkkelrolle i organisering av selvet og i utvikling av affektregulering

18 Mentalisering: Et nytt ord for kjente fenomener Implisitt og eksplisitt å fortolke egne og andres handlinger som meningsfull ytringer av indre liv (eks:behov, føleser,ønsker,fornuft) Hvordan voksne tolker og forstår den innagerende atferden Den voksnes evne til selvrefleksjon i møte med det innagerende atferdsuttrykket Den voksnes evne til å sette seg inn i barnet/ungdommens indre verden Den voksnes evne til å skape mening for barnet/ungdommen i forhold til egen atferd og andres reaksjon.

19 Den som er trygg kan koste på seg luksusen å være åpnet nysgjerrig interessert i andre og i seg selv. Den utrygge må innsnevre sitt felt for å fremme overlevelse.

20 Forventningsskjema til lærerne: Jeg forventer av meg selv at jeg i forhold til ledelsen.. Jeg forventer av meg selv i forhold til mine kollegaer Jeg forventer av meg selv at jeg i forhold til foreldre. Jeg forventer av meg selv i forhold til elevene at jeg I forhold til undervisningen min forventer jeg følgende av meg selv:

21 Forventningsskjema til foreldre: FORVENTNINGSSKJEMA til foreldre på Solslettemyra skole Jeg forventer at ledelsen på skolen.. Jeg forventer at lærerne til Tobias. Jeg forventer at Tobias Mitt ansvar i forhold til ledelsen på skolen er Mitt ansvar i forhold til lærerne er. Mitt ansvar i forhold til Tobias sin skolehverdag er.

22 Forventningsskjema til elever Jeg forventer at ledelsen på skolen Jeg forventer av lærerne mine at de og jeg synes det er spesielt viktig at lærerne. Jeg forventer at de/den voksne hjemme. Jeg forventer av meg selv i forhold til min oppførsel på skolen at jeg i forhold til klassekamerater. til lærere. til ledelsen på skolen Jeg forventer av meg selv i forhold til skolearbeid at jeg

23 Forventninger til oppstart av timene: Vær presis til timen og hils elevene inn i rommet Ha et fast startpunkt når timen begynner Benevn hvordan du vil ha det Gi oppmerksomhet til de som er raskt på plass og klare med bøker og utstyr. Du er godt faglig forberedt til timen. Og alt du trenger til undervisningen må være på plass.

24 I møte med foreldrene Mål: Å snakke ordentlig med hverandre om vanskelige :ng. Finne konkret( e) løsning(er) på konkrete u.ordringer. U.ordringene: Tviholde på egne sannheter. Maktkamp. Hvem eier sannheten?

25 Bøker og forfattere som det ble referert til Johan B Mjønes (2010): Orkanger, Aschehoug Helgeland, A. (2008). Aktør i eget liv: Fagbokforlaget. Lund, I. (2004). Hun sitter jo bare der! : Om innagerende atferd hos barn og unge. Bergen: Fagbokforl. Schibbye, A.-L. L. (2009). Relasjoner : Et dialektisk perspektiv på eksistensiell og psykodynamisk psykoterapi (2. utg. utg.). Oslo: Universitetsforl. Skårderud, F., Sommerfeldt, B.. (2008). Mentalisering - et nytt teoretisk og terapeutisk begrep. Tidsskrift for den norske legeforening, 128(9), Spurkeland, J. (2011). Relasjonspedagogikk. Samhandling og resultater i skolen. Bergen: Fagbokforlaget.