Høsten Hva kan motivere for læring hos elever?

Transkript

1 Høsten 2014 Hva kan motivere for læring hos elever? Johansen, Bente Anita HSH, PPU Høsten 2014

2 Innledning I denne oppgaven skal jeg gjøre greie for hovedinnholdet i læringssynet/motivasjonssynet til B. F. Skinner sin teori kalt operant betinging. Denne teorien tilhører behaviorismen. Ut fra de elementene jeg trekker fram i teorien vil jeg se på mulige følger dette kan få for min undervisning i skolen. Først i oppgaven vil jeg komme med definisjoner av begrepene motivasjon og læring. Videre vil jeg trekke inn hva kunnskapsdepartementet sier om læring og motivasjon. Tilslutt følger en kort oppsummering. 1

3 Innhold Innledning... 1 Hva er motivasjon i skolesammenheng?... 3 Hva er læring?... 3 LK06 om læring og motivasjon... 3 Behaviorismen B. F. Skinner... 3 Hvordan bruke elementer fra behaviorismen i skolen?... 4 Avslutning... 5 Litteraturliste

4 Hva er motivasjon i skolesammenheng? Det finnes ulike definisjoner på hva motivasjon er, men slik jeg ser det er motivasjon drivkraften til en handling og deretter også til læring. I skolesammenheng dreier det seg om elevers interesse og energi overfor skolearbeid. En skiller mellom indre og ytre motivasjon. Hvis en person gjør en aktivitet på grunn av interesse for selve aktiviteten, og denne aktiviteten er belønning nok i seg selv er det snakk om indre motivasjon. Ytre motivasjon er når personen gjør noe fordi han/hun ønsker å oppnå en belønning eller et mål utenfor selve aktiviteten. Hva er læring? Store norske leksikon definerer læring som: «en relativ varig endring i opplevelse og atferd som følge av tidligere erfaring.» Det finnes ulike oppfatninger/teorier om hva læring er, men likevel kan vi si noe sikkert om hva som gir læring og hva som hindrer at læring finner sted. Hvis en skal forstå hva læring er må en se på det hjerneforskningen sier, og dette er komplisert. Jeg kommer ikke til å gå vider inn på dette i min oppgave, men heller trekke fram en teori som sier litt om hva som kan gi læring gjennom gjensidig påvirkning, behaviorismen. LK06 om læring og motivasjon I kunnskapsdepartementet sitt skriv angående motivasjon mestring muligheter kan en lese om at: «Hvis elever skal utnytte sitt fulle potensial for læring i skolen, er det helt avgjørende at de er villige og i stand til å yte en innsats, og til å benytte seg av de ressursene som er tilgjengelige for dem. Elevers motivasjon for læring er altså helt avgjørende for deres læringsutbytte.» Behaviorismen B. F. Skinner Behaviorismen er en av de 3 additive læringsteorier. De mest kjente teoretikerne i behaviorismen er; John B. Watson ( , grunnleggeren), Ivan Pavlov ( , klassisk betinging) og B. F. Skinner ( , operant betinging). I denne oppgaven kommer jeg til å rette fokus mot deler av Skinner sin teori ut fra at den lett kan knyttes opp mot læring og motivasjon i skolen. Skinner undersøkte hvordan atferd hos dyr og mennesker kunne formes ved at deres handlinger ble etterfulgt av noe som var behagelig for dem. Her handler det om atferd (handling eller respons) hvor konsekvensen av atferden påvirker sannsynligheten for at atferden vil gjenta seg (Manger, Lillejord, Nordahl & Helland, 2013, s. 215). Skinner mente at det var slik eleven lærte, ved hjelp av konsekvensene av sine 3

5 handlinger. Skinner argumenterte for at nøkkelen til å forklare barns atferd ligger i deres omgivelser (f.eks. hos foreldre, lærere og kamerater) (Manger, s. 217). Begrepet forsterkning, positiv og negativ, er helt sentralt i hans teori. Positive forsterkere er stimuli som styrker atferden ved at de blir presentert. Negative forsterkere er stimuli som derimot styrker atferden ved at de blir fjernet (Manger, s. 219). Forsterking er den hendelsen som etterfølger en handling. Skinner skiller mellom materiell eller sosial forsterker. Materiell forsterker kan være karakterer, poengsystemer el. graderinger, mens sosial forsterker kan være ros og oppmerksomhet. Skinner mente at det var viktig at læreren måtte ha klart for seg hva de ønsker eleven skal gjøre, samt at de må vite hvilke forsterkere eleven setter pris på. Eleven må også vite hvorfor de blir forsterket mente Skinner. Forsterkere er også personavhengige. Det er ikke mulig i følge Skinner, å vite sikkert hva som fungerer som forsterker før forsterkeren presenteres etter en respons og man vet om personen endrer atferd (Manger, s. 218). Straff er det motsatte av forsterkning. Straff handler om å svekke atferd. Gjennom straff blir ofte atferden svekket på grunn av stimulus som blir presentert etter at atferden har funnet sted. Vanlige eksempler på straff i skolen er kjeft og negative kommentarer. Skinner advarte generelt mot å bruke straff som tiltak for å endre atferd (Manger, s. 223). I følge det behavioristiske synet på motivasjon må forståelsen av elevenes motivasjon alltid starte med en nøye analyse av belønninger som er tilstede i klasserommet (Lillejord, Manger & Nordahl, 2013, s. 138). En gylden regel er at en for å øke elevens motivasjon skal vektlegge bruk av forsterkning og begrense bruk av straff. I en behavioristisk tenkning blir motivasjon sett på et ytre plan, og at læring er endring av atferd. Ut fra Skinners teori blir lærestoffet presentert i små enheter, og læreren kontrollerer at elevene har fått med seg det som er blitt undervist (tester, prøver, karakterer, dialog). Hvordan bruke elementer fra behaviorismen i skolen? En sentral problemstilling for mange lærere vil jeg tro er følgende: Hvordan motivere mine elever til god læring? Noe entydig svar på dette finnes ikke slik jeg ser det, for det vil være mange faktorer som spiller inn når en snakker om motivasjon og læring. Som lærer ville jeg jobbet mye med å bli kjent med elevene. Finne ut hvor eleven står faglig, sosialt og emosjonelt. Jeg bør kartlegge forsterkere i miljøet, for på den måten kan jeg forsterke atferd som jeg vet er bra for eleven, og som er med på å opprettholde/styrke 4

6 atferden. Jeg tenker og at forsterkning i form av ros og materiell belønning kan bli en døråpner til læring for elever som har vanskeligheter for å konsentrere seg om lærestoffet eller er urolige. Samtidig er det viktig at jeg vet at det som er forsterker for en elev trenger ikke være det for en annen elev. F.eks. Sølvi kan bli stolt av ros fra læreren, noe som styrker atferden som blir rost. Petter kan bli brydd og irritert når læreren roser, fordi at han vet at de andre klassekameratene oppfatter det negativt når han blir rost (smisking). Andre faktorer som jeg som lærer må være bevisst ved bruk av forsterking er at det som er forsterker for en elev i matematikk, trenger ikke være det i norsk (ros fra læreren kan ha stor betydning i faget eleven sliter med, men mindre betydning i faget der det går godt). I et klasserom tenker jeg at det finnes elementer fra behaviorismen, og det tenker jeg kan være bra når en som lærer er bevisst teorien knyttet opp mot praksis. Denne teorien legger vekt på ytre motivasjon noe jeg tenker er en del av det store motivasjonsbildet, men det er viktig at en vet at det er flere faktorer som motiverer og som bidrar til læring. Skal en jobbe med atferd og læring hos elever er det viktig å ha et godt samarbeid med kollegaer, foreldre og elevene. En må i enkelte tilfeller bruke fagpersoner som PPT og barnevern. Jeg tenker også at det er viktig å velge avgrensede områder når en skal jobbe med atferd og gjerne for et visst tidsrom. Som lærer er en bundet til dokumentasjon, kompetansemål og vurderingskriterier, og er dette med på å styre metoder og valg av forsterkninger? Avslutning Det er en kjensgjerning at intellektuelle ressurser har begrenset verdi dersom det ikke finnes tilstrekkelig motivasjon for å ta slike ressurser i bruk. Undervisning bør trolig tilpasses elever ikke bare når det gjelder intellektuelle utfordringer, også i motivasjon ell forstand bør læringserfaringer oppleves som meningsfulle. Elementer fra behaviorismen med forsterking av atferd kan som en ytre motivasjon være med på å gi elever motivasjon til læring. Men igjen handler det om den bevisste lærer som vet at i klasserommet finnes mange faktorer som påvirker motivasjon og læring. Vi ønsker motiverte lærere og motiverte elever for det skaper gode rammer for læring og utvikling. 5

7 Litteraturliste Johansen, Bente Anita, bilde på forsiden. Kunnskapsdepartementet, hentet 2. november 2014 fra ( Lillejord, S., Manger, T. og Nordahl, T., (2013) Livet i skolen 2. Bergen: Fagbokforlaget Manger, T., Lillejord, S., Nordahl, T. og Helland, T., (2013) Livet i skolen 1. Bergen: Fagbokforlaget Store norske leksikon, hentet 2. november 2014 fra ( 6