Kontiguitet og kontingens
|
|
- Helena Simonsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kontiguitet og kontingens Likheter og ulikheter Begrepenes opprinnelse og definisjoner I utgangspunktet samme opprinnelse, det vil si betraktet som synonymer innen flere fagområder Kontingens innebærer å være i kontakt med alle sider av eller å hende Kontiguitet er å ta på eller være i kontakt med Catania, 2007, p. 59 1
2 Catania 2007 Catania: Det er kuriøst at læringspsykologien anser begrepene som ulike og til og med som kontraster Den vesentlige begrepsmessige forskjellen i på bruken av begrepene innen atferdsvitenskap, er at; kontingens er et årsaks/virknings- forhold med predikerbare forhold mens kontiguitet kan være arbitrære (tilfeldige) sammenhenger og ikke nødvendigvis årsak- virkning Catania, 2007, p. 59 Hvordan etableres betinging? I klassisk betinging Pavlov: Mente at kontiguitet mellom den betingede stimulusen og den ubetingede stimulusen var tilstrekkelig for å skape en assosiasjon mellom dem. Jo større tidsrom mellom BS og US, jo svakere betinget respondering 2
3 Jo større tidsmessig avstand mellom respons og forsterker jo større reduksjon i respondering Temporal nærhet er derfor avgjørende for at betinging skal opptre Men er kontiguitet tilstrekkelig? Kan ikke besvares eksakt fordi de fleste studier krever responser som produserer forsterkere Rescorla (1967; 1988): Tilbakeviste Pavlovs oppfatning. Han viste at kontiguitet ikke er en forutsetning men at det er kontingens som er det grunnleggende prinsipp for betingingsprosedyrer 3
4 Rescorla kontingensbegrep Rescorla mener at det er nødvendig med en kontingensrelasjon mellom stimuliene BS og US Med andre ord må BS si noe om sannsynligheten for at US også presenteres Eksperiment: Rotter ble presentert for lyd (BS)etterfulgt av støt (US), henholdsvis 1:1, 1:2 og 1:4. Den siste gruppa fikk aldri støt etterfulgt av lyd. Rottene med 1:1 lærte best, mens de på 1:4 fikk lav læringseffekt. Dette kan i følge Rescorla (1967) ikke forklares med kontiguitet Jo høyere sammenheng (sterkere kontingens) jo større predikerbarhet (informasjonsverdi) i BS Kontiguitet versus kontingens i operant betinging? Skinners overtro- prosjekt fra1948: Studerte 8 depriverte duer Mat ble gitt hvert 15 sekund uavhengig av duenes atferd (FT 15s) 6 av 8 duer fremviste stereotypiske (idiosynkratiske) mønstre av unødvendig atferd Respondering økte når tidspunkt for matlevering nærmet seg Hvorfor skjedde dette? 4
5 Mat etterfulgte det dua tilfeldigvis gjorde på leveringstidspunktet for forsterker Ulike responser ble styrket hos den respektive dua Jo høyere responsrate jo mer sannsynlig at disse responsene ville lede til forsterkning Antydet at kontiguitet har større betydning enn kontingens for å etablere betinging Skinner konkluderte med at tetthet mellom forsterker og respons er en nødvendig (og tilstrekkelig) forutsetning for operant betinging skal foregå Hvorfor er respons- forsterker kontingensen så effektiv? Fordi det garanterer kontiguitet i forholdet respons- forsterker Med andre ord; det ene avhenger av det andre 5
6 Skinners funn er konklusjoner er senere mye diskutert Det kan være vanskelig å replikere hans funn Konklusjonene er kanskje ikke representative Delay of Reinforcement Start Choice Delay Goal Correct Incorrect 0 til 10 sek Reward or No Reward Grice (1948) 6
7 Grice (1948) Results Hvordan unngå effektene av forsterkerutsettelse Betingede forsterkere Markerings- prosedyre: Responsen aktiverer en stimulus for eksempel lys 7
8 Lieberman, McIntosh & Thomas (1979) Svak (forringet) kontingenseffekt = spaktrykk = mat Perfekt kontingens Sterk respons Grader av kontingens Svak respons 8
9 G.V. Thomas (1981) Kontiguitet satt opp mot kontingens Forsterkere ble gitt uavhengig av responser hvert 20 sekund (FT10) Men hvis spaktrykking forekom innenfor intervallet ble forsterker levert kontingent på responsen og IKKE på det faste intervallet. Uansett respondering eller ikke ble mat levert 1 gang pr. 20 sek. 20s 40s 60s G.V. Thomas (1983) Kontiguitet satt opp mot kontingens Forsterkere ble gitt uavhengig av responser hvert 20 sekund (FT10) Men hvis spaktrykking forekom innenfor intervallet ble forsterker levert kontingent på responsen og IKKE på det faste intervallet. Forsterker ble også annullert for NESTE intervall. Spaktrykking fremskynder altså levering av mat, men reduserer samtidig forsterkertettheten på det responsuavhengige skjemaet 20s 40s 60s Eks.: Hvis spaktrykking etter 2 sek. mat umiddelbart. Men det gis ikke mat i intervallet fra 3-20 sek, og heller ikke fra
10 Resultat Eksperiment 1: Responsraten til de 6 rottene som var med i studien økte fra 0 til pr. min Eksperiment 2: Responsraten til rottene økte fra 0 til mellom 6 og 36 pr min. Dette til tross for at spaktrykking reduserte tilgang til forsterkere Dette demonstrerer i følge Thomas viktigheten av kontiguitet i operant betinging Kan til og med overgå effekt av kontingens Typiske problemer manglende kontiguitet skaper i hverdagen Vektreduksjon stor tidsavstand mellom ønskede responser og resultat Helseskadelig atferd stort tidsgap mellom uønsket atferd og negative konsekvenser Når det er liten grad av kontiguitet så har vi vansker med å sette ting i sammenheng og derfor vil et eventuelt årsaks-virknings forhold ikke oppfattes av organismen (før det er for sent) Studier viser også at svak kontiguitet ikke bare påvirker responser som sådan, men også hvilke årsakssammenhenger hendelser tillegges O Donahue, 1997 Kan for egen regning legge til utfordringer med at for langt tidsrom mellom respons og forsterker øker sjansen for at det er andre responser enn målresponsen som forsterkes 10
11 Referanser Catania, A. C. (2007). Learning (Interim edition, 4th ed.). New York: Sloan Publishing. Flaten, M.A. (2003). Grunnleggende begreper: Klassisk betinging. In F. Svartdal & S. Eikeseth (Eds.), Anvendt atferdsanalyse (pp ). Oslo: Gyldendal Akademika. O'Donohue, W. (1998). Learning and Behavior Therapy. Boston: Allyn and Bacon. Pierce, W. D. & Cheney, C. D. (2004). Behavior Analysis and Learning. (3 ed.) Englewood Cliffs, NJ: Prentice Hall, Inc. Rescorla, R.A. (1988). Pavlovian conditioning. Its not what you think it is. American Psychologist, 43, 3, THOMAS, G. V. (1983). Contiguity and contingency in instrumental conditioning. Learning & Motivation, 14,
Fra Diskriminanten, 3, 1989, 20-25. Hva er forsterkning? Frode Svartdal Institutt for samfunnsvitenskap Universitetet i Tromsø
Fra Diskriminanten, 3, 1989, 20-25. Hva er forsterkning? Frode Svartdal Institutt for samfunnsvitenskap Universitetet i Tromsø Begrepet forsterkning er helt sentralt innenfor operant psykologi, både i
DetaljerEkstinksjon etter VR 5-skjema og VR 50- skjema hos dataanimerte rotter. Er det noen forskjell?
Diskriminanten, årgang 32 (2005), nr 3/4, 11-21 Ekstinksjon etter VR 5-skjema og VR 50- skjema hos dataanimerte rotter. Er det noen forskjell? Tore Vignes Stavanger Universitetssjukehus, Rehabiliteringsklinikken
DetaljerForsterkningsskjema MALKA212
Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212 EikA Erik Arntzen HiAk 1 Forsterkningsskjema kj Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer se e hvilke responser se
DetaljerForelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212
Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212 Erik Arntzen HiAk 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser innenfor en operant
DetaljerUndervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2
Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2 Erik Arntzen Hiak Fra Interteaching Baldwin og Baldwin (2001) Kap. 1 Medisinsk modell vs. atferdsmessig modell Kap. 2: Diskuter ulike typer ubetingede
DetaljerQuiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000)
Quiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000) Erik Arntzen HiAk 1 Korrekt eller ikke-korrekt om positiv forsterkning 1. Det å dra i et tau produserer mat, og så øker spaktrykk i frekvens. 2.
DetaljerDRO - en forsterkningsprosedyre? Problemer med å forstå DRO som en forsterkningsprosedyre har blitt behørig omtalt i litteraturen (bl.a. Catania,1996,
Differensiell forsterkning av annen atferd - DRO Gjennomgang av begrepet Differensiell forsterkning av annen atferd DRO Differensiell forsterkning av annen atferd Forsterker leveres avhengig av definert
DetaljerKristin J. Harila, seminaroppgave om betydning av forsterkning for læring
Studentens navn: Kristin J Harila Type oppgave: Eksamens forberedelse, seminar oppgave Innleverings: Vår 2011 Antall tegn (uten mellomrom): 9859 1. Innledning. I denne oppgaven skal jeg forsøke å svare
DetaljerForelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212
Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 1 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser
DetaljerForelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212
Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 1 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser
DetaljerEn gjennomgang og sammenligning av prosedyrer for etablering av betingede forsterkere
Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2012, 39, 155-166 Nummer 2 (Vinter 2012) 155 En gjennomgang og sammenligning av prosedyrer for etablering av betingede forsterkere Høgskolen i Oslo og Akershus Konseptet
DetaljerKontingensfeller og atferdsfeller To sider av samme sak eller radikalt forskjellige?
Kontingensfeller og atferdsfeller To sider av samme sak eller radikalt forskjellige? Martin Ø. Myhre Nasjonalt Senter for Selvmordsforskning og forebygging, UiO m.o.myhre@medisin.uio.no 1 Kontingens- og
DetaljerARBEID MED FORSTERKNING
ARBEID MED FORSTERKNING Side 1 Side 1 Forsterkning En forsterker er en hendelse som etterfølger en respons/atferd, og som gjør det mer sannsynlig at denne responsen vil forkomme igjen. Positiv forsterkning
DetaljerSammensatte Forsterkningsskjemaer
Sammensatte Forsterkningsskjemaer Erik Arntzen HiOA V-2015 1 Sammensatte forsterkningsskjemaer Disse kan arrangeres: Suksessivt eller simultant Med eller uten diskriminative stimuli Som forsterkningskontingens
DetaljerMASTEROPPGAVE Læring i komplekse systemer Mai 2016
MASTEROPPGAVE Læring i komplekse systemer Mai 2016 Etablering av betingede forsterkere Silje Mangen Hjellnes Fakultet for helsefag Institutt for atferdsvitenskap Jeg ønsker å takke Monica Vandbakk for
DetaljerInnføring i atferdsanalyse
Innføring i atferdsanalyse NAFOs årsmøteseminar 2010 Per Tronsaune og Børge Strømgren www.tronsaune.no no og www.hiak.no og www.nordart.org HVA ARBEIDER VI MED? atferd vs. andre fenomener (sjel, intensjon,
DetaljerMASTEROPPGAVE. Læring i komplekse systemer Atferdsanalyse
MASTEROPPGAVE Læring i komplekse systemer Atferdsanalyse 2013 Artikkel I: Motstand mot ekstinksjon etter kontinuerlig og intermitterende forsterkning. Artikkel II: Motstand mot ekstinksjon etter kombinasjoner
DetaljerSammensatte Forsterkningsskjemaer
Sammensatte Forsterkningsskjemaer Erik Arntzen HiOA V-2015 1 Sammensatte forsterkningsskjemaer Disse kan arrangeres: Suksessivt eller simultant Med eller uten diskriminative stimuli Som forsterkningskontingens
DetaljerForsterkerkartlegging
Forsterkerkartlegging Tom Harald Myrene og Alvdis Roulund Storefjell 2018 Positiv forsterkning Funksjonell relasjon definert ved at en respons umiddelbart følges av presentasjon av en stimulus (stimulusendring)
DetaljerOm atferdstaksonomi. Catania (2007) MALKA211 V-09. Erik Arntzen HiAk
Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-09 Erik Arntzen HiAk 04.03.2009 EA 1 Temaer som var ønsket fra Catania kap. 2: Køhlers eksperiment Fixed
DetaljerEtablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser. Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45.
Etablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45 Deltaker Gutt 4år Født april 2005 Autisme arbeidsdiagnose Oppstart
DetaljerKritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv?
Generalisering Hva og hvordan Generalisering Kritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv? Generalisering medfører at dette ikke er nødvendig. Definisjon:
DetaljerMASTEROPPGAVE Læring i komplekse systemer Vår 2013
MASTEROPPGAVE Læring i komplekse systemer Vår 2013 Etablering av betingede forsterkere Establishment of conditioned reinforcers Steinar J. Nevland Fakultet for helsefag Institutt for atferdsvitenskap Abstract
DetaljerHabituering. Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme. Habituering- definisjon
Habituering Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme Habituering- definisjon «Habituering referer til en nedgang i en atferdsrespons som resultat av repeterende stimulering, og som ikke involverer
DetaljerMolare forsterkningsbetingelser
Molare forsterkningsbetingelser Hva er mekanismen(e) bak forsterkning? Hvor langt opp eller ned skal man skru mikroskopet for å se godt nok? Kjetil Viken 1 2 ARBEIDSDAG sitte ved pc formelle samtaler møter
DetaljerHøsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever?
Høsten 2014 Hva kan motivere for læring hos elever? Johansen, Bente Anita HSH, PPU Høsten 2014 Innledning I denne oppgaven skal jeg gjøre greie for hovedinnholdet i læringssynet/motivasjonssynet til B.
DetaljerMålrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose
Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose Jens Erik Skår, spesialist i klinisk psykologi, Institutt for Anvendt Atferdsanalyse www.iaa.no Eigersund, 26.02.2007 Målvalg Velg atferdsmål
DetaljerOm atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-09
Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-09 Erik Arntzen HiAk 04.03.2009 EA 1 Temaer som var ønsket fra Catania kap. 2: Køhlers eksperiment Fixed
DetaljerRelational Frame Theory
Relational Frame Theory EikA Erik Arntzen HiAk H-09 1 Tre forklaringsmodeller på ekvivalens Sidman og grunnleggende fenomen Horne & Lowe og naming Hayes og relational frame theory The view that equivalence
DetaljerMotivasjonelle operasjoner
Motivasjonelle operasjoner Tore Vignes Først av alt; en tur til lab en The Genesis of Behavior Analysis Bok 1, vers 1 1 I begynnelsen skapte Skinner boksen og spaken. Boks Spak Og boksen var helt uten
DetaljerJanne Mari Akselsen Stavanger Universitetssykehus
Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2012, 39, 167-185 Nummer 2 (Vinter 2012) 167 Etablering av betingede forsterkere: En sammenligning av klassisk betingingsprosedyre og S D -prosedyre, og bruk av intermitterende
DetaljerEkstinksjon etter. intermitterende forsterkning: Hva vet vi i dag? Frode Svartdal Universitetet i Tromsø
Ekstinksjon etter intermitterende forsterkning: Hva vet vi i dag? Frode Svartdal Universitetet i Tromsø Lærebøkene forteller oss at intermitterende forsterkning gir en respons som er mer motstandsdyktig
DetaljerOm atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-2010
Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-2010 Erik Arntzen HiAk 24.02.2010 EA 1 Temaer som var ønsket fra Catania kap. 2: Køhlers eksperiment Fixed
DetaljerRaten av forsterkning
Behavioral Momentum Erik Arntzen MALKA212 V-2011 Raten av forsterkning To forhold ved operant atferd som er funksjonelt relatert til raten av forsterkning: (a) frekvensen av responsene (b) motstand mot
DetaljerOm atferdstaksonomi. Catania (2007) MALKA211 V Erik Arntzen HiAk
Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-2010 Erik Arntzen HiAk 24.02.2010 EA 1 Temaer som var ønsket fra Catania kap. 2: Køhlers eksperiment Fixed
DetaljerHVA ARBEIDER VI MED? Innføring i atferdsanalyse NAFOs årsmøteseminar KRITERIER FOR ATFERDSVITENSKAP (Skinner, 1953) RADIKAL BEHAVIORISME
HVA ARBEIDER VI MED? Innføring i atferdsanalyse NAFOs årsmøteseminar 2009 Per Tronsaune og Børge Strømgren www.tronsaune.no og www.nordart.org og www.hiak.no atferd vs. andre fenomener (sjel, intensjon,
DetaljerOm grunnleggende begreper Basert på interteaching kapitler i Cooper et al. (2007) og Baldwin og Baldwin (2001)
Om grunnleggende begreper Basert på interteaching kapitler i Cooper et al. (2007) og Baldwin og Baldwin (2001) Erik Arntzen HiOA V-2012 1 Kontinuerlig atferdstrøm Private og offentlige hendelser Hendelsene
DetaljerAntecedent - A i adferdens A-B-C
Læringsteori Antecedent - A i adferdens A-B-C Adferd er makeløst spennende! Og jo mer man lærer seg om hvordan adferder fungerer, desto mer interessant blir det. Men for å kunne beskrive og diskutere ulike
DetaljerÅ lære av å se på andre
Å lære av å se på andre Undersøkelse av observasjonslæring hos barn med ASD Merete Haugen og Alvdis Roulund, Glenne regionale senter for autisme Ingunn Jansson og Henriette Værnes Nordskogen barnehage,
DetaljerEn gjennomgang og sammenligning av prosedyrer for etablering av betingede forsterkere
Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2012, 39, 155-166 Nummer 2 (Vinter 2012) 155 En gjennomgang og sammenligning av prosedyrer for etablering av betingede forsterkere Høgskolen i Oslo og Akershus Konseptet
DetaljerNegativ straff i form av response cost og DRO i behandling av problematferd
Negativ straff i form av response cost og DRO i behandling av problematferd Teori og praksis Keywords Negativ straff Response cost Differensiell forsterkning Differensiell forsterkning av annen atferd
DetaljerØnsker fra Cooper et al. (2007)
Om grunnleggende begreper Basert på interteaching kapitler i Cooper et al. (2007) og Bld Baldwin og Bld Baldwin (2001) Erik Arntzen HiAk 05.03.2009 EA, HiAk 1 Ønsker fra Cooper et al. (2007) Setting events
DetaljerAtferdsavtaler og differensiell forsterkning
Atferdsavtaler og differensiell forsterkning Mål med symposium Vise eksempler på praktiske og effektive løsninger rettet mot ulike utfordringer Avgrensede atferdsproblemer Komplekse atferdsproblemer Variert
DetaljerKulturell seleksjon. Hva er det og innebærer det et eget prinsipp for seleksjon?
Kulturell seleksjon Hva er det og innebærer det et eget prinsipp for seleksjon? 1 Abstract Mange atferdsanalytikere snakker i dag om seleksjon på tre nivåer. Den mest grunnleggende form for seleksjon er
DetaljerAtferdsanalytisk teori i. markedsføring. Asle Fagerstrøm Høgskolelektor ved Den Polytekniske høgskolen. Hva er markedsføring? Markedsorientering
Atferdsanalytisk teori i markedsføring Asle Fagerstrøm Høgskolelektor ved Den Polytekniske høgskolen Hva er markedsføring? For mange vil markedsføring bli forbundet med reklame, noe som ikke er så rart
DetaljerForsterkning, betingede forsterker, straff
Forsterkning, betingede forsterker, straff MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 1 1 Treterms kontingensen For å kunne formulere interaksjonen mellom en organisme og dens omgivelser må det ifølge Skinners
DetaljerEffekten av Forsinket Forsterkning hos barn med Autismespekterforstyrrelse
Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse Fagfellevurdert 2019, 46, 45-54 Nummer 1 (SOMMER 2019) 45 Effekten av Forsinket Forsterkning hos barn med Autismespekterforstyrrelse Sigmund Eldevik, Lasse Arnesen*,
DetaljerGenerell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
Eksamen HSVPL20316, eksamenssett 1 vår 2019 Læringsutbytter i emnet: 1. Beskrive og eksemplifisere psykologiens mål 2. Beskrive sentrale psykologiske perspektiver, begreper og empiriske sammenhenger fra
DetaljerAvoidance og escape. Frode Svartdal. Okt. 2015 NEGATIV FORSTERKNING --- NEGATIV FORSTERKNING ---- NEGATIV FORSTERKNING
Avoidance og escape NEGATIV FORSTERKNING --- NEGATIV FORSTERKNING ---- NEGATIV FORSTERKNING Frode Svartdal Okt. 2015 Negativ forsterkning S D R S R Situasjon: Instrumentell respons Konsekvens: Noe fjernes
DetaljerØnsker fra Catania kap.. 2:
Forelesning basert påp interteaching sekvenser fra Cooper et al. (1987) og Catania (1998) påp MALKA211 H-05 Erik Arntzen 02.09.2005 Ønsker fra Catania kap.. 2: Køhlers eksperiment Fixed action pattern
DetaljerHvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen
Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen Responser Noen bruker vi hele tiden Noen bruker vi sjelden Noen har vi nesten ikke brukt! Where is the f.. response!? Klasser Funksjonelle
DetaljerB. F. Skinner og seksualitet. B. F. Skinner og seksualitet. B.F. Skinner og seksualitet. B.F. Skinner og seksualitet 27.04.2016
Burrhus Frederic Skinner og begrepet seksualitet et lite kåseri Wenche Fjeld NAFO 2016 B. F. Science and human behavior, (1953), New York: The Free Press Utallige referanser; s. 62, S. 73, positiv forsterker:
DetaljerNegativ straff i form av response cost og DRO i behandling av problematferd. Teori og praksis
Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, Årgang 33 (2006), nr 2, 71-81 Negativ straff i form av response cost og DRO i behandling av problematferd. Teori og praksis Terje Fredheim Habiliteringstjenesten i
DetaljerSkal man fortsatt opprettholde skillet mellom positiv og negativ forsterkning
Skal man fortsatt opprettholde skillet mellom positiv og negativ forsterkning En diskusjon startet av Jack Michael i 1975, men hva har skjedd etter det? Michael, J. (1975) Positiv an negativ reinforcement:
DetaljerNon-kontingent forsterkning. i behandling av negativt. forsterket problematferd hos. mann med Downs Syndrom 1
Non-kontingent forsterkning i behandling av negativt forsterket problematferd hos mann med Downs Syndrom 1 Ole Petter Østerbø Habiliteringstjenesten i Hedmark Non-kontingent forsterkning er en behandlingsform
DetaljerHar læring av snakking automatisk effekt på lytting? Et forsøk med et barn med autisme
Diskriminanten, årgang 32 (2005), nr 2, 15-21 Har læring av snakking automatisk effekt på lytting? Et forsøk med et barn med autisme Kai-Ove Ottersen Habiliteringstjenesten i Hedmark At vi lærer å si noe
DetaljerEtablering av grunnleggende språkferdigheter
Etablering av grunnleggende språkferdigheter Fra manglende auditiv oppmerksomhet til imitasjon av ord, mand, tact og intraverbaler Nafo 2015 Tonje Gellein Åstad Ås kommune JOACHIM 23 ÅR Dypt psykisk utviklingshemmet
DetaljerOm atferdstaksonomi. Begreper. Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-2012. Erik Arntzen HiOA
Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-2012 Erik Arntzen HiOA 1 1 Temaer som var ønsket fra Catania kap. 2: Køhlers eksperiment Fixed action pattern
DetaljerMotivasjon. Martin og Cathrine Olsson
Motivasjon Martin og Cathrine Olsson Hva er motivasjon? «Motivasjon, samlebetegnelse for de faktorer som setter i gang og som styrer atferden i mennesker og dyr.» Det store norske leksikon. Mål for dagen
DetaljerNotasjon av de grunnleggende termene og operasjonene i atferdsanalyse: Et pedagogisk virkemiddel
Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, årgang 37 (2010), nr 4, 163 170. Notasjon av de grunnleggende termene og operasjonene i atferdsanalyse: Et pedagogisk virkemiddel Jon A. Løkke a, Erik Arntzen b og
DetaljerSpråkutvikling og verbal atferd hos normalutviklede barn. Language acquisition and verbal behavior in normally developing children.
Språkutvikling og verbal atferd hos normalutviklede barn Language acquisition and verbal behavior in normally developing children Leni Østvik Vårsemester 2009 Master Læring i Komplekse Systemer Høgskolen
DetaljerØnsker fra Cooper et al. (2007)
Om grunnleggende begreper Basert på interteaching kapitler i Cooper et al. (2007) og Bld Baldwin og Bld Baldwin (2001) Erik Arntzen HiAk V-2010 26.02.2010 EA, HiAk 1 Ønsker fra Cooper et al. (2007) Setting
DetaljerDet fins fortsatt noen enkle forestillinger om behandling av problematferd (utfordrende atferd eller hva som helst):
Det fins fortsatt noen enkle forestillinger om behandling av problematferd (utfordrende atferd eller hva som helst): At et behandlingsopplegg reduserer problematferd, betyr at problemet er løst for alltid
DetaljerEkstinksjon etter partiell. forsterkning: Hvilken rolle har verbalisering? Frode Svartdal og Ivan Nygreen Universitetet i Tromsø
Ekstinksjon etter partiell forsterkning: Hvilken rolle har verbalisering? Frode Svartdal og Ivan Nygreen Universitetet i Tromsø Det er veldokumentert at partiell eller intermitterende forsterkning (forsterkning
DetaljerReduksjon av selvskading
En sammenligning av responsavhengige og responsuavhengige forsterkningsprosedyrer Kenneth Larsen Glenne Autismesenter Denne studien beskriver et tiltak satt i verk for å redusere alvorlig høyfrekvent selvskading
DetaljerEn Oversikt over Hovedpoenger i Relational Frame Theory. Erik Arntzen. HiOA H-2012 MAJOR FEATURES
En Oversikt over Hovedpoenger i Relational Frame Theory Erik Arntzen HiOA H-2012 1 MAJOR FEATURES Relational Frame Theory is a behavior analytic approach to human language and cognition. RFT treats relational
DetaljerLjungbyveien, Bolig og avlastning for funksjonshemmde. Ås kommune
Ås kommune JOACHIM 21 ÅR Dypt psykisk utviklingshemmet Bor i egen leilighet Problematferd Vedtak KHOL kap 9 Fullført 5 år på videregående skole Dagtilbud 4 dager i uken 15 år før systematisk språktrening
DetaljerPsychology as the Behaviorist Views it. John B. Watson (1913).
Psychology as the behaviorist views it is a purely objective experimental branch of natural science. Its theoretical goal is the prediction and control of behavior. Hva innebærer kontroll (EK)? Er det
DetaljerForelesning basert på interteaching sekvenser første gang på AA 211. Erik Arntzen
Forelesning basert på interteaching sekvenser første gang på AA 211 Erik Arntzen Fra Catania kap. 2: Køhlers eksperiment Fixed action pattern Niko Tinbergens funn Tinbergens idealform Thorndike Clever
DetaljerSelvskading og låseatferd: Funksjonelle relasjoner og eksempler på behandling
Selvskading og låseatferd: Funksjonelle relasjoner og eksempler på behandling Rolf Magnus Grung, Akershus universitetssykehus, Avdeling voksenhabilitering og Hans Horne, HiOA, Institutt for atferdsvitenskap.
Detaljervs. Kontingensformet atferd
vs. Kontingensformet atferd Kontingensformet atferd er atferd som primært er styrt av direkte eksponering mot kontingensen For eksempel prøving og feiling for å lære hvordan en elektronisk dippedutt fungerer
DetaljerInnlæring av tre spørsmålsformer etter observasjon av modell
Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, årgang 37 (2010), nr 3, 111 117 Innlæring av tre spørsmålsformer etter observasjon av modell Thomas Haugerud Kapellveien habiliteringssenter Denne studien omhandler
DetaljerStrukturelle og funksjonelle. egenskaper ved kooperativ lek 1
Strukturelle og funksjonelle egenskaper ved kooperativ lek 1 Erik Jahr og Sigmund Eldevik Sentralsykehuset i Akershus, Barneavdelingen, seksjon for habilitering og Svein Eikeseth Høgskolen i Akershus Formålet
DetaljerOm grunnleggende begreper Basert på interteaching kapitler i Cooper et al. (2007) og Baldwin og Baldwin (2001)
Om grunnleggende begreper Basert på interteaching kapitler i Cooper et al. (2007) og Baldwin og Baldwin (2001) Erik Arntzen HiAk 07.03.2009 EA, HiAk 1 Ønsker fra Cooper et al. (2007) Setting events og
DetaljerETABLERING AV EMERGENTE INTRAVERBALE RESPONSER
ETABLERING AV EMERGENTE INTRAVERBALE RESPONSER SVARE PÅ NÅR SPØRSMÅL INGER KARIN ALMÅS, SIGMUND ELDEVIK OG SVEIN EIKESETH INTRAVERBAL En verbal stimulus som fremmer en verbal respons som ikke har en punkt-til
DetaljerNCR «The practical use of drives»
NCR «The practical use of drives» METODE, (INNVENDINGER) OG ET FORSØK PÅ EN HISTORISK FRAMSTILLING. DET BLIR LAGT FRAM ET CASE ELLER TO. Non-Contingent Reinforcement NCR som metode Innvendinger mot metoden
DetaljerSTIMULUSKLASSER TORUNN LIAN, SYMPOSIUM OM BEGREPER, ÅRSMØTESEMINAR, NAFO, EKSEMPEL RESPONDENT BETINGING S R
TIMULUKLAER TORUNN LIAN, YMPOIUM OM BEGREPER, ÅRMØTEEMINAR, NAFO, EKEMPEL REPONDENT BETINGING R R R R R R R R 1 RELAJON MELLOM EN KLAE AV TIMULI OG EN KLAE AV REPONER R R R R R R R R R R R R DIKRIMINERTE
DetaljerFelles oppmerksomhet Joint attention. Gro Baasland Glenne regionalt senter for autisme
Felles oppmerksomhet Joint attention Gro Baasland 01.12.09. Glenne regionalt senter for autisme Innledning Økende fokus siste 25 år Autismespesifikt - utredning (ADOS) Nøkkelferdighet? Relateres til senere
DetaljerSentrale temaer I. Sentrale temaer II. Lysbilder brukt i forbindelse med repetisjonsforelesning for VMM-2003. Erik Arntzen. søndag, 15.
Lysbilder brukt i forbindelse med repetisjonsforelesning for VMM-2003 Erik Arntzen søndag, 15. mai 2005 Sentrale temaer I Grunnleggende begreper Definisjon og karakteristika av atferdsanalyse Grunnleggende
DetaljerGamifisering av opplæringsmål
Gamifisering av opplæringsmål ut fra atferdsanalytiske prinsipper for å lære håndhygiene hos helsepersonell Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høyskolen i Oslo Akershus ved veileder Børge
DetaljerObservasjonslæring. Video. Observasjon - imitasjon. Imitasjon Observasjonslæring Modell læring
Observasjonslæring Observasjonslæring hos barn med autisme. Kenneth Larsen og Merete Haugen Observasjonslæring finner sted ved at en person utfører en handling, en annen person observerer dette, og at
DetaljerOm grunnleggende begreper Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Cooper et al. (2007) og Catania (2007) MALKA211 V-08
Om grunnleggende begreper Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Cooper et al. (2007) og Catania (2007) MALKA211 V-08 Erik Arntzen HiAk 08.02.2008 EA 1 Temaer som var ønsket fra Catania kap.
DetaljerMASTEROPPGAVE Læring i komplekse systemer Mai 2015
MASTEROPPGAVE Læring i komplekse systemer Mai 2015 Prestasjonsutvikling fra et atferdsanalytisk perspektiv Frida Bjørklund Fakultet for helsefag Institutt for atferdsvitenskap II Acknowledgements Først
DetaljerOm grunnleggende begreper
Om grunnleggende begreper Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Cooper et al. (2007) og Catania (2007) MALKA211 V-08 Erik Arntzen HiAk 08.02.2008 EA 1 Temaer som var ønsket fra Catania kap.
DetaljerEr alle abstraksjoner hypotetiske konstrukter?
Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2014, 41, 133-138 Nummer 2 (VINTER 2014) 133 Er alle abstraksjoner hypotetiske konstrukter? Høgskolen i Oslo og Akershus I 2011 publiserte Eilifsen, Vie og Arntzen (EVA)
DetaljerForming av regelstyrt atferd
1 Diskriminanten, 1989 Forming ("shaping") av regelstyrt atferd. 1 Frode Svartdal Institutt for samfunnsvitenskap Universitetet i Tromsø Operant betinging av menneskelig atferd skiller seg i en rekke situasjoner
DetaljerKom i gang og fortsett!
Kom i gang og fortsett! TRENING = MEDISIN St. Olavs Hospital, 14. mars 2017 Borghild Kr. Lomundal Hvorfor velger vi ikke det som er sunt? Hvordan stimulere til helsefremmende aktivitet? 1. Den lydige pasienten
DetaljerEmergente relasjoner og mulige konsekvenser for begrepet stimulusklasser
Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse Fagfellevurdert 2019, 46, 1-13 Nummer 1 (SOMMER 2019) 1 Emergente relasjoner og mulige konsekvenser for begrepet stimulusklasser Anders Dechsling 1,2 og Erik Arntzen
DetaljerMASTEROPPGAVE Læring i komplekse systemer 2014
MASTEROPPGAVE Læring i komplekse systemer 2014 Artikkel 1 Etablering av Grammatikk Establishing Grammar Marcus Drange Hansen Fakultet for helsefag Institutt for atferdsvitenskap Acknowledgements De første
DetaljerKapittel 1... 15 Innledning... 15 Hvem er målgruppen for denne boka?... 16 Bokas struktur... 17
Innhold Forord... 11 Kapittel 1... 15 Innledning... 15 Hvem er målgruppen for denne boka?... 16 Bokas struktur... 17 Kapittel 2... 23 Et kort historisk tilbakeblikk på autisme... 23 Innledning... 23 Barneautisme,
DetaljerEn atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning
En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning All atferd er lært og kan følgelig avlæres og nylæres. Avvikende atferd kan betraktes som feillæring. Tiltakene er primært rettet mot den ytre atferden.
DetaljerINNFØRING I ATFERDSANALYSE. Are Karlsen
INNFØRING I ATFERDSANALYSE Temaer Innføring i atferdsanalyse/grunnbegreper Målvalg og målformuleringer Analyse av atferd Forsterkning Side 2 ATFERDSANALYSE GRUNNBEGREPER Atferdsanalysens tre deler Atferdsanalysen
DetaljerModerne atferdsanalyse og. utviklingshemninger og. utviklingsforstyrrelser. Børge Holden Habiliteringstjenesten for voksne i Hedmark
Moderne atferdsanalyse og behandling av atferdsforstyrrelser hos mennesker med utviklingshemninger og utviklingsforstyrrelser -Et intervju med Brian A. Iwata Børge Holden Habiliteringstjenesten for voksne
DetaljerTegnøkonomi. Work shop NAFO 2012 NAFO Mål
Tegnøkonomi Work shop Mål Deltagerne kan; 1. Etablere nøytrale stimuli som betingede forsterkere 2. Kjenne til fare for avbetinging 3. Prinsippene for å lage tegnøkonomisystem innenfor - Struktureringsprogrammer
DetaljerMand, Tact, Intraverbal, kodikk, duplikk VERBAL ATFERD TORE VIGNES
Mand, Tact, Intraverbal, kodikk, duplikk VERBAL ATFERD TORE VIGNES 2 Paradigme Men act upon the world, and change it, and are changed in turn by the consequences of their action. B.F.Skinner (1957) Verbal
DetaljerKulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø
Kulturell kompetanse en tredelt modell RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Et teoretisk grunnlag Bygd på Dr.avhandlinga Kontekstuelt barnevern (Saus 1998) Artiklene Cultural competence in child welfare
DetaljerPS-101 Generell informasjon
PS-101 Generell informasjon Emnekode: PS-101 Emnenavn: Psykologiske emner Dato: 28.11.2017 Varighet: Kl. 09:00-14:00 Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Besvar alle 3 oppgavene. Alle oppgavene vektes
DetaljerEn integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1
En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars 2013 Teori om avhengighet 1 Teori vsmodell Modeller en beskrivelse av et fenomen (system, tilstand, hendelser) som beskriver
DetaljerForskningsmetoder. Data: Måling og målefeil. Frode Svartdal. UiTø 16.01.2014 FRODE SVARTDAL 1 V-2014. Frode Svartdal
Forskningsmetoder Data: Måling og målefeil Frode Svartdal UiTø V-2014 Frode Svartdal 16.01.2014 FRODE SVARTDAL 1 Variabler Variabel noe (av psykologisk interesse) som varierer Motsatt: Konstant Eksempler:
DetaljerHva er regelstyring og hvordan kan vi etablere kompetanse i dette hos barn med store lærevansker?
Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, årgang 36 (2009), nr 1, xxx xxx Hva er regelstyring og hvordan kan vi etablere kompetanse i dette hos barn med store lærevansker? Atle Hansen Privat praksis, Haugesund
Detaljer