Kristin J. Harila, seminaroppgave om betydning av forsterkning for læring
|
|
- Svanhild Arnesen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Studentens navn: Kristin J Harila Type oppgave: Eksamens forberedelse, seminar oppgave Innleverings: Vår 2011 Antall tegn (uten mellomrom): Innledning. I denne oppgaven skal jeg forsøke å svare på hvilken betydningen forsterkning har for læring. Her er det to sentrale begreper som må defineres. Det første, forsterkning, som kan defineres som en respons styrkes ved det som følger etter. Denne definisjonen er noenlunde korrekt mht. operant betinging. Men begrepet "forsterkning" også brukes innen klassisk betinging, da som betegnelse på presentasjon av ubetinget stimulus samtidig som, eller like etter betinget stimulus. Det andre begrepet, læring, er et begrep som er vanskelig å definere konkret, fordi læring er et vidt tema og dekker mange områder. Læring kan defineres som en relativt varig endring i organismens adferd eller ytelsesevner som skyldes erfaring, og som ikke skyldes modning, skade eller glemsel. I denne oppgaven skal jeg beskrive klassisk betinging og operant betinging. Jeg vil forsøke å gjøre rede for hva som skiller de to betingingene, og se på disse i forhold til forsterkning for læring. 2. Behavioristisk læringsteori I den behavioristisk teorien er hovedfokus på at læring skjer gjennom forandring i atferd på grunn av eksterne hendelser. I hovedtrekk kan man dele den behavioristisk teorien i to deler; klassisk-, og operant betinging. Klassisk betinging: Passer og Smith definerer klassisk betinging som "en prosedyre der tidligere nøytrale stimuli (betingede stimuli) utløser en betinget respons som følge av å være paret med en ubetinget stimulus som naturlig utløser en tilsvarende respons (ubetinget respons). En enklere forklaring er at klassisk betinging foreligger når en refleks knyttes til en stimulus. Ivan Pavlov ( ) var en russisk fysiolog/lege, som også gjorde viktig forskning inne psykologi og medisin. Pavlov er mest berømt for å ha oppdaget fenomenet klassisk betinging 1
2 i sin forskning med hunder. Pavlov forsket på fordøyelsessystemet hos hunder ved å samle spytt som hundene utskilte. Han målte og analyserte spyttet som kom under forskjellige forhold. Pavlov oppdaget at hundene ofte utskilte spytt før de hadde fått maten i munnen, og startet forskning på dette fenomenet. Etter hvert ble forskningen mer fokusert på dette fenomenet, enn spyttets kjemiske innhold. Han gjennomførte en lang rekke eksperimenter hvor han manipulerte (forandret) stimuli før hundene fikk mat. Gjennom disse eksperimentene fant han de grunnleggende «lovene» for etablering og ekstinksjon av det som ble kjent som «betingede reflekser». Klassisk betinging er en automatisk respons på stimuli og konsekvensen av responsen er uten betydning for om den gjentas igjen. Eksempler på slike responser er spyttproduksjon ved matinntak, muskelspenninger og svette. Dette er responser som vil finne sted i gitte situasjoner, og ikke er mulig å forhindre når et ubetinget eller betinget stimuli er presentert. Et ubetinget stimuli er noe som ene og alene framkaller en automatisk følelsesmessig eller fysiologisk respons. For eksempel i Pavlovs situasjon ble mat brukt. Et betinget stimuli er et stimuli som ved hjelp av tidligere erfaring utløser en automatisk følelsesmessig eller fysiologisk respons. Slike stimuli kan være noe som i utgangspunktet er helt nøytralt men på grunn av tidligere erfaringer vil responsen skje ved stimuli. Ubetinget respons er den responsen som utløses av ubetinget stimulus. I Pavlov tilfelle, hvor mat ble brukt som ubetinget stimulus, var spyttutskillelse (salivering) det ubetingede respons. Salivering blir utløst refleksivt av matpresentasjon. Betinget respons er den responsen som viser at læring inntreffer i klassisk betinging. Etablering av BR skjer ved at BS og US presentres sammen flere ganger. Pavlov presenterte således lyd (BS) sammen med mat (US) gjentatte ganger; resultatet var at BS etter hvert begynte å utløse en lært saliveringsreaksjon, BR. Generalisering, diskriminering og ekstinksjon er også sentrale begreper i teorien om klassisk betinging. Generalisering vil si at dyret/mennesket kan få den automatiske responsen av stimuli som ligner den betingete stimuli. Diskriminering vil si at dyret/mennesket gjennom læring kun responderer på den betingete stimuli, ikke de som kan ligne. Ekstinksjon vil skje om den betingete stimuli vil bli presentert for dyret/mennesket uten at det vil gi noen ubetinget stimuli. Begrepet "forsterkning" brukes innen klassisk betinging, da som betegnelse på presentasjon av ubetinget stimulus samtidig som, eller like etter betinget stimulus. 2
3 Operant betinging: Operant betinging er når læring skjer ved at frivillig atferd blir styrket eller svekket av konsekvenser denne atferden eller utløsende stimuli. Operant betinging, som også blir kalt instrumentell betinging, er en prosessen der atferd selekteres av sine konsekvenser. Operant betinging kan foregå både bevisst og ubevisst. Bevisst skjer dette gjennom målstyring og belønningssystemer. Ubevisst gjennom samspillet mellom mennesker, bla gjennom språk og væremåte. Thorndike (1911) definerte utrykket instrumentell læring. I følge Thorndike er instrumentell betinging en blind prosess hvor responser avgis mer eller mindre tilfeldig. Han studerte hvordan dyr, gjennom prøving og feiling, etter hvert lærte riktig adferd. Katten som tilfeldig treffer riktig spak slik at døren går opp. Katten skjønner ikke hva som skjer og får ikke innsikt i problemsituasjonen men vil etter hvert gjenta den adferden som gir ønsket resultat (elimineringsprosess). Han kom også med sin Law of effect: i en gitt situasjon der en respons er etterfulgt av en tilfredsstillende konsekvens vil gjentas oftere enn om det kom en utilfredsstillende effekt. Dette ble faktisk fundamentet for den behavioristiske skolen. Skinner (1938) innførte begrepet operant betinging. Operant viser til at responsen opererer i omgivelsene. Skinners analysemodell har fått stor innpass. Denne fokuserer på tre forhold, nemlig den operante responsen, situasjonen der responsen avgis, og hvilken konsekvenser responsen får i denne situasjonene. Dette tredelte analysesystemet kalles ofte ABC (Antecedent, Behavior, Consequence). Operant respons er en atferdsform som har bestemte konsekvenser i miljøet, hvor disse konsekvensene har betydning for sannsynligheten for denne responsen. Slike responser er ikke utløst refleksivt; de avgis frivillig. Diskriminativ stimulus (diskriminant) er en stimulus som ofte går forut for en instrumentell/operant respons, og som signaliserer at handling X vil fører til konsekvens Y. For eksempel: Telefonen ringer. Da vet du at det å ta telefonen (respons) med stor sannsynlighet vil føre til at du får noen i tale (konsekvens). Merk at det at telefonen ringer, ikke utløser responsen refleksivt. Forsterkende stimulus (forsterkere) er den typiske konsekvens en gitt operant respons har, og som øker sannsynligheten for at denne responsen avgis i situasjonen. De stimuli som brukes i forsterking, er typisk stimuli som er person eller et dyr vil arbeide for å oppnå. 3
4 Skinner undersøkte operant betinging i en skinners boks. Dette har blitt den mest kjente studien av operant betinging. Forsøkssubjektet, typisk due eller rotte, plasseres i et bur, og kan oppnå en ønsket konsekvens (mat) ved å avgi responser (trykk på hendelen, hakking på skiven). Når en respons på denne måten etterfølges av ønsket stimulus, foreligger forsterkning: responsen øker i sannsynlighet (frekvens). Forsterkning defineres funksjonelt, dvs. ut fra de virkninger stimuli har på atferd når de presenteres eller fjernes etter bestemte responser. Dette skiller begrepet forsterkning fra 'belønning', som beskriver en bestemt hensikt hos den som belønner. Forsterkning er styrking av en respons som følge av de konsekvensene responsen har ved operant betinging hos dyr og mennesker, eller litt enklere sagt; bruk av konsekvenser for å forsterke atferd. Forsterkning innebærer per definisjon at en respons øker sannsynligheten (frekvens) som følge av de konsekvensene den har. Dette kan skje på to forskjellige måter: Vi kan tilføre noe i situasjonen når responsen inntreffer, eller vi kan fjerne noe fra situasjonen når responsen inntreffer. Det første kalles positiv forsterkning, det andre negativ forsterkning. Positiv forsterkning er å forsterke atferd ved å gi en ønsket stimuli etter atferd, mens negativ forsterkning er å forsterke atferd ved å fjerne en ubehagelig stimuli. Negativ forsterkning forveksles ofte med straff, men det er ikke det samme. Forsterkning handler alltid om å styrke atferd. Negativ forsterkning betyr å styrke positiv atferd ved å fjerne noe ubehagelig så snart den ønskede atferden opptrer. Ettersom man fjerner eller subtraherer en stimuli, er forsterkningen negativ. Straff, på den andre siden, handler om å svekke eller undertrykke atferd. En atferd som følges av straff, vil med mindre sannsynlighet bli gjentatt i liknede situasjoner. Denne tabellen forklarer hvilke konsekvenser som påvirker om en atferd blir styrket eller svekket. Tilføre Fjerne Økt sannsynlighet for atferd Positiv forsterkning. Eks: belønning som gode karakterer, penger, oppmerksomhet, status osv.. Negativ forsterkning. Eks: å slippe noe som plikter, lekser. Minsket sannsynlighet for atferd Positiv straff. Eks: å sitte igjen på skolen. Negativ straff. Eks: Ikke se på Tv på ei uke. 4
5 Forsterkere kan være hva som helst. Primær forsterker er for eksempel mat og vann, det som tilfredsstiller biologiske behov. Sekundær forsterker er for eksempel penger. Betingede forsterkere er stimuli som fungerer som forsterkere fordi de er blitt assosiert med primærforsterkere. Primærforsterkere fungerer som forsterkere i seg selv. Forming (shaping) foreligger hvis konsekvenser av en respons endrer (former) atferden fra noe som kan likne en målrespons, til en krevet respons ved at kravet til forsterkning endres. Forsterkningsskjemaer beskriver hvordan forsterkere gis i en situasjon. Responsen kan forsterkes hver gang den ønskede responsen inntreffer (kontinuerlig forsterkning), eller bare av og til (intermitterede forsterkning). Etter forsterkning kan en respons avlæres ved at forsterker opphører. Responsen vil da avta og etter hvert havne på det nivå den var før læring startet. Dette kalles for ekstinksjon. 3.0 Avslutning. Studiene til Pavlov, Thorndike og Skinner har vist at bruk av forsterkere øker sannsynligheten for atferd eller ytelsesevner. Dette fører til erfaring, som igjen fører til læring. Altså kan bruk av forsterkere føre til økt læring. Å bruke forsterkninger for å styrke barns læring og utvikling er noe som har være mye diskutert. Spørsmålet har handlet om det er riktig å bruke forsterkninger for å styrke barns motivasjon for læring. Kritikerne til bruk av forsterkninger mener at forsterkninger kun vil være en ytre motivasjon for læring, og derfor vil ikke læringen bli vedvarende hos barn og unge. Straff et virkemiddel for å minske sannsynligheten for atferd, enten det er positiv eller negativ straff. Bruk av straff, spesielt negativ straff, er omdiskutert i forhold til virkningene. Forsterkning kan forekomme med eller uten bevissthet om at læringen finner sted. Forsterkning kan også dreie seg om tilpasning til et miljø. I en slik sammenheng kan tilbakemeldinger og anerkjennelse være forsterkende. Ut fra teoridelen kan man konkludere med at forsterkning for læring er bruk av konsekvenser for å forsterke atferd. Kunnskaper om klassisk og operant betinging har hatt stor anvendt betydning. Når det gjelder hvilke betydninger forsterkninger kan ha for læring, kan man konkludere med at ut fra en behavioristisk ståsted, vil forsterkninger kunne stryke mennesker og dyrs læring på alle områder. 5
Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2
Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2 Erik Arntzen Hiak Fra Interteaching Baldwin og Baldwin (2001) Kap. 1 Medisinsk modell vs. atferdsmessig modell Kap. 2: Diskuter ulike typer ubetingede
DetaljerHøsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever?
Høsten 2014 Hva kan motivere for læring hos elever? Johansen, Bente Anita HSH, PPU Høsten 2014 Innledning I denne oppgaven skal jeg gjøre greie for hovedinnholdet i læringssynet/motivasjonssynet til B.
DetaljerAntecedent - A i adferdens A-B-C
Læringsteori Antecedent - A i adferdens A-B-C Adferd er makeløst spennende! Og jo mer man lærer seg om hvordan adferder fungerer, desto mer interessant blir det. Men for å kunne beskrive og diskutere ulike
DetaljerARBEID MED FORSTERKNING
ARBEID MED FORSTERKNING Side 1 Side 1 Forsterkning En forsterker er en hendelse som etterfølger en respons/atferd, og som gjør det mer sannsynlig at denne responsen vil forkomme igjen. Positiv forsterkning
DetaljerKontiguitet og kontingens
Kontiguitet og kontingens Likheter og ulikheter Begrepenes opprinnelse og definisjoner I utgangspunktet samme opprinnelse, det vil si betraktet som synonymer innen flere fagområder Kontingens innebærer
DetaljerEn atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning
En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning All atferd er lært og kan følgelig avlæres og nylæres. Avvikende atferd kan betraktes som feillæring. Tiltakene er primært rettet mot den ytre atferden.
DetaljerForsterkerkartlegging
Forsterkerkartlegging Tom Harald Myrene og Alvdis Roulund Storefjell 2018 Positiv forsterkning Funksjonell relasjon definert ved at en respons umiddelbart følges av presentasjon av en stimulus (stimulusendring)
DetaljerGenerell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
Eksamen HSVPL20316, eksamenssett 1 vår 2019 Læringsutbytter i emnet: 1. Beskrive og eksemplifisere psykologiens mål 2. Beskrive sentrale psykologiske perspektiver, begreper og empiriske sammenhenger fra
DetaljerForelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212
Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212 Erik Arntzen HiAk 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser innenfor en operant
DetaljerForsterkningsskjema MALKA212
Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212 EikA Erik Arntzen HiAk 1 Forsterkningsskjema kj Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer se e hvilke responser se
DetaljerAvoidance og escape. Frode Svartdal. Okt. 2015 NEGATIV FORSTERKNING --- NEGATIV FORSTERKNING ---- NEGATIV FORSTERKNING
Avoidance og escape NEGATIV FORSTERKNING --- NEGATIV FORSTERKNING ---- NEGATIV FORSTERKNING Frode Svartdal Okt. 2015 Negativ forsterkning S D R S R Situasjon: Instrumentell respons Konsekvens: Noe fjernes
DetaljerInnføring i atferdsanalyse
Innføring i atferdsanalyse NAFOs årsmøteseminar 2010 Per Tronsaune og Børge Strømgren www.tronsaune.no no og www.hiak.no og www.nordart.org HVA ARBEIDER VI MED? atferd vs. andre fenomener (sjel, intensjon,
DetaljerKulturell seleksjon. Hva er det og innebærer det et eget prinsipp for seleksjon?
Kulturell seleksjon Hva er det og innebærer det et eget prinsipp for seleksjon? 1 Abstract Mange atferdsanalytikere snakker i dag om seleksjon på tre nivåer. Den mest grunnleggende form for seleksjon er
DetaljerForelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212
Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 1 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser
DetaljerForelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212
Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 1 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser
DetaljerMålrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose
Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose Jens Erik Skår, spesialist i klinisk psykologi, Institutt for Anvendt Atferdsanalyse www.iaa.no Eigersund, 26.02.2007 Målvalg Velg atferdsmål
DetaljerRaten av forsterkning
Behavioral Momentum Erik Arntzen MALKA212 V-2011 Raten av forsterkning To forhold ved operant atferd som er funksjonelt relatert til raten av forsterkning: (a) frekvensen av responsene (b) motstand mot
DetaljerFunksjonell kommunikasjonstrening
Funksjonell kommunikasjonstrening 08.02.18 Ulemper med rene reduksjonsprosedyrer Ekstinksjon - stoppe å forsterke en atferd Straffe-/svekkingsprosedyrer timeout eller tap av privilegier disse kan ha ubehagelige
DetaljerBaklengskjeding. Copyright Canis AS 2008
Baklengskjeding Målsetning for leksjonen Du skal etter leksjonen kunne forklare hva en adferdskjede er kjenne til kommandoenes doble betydning forklare hvordan man baklengskjeder en øvelse i praksis forklare
DetaljerKritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv?
Generalisering Hva og hvordan Generalisering Kritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv? Generalisering medfører at dette ikke er nødvendig. Definisjon:
DetaljerQuiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000)
Quiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000) Erik Arntzen HiAk 1 Korrekt eller ikke-korrekt om positiv forsterkning 1. Det å dra i et tau produserer mat, og så øker spaktrykk i frekvens. 2.
DetaljerNår du belønner for øyekontakt, skal det være en liten pause mellom belønningslyden og når du starter bevegelsen med godbithånden. Når du bruker beløn
«Kindereggøvelsen» «Kindereggøvelsen» er et navn Arne har funnet på fordi øvelsen gir deg flere fordeler. Vi er ikke så glad i egne navn da all læring fungerer ut fra allerede gitte begreper. Vi bruker
DetaljerAtferdsanalyse Vernepleierutdanningen 1.kl. våren 2006. Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1
Atferdsanalyse Vernepleierutdanningen 1.kl. våren 2006 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1 Atferdsanalyse Atferdsterapi Læringspsykologi Sosial læringsteori Behaviorisme Kjært barn med mange navn. Opptatt
DetaljerUSIT lederforum: Motivasjon gjennom tilbakemelding og oppfølging. 2. mai 2019 Even Neeb, Moment organisasjon og ledelse as
USIT lederforum: Motivasjon gjennom tilbakemelding og oppfølging 2. mai 2019 Even Neeb, Moment organisasjon og ledelse as Motivasjon gjennom tilbakemelding og oppfølging Hva er motivasjon? Hvordan motivere
DetaljerEkstinksjon etter VR 5-skjema og VR 50- skjema hos dataanimerte rotter. Er det noen forskjell?
Diskriminanten, årgang 32 (2005), nr 3/4, 11-21 Ekstinksjon etter VR 5-skjema og VR 50- skjema hos dataanimerte rotter. Er det noen forskjell? Tore Vignes Stavanger Universitetssjukehus, Rehabiliteringsklinikken
DetaljerHabituering. Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme. Habituering- definisjon
Habituering Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme Habituering- definisjon «Habituering referer til en nedgang i en atferdsrespons som resultat av repeterende stimulering, og som ikke involverer
DetaljerDet fins fortsatt noen enkle forestillinger om behandling av problematferd (utfordrende atferd eller hva som helst):
Det fins fortsatt noen enkle forestillinger om behandling av problematferd (utfordrende atferd eller hva som helst): At et behandlingsopplegg reduserer problematferd, betyr at problemet er løst for alltid
DetaljerPSYK111 0 Innføring i psykologi og psykologiens historie. Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status
PSYK111 0 Innføring i psykologi og psykologiens historie Kandidat 100 Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status Praktisk informasjon Dokument Ikke vurdert Levert 1 DEL 1 Innføring i psykologi Skriveoppgave
DetaljerEn integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1
En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars 2013 Teori om avhengighet 1 Teori vsmodell Modeller en beskrivelse av et fenomen (system, tilstand, hendelser) som beskriver
DetaljerOPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER
OPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER Oppstart Innkalling oppstartsworkshop Oppstart dag 1 Oppstart dag 2 Oppstart dag 3 Agenda oppsummeringsmøte oppstart Sjekkliste oppstartsworkshop OPPSTARTSWORKSHOP TID OG
DetaljerEtikk og motivasjon. CSR - Stavanger 11.11. 2008. Alexander W. Cappelen, Senter for Etikk og Økonomi - NHH
Etikk og motivasjon CSR - Stavanger 11.11. 2008 Alexander W. Cappelen, Senter for Etikk og Økonomi - NHH 1 Innledning Det er mange grunner til at en virksomhet bør b være opptatt av etikk og samfunnsansvar
DetaljerØnsker fra Cooper et al. (2007)
Om grunnleggende begreper Basert på interteaching kapitler i Cooper et al. (2007) og Bld Baldwin og Bld Baldwin (2001) Erik Arntzen HiAk 05.03.2009 EA, HiAk 1 Ønsker fra Cooper et al. (2007) Setting events
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 PS-101, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 PS-101, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert
PS-101 1 Psykologiske emner Kandidat 4426 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 PS-101, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 PS-101, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 PS-101,
DetaljerOm grunnleggende begreper Basert på interteaching kapitler i Cooper et al. (2007) og Baldwin og Baldwin (2001)
Om grunnleggende begreper Basert på interteaching kapitler i Cooper et al. (2007) og Baldwin og Baldwin (2001) Erik Arntzen HiOA V-2012 1 Kontinuerlig atferdstrøm Private og offentlige hendelser Hendelsene
DetaljerMASTEROPPGAVE. Læring i komplekse systemer Atferdsanalyse
MASTEROPPGAVE Læring i komplekse systemer Atferdsanalyse 2013 Artikkel I: Motstand mot ekstinksjon etter kontinuerlig og intermitterende forsterkning. Artikkel II: Motstand mot ekstinksjon etter kombinasjoner
DetaljerAtferdsanalyse. Vernepleierutdanningen Høgskolen i Telemark 2009
Atferdsanalyse Vernepleierutdanningen Høgskolen i Telemark 2009 Atferdsanalyse Atferdsterapi Læringspsykologi Sosial læringsteori Behaviorisme Kjært barn med mange navn. Opptatt av atferd og endring av
DetaljerINNFØRING I ATFERDSANALYSE. Are Karlsen
INNFØRING I ATFERDSANALYSE Temaer Innføring i atferdsanalyse/grunnbegreper Målvalg og målformuleringer Analyse av atferd Forsterkning Side 2 ATFERDSANALYSE GRUNNBEGREPER Atferdsanalysens tre deler Atferdsanalysen
DetaljerEtablering av grunnleggende språkferdigheter
Etablering av grunnleggende språkferdigheter Fra manglende auditiv oppmerksomhet til imitasjon av ord, mand, tact og intraverbaler Nafo 2015 Tonje Gellein Åstad Ås kommune JOACHIM 23 ÅR Dypt psykisk utviklingshemmet
DetaljerOm atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-09
Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-09 Erik Arntzen HiAk 04.03.2009 EA 1 Temaer som var ønsket fra Catania kap. 2: Køhlers eksperiment Fixed
DetaljerPSYK111 0 Innføring i psykologi og psykologiens historie. Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status
PSYK111 0 Innføring i psykologi og psykologiens historie Kandidat 106 Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status Praktisk informasjon Dokument Ikke vurdert Levert 1 DEL 1 Innføring i psykologi Skriveoppgave
DetaljerOm atferdstaksonomi. Catania (2007) MALKA211 V-09. Erik Arntzen HiAk
Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-09 Erik Arntzen HiAk 04.03.2009 EA 1 Temaer som var ønsket fra Catania kap. 2: Køhlers eksperiment Fixed
DetaljerAtferdsavtaler og differensiell forsterkning
Atferdsavtaler og differensiell forsterkning Mål med symposium Vise eksempler på praktiske og effektive løsninger rettet mot ulike utfordringer Avgrensede atferdsproblemer Komplekse atferdsproblemer Variert
DetaljerOm atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-2010
Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-2010 Erik Arntzen HiAk 24.02.2010 EA 1 Temaer som var ønsket fra Catania kap. 2: Køhlers eksperiment Fixed
DetaljerLjungbyveien, Bolig og avlastning for funksjonshemmde. Ås kommune
Ås kommune JOACHIM 21 ÅR Dypt psykisk utviklingshemmet Bor i egen leilighet Problematferd Vedtak KHOL kap 9 Fullført 5 år på videregående skole Dagtilbud 4 dager i uken 15 år før systematisk språktrening
DetaljerLæreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerFra Diskriminanten, 3, 1989, 20-25. Hva er forsterkning? Frode Svartdal Institutt for samfunnsvitenskap Universitetet i Tromsø
Fra Diskriminanten, 3, 1989, 20-25. Hva er forsterkning? Frode Svartdal Institutt for samfunnsvitenskap Universitetet i Tromsø Begrepet forsterkning er helt sentralt innenfor operant psykologi, både i
DetaljerSammensatte Forsterkningsskjemaer
Sammensatte Forsterkningsskjemaer Erik Arntzen HiOA V-2015 1 Sammensatte forsterkningsskjemaer Disse kan arrangeres: Suksessivt eller simultant Med eller uten diskriminative stimuli Som forsterkningskontingens
DetaljerPSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar
PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar Nedenfor følger 90 oppgaver. Fra disse blir det hentet 10 oppgaver til eksamen. Av de 10 oppgavene du får på eksamen skal du besvare 6, men du velger
DetaljerLært hjelpeløshet. Rune Fardal, Psykologi student, Desember 2006, sist oppdatert 6.4.2007
Lært hjelpeløshet Rune Fardal, Psykologi student, Desember 2006, sist oppdatert 6.4.2007 Under følger vesentlige punkter fra litteratur om lært hjelpeløshet. Vesentlige deler er hentet fra bla. Seligman
Detaljervs. Kontingensformet atferd
vs. Kontingensformet atferd Kontingensformet atferd er atferd som primært er styrt av direkte eksponering mot kontingensen For eksempel prøving og feiling for å lære hvordan en elektronisk dippedutt fungerer
DetaljerLÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM
LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og
DetaljerSammensatte Forsterkningsskjemaer
Sammensatte Forsterkningsskjemaer Erik Arntzen HiOA V-2015 1 Sammensatte forsterkningsskjemaer Disse kan arrangeres: Suksessivt eller simultant Med eller uten diskriminative stimuli Som forsterkningskontingens
DetaljerAutismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes?
Autismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes? Veerle Garrels Spesialpedagog, Autismeteam Barnehabiliteringen Universitetssykehuset Nord-Norge HF Innhold for timen Behandling vs. helbredelse
DetaljerBakgrunn for prosjektet. Bakgrunn. Pretest. Eksempel på spørsmål fra testen 07.05.2013. Personalopplæring i atferdsanalyse
Personalopplæring i atferdsanalyse Bakgrunn for prosjektet Miljøpersonalet bør ha kompetanse i målrettet miljøarbeid/atferdsanalyse Hadde en idé om at mye tekst og avanserte tekniske definisjoner i powerpoint
DetaljerHvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer
Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking
DetaljerPivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon
Pivotal Respons Treatment Opplæring i begynnende kommunikasjon Hva vi skal snakke om Hvordan vi kan bruke PRT 1l å lære barn med au1sme sine første ord og setninger Teknikker og 1lre;elegging i PRT Poengene
DetaljerOm atferdstaksonomi. Catania (2007) MALKA211 V Erik Arntzen HiAk
Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-2010 Erik Arntzen HiAk 24.02.2010 EA 1 Temaer som var ønsket fra Catania kap. 2: Køhlers eksperiment Fixed
DetaljerTiltakspyramide og forebyggende tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15
Tiltakspyramide og forebyggende tiltak Roy Salomonsen 13.10.15 Effektive tiltak har: (Todd, Horner, Sugai & Sprague 2002) fokus på arena/miljø som en helhetlig system felles forståelse av forventet atferd/regler
DetaljerHVA ARBEIDER VI MED? Innføring i atferdsanalyse NAFOs årsmøteseminar KRITERIER FOR ATFERDSVITENSKAP (Skinner, 1953) RADIKAL BEHAVIORISME
HVA ARBEIDER VI MED? Innføring i atferdsanalyse NAFOs årsmøteseminar 2009 Per Tronsaune og Børge Strømgren www.tronsaune.no og www.nordart.org og www.hiak.no atferd vs. andre fenomener (sjel, intensjon,
DetaljerForelesning basert på interteaching sekvenser første gang på AA 211. Erik Arntzen
Forelesning basert på interteaching sekvenser første gang på AA 211 Erik Arntzen Fra Catania kap. 2: Køhlers eksperiment Fixed action pattern Niko Tinbergens funn Tinbergens idealform Thorndike Clever
DetaljerHvordan snakke atferdsanalytisk til andre?
Hvordan snakke atferdsanalytisk til andre? Børge Holden Bakgrunn Atferdsanalyse har svært effektive metoder for opplæring og behandling, jfr. Cochrane-oversikten Dette gir ikke automatisk anerkjennelse
DetaljerLæring og skadeavverging. Karl Kristian Indreeide. Problem
Læring og skadeavverging Karl Kristian Indreeide Problem Mangelfull analyse når det gjelder 1. Forholdet mellom skadeavverging og læring 2. Læring i nødssituasjoner ( læring under skadeavverging) Fører
DetaljerØnsker fra Catania kap.. 2:
Forelesning basert påp interteaching sekvenser fra Cooper et al. (1987) og Catania (1998) påp MALKA211 H-05 Erik Arntzen 02.09.2005 Ønsker fra Catania kap.. 2: Køhlers eksperiment Fixed action pattern
DetaljerEkstinksjon etter. intermitterende forsterkning: Hva vet vi i dag? Frode Svartdal Universitetet i Tromsø
Ekstinksjon etter intermitterende forsterkning: Hva vet vi i dag? Frode Svartdal Universitetet i Tromsø Lærebøkene forteller oss at intermitterende forsterkning gir en respons som er mer motstandsdyktig
DetaljerSkrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011
Side 1 av 5 SLUTT PÅ KJEFTINGA 12 råd til positiv barneoppdragelse Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Kjefting er den klassiske foreldrefellen. Med 12 råd får du slutt på
DetaljerDepresjon. Målrettet atferdsaktivering 1
Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer
DetaljerEn unik mulighet for deg som vil bli instruktør eller som allerede er instruktør ogvil lære mer.
INSTRUKTØRUTDANNELSE Instruktørutdannelsen starter 28. September!! En unik mulighet for deg som vil bli instruktør eller som allerede er instruktør ogvil lære mer. Dette kan også passe for deg som ønsker
DetaljerPSYK111 0 Innføring i psykologi og psykologiens historie. Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status
PSYK111 0 Innføring i psykologi og psykologiens historie Kandidat 119 Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status Praktisk informasjon Dokument Ikke vurdert Levert 1 DEL 1 Innføring i psykologi Skriveoppgave
DetaljerKapittel 5: The Tact. Sjur Granmo
Kapittel 5: The Tact Sjur Granmo 26.02.13 Definisjon Den kontrollerende relasjonen Forsterkning av tacten Lytterens respons til tacten Stimuluskontroll av tacten Den utvidede tacten Abstraksjon Problemet
DetaljerNedsatt lydtoleranse
Nedsatt lydtoleranse (overfølsom for lyder) Stein Thomassen www.tinnitus-tips.no Kunnskap gir makt - Øving gjør mester 2012-Q2 Min kunnskap Ikke helse-utdannet Lest bøker av forskere og behandlere Gått
DetaljerLært hjelpeløshet. Turid Ljøkjell Thorsen
Lært hjelpeløshet En presentasjon og diskusjon av Martin Seligmans teori sett i forhold til ulike relevante teorier og i forhold til kronisk manglende mestring i skolen Turid Ljøkjell Thorsen Hovedoppgave
DetaljerDRO - en forsterkningsprosedyre? Problemer med å forstå DRO som en forsterkningsprosedyre har blitt behørig omtalt i litteraturen (bl.a. Catania,1996,
Differensiell forsterkning av annen atferd - DRO Gjennomgang av begrepet Differensiell forsterkning av annen atferd DRO Differensiell forsterkning av annen atferd Forsterker leveres avhengig av definert
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 PS-101, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 PS-101, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert
PS-101 1 Psykologiske emner Kandidat 4507 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 PS-101, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 PS-101, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 PS-101,
DetaljerSymposium: Enkelt og greit
Symposium: Enkelt og greit Chair: Ulf Larsen Stein M. Andersen Jan-Ivar Sållman Henning Bech Habiliteringstjenesten i Hedmark Behandling Mange tror behandling etter atferdsanalytiske prinsipper er komplisert
DetaljerSTIMULUSKLASSER TORUNN LIAN, SYMPOSIUM OM BEGREPER, ÅRSMØTESEMINAR, NAFO, EKSEMPEL RESPONDENT BETINGING S R
TIMULUKLAER TORUNN LIAN, YMPOIUM OM BEGREPER, ÅRMØTEEMINAR, NAFO, EKEMPEL REPONDENT BETINGING R R R R R R R R 1 RELAJON MELLOM EN KLAE AV TIMULI OG EN KLAE AV REPONER R R R R R R R R R R R R DIKRIMINERTE
DetaljerEnighet og presisjon i registrering av data fra EFA. Lars Rune Halvorsen (Høgskolen i Akershus) & Jon A. Løkke (Høgskolen i Østfold)
Enighet og presisjon i registrering av data fra EFA Lars Rune Halvorsen (Høgskolen i Akershus) & Jon A. Løkke (Høgskolen i Østfold) Bakgrunn og problem De siste 10 årene er det publisert relativt mye fagstoff
DetaljerHenning Bech, Funksjonelle analyser
Funksjonelle analyser Funksjonelle analyser For å tilpasse tiltak ovenfor en atferd må vi vite hva atferden vanligvis fører til. Ulike måter å gjøre dette på kalles funksjonelle analyser Funksjonelle analyser
DetaljerØnsker fra Cooper et al. (2007)
Om grunnleggende begreper Basert på interteaching kapitler i Cooper et al. (2007) og Bld Baldwin og Bld Baldwin (2001) Erik Arntzen HiAk V-2010 26.02.2010 EA, HiAk 1 Ønsker fra Cooper et al. (2007) Setting
DetaljerDressur Instruktør Mars 2018
Dressur Instruktør 16.-18. Mars 2018 Kurset bygger på teoretisk og praktisk opplæring av hund og eier, med vekt på praktisk innlæring. Vi vil la teori og praksis gå hånd i hånd, med vekt på øvelseslære
Detaljer2018 Panikkangst.org Alle Rettigheter Forbeholdt SNARVEIEN UT AV FRYKT (revisjon 1)
2018 Panikkangst.org Alle Rettigheter Forbeholdt SNARVEIEN UT AV FRYKT (revisjon 1) Alt materiale i denne lille rapporten (samt alt på Panikkangst.org sine ulike medlemskap) er ment som opplysende informasjon
DetaljerFORELDREMØTE 8.februar 2017
FORELDREMØTE 8.februar 2017 Hva er Russisk matematikk utviklende opplæring i matematikk? - Prinsippene og tenkningen bak - Utfordringer - Erfaringer - Hvordan kan foresatte hjelpe? Hentet fra Russland
DetaljerNår du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.
Kindereggøvelsen Tekst: Arne Aarrestad Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse
DetaljerKonferanse. Karl Kristian Indreeide
Konferanse Karl Kristian Indreeide Foredraget Del I Skadeavverging Hvordan hindrer vi skade med lavest mulig grad av inngripen og færrest mulige bivirkninger? Del II Forebygging Hvordan unngår vi at voldelig
DetaljerAD/HD tiltaksprinsipper (utdypning)
AD/HD tiltaksprinsipper (utdypning) Russel Barkley har gjennom flere år arbeidet med å utvikle gode tiltak for foreldre til barn med AD/HD. Samtidig har han også vært opptatt av skolebaserte tiltak (Barkley
DetaljerMotivasjonelle operasjoner
Motivasjonelle operasjoner Tore Vignes Først av alt; en tur til lab en The Genesis of Behavior Analysis Bok 1, vers 1 1 I begynnelsen skapte Skinner boksen og spaken. Boks Spak Og boksen var helt uten
DetaljerKjennetegn ved effektiv behandling/opplæring
Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Hafjellseminaret, Hafjell, 05.05.11 Jørn Isaksen, SIHF www.kompetanseformidling.net Are Karlsen www.pedagogikk.no Innledning I forhold til atferdsanalytisk
DetaljerEksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: Psykologisk institutt 73598253 Eksamensdato: 01.12.17 Eksamenstid (fra-til):
DetaljerInnholdsfortegnelse. Innledning Disponering og oppbygging av boka... 18
Innholdsfortegnelse Forord... 15 Innledning... 17 Disponering og oppbygging av boka... 18 Kapittel 1 Læring... 21 Innledning... 21 Læring på skolen og i hverdagslivet............................. 23 Hva
DetaljerTidlige opplæringsprogrammer
Tidlige opplæringsprogrammer Storefjell 13. november Silvia Andrea Fon Glenne regionale senter for autisme Løvaas Løvaas hovedhypotese er at alle barn lærer fra deres naturlige omgivelser fra morgen til
DetaljerAVVIKENDE ADFERD BLANT BARN I EN SAMTIDSHISTORISK SAMMENHENG «FØDT SÅNN, ELLER BLITT SÅNN» B A R N E L E G E N E
AVVIKENDE ADFERD BLANT BARN I EN SAMTIDSHISTORISK SAMMENHENG «FØDT SÅNN, ELLER BLITT SÅNN» B A R N E L E G E N E 1 1. 6. 2 0 1 2 NOEN NÆR-HISTORISKE MOMENTER LIVERPOOL Society for Prevention of Cruelty
DetaljerÅ lære av å se på andre
Å lære av å se på andre Undersøkelse av observasjonslæring hos barn med ASD Merete Haugen og Alvdis Roulund, Glenne regionale senter for autisme Ingunn Jansson og Henriette Værnes Nordskogen barnehage,
DetaljerDiskusjonsoppgaver Hvilke fordeler oppnår man ved analytisk evaluering sammenliknet med andre tilnærminger?
Definisjonsteori Hva er de tre hovedtilnærmingene til evaluering? Nevn de seks stegene i DECIDE. (blir gjennomgått neste uke) Gi et eksempel på en måte å gjøre indirekte observasjon. Hva ligger i begrepene
DetaljerKode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi
Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi Kode/emne/studiepoeng: PSY 111 Innføring i psykologi (10 studiepoeng) Dato: mandag 16.12. 2013 KL: 09:00 Gjør rede for psykisk sykdom. Gjør rede for persepsjonsprosessen.
DetaljerTeorien om de biopsykiske
Teorien om de biopsykiske enheter DE BIO-PSYKISKE ENHETER Men hva er de bio-psykiske enheter som grunnlaget for enhver psykisk tilstand og for nanopsykologi og nanoterapi som er psykisk positivt eller
DetaljerEn gjennomgang og sammenligning av prosedyrer for etablering av betingede forsterkere
Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2012, 39, 155-166 Nummer 2 (Vinter 2012) 155 En gjennomgang og sammenligning av prosedyrer for etablering av betingede forsterkere Høgskolen i Oslo og Akershus Konseptet
DetaljerBehandling av atferdsproblemer. Se på den underliggende emosjonen og motivasjonen!
Behandling av atferdsproblemer Se på den underliggende emosjonen og motivasjonen! Prævalens af mulig problemadfærd 35.00 30.00 25.00 20.00 15.00 18,0 32,3 15,8 23,7 11,5 Problem for ejeren Ikke taget stilling
DetaljerHvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen
Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen Responser Noen bruker vi hele tiden Noen bruker vi sjelden Noen har vi nesten ikke brukt! Where is the f.. response!? Klasser Funksjonelle
DetaljerNettkurs: Hverdagslydighet
Nettkurs: Hverdagslydighet Velkommen til et kurs som ikke bare kommer til å gi deg og hunden din nye, nødvendige og viktige ferdigheter, men også kunnskap til å lære hunden din nye ting etter endt kurs.
DetaljerTemabasert gruppeveiledning og fagnettverk. Utfordrende atferd. Aina Hay Hansson vernepleier, BCBA Stig Nikolaisen vernepleier
Temabasert gruppeveiledning og fagnettverk Utfordrende atferd Aina Hay Hansson vernepleier, BCBA Stig Nikolaisen vernepleier Habiliteringssenteret Vestre Viken HF Bakgrunn Samhandlingsreformen Habiliteringssenterets
DetaljerKomplekse atferdsavtaler. Atferdsavtaler. Brukermedvirkning. Funksjonelle analyser. Fra 1:1 undervisning til «ordinær» undervisning
Hvorfor atferdsavtaler? Fra 1:1 undervisning til «ordinær» undervisning Lene Degvold, veileder Svært anvendelig på tvers av funksjonsnivå og utfordringer Fleksibelt verktøy Sannsynliggjør forenlig praksis
Detaljer