Forsterkerkartlegging

Transkript

1 Forsterkerkartlegging Tom Harald Myrene og Alvdis Roulund Storefjell 2018

2 Positiv forsterkning Funksjonell relasjon definert ved at en respons umiddelbart følges av presentasjon av en stimulus (stimulusendring) og at lignende responser vil forekomme oftere som et resultat av dette

3 Positiv forsterker Noe som blir tilført etter en bestemt atferd Øker sannsynligheten for at samme typen atferd skal forekomme igjen under samme eller lignende omstendigheter Altså: Et «gode»

4 MO è S D è R è S R Funksjonelle sammenhenger Motivasjonelle operasjoner Diskriminative Stimuli Respons Forsterkende hendelser

5 Motivasjonelle operasjoner MO Foranledning S D Atferd R Forsterker/konsek vens S R+ /S R- Er sulten Mat tilgjengelig Spiser mat Blir mett Eksempler på funksjonelle relasjoner Er kvalm Toalett tilgjengelig Kaster opp Kvalmen forsvinner Er mørkeredd Mørkt i rommet Slår på lyset Redsel opphører Krav om å gjøre oppgave Utfører oppgave Får ros av lærer Krav om å gjøre oppgave Utfører oppgave Får klistremerke (token)

6 Forsterkning Automatikk i forsterkning individet trenger ikke å forstå eller være oppmerksom på relasjonen mellom atferd og konsekvens Styrker enhver atferd som opptrer rett forut Ikke all forsterkning er planlagt eller sosialt formidlet Automatisk forsterkning

7 Ubetinga forsterkere Betinga forsterkere Klassifikasjon av forsterkere Forsterkende effekt uten spesifikk læringshistorie Produkt av fylogenese, dvs. at alle medlemmene av en art er sensitive til samme egenskap ved en stimulus Eksempler: Mat, vann, sex berøring, oksygen, varme.. Tidligere nøytrale stimuli som har fått forsterkende effekt ved å bli paret med en eller flere andre forsterkere Ros... Generaliserte betinga forsterkere Betinga forsterker som gjennom å ha blitt paret med mange ulike utbetinga og betinga forsterkere ikke lenger avhenger av en spesifikk MO for å være effektiv

8 Glenne regionale senter for autisme

9 Spør Målpersonen Nærpersoner Før oppgaver Observer Arrangert observasjon Naturalistisk observasjon Systematisk sjekk Singel stimulus Parete stimuli Multiple stimuli Preferansekartlegging

10 Målpersonen Åpne spørsmål Valg Rangering Spør Nærpersoner Kategoriserte spørsmål Intervjuprotokolller (f.eks. RAISD) Rangering Valg før oppgave «Hva vil du jobbe for?» Valg mellom 2-3 alternativer Alternativene allerede identifisert gjennom intervju

11 Navn: Utfylt dato: SKJEMA FOR INTERESSEKARTLEGGING Strukturere informasjonen Mat Drikke Auditive stimuli Eks: Vafler Godteri Frukt Snacks (chips e.l) Eks: Brus, saft, juice Vann Melk etc Eks: Musikk During el andre lyder etc Sensoriske stimuli Eks: Kiling Vibrasjoner Røff lek etc Visuelle stimuli Eks: Film Video Etc Aktiviteter Eks: Spill Kino Leker Sang Sosiale og generelle Eks: Ros Smil Oppmerksomhet Penger etc

12 Observasjon Arrangert: Om, hvor ofte og hvor lenge målpersonen engasjerer seg i et utvalg av aktiviteter Beriker omgivelsene med en variasjon av stimuli som kan være av interesse for målpersonen Målpersonen må få nok tid til å bevege seg rundt I forkant: En rask ikke-kontingent presentasjon av alternativene Registrerer hvor lang tid med hvert alternativ Naturalistisk: I hverdagsomgivelsene Registrerer hvordan målpersonen bruker tida si

13 Observasjon

14 Glenne regionale senter for autisme

15 Stimuli presenteres for målpersonen i en serie av avgrensede forsøk Systematisk sjekk Registrerer målpersonens respons som Nærmer seg Tar på / holder / er i kontakt med Engasjerer seg i Rangerer stimuli etter hvor mye tid målpersonen bruker med de individuelle alternativene

16 Singel stimulus Den enkleste formen for systematisk sjekk Aktuelle objekter og aktiviteter presenteres én om gangen Stimuli fra alle kategorier i tilfeldig rekkefølge Hvert alternativ presenteres flere ganger Målpersonens respons registreres Nyttig når målpersonen ikke har lært å velge Parede stimuli Samtidig presentasjon av to alternativer Hvert alternativ matches med alle de andre i tilfeldig rekkefølge Registrerer hvilket alternativ målpersonen velger Tidkrevende, men mer nøyaktig Multiple stimuli Minst 3 alternativer presenteres samtidig Med tilbakeplassering Uten tilbakeplassering Hvert forsøk begynner med at den voksne spør: «Hva vil du helst ha?» Gjentas flere ganger Forenklet variant tar mindre tid

17 Glenne regionale senter for autisme

18 Avveininger I det daglige kan forenklede versjoner være hensiktsmessige Hold øye med målpersonens aktiviteter i løpet av dagen mht. eventuelle MO Cost-benefit: Enkle kartlegginger kan gi «falske positive», mens mer omstendelige metoder kan forsinke prosessen Rangering eller ikke? Dårlig tid? Enkel kartlegging med færre alternativer Kombiner data fra flere måter om mulig

19 «Den eneste måten vi kan finne ut om en gitt hendelse er forsterkende for en gitt organisme under gitte omstendigheter er å gjøre en direkte utprøving» B. F. Skinner (1953, pp )

20 Å bruke forsterkning effektivt Retningslinjer for å øke effektiviteten av en intervensjon med positiv forsterkning Lav terskel for positiv forsterkning til å begynne med Bruk gode nok og store nok forsterkere Varier forsterkerne Bruk direkte heller enn indirekte forsterkning Kombinere prompts og forsterkning Forsterk all målatferd innledningsvis, tynn skjemaet gradvis Gi ros og oppmerksomhet avhengig av målatferd Øk intervallet mellom respons og forsterker gradvis Endre fra planlagte til naturlige forsterkere gradvis