Funksjonell kommunikasjonstrening
|
|
|
- Malin Gulbrandsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Funksjonell kommunikasjonstrening
2 Ulemper med rene reduksjonsprosedyrer Ekstinksjon - stoppe å forsterke en atferd Straffe-/svekkingsprosedyrer timeout eller tap av privilegier disse kan ha ubehagelige sideeffekter eller være uetiske å bruke i noen sammenhenger Barnet lærer ikke hva det skal gjøre istedet
3 3 Konsekvensstrategier Konsekvensstrategier på utfordrende atferd bør være så kortvarige som mulig Barnet bør så fort som mulig gis anledning til å utføre/lære en alternativ atferd
4 4 Maktkamper Det er lett å havne i maktkamper når krav skal stilles (negativ forsterkning) Barnets intensitet i motangrepene øker for hver økning i intensiteten fra den voksnes forsøk på å kontrollere situasjonen
5 5 Maktkamper Ikke gå inn i maktkamper hvis du ikke har tid eller overskudd til å fullføre Tapte maktkamper former barnets utfordrende atferd til over tid bli alvorligere og mer utholdende
6 6 Konsekvensstrategier Det viktigste med konsekvenser er at de strategier som er velges gjør den utfordrende atferden mindre effektiv og nyttig for barnet og at belønningen for barnet for å bruke alternativ atferd vil være minst like god og helst bedre.
7 ALVORLIG SKADENDE ELLER SELVSKADENDE ATFERD SKAL IKKE KUN IGNORERES 7
8 Gjensidig forsterkning Barnet blir tatt fra et ønsket objekt Utfordrende atferd AVERSIVT! bekymring frustrasjon engstelse forvirring stress Økt sannsynlighet for utfordende atferd negativ forsterkning av omsorgsyters atferd GJØR NOE! Positiv forsterkning: barnets atferd belønnes Gir objektet til barnet Utfordrende atferd stopper Omsorgsyters atferd forsterkes Økt sannsynlighet for at barnet får slippe
9 9 Bryte gjensidig forsterkning Barnet blir tatt fra et ønsket objekt Utfordrende atferd Desensitisering AVERSIVT! av bekymring nærpersoner frustrasjon engstelse forvirring stress Økt sannsynlighet for utfordende atferd Positiv forsterkning: barnets atferd belønnes negativ forsterkning av omsorgsyters atferd Gir objektet til barnet Reduserer sannsynlighet for at GJØR nærpersoner gjør noe som forsterker NOE! atferden Utfordrende atferd stopper Omsorgsyters atferd forsterkes Økt sannsynlighet for at barnet får slippe
10 Funksjonell kommunikasjon Skaffe oss det vi trenger Be om hjelp Sette grenser og si nei Utrykke våre følelser
11 Funksjonell kommunikasjon Form: verbal kommunikasjon kroppsspråk og gester tegnspråk grafisk kommunikasjon som f.eks PECS talemaskiner kombinasjoner av systemer
12 Funksjonell kommunikasjonstrening En prosedyre hvor barnet blir lært en alternativ respons til de samme forsterkerne som opprettholder atferdsproblemene (Tiger et.al. 2008)
13 Umiddelbar foranledning (Sd Leker alene i stua Foreldre ser på TV Atferd Aggresjon Konsekvens (SR) Oppmerksomhet fra foreldrene se på meg kom og lek hjelp meg Oppmerksomhet
14 FKT - fremgangsmåte 1. Finne ut hva barnet oppnår med sin atferd (funksjonelle kartlegging) 2. Lære barnet å benytte en mer sosialt akseptabel atferd hvor barnet oppnår det samme 3. Ikke gi barnet det de vanligvis oppnår
15 Umiddelbar foranledning (Sd) Får presentert oppgaver Atferd Aggresjon Konsekvens (SR) Slipper å gjøre oppgavene Pause Får pause
16 16 Vurdering av barnets ferdigheter 1. barnet har nødvendige ferdigheter, men ikke tar disse i bruk sørg for at den utfordrende atferden blir ineffektiv og at den alternative atferden blir effektiv 2. eller det ikke har nødvendige ferdigheter til selv å håndtere situasjonen på en annen måte lag en plan for å lære barnet nye ferdigheter først
17 Eksempel på funksjonell kommunikasjonstrening (FKT)
18 Case: Funksjonell kommunikasjonstrening Gutt, 10 år, down syndrom, problematferd: slag, spark, kasting, kloring, klyping, lugging, spytting og stikking av gjenstander mot ansikt forløpere: trussel om aggresjon
19 Intervju av nærpersoner: kontrollbetingelse: inneholder ikke betingelsene som opprettholder problemhandlinger testbetingelse: inneholder betingelsene som man antar vekker og opprettholder problematferden
20 Nytt intervju: kontrollbetingelse: Full tilgang på oppmerksomhet, ipad testbetingelse: hvert 30 sekund: fjerning av oppmerksomhet (2 personer snakker sammen), fjerning av ipad,
21 Analyse nr Kontroll Test Oppmerksomhet + materiell (ipad) Problematferd pr minutt Økter
22 Baseline 1.5 Enkel FK-respons Problematferd Baseline Enkel FKT Responser pr minutt Økter
23 Funksjonell kommunikasjonstrening 1. Enkel FKT 2. Kompleks FKT 3. Toleranserespons 4. Toleransetrening 5. Generalisering
24 Hvordan lære Prompting: gi hjelp fjerne hjelpen vise, fortelle, modellere, peke osv Forming: Gradvis forsterke litt bedre resultat Sosial ferdighetstrening Forklaring Modellæring (eks video) Rollespill Praktisering Tilbakemelding (feedback)
25 Baseline 1.5 Enkel FK-respons Problematferd Baseline Enkel FKT Responser pr minutt Økter
26 Funksjonell kommunikasjonstrening 1. Enkel FKT 2. Kompleks FKT 3. Toleranserespons 4. Toleransetrening 5. Generalisering
27 Kompleks FKT Roe ned Kommunikativ henvendelse Sosial utveksling Setning
28 Funksjonell kommunikasjonstrening 1. Enkel FKT 2. Kompleks FKT 3. Toleranserespons 4. Toleransetrening 5. Generalisering
29 Toleranserespons Mikse inn forsøk med hvor barnet lærer å svare OK hvis den voksne sier nei, ikke nå osv.
30 Funksjonell kommunikasjonstrening 1. Enkel FKT 2. Kompleks FKT 3. Toleranserespons 4. Toleransetrening 5. Generalisering
31 Toleransetrening Formål: Barnet lærer å respondere på en rekke signaler på at det ikke kan få forsterker Øke tiden barnet ikke er i forsterkertid
32 Trinn i toleransetrening 1. Enkel responskjeding: lette oppgaver 2. Kompleks responskjeding: flere og vanskeligere oppgaver
33 Hanley (2014) foreslår progressiv økning av utsettelse
34 Funksjonell kommunikasjonstrening 1. Enkel FKT 2. Kompleks FKT 3. Toleranserespons 4. Toleransetrening 5. Generalisering
35 Forskningsanbefalinger ifht FKT (Tiger et.al. 2008) Valg av respons: hvor lett å utføre for barnet? hvor lett å forstå? hvor lett å lære? Læringssettingen: hvor? hvem? generalisering
36 Forskningsanbefalinger ifht FKT (Tiger et.al. 2008) Opplæringsmetoder: naturlige eller tilrettelagte forsøk prompting* (selvstendighet) Hva gjør man med problematferden? Tynne ut forsterkere gradvis for den kommunikative responsen Tidsbasert eller kravbasert utsettelse (jf. Hanley 2014)
Funksjonell kommunikasjonstrening. Roy Salomonsen 13.10.15
Funksjonell kommunikasjonstrening Roy Salomonsen 13.10.15 Ulemper med rene reduksjonsprosedyrer Ekstinksjon - stoppe å forsterke en atferd Straffe-/svekkingsprosedyrer timeout eller tap av privilegier
Konsekvensstrategier og evaluering av tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15
1 Konsekvensstrategier og evaluering av tiltak Roy Salomonsen 13.10.15 Funksjonelle analyseintervju (FAI) (O Neill m.fl. 1997) K. Lag oppsummerende påstand for hver viktig foranledning og/eller konsekvens
Kartlegging og funksjonelle analyser
Kartlegging og funksjonelle analyser 07.02.18 Analyseeksempel 1 Alex blir bedt av mamma om å legge seg. Han løper til et annet rom og kaster seg rundt halsen på pappa og gir ham en klem. Alex får lov til
Hvordan forstå utfordrende atferd. Roy Salomonsen 12.10.15
Hvordan forstå utfordrende atferd Roy Salomonsen 12.10.15 2 Forekomst av utfordrende atferd hos normalt fungerende barn Mye av det som vanligvis defineres som utfordrende atferd er normal atferd hos små
Hvordan forstå utfordrende atferd
Hvordan forstå utfordrende atferd 07.02.18 Gap-modellen 2 Risikofaktorer Egenskap ved personen eller omgivelsene som har sammenheng med utfordrende atferd (Holden 2016) Ikke alltid årsaksfaktorer 4 Miljøfaktorer
ARBEID MED FORSTERKNING
ARBEID MED FORSTERKNING Side 1 Side 1 Forsterkning En forsterker er en hendelse som etterfølger en respons/atferd, og som gjør det mer sannsynlig at denne responsen vil forkomme igjen. Positiv forsterkning
Tiltakspyramide og forebyggende tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15
Tiltakspyramide og forebyggende tiltak Roy Salomonsen 13.10.15 Effektive tiltak har: (Todd, Horner, Sugai & Sprague 2002) fokus på arena/miljø som en helhetlig system felles forståelse av forventet atferd/regler
Proaktive strategier hva er dét, og
Proaktive- og Reaktive strategier i samhandling med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: Kulturelt avvikende atferd
Sosial ferdighetstrening basert på ART
Sosial ferdighetstrening basert på ART I forhold til barn med Autisme/Asperger Syndrom Janne Mari Akselsen Sørensen 1 Autisme/Asperger Syndrom Vansker med f.eks. Felles oppmerksomhet Å observere relevante
Utfordrende atferd. Ingunn Juel Fagermoen Vernepleier Fagkurs, februar 2018
Utfordrende atferd Ingunn Juel Fagermoen Vernepleier Fagkurs, februar 2018 Hva er atferd? All observerbar aktivitet - alt et menneske sier eller gjør Defineres ofte som ønsket eller uønsket - avhengig
Forsterkerkartlegging
Forsterkerkartlegging Tom Harald Myrene og Alvdis Roulund Storefjell 2018 Positiv forsterkning Funksjonell relasjon definert ved at en respons umiddelbart følges av presentasjon av en stimulus (stimulusendring)
Det fins fortsatt noen enkle forestillinger om behandling av problematferd (utfordrende atferd eller hva som helst):
Det fins fortsatt noen enkle forestillinger om behandling av problematferd (utfordrende atferd eller hva som helst): At et behandlingsopplegg reduserer problematferd, betyr at problemet er løst for alltid
Funksjonsbasert vurdering. Grunnlag for individuelle støttetiltak. Mål for denne timen: Atferd (også problematferd!
Funksjonsbasert vurdering Grunnlag for individuelle støttetiltak PALS-konferansen 16. 17. september 2010 Morten Hendis, Torshov kompetansesenter Mål for denne timen: Forstå hvordan funksjonsbasert atferdsvurdering
Kartlegging av atferd og anvendt atferdsanalyse Cornelia de Langes syndrom. Heidi E. Nag Spesialpedagog Frambu September 2014
Kartlegging av atferd og anvendt atferdsanalyse Cornelia de Langes syndrom Heidi E. Nag Spesialpedagog Frambu September 2014 Hva er atferd? All observerbar aktivitet Det et menneske sier eller gjør Defineres
Pivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon
Pivotal Respons Treatment Opplæring i begynnende kommunikasjon Hva vi skal snakke om Hvordan vi kan bruke PRT 1l å lære barn med au1sme sine første ord og setninger Teknikker og 1lre;elegging i PRT Poengene
Quiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000)
Quiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000) Erik Arntzen HiAk 1 Korrekt eller ikke-korrekt om positiv forsterkning 1. Det å dra i et tau produserer mat, og så øker spaktrykk i frekvens. 2.
Henning Bech, Funksjonelle analyser
Funksjonelle analyser Funksjonelle analyser For å tilpasse tiltak ovenfor en atferd må vi vite hva atferden vanligvis fører til. Ulike måter å gjøre dette på kalles funksjonelle analyser Funksjonelle analyser
Atferdsproblemer: Gjør det som virker
Atferdsproblemer: Gjør det som virker NAFO-seminaret Storefjell, 24.04.15 Are Karlsen 1 Konklusjon Atferdsproblemer skaper store utfordringer for barn, familier, barnehager og skoler. I mange tilfeller
Hovedmål: Eleven skal ha en positiv adferd, vise respekt og toleranse ovenfor medelever og voksne, slik at skolen blir et trygt læringsted for alle.
SOSIAL LÆREPLAN RÅKOLLEN SKOLE Hovedmål: Eleven skal ha en positiv adferd, vise respekt og toleranse ovenfor medelever og voksne, slik at skolen blir et trygt læringsted for alle. Utviklings Hovedmål Delmål
Symposium: Enkelt og greit
Symposium: Enkelt og greit Chair: Ulf Larsen Stein M. Andersen Jan-Ivar Sållman Henning Bech Habiliteringstjenesten i Hedmark Behandling Mange tror behandling etter atferdsanalytiske prinsipper er komplisert
Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen
Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen Side 1 Grethe Elin Larsen MST endringsmodell MST Bedre familiefungering
Rollespill i personalopplæring. Oslo kommune, Velferdsetaten Side 1
Rollespill i personalopplæring Hvordan og hvorfor Side 1 Ullevålsveien 34 Et byomfattende kommunalt botiltak for utviklingshemmede og andre med store atferdsavvik Syv beboere med 2-1 eller 1-1 bemanning
Forebyggende tiltak i undervisningsrommet
Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet
Proaktive strategier hva er dét, og
Proaktive- og Reaktive strategier i arbeid med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: kulturelt avvikende atferd med
Navn: Alder: Kjønn: M. Navn på den som blir intervjuet:
FUNKSJONELL ANALYSE INTERVJU (FAI) Functional Assessment Interview (FAI). Fra boken Functional assessment and program development for problem behaviour: a practical handbook, second edition av O Neill,
En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning
En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning All atferd er lært og kan følgelig avlæres og nylæres. Avvikende atferd kan betraktes som feillæring. Tiltakene er primært rettet mot den ytre atferden.
Kom deg ut! - når personalet blir syndebukken
Kom deg ut! - når personalet blir syndebukken Utfordrende atferd rettet mot enkeltpersoner i personalgruppa Lillehammer kommune, v/ Arnt Sandvoll og Einar Pedersen Personalia Mann, 64 år gammel Moderat
Opplæring basert på anvendt atferdsanalyse for barn med forsinket språkutvikling
- Stiftelsen Nordre Aasen - Målgruppen er barn med Autismespekterforstyrrelser Uspesifiserte og/eller sammensatte utviklingsforstyrrelser Spesifikke språkvansker Psykisk utviklingshemming med omfattende
Ljungbyveien, Bolig og avlastning for funksjonshemmde. Ås kommune
Ås kommune JOACHIM 21 ÅR Dypt psykisk utviklingshemmet Bor i egen leilighet Problematferd Vedtak KHOL kap 9 Fullført 5 år på videregående skole Dagtilbud 4 dager i uken 15 år før systematisk språktrening
Etablering av grunnleggende språkferdigheter
Etablering av grunnleggende språkferdigheter Fra manglende auditiv oppmerksomhet til imitasjon av ord, mand, tact og intraverbaler Nafo 2015 Tonje Gellein Åstad Ås kommune JOACHIM 23 ÅR Dypt psykisk utviklingshemmet
The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen
The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen [email protected] PECS Utviklet ved Delaware Autistic Program. Utviklet med det siktemål å gi barn med autisme eller andre former for utviklingsforstyrrelser,
Kristin J. Harila, seminaroppgave om betydning av forsterkning for læring
Studentens navn: Kristin J Harila Type oppgave: Eksamens forberedelse, seminar oppgave Innleverings: Vår 2011 Antall tegn (uten mellomrom): 9859 1. Innledning. I denne oppgaven skal jeg forsøke å svare
Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden
Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden Problematferd hos folk med psykisk utviklingshemning kalles ofte utfordrende atferd (etter bl.a. Emerson,
Innholdet i forelesningen. Funksjonell behandling av alvorlig utfordrende atferd. Situasjonsbeskrivelse fortsetter. Situasjonen før oppstart
Innholdet i forelesningen Funksjonell behandling av alvorlig utfordrende atferd Joakim Schärer Østhus, Tynset kommune Bente Buraas, Tynset kommune Bjørn Andre Torve, Habiliteringstjenesten i Hedmark Stein
OPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER
OPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER Oppstart Innkalling oppstartsworkshop Oppstart dag 1 Oppstart dag 2 Oppstart dag 3 Agenda oppsummeringsmøte oppstart Sjekkliste oppstartsworkshop OPPSTARTSWORKSHOP TID OG
NAFO Casepresentasjon en mulig måte å anvende funksjonelle analyser
NAFO Casepresentasjon en mulig måte å anvende funksjonelle analyser Hedda Lervold Sykehuset- innlandet, Habiliteringstjenesten avdeling Oppland [email protected] Henvisning Alvorlig
Atferdsavtaler og differensiell forsterkning
Atferdsavtaler og differensiell forsterkning Mål med symposium Vise eksempler på praktiske og effektive løsninger rettet mot ulike utfordringer Avgrensede atferdsproblemer Komplekse atferdsproblemer Variert
Hva er DTT? Fordeler - DTT. Opplæring basert på barn med au9sme si: ini9a9v - opplæring i naturlige situasjoner 08-12- 09
Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - TIOBA Opplæring basert på barn med au9sme si: ini9a9v - opplæring i naturlige situasjoner Ulike opplæringsmetoder i atferdsanalysen: Discrete
Komplekse atferdsavtaler. Atferdsavtaler. Brukermedvirkning. Funksjonelle analyser. Fra 1:1 undervisning til «ordinær» undervisning
Hvorfor atferdsavtaler? Fra 1:1 undervisning til «ordinær» undervisning Lene Degvold, veileder Svært anvendelig på tvers av funksjonsnivå og utfordringer Fleksibelt verktøy Sannsynliggjør forenlig praksis
Fra et tradisjonelt plansystem på papir til et elektronisk plansystem på ipad
Fra et tradisjonelt plansystem på papir til et elektronisk plansystem på ipad Presentasjon av Camilla Harangen, Miljøterapeut Bolig Schu. Disposisjon Presentasjon av målperson Roterende dagsplansystem
Isabell. Dagsplan Fra frustrasjon til. Kommunikasjon. Erfaringer
Fra frustrasjon til kommunikasjon. Bruk av PECS for ei jente med autisme, ADHD, epilepsi og utviklingshemming Erfaringer Isabell Født 2002 Går på skole på en tilrettelagt avdeling Har klassetilhørighet
Bli god på SFO! Helge Pedersen
Bli god på SFO! Helge Pedersen Veiledningsteamet Karmøy kommune 1 19.11.2012 Veiledningsteamet Karmøy kommune 19.11.2012 2 Veiledningsteamet Karmøy kommune 19.11.2012 3 Dahl & Hansen 2011 Gode og støttende
Kritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv?
Generalisering Hva og hvordan Generalisering Kritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv? Generalisering medfører at dette ikke er nødvendig. Definisjon:
"FORTELL MEG OG JEG GLEMMER, VIS MEG OG JEG HUSKER, LA MEG GJØRE DET OG JEG LÆRER" Kine Spigseth, Spesialpedagog Hanne Fiskaa, Vernepleier
"FORTELL MEG OG JEG GLEMMER, VIS MEG OG JEG HUSKER, LA MEG GJØRE DET OG JEG LÆRER" Kine Spigseth, Spesialpedagog Hanne Fiskaa, Vernepleier Byåsen skole, Trondheim DISPOSISJON FOR FORELESNINGEN: Historien
Innlæring og relæring av disse forventningene
Til de tre reglene er det knyttet en del forventninger. De er vist på regelmatrisene. Innlæring og relæring av disse forventningene må tas opp igjen hver høst. Relæring av forventningene skjer også ved
Konferanse. Karl Kristian Indreeide
Konferanse Karl Kristian Indreeide Foredraget Del I Skadeavverging Hvordan hindrer vi skade med lavest mulig grad av inngripen og færrest mulige bivirkninger? Del II Forebygging Hvordan unngår vi at voldelig
Trening av skjønn hos tjenesteytere
Trening av skjønn hos tjenesteytere Introduksjon Personalatferd Ferdigheter Skjønn som ferdighet Er «bare veit at det er sånn» trenbart? 2 Problemet Vesentlig skade Hindre vesentlig skade minst mulig inngripen
Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose
Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose Jens Erik Skår, spesialist i klinisk psykologi, Institutt for Anvendt Atferdsanalyse www.iaa.no Eigersund, 26.02.2007 Målvalg Velg atferdsmål
Nettkurs: Hverdagslydighet
Nettkurs: Hverdagslydighet Velkommen til et kurs som ikke bare kommer til å gi deg og hunden din nye, nødvendige og viktige ferdigheter, men også kunnskap til å lære hunden din nye ting etter endt kurs.
Enighet og presisjon i registrering av data fra EFA. Lars Rune Halvorsen (Høgskolen i Akershus) & Jon A. Løkke (Høgskolen i Østfold)
Enighet og presisjon i registrering av data fra EFA Lars Rune Halvorsen (Høgskolen i Akershus) & Jon A. Løkke (Høgskolen i Østfold) Bakgrunn og problem De siste 10 årene er det publisert relativt mye fagstoff
Et program for å utvikle barns sosiale ferdigheter
Et program for å utvikle barns sosiale ferdigheter Sosiale ferdigheter må læres For å Barn trenger sosial kompetanse komme overens med jevnaldrende skaffe seg venner føle seg akseptert Hvordan lærer barn
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på
Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring
Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Hafjellseminaret, Hafjell, 05.05.11 Jørn Isaksen, SIHF www.kompetanseformidling.net Are Karlsen www.pedagogikk.no Innledning I forhold til atferdsanalytisk
Behandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år. Aasa Skartveit Stavanger kommune
Behandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år Aasa Skartveit Stavanger kommune Generelt om gutten Begynte på avlastning for fem år siden Diagnose: autisme, utviklingshemning
Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212
Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212 Erik Arntzen HiAk 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser innenfor en operant
Hva er å kommunisere?
communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv.
Datainnsamling. Are Karlsen
Datainnsamling Temaer Hva er datainnsamling? Hvorfor datainnsamling? Ulike former for datainnsamling? Viktige momenter under datainnsamling Valg av datainnsamlingsmetode Baseline Fremstilling av data Oppgaver
Sosial ferdighetstrening i gruppe SNAP- Stop Now and Plan Individuelle støttetiltak
Sosial ferdighetstrening i gruppe SNAP- Stop Now and Plan Individuelle støttetiltak Signe Kjelsrud, Øverby kompetansesenter Kirsten Maast, Harestua skole Mari Ann Johannessen, Kirkeby skole Målgrupper
Funksjonsbasert vurdering og planlegging: Basis for individuelle støttetiltak. Læringsmål: Hovedprinsipper
Funksjonsbasert vurdering og planlegging: Basis for individuelle støttetiltak Anne Arnesen Atferdssenteret Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis www.atferdssenteret.no Læringsmål:
Negativ straff i form av response cost og DRO i behandling av problematferd
Negativ straff i form av response cost og DRO i behandling av problematferd Teori og praksis Keywords Negativ straff Response cost Differensiell forsterkning Differensiell forsterkning av annen atferd
Forsterkningsskjema MALKA212
Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212 EikA Erik Arntzen HiAk 1 Forsterkningsskjema kj Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer se e hvilke responser se
Behandling av problematferd
Behandling av problematferd Laila Nilsen og Pål J Bruneberg Kort om boligen 3 brukere som mottar heldøgns tjenester etter Lov om kommunale helse og omsorgstjenester 3-2. 22 årsverk, 2:1 bemanning dag og
Behandling av atferdsproblemer. Se på den underliggende emosjonen og motivasjonen!
Behandling av atferdsproblemer Se på den underliggende emosjonen og motivasjonen! Prævalens af mulig problemadfærd 35.00 30.00 25.00 20.00 15.00 18,0 32,3 15,8 23,7 11,5 Problem for ejeren Ikke taget stilling
«Fra huset i skogen til kongen på haugen»
«Fra huset i skogen til kongen på haugen» På et stedlig tilsyn fra fylkesmannen ble det påpekt en dramatisk nedgang i tvangsbruks ovenfor denne brukeren fra 2001 og fram til nå. Bruk av tvang og makt overfor
Utfordrende atferd Hvagjørvi? Oghvorfor?
John Inge Korsgat Åsveien skole og ressurssenter Utfordrende atferd Hvagjørvi? Oghvorfor? Foto: Carl-Erik Eriksson Innhold Definisjon av temaet Hvordan oppstår? Hvorfor opprettholdes? Hvordan kan forebygges?
Presentasjon av Åsen skoles erfaringer med bruk av Snap. Presentasjon av Åsen skole. Presentasjon av Åsen skole 27.09.2010
Presentasjon av Åsen skoles erfaringer med bruk av Snap Presentasjon av Åsen skole Flerkulturell barneskole i Lørenskog 4.års Palsskole 29 ulike morsmål Ca 350 elever Ca 57 % flerkulturelle elever Presentasjon
Erfaringer fra arbeid med utfordrende atferd og barn med Smith Magenis syndrom. Else Marie K. Grønnerud Habiliteringstjenesten, Sykehuset Innlandet
Erfaringer fra arbeid med utfordrende atferd og barn med Smith Magenis syndrom Else Marie K. Grønnerud Habiliteringstjenesten, Sykehuset Innlandet Habiliteringstjenesten Sykehuset Innlandet Divisjon Rehabilitering
HORDVIK SKOLE. Visjon: Aktiv læring i samspill SKOLEMILJØ OG UTVIKLING AV SOSIAL KOMPETANSE
HORDVIK SKOLE Visjon: Aktiv læring i samspill SKOLEMILJØ OG UTVIKLING AV SOSIAL KOMPETANSE Foreldremøte 12. febr. 2019 «Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne
Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - den tidlige fasen
Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - den tidlige fasen Merete Haugstvedt Alvdis Roulund Anne Westgård Silvia Fon Merete Haugen Oppstart Presentasjonen går gjennom ulike modeller
Autismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi
Autismespekterforstyrrelser Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Autismespekterforstyrrelser Gruppe lidelser kjennetegnet ved kvalitative
Atferdsanalyse Vernepleierutdanningen 1.kl. våren 2006. Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1
Atferdsanalyse Vernepleierutdanningen 1.kl. våren 2006 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1 Atferdsanalyse Atferdsterapi Læringspsykologi Sosial læringsteori Behaviorisme Kjært barn med mange navn. Opptatt
Trening innen felles oppmerksomhet for førskolebarn med autisme. Jørn Isaksen 2011
Trening innen felles oppmerksomhet for førskolebarn med autisme. Jørn Isaksen 2011 Fellesoppmerksomhet Felles oppmerksomhet består av mange ulike atferdsformer Mange begreper benyttes om mange atferdsformer
vs. Kontingensformet atferd
vs. Kontingensformet atferd Kontingensformet atferd er atferd som primært er styrt av direkte eksponering mot kontingensen For eksempel prøving og feiling for å lære hvordan en elektronisk dippedutt fungerer
Dagsplanstyring. Frank Gøran Johnsen. Hovedkontakt Vernepleier 2 år i Bolig Schu, 6 år i velferdsetaten Med bruk av Premacks Prinsipp
Dagsplanstyring Med bruk av Premacks Prinsipp Frank Gøran Johnsen Hovedkontakt Vernepleier 2 år i Bolig Schu, 6 år i velferdsetaten Oslo kommune, Velferdsetaten Side 2 1 Oslo kommune, Velferdsetaten Side
Idette nummeret av. Praktiske råd om det å snakke sammen. SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 7: Kroppsspråk
SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 7: Kroppsspråk Praktiske råd om det å snakke sammen I denne spalten forsøker vi å belyse ulike sider ved den dagligdagse samtalen og gi råd om hvordan man lettere
Samtaleopplæring hos et barn med autisme - pilotstudie. Hva er forsøkt før? Problemstilling. Målperson. Målperson. Bakgrunn (Jahr, 1997)
Bakgrunn (Jahr, 1997) Samtaleopplæring hos et barn med autisme - pilotstudie Senter for Tidlig Intervensjon 75 % av barn med autisme utvikler et lite funksjonelt vokalt språk Voksne forenkler ofte språket
8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.
8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser
Hvordan tror du jeg har hatt det?
Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis
Storefjell Renate Larsen, Oslo kommune, bydel Bjerke Thomas Nilsen, Oslo universitetssykehus. Disposisjon
Storefjell 2015 Renate Larsen, Oslo kommune, bydel Bjerke Thomas Nilsen, Oslo universitetssykehus Disposisjon Beskrivelse av målperson Presentasjon av tre tiltak: 2007 NCR 2009 Differensiell forsterkning
Kommunikasjon og grunnleggende læreforutsetninger. Thomas Haugerud Kapellveien habiliteringssenter
Kommunikasjon og grunnleggende læreforutsetninger Thomas Haugerud Kapellveien habiliteringssenter Hvem er vi? Stiftelsen Nordre Aasen Oslo Universitetssykehus/ Ullevål, seksjon for nevrohabilitering-barn
Baklengskjeding. Copyright Canis AS 2008
Baklengskjeding Målsetning for leksjonen Du skal etter leksjonen kunne forklare hva en adferdskjede er kjenne til kommandoenes doble betydning forklare hvordan man baklengskjeder en øvelse i praksis forklare
Sats på foreldrene!! Glennes foreldreprogram for foreldre til barn og ungdom Vegard Henriksen
Sats på foreldrene!! Glennes foreldreprogram for foreldre til barn og ungdom Vegard Henriksen Hovedformål med foreldreveiledning: å etablere spesifikke foreldreferdigheter som reduserer stress, endrer
Pivotal Response Training
Pivotal Respons Training (PRT) Opplæring av foreldre i å implementere PRT Kenneth Larsen og Anne Ekrheim Glenne regionale senter for autisme Pivotal Response Training PRT som modell fokuserer på foreldre
Skal man fortsatt opprettholde skillet mellom positiv og negativ forsterkning
Skal man fortsatt opprettholde skillet mellom positiv og negativ forsterkning En diskusjon startet av Jack Michael i 1975, men hva har skjedd etter det? Michael, J. (1975) Positiv an negativ reinforcement:
Frihet til å velge selv
Frihet til å velge selv Tilrettelegging av valg ved omfattende kommunikasjonsvansker Christoph H. Aders 1 Bakgrunn for foredraget Master læring i komplekse systemer anvendt atferdsanalyse, Oslo 2013 Todelt
Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter
Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar
DRO - en forsterkningsprosedyre? Problemer med å forstå DRO som en forsterkningsprosedyre har blitt behørig omtalt i litteraturen (bl.a. Catania,1996,
Differensiell forsterkning av annen atferd - DRO Gjennomgang av begrepet Differensiell forsterkning av annen atferd DRO Differensiell forsterkning av annen atferd Forsterker leveres avhengig av definert
Avtalestyring i skolen.
Avtalestyring i skolen. Elisabeth Lie Avtalestyring. Målperson Problematikk Historikk Tiltak Resultater 1 Målperson. autisme, ADHD, psykisk utviklingshemming(?) kan lese, skrive og regne (+-x) snakker
HORDVIK SKOLE. Visjon: Aktiv læring i samspill SKOLEMILJØ OG UTVIKLING AV SOSIAL KOMPETANSE
HORDVIK SKOLE Visjon: Aktiv læring i samspill SKOLEMILJØ OG UTVIKLING AV SOSIAL KOMPETANSE Foreldremøte 7. febr. 2019 Skolen skal bidra til at elevene utvikler sosiale ferdigheter som: Samarbeid Selvkontroll
VIDERE VEILEDNING I EIBI FOR BARN I ALDEREN 0 6 ÅR MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER.
VIDERE VEILEDNING I EIBI FOR BARN I ALDEREN 0 6 ÅR MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER. VEILEDNING Etter de tre første månedene gis veiledning til barnehagen annen hver uke, av veileder fra spesialisthelsetjenesten.
Etablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser. Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45.
Etablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45 Deltaker Gutt 4år Født april 2005 Autisme arbeidsdiagnose Oppstart
Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1
Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer
Tiltaksbank for bekymringsfullt fravær
Tiltaksbank for bekymringsfullt fravær Fraværets funksjon for den enkelte elev. Innledningsvis kartlegges fraværets funksjon ved hjelp av skjemaene i veilederen for handtering av bekymringsfullt fravær.
Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2
Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2 Erik Arntzen Hiak Fra Interteaching Baldwin og Baldwin (2001) Kap. 1 Medisinsk modell vs. atferdsmessig modell Kap. 2: Diskuter ulike typer ubetingede
Se mitt språk! Boken for hvert av dem?
Trinn 7 - Barnets femte leveår Tema for trinnet: Tospråklig og tokulturell oppvekst Ved siste barnehageår: Info om Kartleggingsmateriellet Tidlig utvikling i norsk tegnspråk i På vei til å bli en god leser
Behandling av utfordrende atferd hos 12 år gammel gutt med «sterk» autisme. Aasa Skartveit Stavanger kommune
Behandling av utfordrende atferd hos 12 år gammel gutt med «sterk» autisme Aasa Skartveit Stavanger kommune Om gutten 12 år Diagnoser: Lett utviklingshemning (IQ 70), autisme, ADHD Språk er innlært og
Veiledning i hjemmet. Hva slags saker har vi
Veiledning i hjemmet Hva slags saker har vi «Krise» saker (andre har vært inne i bildet, men ikke fått det til) Skolevegringssaker Problematferd Barnevernssaker (på den ene eller andre siden av barnevernsbordet)
Her skal jeg prøve å gi deg flere alternativer for hvordan du kan få kontroll over valpebitingen og hvordan du kan unngå at den tar overhånd.
Valpebiting Tekst: Arne Aarrestad Valpebiting er like naturlig for valper som lek er for våre barn, men den kan skape problemer både for eier(e) og for valpen selv. Eier klarer ofte ikke å kontrollere
Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014
Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere