Proaktive strategier hva er dét, og
|
|
- Sigvald Johansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Proaktive- og Reaktive strategier i samhandling med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen?
2 Problematferd Problematferd kan defineres som: Kulturelt avvikende atferd med intensitet, frekvens eller styrke som utsetter personen selv eller andre for fysisk fare, eller som i stor grad vil føre til begrenset bruk av eller tilgang på vanlig sosial deltagelse i samfunnet (Emerson m.fl., 1996).
3 Problematferd Problem atferd, vil som annen atferd, oppstå, bli formet og forsterket i samspillet mellom personen og omgivelsene. Å fremvise problematferd er en meget effektiv måte å påvirke omgivelsene sine på. Det er spesielt to situasjoner som kan være med på å opprettholde problematferd gi problematferd en funksjon: Enten for å oppnå ting, som: trøst, kjeft, kroppskontakt, materielle goder eller andre former for oppmerksomhet. Eller for å slippe unna spesielle aktiviteter/krav. Aktiviteter som for personen vil være ubehagelig eller som de ønsker å unnslippe.
4 GENERELLE RISIKOFAKTORER FOR UTVIKLING AV PROBLEMATFERD Generelt dårlige levekår Manglende sosial stabilitet / tilknytningsmulighet Fokus på uønsket atferd Inkonsekvente reaksjoner Kompliserte sosiale situasjoner Deprivasjon (tid uten tilgang..) Utsatt for misbruk Uheldige modeller Avvisning Lært hjelpeløshet Lett påvirkbare Mestring av stress Negative selvbilder Oppmerksomhets problemer Uklare forventninger Fravær av gode beskjeder
5 Utvikling av problematferd Forstås i forhold til familie, barnets jevnaldringsgruppe, skole og den sosiale konteksten barn og familie er del av Ikke bare resultat av sosiale prosesser, men også individuelle egenskaper eller individuell sårbare
6 Effektive tiltak har: Fokus på fosterhjemmet som helhetlig situasjon og som et system Fokus på felles forståelse av forventet atferd/regler og håndtering av disse Fokus på positiv forsterkning og positiv involvering Tydelige, forutsigbare, milde og umiddelbare konsekvenser for negativ atferd Negative konsekvenser for å hindre destruktiv atferd fra å forstyrre hjemmets miljø (negative konsekvenser alene forandrer ikke negative atferdsmønstre)
7 Forskning om tiltak knyttet til problematferd Eksklusjon og straff er den mest vanlige reaksjon på problematferd, men er ineffektiv for å redusere problematferd og forbedre hjemmets sosiale kultur Straff og eksklusjon uten samtidig å ha et proaktivt støttesystem for problematferd gir økt: Aggresjon Hærverk Trusler Frustrasjon
8 Problematferd opprettholdes eller øker når det er: Uklare regler, forventninger og rutiner Utydelig voksenledelse Lite voksen oppfølging/tilsyn Inkonsekvent bruk av utvisning fra sosiale aktiviteter ( inn/ut ) Lite/ingen positiv involvering/respons fra voksne på forventet positiv atferd Manglende hensyn til individuelle forskjeller Opplevelse av manglende støtte og enighet mellom fosterforeldre
9 PROAKTIVE STRATEGIER REAKTIVE STRATEGIER Miljø tilrettelegging Lære nye ferdigheter Direkte behandling Senere PAST/SET Helhetlig tenkning Situasjoner Samhandling Motivasjon Attraktive aktiviteter Måter å gi Sosial ferdighetstrening Sinnemestringsstrategier Kommunikative ferdigheter -Be om pause -Kunne velge Basert på individuell analyse/ kartlegging beskjeder på. Mål med beskjedene. Miljøforurensning (støy, lys, mange mennesker m.m.) Pedagogiske ferdigheter Generelle Ferdigheter - Selvstendighets trening, forskning viser at det er sammenheng mellom grad av selvstendighet og atferdsproblematikk
10 Støtte og utvikling av positiv atferd Multi-komponent modell 1-5% 5-10% Individuell Intervensjon: - enkelte barn - basert på vurdering - intensiv, langsiktig vurdering Gruppe intervensjon: - noen barn (i risiko) - effektive støttetiltak - tidsavgrenset intervensjon 80-90% Universell Intervensjon: - Alle barna - Alle settinger - Forebyggende - Proaktiv
11 Kjernekomponenter: - Kommunikasjon- og relasjonskompetanse - Ros / oppmuntring / belønning / positive konsekvenser - Grensesetting/forutsigbare negative konsekvenser - Problemløsning - Veiledning og oppfølging Støttekomponenter: - Innlæring av definerte positive regler (PAST, hva vi forventer vs det vi ikke ønsker) - Effektive og gode beskjeder - Regulering av følelser (sinne mestring) - Sosial ferdighetstrening (PREPARE 1999) - Voksenrollen (ferdigheter til de som samhandler med barna) - Kartlegging og analyse av atferd Universelt (alle barna)
12 Selektert (noen i risikogruppen) Gruppetiltak Økt ferdighetstrening jfr utdanningsdirektoratet 2007 Økt oppfølging og støtte (planer for etablering av motivasjon, begrense antall nærpersoner, tilstandssjekk) Økt tilrettelegging (struktur, dagsplaner, fluency, pauser, barns individuelle forskjeller) Økt samarbeid skole - hjem
13 Indikert (få, i høy risiko) Individuell intervensjon Individuell atferdsstøtteplan, tiltak og oppfølging. Past plan. Intensiv sosial ferdighetstrening selvkontroll Økt bistand Fosterforeldre og andre i barnets nettverk. Samarbeid ulike tjenesteområder
14 Planer for dagen Forventninger definert Undervisning av forventningene Pågående systemer for anerkjennelse av forventet atferd Systemer for å håndtere problematferd Overvåknings- og beslutningsprosesser Styring av teamutvikling Kommunal og ekstern støtte
15 Vi jobber litt til.. 1. Forventninger definert 2. Undervisning av forventningene Lykke til!
16
Proaktive strategier hva er dét, og
Proaktive- og Reaktive strategier i arbeid med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: kulturelt avvikende atferd med
DetaljerHva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen
Hva er PALS? Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling (PALS) Anne Arnesen & Wilhelm Meek-Hansen, Atferdssenteret Mål for presentasjonen Gi et overblikk over PALS-modellens mål, innhold og
DetaljerEn casepresentasjon - Sett fra utsiden. Sånn kan det gjøres. Om fantastisk miljøarbeid i Tønsberg Kommune og ikke lenger behov for vedtak etter kap 9.
En casepresentasjon - Sett fra utsiden Sånn kan det gjøres Om fantastisk miljøarbeid i Tønsberg Kommune og ikke lenger behov for vedtak etter kap 9. Vegard Henriksen Fagkonsulent ved Glenne regionale senter
Detaljer29.03.2011. Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy PPS. Kjetil Andreas Hansen 29.03.2011
Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy PPS 1 Atferdsproblemer synes å ha økt i intensitet og frekvens Mange elever viser manglende sosiale ferdigheter, og responderer ikke som forventet
DetaljerPALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer
PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen en innsats for barn og unge med atferdsproblemer Atferdssenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til at barn og unge med alvorlige
DetaljerTiltakspyramide og forebyggende tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15
Tiltakspyramide og forebyggende tiltak Roy Salomonsen 13.10.15 Effektive tiltak har: (Todd, Horner, Sugai & Sprague 2002) fokus på arena/miljø som en helhetlig system felles forståelse av forventet atferd/regler
DetaljerPALS i barnehage. Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage
PALS i barnehage Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage 2012-2014 Oppstart av piloten «PALS i barnehage» Tilpasning og utprøving av PALS-modellen til barnehage 1.Tilpasse de forebyggende
DetaljerForebyggende tiltak i undervisningsrommet
Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet
DetaljerMellomlederopplæring i pedagogisk ledelse
Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo, 10.10.2014 Innhold Hva fremmer (hemmer) god pedagogisk praksis og god undervisning Relasjonsorientert klasseledelse fordi det fremmer læring Kultur for felles
DetaljerFunksjonell kommunikasjonstrening
Funksjonell kommunikasjonstrening 08.02.18 Ulemper med rene reduksjonsprosedyrer Ekstinksjon - stoppe å forsterke en atferd Straffe-/svekkingsprosedyrer timeout eller tap av privilegier disse kan ha ubehagelige
DetaljerFunksjonsbasert vurdering. Grunnlag for individuelle støttetiltak. Mål for denne timen: Atferd (også problematferd!
Funksjonsbasert vurdering Grunnlag for individuelle støttetiltak PALS-konferansen 16. 17. september 2010 Morten Hendis, Torshov kompetansesenter Mål for denne timen: Forstå hvordan funksjonsbasert atferdsvurdering
DetaljerHvordan forstå utfordrende atferd
Hvordan forstå utfordrende atferd 07.02.18 Gap-modellen 2 Risikofaktorer Egenskap ved personen eller omgivelsene som har sammenheng med utfordrende atferd (Holden 2016) Ikke alltid årsaksfaktorer 4 Miljøfaktorer
DetaljerInnlæring og relæring av disse forventningene
Til de tre reglene er det knyttet en del forventninger. De er vist på regelmatrisene. Innlæring og relæring av disse forventningene må tas opp igjen hver høst. Relæring av forventningene skjer også ved
DetaljerATFERDSVANSKER I SKOLEN
ATFERDSVANSKER I SKOLEN Haugesund 7.11.2008 Owe Myklebust PMTO-regionskonsulent region vest, Bufetat 07.11.2008 Side 1 Dagens budskap Å endre negativ atferd tar tid Det krever systematisk jobbing Det krever
DetaljerMålrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND
Målrettet arbeid med atferdsvansker Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND www.kontekst.as Emosjonelle og sosiale vansker Innagerende atferd Utagerende atferd Like store i omfang blant barn og unge
DetaljerHVA INNEBÆRER ARBEID MED ATFERDSENDRING?
HVA INNEBÆRER ARBEID MED ATFERDSENDRING? Dette er et omfattende spørsmål å svare på, og derfor er dette på ingen måte en utfyllende beskrivelse av det sammensatte arbeidet som kreves for å lykkes i samarbeidet
DetaljerHvordan legge til rette for å forebygge tvangsbruk overfor mennesker med autisme. vegard.henriksen@siv.no 95763208
Hvordan legge til rette for å forebygge tvangsbruk overfor mennesker med autisme. vegard.henriksen@siv.no 95763208 Glenne regionale senter for autisme www.glennesenter.no En del av Sykehuset i Vestfold,
DetaljerSkolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen
Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen Side 1 Grethe Elin Larsen MST endringsmodell MST Bedre familiefungering
DetaljerKjennetegn ved effektiv behandling/opplæring
Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Hafjellseminaret, Hafjell, 05.05.11 Jørn Isaksen, SIHF www.kompetanseformidling.net Are Karlsen www.pedagogikk.no Innledning I forhold til atferdsanalytisk
DetaljerPALS i barnehage Integrert tiltaksmodell for positiv læringsstøtte. Danning, omsorg, lek og læring
PALS i barnehage Integrert tiltaksmodell for positiv læringsstøtte. Danning, omsorg, lek og læring Ingunn Byrkjedal, Statped Vest & Anne Arnesen, Atferdssenteret St.melding 18 (2010-11) Læring og fellesskap
DetaljerKjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter
Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar
DetaljerLS PA. Min Agenda?? ungdomstrinnet ved Harestua skole. Utveksle erfaringer
LS Harestua skole Min Agenda?? Hvordan jobber vi med LS på ungdomstrinnet ved Harestua skole Dialog Utveksle erfaringer Nord for Oslo LS LS Starten Vi så at: skolen hadde mange gode tradisjoner og mange
DetaljerStord 6. februar 2009
Barn med atferdsvansker. Et forebyggende program rettet mot kommuner Stord 6. februar 2009 Regionskonsulent Jorid Bjørkås og regionskonsulent Owe Myklebust Innføring av PMTO i Norge Bakgrunn for satsningen:
DetaljerAtferdsproblemer: Gjør det som virker
Atferdsproblemer: Gjør det som virker NAFO-seminaret Storefjell, 24.04.15 Are Karlsen 1 Konklusjon Atferdsproblemer skaper store utfordringer for barn, familier, barnehager og skoler. I mange tilfeller
DetaljerHvordan forstå utfordrende atferd. Roy Salomonsen 12.10.15
Hvordan forstå utfordrende atferd Roy Salomonsen 12.10.15 2 Forekomst av utfordrende atferd hos normalt fungerende barn Mye av det som vanligvis defineres som utfordrende atferd er normal atferd hos små
DetaljerHVORDAN HÅNDTERE UTFORDRENDE ADFERD. Aggresjon - Mobbing
HVORDAN HÅNDTERE UTFORDRENDE ADFERD Aggresjon - Mobbing HVORFOR HAR VI FOKUS PÅ AGGRESJON Tidlig innsats: forebygge psykisk helse forebygge kriminalitet forebygge mobbing Gi barna et godt liv: Lære barna
DetaljerHva kjennetegner virkningsfulle tiltak for barn i førskolealder?
Hva kjennetegner virkningsfulle tiltak for barn i førskolealder? Konferanse om forebygging og tidlig innsats Tønsberg, 25.09.13 Are Karlsen Senter for Forebygging Tønsberg kommune Temaer Tre påstander
DetaljerRelasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene
Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?
DetaljerGemensama vägar, Lycksele 2015 Læring og trivsel i barnehagens og skolens fellesskap - i et spesialpedagogisk perspektiv
Gemensama vägar, Lycksele 2015 Læring og trivsel i barnehagens og skolens fellesskap - i et spesialpedagogisk perspektiv v/gisle Johnsen Universitetet i Nordland, Bodø. http://www.nkart.no/ i barnehagens
DetaljerTiltaksbank for bekymringsfullt fravær
Tiltaksbank for bekymringsfullt fravær Fraværets funksjon for den enkelte elev. Innledningsvis kartlegges fraværets funksjon ved hjelp av skjemaene i veilederen for handtering av bekymringsfullt fravær.
DetaljerSmarte virkemidler i arbeid med mennesker. Are Karlsen & Jørn Isaksen
Smarte virkemidler i arbeid med mennesker Are Karlsen & Jørn Isaksen Temaer En påstand Tolv kjennetegn ved virkningsfulle tiltak Ti virkningsfulle pedagogiske verktøy Etiske betraktninger og avsluttende
DetaljerPlan for sosial kompetanse ved Nyplass skole
Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For
DetaljerKartlegging og funksjonelle analyser
Kartlegging og funksjonelle analyser 07.02.18 Analyseeksempel 1 Alex blir bedt av mamma om å legge seg. Han løper til et annet rom og kaster seg rundt halsen på pappa og gir ham en klem. Alex får lov til
DetaljerForeldres håndtering av barns følelsesliv
Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres
DetaljerPlan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole
Nysgjerrig Motivert Ungdom - der kunnskap er viktig! Plan for et godt læringsmiljø ved 2015-2019 Alle elever på har rett på et trygt og godt læringsmiljø. Skolen er forpliktet til å drive et godt forebyggende
DetaljerKonsekvensstrategier og evaluering av tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15
1 Konsekvensstrategier og evaluering av tiltak Roy Salomonsen 13.10.15 Funksjonelle analyseintervju (FAI) (O Neill m.fl. 1997) K. Lag oppsummerende påstand for hver viktig foranledning og/eller konsekvens
DetaljerKonferanse. Karl Kristian Indreeide
Konferanse Karl Kristian Indreeide Foredraget Del I Skadeavverging Hvordan hindrer vi skade med lavest mulig grad av inngripen og færrest mulige bivirkninger? Del II Forebygging Hvordan unngår vi at voldelig
DetaljerSTEG FOR STEG. Sosial kompetanse
STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,
DetaljerKartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)
Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) 2 områder Hva er intensiv habilitering? Hvorfor er tilbudene
DetaljerPALS. Grue barne- og ungdomsskole RESPEKT ANSVAR OMSORG. Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling
PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling Grue barne- og ungdomsskole RESPEKT ANSVAR OMSORG Grue barne- og ungdomsskole har tre regler: - RESPEKT - ANSVAR - OMSORG Vårt skoleforbedrende
DetaljerHandlingsplan for Siggerud område 2013-2014
Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014 Med utgangspunkt i intensjonen om handlingsplanen for barnehage, skole og SFO, har Siggerud gård barnehage, Siggerud barnehage og Siggerud skole og SFO valgt
DetaljerAutismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes?
Autismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes? Veerle Garrels Spesialpedagog, Autismeteam Barnehabiliteringen Universitetssykehuset Nord-Norge HF Innhold for timen Behandling vs. helbredelse
DetaljerInnlæring og relæring av disse forventningene
Til de tre reglene er det knyttet en del forventninger. De er vist på regelmatrisene. Innlæring og relæring av disse forventningene må tas opp igjen hver høst. Relæring av forventningene skjer også ved
DetaljerHverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune
Hverdagslivets utfordringer Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Barns utviklingsoppgaver Å komme overens med jevnaldrende; vennskap, sosial akseptering og kontakt. Mestre skolegang og prestere
DetaljerITM/ FIT Kompetansesamarbeid mellom kommuner og Bufetat
ITM/ FIT Kompetansesamarbeid mellom kommuner og Bufetat i THE INTEGRATED TREATMENT MODEL (ITM) Integrert behandlings modell En overordnet modell Institusjon Nærmiljø Historien bak ITM Utviklet ved Washington
DetaljerHelhetlig arbeid rundt sårbare barn. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver grunnskoleavdelingen Bærum kommune
Helhetlig arbeid rundt sårbare barn Jannike Smedsplass Spesialrådgiver grunnskoleavdelingen Bærum kommune Hva skal vi innom? Hvem er de barna som strever og hva strever de med? Hva skal til for at de skal
DetaljerSosial ferdighetstrening i gruppe SNAP- Stop Now and Plan Individuelle støttetiltak
Sosial ferdighetstrening i gruppe SNAP- Stop Now and Plan Individuelle støttetiltak Signe Kjelsrud, Øverby kompetansesenter Kirsten Maast, Harestua skole Mari Ann Johannessen, Kirkeby skole Målgrupper
DetaljerBAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig
DetaljerHvilke ferdigheter trenger barn og unge for å mestre framtidens skole, arbeidsliv og samfunn?
Hvilke ferdigheter trenger barn og unge for å mestre framtidens skole, arbeidsliv og samfunn? HVA ER LØSNINGENE? Skiptvet 26. april 2017 Terje Ogden Nasjonalt Utviklingssenter for barn og unge, Universitetet
DetaljerEn forskningsbasert modell
En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den
DetaljerLov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Kapittel 9
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Kapittel 9 Forebyggende tiltak og andre løsninger Faglig og etisk forsvarlig tjenesteyting Vernepleier/spes.ped Bente Strømsvåg,
DetaljerFunksjonsbasert vurdering og planlegging: Basis for individuelle støttetiltak. Læringsmål: Hovedprinsipper
Funksjonsbasert vurdering og planlegging: Basis for individuelle støttetiltak Anne Arnesen Atferdssenteret Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis www.atferdssenteret.no Læringsmål:
DetaljerI-PALS. Integrert skoleomfattende læringsstøtte: Skolefaglig og sosial mestring, to sider av samme sak. Wilhelm Meek-Hansen og Anne Arnesen
I-PALS Integrert skoleomfattende læringsstøtte: Skolefaglig og sosial mestring, to sider av samme sak Wilhelm Meek-Hansen og Anne Arnesen Nasjonal fagkonferanse 2010 Oslo kongressenter Veiledning FÅ 1-5%
DetaljerMestring aktiv deltakelse
Mestring aktiv deltakelse Ingrid Vengen Hansen Mari Wærnes Holmenkollen Dagsenter Avdeling Øvreseter Holmenkollen Dagsenter og Boliger (HDB) HDB består av tre dagsenter, en avlastningsenhet, en barnebolig
DetaljerKONTEKSTMODELLEN SIGRÙN ARNA ELVARSDÒTTIR SPESIALPEDAGOG KURS
KONTEKSTMODELLEN SIGRÙN ARNA ELVARSDÒTTIR SPESIALPEDAGOG KURS 26.03.2019 ATFERDSPROBLEMER HOS BARN OG UNGE MED VEKT PÅ DE VOKSNES ROLLE I RELASJONER KONTEKSTMODELLEN ER ET VERKTØY TIL Å KARTLEGGE PROBLEMENE
DetaljerHverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune
Hverdagslivets utfordringer Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Barns utviklingsoppgaver Å komme overens med jevnaldrende; vennskap, sosial akseptering og kontakt. Mestre skolegang og prestere
DetaljerHvem trenger hva? Våge å handle utfra barnets beste 24.01.2013. Målet 80 85 % Å sørge for å skape en forskjell som utgjør en forskjell for barnet
Våge å handle utfra barnets beste Haugalandsløftet 28 januar 2013 Møllehagen skolesenter Utvei Annlaug sortland Målet Å sørge for å skape en forskjell som utgjør en forskjell for barnet Bestemme seg for
DetaljerINDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN (IOP)
Unntatt offentlighet INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN (IOP) Personalia: Navn: Adresse: Født dato: Skole: Trinn: Individuell opplæringsplan utarbeides for elever som mottar spesialundervisning. De foresatte skal
DetaljerKlinefelters syndrom. Kognitiv funksjon, språk og tilrettelegging i barnehage og skole. Spesialpedagog David Bahr
Klinefelters syndrom Kognitiv funksjon, språk og tilrettelegging i barnehage og skole Spesialpedagog David Bahr Ulike årsaker til lærevansker Språkvansker med redusert kapasitet i verbalt korttidsminne
DetaljerPorsgrunn Kommune SPESIALPEDAGOGISK RESSURSTEAM PLAN DEL 1 ARBEID RETTET MOT ELEVER SOM VISER PROBLEMATFERD I GRUNNSKOLEN Porsgrunn 17.
Porsgrunn Kommune SPESIALPEDAGOGISK RESSURSTEAM PLAN DEL 1 ARBEID RETTET MOT ELEVER SOM VISER PROBLEMATFERD I GRUNNSKOLEN Porsgrunn 17. juni 2010 1 1. MÅL... 3 2. HVORDAN SØKE OM BISTAND... 3 3. ARBEIDSFORM...
DetaljerVirksomhetsplan for Varden SFO
Virksomhetsplan for Varden SFO «Skolefritidsordningen i Bergen kommune. Håndbok og vedtekter» er kommunens føringer for virksomheten i Skolefritidsordningen ved den enkelte skole, og ligger til grunn for
DetaljerProgram undervisning K 2
Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål
DetaljerFunksjonsbasert vurdering
Funksjonsbasert vurdering Grunnlag for individuelle støttetiltak PALS-konferansen 19 20 september 2011 Morten Hendis, Torshov kompetansesenter 05.10.2011 Side 1 05.10.2011 Side 2 05.10.2011 Side 3 Funksjonell
DetaljerEgenledelse Tiltak V2 uke17 2013 1
Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter
DetaljerHandlingsplan mot mobbing
Handlingsplan mot mobbing Herøy barnehage 1 Handlingsplan mot mobbing For Herøy barnehage Utarbeidet november 2016 2 MÅL FOR HERØY BARNEHAGES ARBEID MOT MOBBING Hovedmål: Herøy barnehage har nulltoleranse
DetaljerSats på foreldrene!! Glennes foreldreprogram for foreldre til barn og ungdom Vegard Henriksen
Sats på foreldrene!! Glennes foreldreprogram for foreldre til barn og ungdom Vegard Henriksen Hovedformål med foreldreveiledning: å etablere spesifikke foreldreferdigheter som reduserer stress, endrer
DetaljerInnhold. Forord Innledning... 13
Innhold Innhold 7 Forord... 11 Innledning... 13 Del 1 Skoleomfattende positiv læringsstøtte «alle med»... 17 Kapittel 1 «Alle med»... 21 Skoleomfattende, positiv læringsstøtte tre fokusområder... 22 Skoleomfattende
DetaljerTiltakskomponenter. Kapittel 5-1
Tiltakskomponenter Kapittel 5-1 Skoleomfattende forventninger til positiv atferd 22.11.2011 Side 2 Sjekkliste A: Ansattes selvvurdering 22.11.2011 Side 3 Benchmark of Quality 22.11.2011 Side 4 22.11.2011
DetaljerKan forståelse hindre kollisjon?
Kan forståelse hindre kollisjon? Psykolog Trygve A. Børve Sykehuset Levanger, BUP. 2 Rolle Mangelende forståelse av samfunn/regler Opplevd avvisning manglende respekt Ensomhet/tap av nettverk Akkulturasjon
DetaljerForeldremøte 26.09.13. Velkommen
Foreldremøte 26.09.13 Velkommen Årsplan Halvårsplan Praktisk informasjon Å skape vennskap Å SKAPE VENNSKAP FILM Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver sier: At barnehagen skal tilby barna et omsorgs-
DetaljerI-PALS. Skolefaglig kompetanse -.330.547. Problem atferd -.758. Sosial kompetanse
I-PALS Integrert skoleomfattende læringsstøtte: Skolefaglig og sosial mestring, to sider av samme sak Wilhelm Meek-Hansen og Anne Arnesen PALS-konferansen 16.-17.septemeber 2010 Oslo kongressenter FÅ 1-5%
DetaljerÅ skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget
DetaljerPEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS
PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS Resultatene fra studien viser at barna med CdLS er en svært heterogen gruppe. Selv om de har samme diagnose, viser det seg at de har ulike forutsetninger og behov. Store
DetaljerRelasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole. May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017
Relasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017 Hva er en relasjon? Kommunikasjon og samspill mellom to parter over tid + det
DetaljerFunksjonell kommunikasjonstrening. Roy Salomonsen 13.10.15
Funksjonell kommunikasjonstrening Roy Salomonsen 13.10.15 Ulemper med rene reduksjonsprosedyrer Ekstinksjon - stoppe å forsterke en atferd Straffe-/svekkingsprosedyrer timeout eller tap av privilegier
DetaljerTrygge voksne trygge barn.
Trygge voksne trygge barn. Relasjonens betydning for læring og utvikling i SFO. Kjetil Andreas Hansen Veiledningsteamet Karmøy kommune 26.11.2018 1 Dahl & Hansen 2011 Å komme overens med jevnaldrende;
DetaljerGode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015
Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015 Utgangspunkt Gode relasjoner har sammenheng med Tilhørighet Trivsel Positiv atferd Samarbeidsorientering Positivt
DetaljerSosial kompetanseplan 2015 / 2016
Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe
DetaljerET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011
ET EKSEMPEL FRA Kjerringøy Skole 1 1 KJERRINGØY SKOLE Nordland fylke, Bodø Kommune Kjerringøy - halvøy 4 mil Nord for Bodø PALS-skole siden 2006/2007 Fådelt skole, 1. - 10.klasse Nominert til Dronning
DetaljerBli god på SFO! Helge Pedersen
Bli god på SFO! Helge Pedersen Veiledningsteamet Karmøy kommune 1 19.11.2012 Veiledningsteamet Karmøy kommune 19.11.2012 2 Veiledningsteamet Karmøy kommune 19.11.2012 3 Dahl & Hansen 2011 Gode og støttende
DetaljerTraining, Oregonmodellen (PMTO) som behandlingsmetode
Introduksjon til Parent Management Training, Oregonmodellen (PMTO) som behandlingsmetode Atferdssenterets 8. nasjonale fagkonferanse 4-5. november 2008 Oslo Kongressenter Bjørn R Austeid og Edgar Jørgensen
Detaljer18.02.15. Foreldremøte
18.02.15 Foreldremøte Agenda Hva er PALS? Hvor langt er vi kommet på Søråshøgda skole? PALS-team/fellestid skole/sfo Forventninger til atferd - regelmatrisen Gode beskjeder Positiv involvering Foresattes
DetaljerPositiv og virkningsfull barneoppdragelse. Are Karlsen
Positiv og virkningsfull barneoppdragelse Are Karlsen Agenda Tre påstander To feller Tolv råd Still spørsmål, kommenter og avbryt meg! Skal vi endre barns atferd må vi starte med å endre det vi selv gjør!
DetaljerAutismespekterforstyrrelser i skolen OM TILRETTELEGGING, MOTIVASJON OG ATFERD
Autismespekterforstyrrelser i skolen OM TILRETTELEGGING, MOTIVASJON OG ATFERD Introduksjon Hedda Gjesti Tjäder hedda1010@osloskolen.no Lene Lundtveit lelua004@osloskolen.no Hauketo skole 8-10 trinn. Autismespekterforstyrrelse
DetaljerFrode Heiestad Hvilke verktøy har vi i PALS-modellen for å drive godt forbyggende arbeid mot mobbing?
Frode Heiestad 2016 Hvilke verktøy har vi i PALS-modellen for å drive godt forbyggende arbeid mot mobbing? Dette skal vi se nærmere på: Hva kjennetegner skoler med godt psykososialt læringsmiljø? Hva sier
DetaljerBAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er
DetaljerPSYKISK HELSE I SKOLE OG BARNEHAGE
PSYKISK HELSE I SKOLE OG BARNEHAGE Professor Willy-Tore Mørch Universitetet i Tromsø Det Helsevitenskapelige fakultet RKBU Nord Fagdagene 7, 8 og 11 april 2011 Oslo, Bergen, Trondheim Risikofaktorer for
DetaljerUtfordring: Møtes. Umotivert elev. Umotivert lærer
Kurs Aschehoug TK 2 Utfordring: Møtes Umotivert elev Umotivert lærer 3 Målet Møte Den motiverte lærer Motiverer eleven 4 Motivasjon Autentisk mestring fysiologisk tilstand Høye forventing til eleven modell
DetaljerFolk først verksted 6. Barnevern og skole. Randi Segtnan, utdanningsdirektør
Folk først verksted 6 Barnevern og skole Randi Segtnan, utdanningsdirektør Mål for verkstedet Pågående arbeid på feltet Status Motta innspill som kan tas med i videre arbeid God skole er godt barnevern
DetaljerÅ være en betydningsfull person i felleskapet
OPPVEKST Å være en betydningsfull person i felleskapet Arbeid mot mobbing i barnehagen i Kristiansand kommune 05.09. 2016 - KS konferanse Marianne Godtfredsen Rammeplanen side 23 Barnehagen skal fremme
DetaljerKunnskapsstatus om betydningen av relasjoner i barnehage og skole. Oslo, 16/ May Britt Drugli
Kunnskapsstatus om betydningen av relasjoner i barnehage og skole Oslo, 16/3-2018 May Britt Drugli Hva er en relasjon? (Hinde, 1979) Relasjoner - et gjensidig forhold mellom to parter som varer over en
DetaljerMinnebanken. Barnets medvirkning. Danning. Tidlig innsats 27/04/2016. Varme og grenser. Eyvind Skeie 2016
27/04/2016 Minnebanken Varme og grenser Eyvind Skeie 2016 Være S ammen AS Barnets medvirkning Endring i synet på barnet: Fra objekt og til subjekt human beeing not human becoming barnet er et menneske,
DetaljerInnhold. Innledning... 13
Innhold Innledning... 13 Det helhetlige mennesket... 13 Helheten er mer enn summen av delene... 14 Integrasjonsprosessen... 16 Gjøre hverandre bedre... 17 Kommunikasjonsprosessen... 18 Betydningen av mestring...
DetaljerKlasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08
Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til
DetaljerTrygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy
Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Psykologspesialistene Stig Torsteinson Ida Brandtzæg Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens
DetaljerVIDERE VEILEDNING I EIBI FOR BARN I ALDEREN 0 6 ÅR MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER.
VIDERE VEILEDNING I EIBI FOR BARN I ALDEREN 0 6 ÅR MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER. VEILEDNING Etter de tre første månedene gis veiledning til barnehagen annen hver uke, av veileder fra spesialisthelsetjenesten.
DetaljerMestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon
Mestring og forebygging av depresjon Aktivitet og depresjon Depresjon og aktivitet Depresjon er selvforsterkende: Mangel på krefter: alt er et ork Man blir passiv Trekker seg tilbake fra sosial omgang
DetaljerHvordan forebygge og stoppe oppdragervold - altfor streng grensesetting - i minoritetsfamilier gjennom tilpassede PMTO-prinsipper
Hvordan forebygge og stoppe oppdragervold - altfor streng grensesetting - i minoritetsfamilier gjennom tilpassede PMTO-prinsipper Barn og Unge Kongressen, Bergen 26. april 2018 Sissel Torsvik og Siril
Detaljer1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4
1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets
DetaljerDefinisjon på Proaktiv aggresjon
Definisjon på Proaktiv aggresjon Proaktiv aggresjon har sine røtter i sosial læringsteori (Bandura (1973, 1983) i Vitaro & Brendgen,2005). En proaktivt aggressiv handling er planlagt og blir gjort med
Detaljer