The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen

Transkript

1 The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen

2 PECS Utviklet ved Delaware Autistic Program. Utviklet med det siktemål å gi barn med autisme eller andre former for utviklingsforstyrrelser, som ikke utvikler talespråk, en alternativ form for funksjonell kommunikasjon (Bondy & Frost, 1998). Utviklingen har skjedd med inspirasjon fra den anvendte atferdsanalysen og teorier om alternativ og agumentativ kommunikasjon (Bondy & Frost, 1998). Programmet er detaljert beskrevet i en opplæringsmanual: The Picture Exchange Communication System (PECS): Training Manual (Frost & Bondy, 2002) Are Karlsen - pedagogikk.no 2

3 Innledende opplæring Kartlegge hvilke ting barnet har interesse for. Når vi vet hva barnet har interesse for, lages det bilder av objektene. Innledningsvis i opplæringen vil det være behov for to voksne. Ved initiativ mot en ønsket ting, blir barnet presentert for et bilde av tingen. Barnet gir bildet til den voksne og får tingen. I løpet av flere samhandlingssituasjoner innleder barnet samhandlingen med å ta opp bildet og gi det til den voksne. (Frost & Bondy, 2002) Are Karlsen - pedagogikk.no 3

4 Videre opplæring Den voksne beveger seg vekk fra barnet, slik at barnet må yte mer for å få gitt bildet til den voksne. Flere personer blir involvert som mottakere av bildet. Etter at barnet har lært å bruke ett bilde i forhold til flere personer, blir flere bilder av av ting som barnet vil ha tatt i bruk. Bildene blir plasser på en kommunikasjonstavle, med borrelås. Etter at barnet har klart å bruke flere bilder (ett om gangen), i forhold til flere personer, kan to bilder plasseres samtidig på tavlen. Senere kan antall bilder som presenteres samtidig økes. Alternative former for kommunikasjonstavler må vurderes, ut fra barnets behov og muligheter. (Frost & Bondy, 2002) Are Karlsen - pedagogikk.no 4

5 Forberedelse: Forsterkerkartlegging Opplæringen begynner med å kartlegge hvilke ting eleven har interesse for, dvs. ting som han vil ha. Lag en prioritert liste over disse tingene. Når den voksne på grunnlag av observasjoner og kartlegginger vet hva eleven vil ha, lages det et bilder av objektene. Are Karlsen - pedagogikk.no 5

6 Forsterkerkartlegging: Ulike områder 1. Hva liker barnet å spise? 2. Hva liker barnet å drikke? 3. Hva liker barnet å leke sammen med andre? 4. Hvilke lekeobjekter liker barnet? 5. Hvilke aktiviteter liker barnet? 6. Hvilke steder liker barnet å besøke? 7. Hva liker barnet å gjøre i fritiden? 8. Hvilke personer liker barnet å være sammen med? 9. Hva er det barnet IKKE liker (objekter, aktiviteter, etc.)? Are Karlsen - pedagogikk.no 6

7 FASE 1: Hvordan kommunisere? Målet er at barnet at barnet skal Plukke opp et bilde Føre bilde mot lærer Frigi bildet i lærers hånd (Frost & Bondy, 2002) Are Karlsen - pedagogikk.no 7

8 FASE 1: Hvordan kommunisere? Målet med fase 1 er å lære barnet å initiere kommunikasjon Opplæring fokuserer på hvordan barnet kan kommunisere Det blir benyttet et bilde av gangen Det kreves ingen diskriminasjon Are Karlsen - pedagogikk.no 8

9 FASE 1: Hvordan kommunisere? Are Karlsen - pedagogikk.no 9

10 FASE 1: Hvordan kommunisere: Planlegging Variert utvalg av forsterkere Flere tilgjengelige trenere Nødvendig materiell Plan for generalisering Start med en strukturert trening ved bordet Fortsett med initiativbasert læring (flytt treningen gradvis vekk fra bordet) Are Karlsen - pedagogikk.no 10

11 FASE 1: Hvordan kommunisere: To personers prompt Ved oppstart av trening er det nødvendig med to voksne. En er kommunikasjonspartner En er hjelper, og prompter (hjelper) eleven bakfra. Prompten benyttes for å lære eleven å initiere. Ideelt sett skal barnet ikke gjøre noen feil. Hvis ikke hjelper klarer å unngå at barnet gjør feil, gå et steg tilbake. Are Karlsen - pedagogikk.no 11

12 FASE 1: Hvordan kommunisere: Start! To personers prompt med kommunikasjonspartner og hjelper Sitte i strukturert setting ved bord. Treningen tar alltid utgangspunkt i elevens initiativ. Når han strekker seg etter tingen han ønsker, skal hjelper hjelpe eleven til å ta bildet og gi det til kommunikasjonspartneren. Kommunikasjonspartner benytter åpen hånd når bildet er tatt. Denne formidler ønsket ting umiddelbart. Kommunikasjonspartneren sier ingenting inntil eleven har lagt bildet i hånden hans/hennes. Hjelpen skal gradvis avtrappes, slik at eleven selvstendig leverer bildet og skaffer seg gjenstanden. Are Karlsen - pedagogikk.no 12

13 FASE1: Hvordan kommunisere: Huskeliste for de voksne Kommunikasjonspartner: Hjelper: Lokke frem initiativ Levere forsterker umiddelbart Organisere materiell Ingen verbale prompt Vent på initiativ Håndled bakfra Avtrapp hjelpen på følgende måte: Slipp gradvis tidligere, slik at barnet utfører siste del av handlingen selv. Ingen verbale prompt Are Karlsen - pedagogikk.no 13

14 FASE 1: Hvordan kommunisere: Åpen hånds rolle Åpen hånd hos kommunikasjonspartner Hensikt: Gi barnet informasjon om hvor bildet skal legges. Gir også et signal til barnet om at noen lytter når barnet kommuniserer. Åpen hånd må ikke vises før barnet har vist initiativ Åpen hånd fungerer som en prompt, og må gradvis fjernes Are Karlsen - pedagogikk.no 14

15 FASE 2: Avstand og opprettholdelse Målet er at barnet skal: Gå til kommunikasjonstavlen Ta av et bilde Gå til lærer Få lærers oppmerksomhet Legge bildet i lærers hånd (Frost & Bondy, 2002) Are Karlsen - pedagogikk.no 15

16 FASE 2: Avstand og utholdenhet Fase 2 innebærer at kommunikasjonspartneren beveger seg vekk fra eleven, slik at han må yte mer for å få gitt bildet. Flere personer blir nå involvert som mottakere av bildet. Etter at eleven har lært å bruke ett bilde med flere personer, blir flere bilder av ting som eleven har lyst på tatt i bruk. Are Karlsen - pedagogikk.no 16

17 FASE 2: Avstand og utholdenhet Fortsett å tren fase 1: Hvordan kommunisere Fase 2 kan også kreve to voksne. Et bilde av gangen på kommunikasjonsboken Det kreves ingen diskriminasjon Alle nye bilder som skal introduseres senere skal innom fase 1, 2 og 3 Are Karlsen - pedagogikk.no 17

18 FASE 2: Avstand og utholdenhet Det er to trinn i fase 2. Trinn en fullføres før trinn to introduseres: 1. Fjerne bildet fra kommunikasjonsboken 2. Øke distanse mellom trener og student Are Karlsen - pedagogikk.no 18

19 FASE 2: Avstand og utholdenhet: Trinn 1 Are Karlsen - pedagogikk.no 19

20 FASE 2: Avstand og utholdenhet: Trinn 2 Are Karlsen - pedagogikk.no 20

21 FASE 2: Avstand og utholdenhet: Planlegging Gi opplæring i ulike rom, med ulike personer, med ulike forsterkere I begynnelsen strukturert, gå raskt over til mer ustrukturert Jobb også på avdeling med andre aktiviteter rundt Are Karlsen - pedagogikk.no 21

22 FASE 2: Avstand og utholdenhet Brukt teknikken shaping; dvs å gradvis forsterke mestring med økt distanse Hvis ikke barnet mestrer valgt distanse, bruk en hjelper til å prompte, eller gå tilbake et trinn. Are Karlsen - pedagogikk.no 22

23 FASE 2: Avstand og utholdenhet Vær observant på prompt som gjør barnet mindre spontant. Avstand: Barnet blir vant med at boken ligger for nært, eller at den voksne er innenfor kort rekkevidde. Det blir ikke spontan kommunikasjon hvis barnet ikke blir selvstendig, slik at det selv er i stand til å be om ønskede objekter/ aktiviteter Utholdenhet: Den voksne har altfor mye forventningsblikk Den voksne står vendt mot barnet hver gang Hjelper prompter for seint Den voksne tar øyekontakt før bildet er levert Are Karlsen - pedagogikk.no 23

24 FASE 2: Avstand og utholdenhet: Viktige momenter Viktige momenter for lytter: Distanse til barnet Øyekontakt Skaffe oppmerksomheten fra en voksen / barn Ulike lyttere Forventningsfull Ulike positurer, lytteren skal ikke stå mot barnet hele tiden Ta med bildet til nye rom og finn nye lyttere Viktige faktorer ved miljøet: Avstand til kommunikasjonsboken Ulike rom Ulike forsterkere Foregå i ulike aktiviteter Sittende, stående, gående I ulike møbler Are Karlsen - pedagogikk.no 24

25 FASE 3: Billeddiskriminasjon Målet er at barnet skal: Gå til kommunikasjonstavlen Velge ett passende bilde fra ett utvalg av bilder Gå til lærer Gi lærer bildet (Frost & Bondy, 2002) Are Karlsen - pedagogikk.no 25

26 FASE 3: Bildediskriminasjon Etter at eleven en tid har klart å bruke forskjellige bilder, ett om gangen, kan to bilder plasseres på tavlen. I begynnelsen benyttes da et bilde av en ønsket ting (høy preferanse) sammen med et bilde av en uønsket/nøytral ting (distraktor). Diskriminasjonen utvides gradvis, både med to bilder der begge er ønsket ting, samt med flere bilder på tavlen. Are Karlsen - pedagogikk.no 26

27 FASE 3: Bildediskriminasjon Opplæringen foregår med ulike lyttere I ulike rom på avdelingen/hjemme Ulike forsterkere (bilder) Når nytt bilde introduseres kan det være hensiktsmessig å gjenta fase 2 Are Karlsen - pedagogikk.no 27

28 FASE 3: Bildediskriminasjon: Fire trinns feilkorrigeringsprosedyre 1. Modellering 2. Prompt 3. Switch eller forsinkelse (distraktor) 4. Gjentakelse Are Karlsen - pedagogikk.no 28

29 FASE 3: Bildediskriminasjon Fase 3 er delt i to trinn: A. Diskriminasjon mellom en preferanse og en distraktor B. Diskriminasjon mellom to preferanser Are Karlsen - pedagogikk.no 29

30 FASE 3: Bildediskriminasjon, trinn 1: Begynn med diskriminasjon mellom 2 bilder Manipulering av forsterkers verdi i forhold til to bilder/symboler: Foretrukket vs. ikke-foretrukket Kjent vs. ikke relevant i konteksten Eksempel: sjokolade vs. sokk Are Karlsen - pedagogikk.no 30

31 FASE 3: Bildediskriminasjon, trinn 1: Alternative strategier Blank distraktor gradvis tegn inn distraktor objekt Stor (forsterker) vs. liten (distraktor) Bilder, fargelagte tegninger, logoer, digitalt image Start fading så snart det virker! Fortsett å bruk feil korreksjonsprosedyren 3-dimensjonale bilder Arrangere bilder med korresponderende objekter i forkant Plasser bilde på boksen til favoritt godteriet, gradvis fade motivet på boksen Are Karlsen - pedagogikk.no 31

32 FASE 3: Bildediskriminasjon, trinn 2 Målet er å bevege seg mot like mye ønskede forsterkere Det er mulig å gjennomføre mellom trinn mot dette målet: To distraktorer (kan være blanke) og ett foretrukket bilde Tre distraktorer (kan være blanke) og ett foretrukket bilde Are Karlsen - pedagogikk.no 32

33 FASE 3: Bildediskriminasjon, trinn 2 2 like verdifulle og foretrekte forsterkere Lokk med begge objektene Gjennomføre diskriminasjonstester Ved feil strekker seg ikke etter korrekt objekt Fire trinns prosedyre Tren å strekke seg etter Begynn og avslutt med diskriminasjonstest Are Karlsen - pedagogikk.no 33

34 FASE 3: Bildediskriminasjon, trinn 2 Videre progresjon: Tre like mye ønskede bilder Fire like mye ønskede bilder Fem like mye ønskede bilder Andre faktorer: Oppretthold periodiske diskriminasjonstester Se etter bilder på inni boka Bla gjennom sidene i boka Organisere bildene i boka Are Karlsen - pedagogikk.no 34

35 FASE 4: Setningsstruktur Målet er at barnet skal forespørre en ønsket ting ved å: Gå til kommunikasjonstavla Plukke opp et Jeg vil ha kort Feste det på kommunikasjonstavla Plukke opp et bilde av det en ønsker og feste det på kommunikasjonstavla Gå til lærer Gi fra seg kommunikasjonstavla (Frost & Bondy, 2002) Are Karlsen - pedagogikk.no 35

36 FASE 5: Respondere til hva vil du? Målet er at barnet spontant skal forespørre ulike ting, og svare på spørsmålet hva vil du? (Frost & Bondy, 2002) Are Karlsen - pedagogikk.no 36

37 FASE 6: Kommentering Målet er at barnet skal Svare på spørsmålene hva vil du?, hva ser du?, hva har du?, hva hører du?, og hva er det? Spontant forespørre ulike ting Spontant kommentere ulike ting (Frost & Bondy, 2002) Are Karlsen - pedagogikk.no 37

38 Dokumentasjon Det finnes flere studier som dokumenterer at barn kan lære en funksjonell alternativ kommunikasjonsform ved hjelp av PECS (Bondy & Frost, 1993; Bondy & Frost, 1994; Bondy & Frost, 1998; Charlop-Christy, m. fl., 2002) Det finnes ingen eller få publikasjoner som direkte sammenligner PECS med andre former for alternativ kommunikasjon. Are Karlsen - pedagogikk.no 38

39 Styrker ved PECS Bondy fremhever at en styrke ved PECS er at systemet har hovedfokuset på den sosiale siden ved kommunikasjon, ved at barna tidlig lærer å oppsøke andre mennesker for å gi uttrykk for ønsker og behov (Kristensen, 2002). Skiller seg fra andre billedkommunikasjons- systemer ved at det baseres på egent initiativ hos barnet, og ved at strategier for generalisering er lagt inn som en del av opplæringsmanualen (Bauer & Garfinkle, 1997). Bondy & Frost (1994) fremhever at PECS ikke krever spesifikke forkunnskaper, er relativt enkelt og billig, og kan muligens fasilitere talespråk. Are Karlsen - pedagogikk.no 39

40 Utfordringer Det ligger store utfordringer i å gjennomføre kontrollerte studier som: Dokumenterer at PECS er mer effektivt enn andre former for alternativ kommunikasjon. Dokumenterer at bruk av PECS fasiliterer talespråk. Gi gode indikatorer på hvilke barn som vil ha best utbytte av PECS. (Karlsen, 2004) Are Karlsen - pedagogikk.no 40

41 Begrensninger Det er viktig å være oppmerksom på at PECS ikke er et helhetlig opplæringsprogram for barn med autisme eller andre utviklingsforstyrrelser. PECS er et system som utelukkende fokuserer på å etablere en alternativ form for kommunikasjon. Det anbefales derfor at det benyttes andre opplæringsprogram parallelt for å etablere andre typer ferdigheter. For små barn anbefales tidlig og intensiv opplæring, basert på anvendt atferdsanalyse. (Karlsen, 2004) Are Karlsen - pedagogikk.no 41