Egenledelse Tiltak V2 uke

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Egenledelse Tiltak V2 uke17 2013 1"

Transkript

1 Egenledelse Tiltak 1

2 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter 2

3 Miljømessig tilrettelegging Planlegge og organisere omgivelsene best mulig - Tydeliggjøre og forenkle utfordringer - Enighet i miljøet rundt barnet om større likhet og konsistens i reaksjoner - Skjerming (bl.a. redusere støy og forstyrrelser) - Plassering - Strukturering/ dagsrytme etc. - Gi barnet lengre tid for å få ting ferdig - Eliminere behovet for å gjøre enkelte ting - Alle typer hjelpemidler (dagtavler, tidsplanlegger etc.) 3

4 Tilpasset hjelp Stillasprinsippet Hva slags hjelp er mest hensiktsmessig for barnet: Voksenstøtte? Symboler og rekvisitter? Skjerming? Lenger tid? Mye hjelp i begynnelsen av en ny aktivitet slik at det er sikkert at barnet mestrer aktiviteten avtrappe hjelpen gradvis Godta forslag barnet kommer med diskuter med barnet om løsningen er god Det er ikke enkelt å treffe den riktige mengden eller typen hjelp hver gang. Dette er ikke så vesentlig; det er den voksnes bevissthet, holdning og tilpassede hjelp over tid som er avgjørende. 4

5 Det voksne stillaset Gir bevisst tilpasset hjelp Har klare grenser og en fast holdning (med varme ) Sørger for vekselspill i samværet sosial samhandling Gir støtte til positiv atferd, ikke negativ Legger til rette for mange gjentakelser av situasjoner barnet mestrer 5

6 Sosial samhandling Det sosiale aspektet er sentralt i egenledelsestenkningen Ved utarbeiding av tiltak bør dette være utgangspunktet For å mestre sosial deltagelse og kommunikasjon med andre må man være i situasjoner der det er motiverende i seg selv å kommunisere og å bruke sosiale ferdigheter 6

7 Gode aktiviteter Barnet lærer og utvikler seg best når aktivitetene: er utviklingsmessig tilpassede er lystbetont og motiverende i seg selv gir passe utfordringer fører til en opplevelse av mestring fremmer sosial tilhørighet 7

8 Egenledelsesfunksjonene beskrivelse og tiltak 1. Planlegging/problemløsning 2. Organisering 3. Arbeidshukommelse 4. Igangsetting 5. Fleksibilitet 6. Selvregulering 7. Selvmonitorering - Oppmerksomhet/konsentrasjon 8

9 Tiltak oppmerksomhet og konsentrasjon - en global funksjon som gjelder hele hjernen Vi vil at barnet skal være oppmerksomt og kunne konsentrere seg over tid selv ved forstyrrelser kunne ha felles oppmerksomhet Da må vi: Ha god tid Ev. skjerme barnet mot forstyrrelser Fange barnets oppmerksomhet Lede oppmerksomheten mot voksne/ andre barn/ ting Hjelpe barnet å kunne skifte oppmerksomhet Bruke grafiske symboler eller liknende som hjelp til å holde oppmerksomheten 9

10 1. Planlegging/problemløsing - tiltak Legge til rette for at barnet er aktivt selv Gi barnet problemløsende oppgaver f.eks. bygge noe, finne ut hvordan ting virker, puslespill Trekke barnet med i planlegging og gjennomføring i hverdagen, for eksempel Hva trenger vi til å dekke bordet Hva trenger vi på tur Bruke rollelek Tenke høyt verbalisere det som skjer Den voksne demonstrerer ulike måter å gjennomføre utfordringer på 10

11 2. Organisering tiltak Generell tilrettelegging Skape struktur og oversikt i hverdagen Bruke dagtavle Symboler/foto som organiseringshjelp Ha klare grenser/fast holdning Gi hjelp til å holde konsentrasjon / oppmerksomhet bl.a. miljøtilrettelegging Spesifikk trening Trene på matching og sortering på ulike måter, bl.a. finne likheter og ulikheter Trene på rekkefølge i handlinger 11

12 3. Arbeidshukommelse tiltak Bruke tydelig tale/korte beskjeder Ha rutiner og god struktur som holdepunkter Gi hjelp til å holde oppmerksomhet/ konsentrasjon i form av bilder/symboler og tilrettelegging av miljø Øve på å huske f.eks. beskjeder hyppig repetisjon med korte pauser Trene på kjedede handlinger F.eks. på/avkledning Trene på ulike leker/spill som fremmer hukommelse F.eks. Memory, Kims lek, gjemsel, puslespill Lære å bruke hjelpemidler som sanger/rim/regler, bilder/symboler 12

13 4. Igangsetting tiltak Generell tilrettelegging Støtte opp om barnets initiativ ( drive ) Gi tydelig og ev. gjentatt starthjelp Hermeleker Spesifikk trening Øve på å ta initiativ i lek og oppgaver i små lekegrupper Trene på å bruke starthjelp selv 13

14 5. Fleksibilitet tiltak Gi barnet oversikt over hverdagen gjennom å ha god struktur, men gjennomføre bevisste endringer av strukturen gradvis Forberede barnet på endringer/overganger, avtalte signaler Ha en fast holdning og gjennomfør endringer som avtalt Benytte dagtavle og gjennomføre bevisste endringer på denne Øve sosiale regler gjennom leker som fremmer sosialt samspill 14

15 6. Selvregulering tiltak Gi støtte til positiv atferd, ikke negativ Ha klare grenser og en fast holdning Være god modell f.eks. tenke høyt i situasjoner som krever at den voksne skal regulere atferden sin Legge til rette for mange gjentakelser av situasjoner barnet mestrer Bruke forsterkere (ytre belønning) hvis det er hensiktsmessig fjernes når det er mulig Bruke avtalte påminningssignaler Øve sosial samhandling i liten gruppe Vente på tur Låne av hverandre Dele med andre Forhandle Trene impulshemming i hverdagssituasjoner og gjennom ulike leker Bjørn og Drage Gjøre-ting-svært-langsomt Lek bak ryggen 15

16 7. Selvmonitorering tiltak Trekke barnet maksimalt med ift å beskrive, forstå og evaluere egen atferd Lede oppmerksomheten over på andres signaler og effekten egen atferd har på andre Barnehageopplegg som f.eks. Du og jeg og vi to Observasjons- og hermetrening Rollelek Dukketeater/ hånddukker 16

17 Rollelek gir barn gode muligheter for utvikling av egenledelse Mange muligheter til sosial samhandling Leken er motiverende i seg selv Stimulerer språk og kommunikasjon Fremhever abstrakt tenkning - forenkler atskillelse mellom tanke, handlinger og objekter 17

Egenledelse Tiltak U2 uke 11 2013 1

Egenledelse Tiltak U2 uke 11 2013 1 Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter

Detaljer

Egenledelse Tiltak S2 uke 19 2012 1

Egenledelse Tiltak S2 uke 19 2012 1 Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter

Detaljer

Tiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene

Tiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene Tiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene 1. Planlegging/problemløsning 2. Organisering 3. Arbeidshukommelse 4. Igangsetting initiering 5. Fleksibilitet 6. Selvregulering - inhibisjon 7.

Detaljer

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale

Detaljer

Videokonferanse 08.03.12

Videokonferanse 08.03.12 Videokonferanse 08.03.12 12.00 Undervisning om egenledelse 13.30 Arbeid i teamene. PIH s fagfolk er tilgjengelig på tlf. Mette: 38073838 Siri: 38074393 Torbjørg: 38074321 Kristian: 38073978 15.00 Slutt

Detaljer

Program undervisning gruppe vår -10 2. samling

Program undervisning gruppe vår -10 2. samling Program undervisning gruppe vår -10 2. samling 12.00 Egenledelse, læringsprinsipper og samhandling v/kristian og Mette 12.45 Motorikk v/siri Om hjernen 13.45 Arbeid i TS-teamet med evaluering av GAS skala

Detaljer

Program undervisning L

Program undervisning L Program undervisning L1 02.02.09 09.15 Velkommen og introduksjon v/ida 09.30 Egenledelse, læringsprinsipper og samhandling v/kristian og Mette 11.00 Mål, tiltak og evaluering ICF v/siri 11.30 Lunsj 12.00

Detaljer

Program undervisning N

Program undervisning N Program undervisning N1 27.01.10 09.15 Velkommen og introduksjon v/ida 09.30 Egenledelse, læringsprinsipper og samhandling v/kristian og Mette 11.00 Mål, tiltak og evaluering ICF v/siri 11.30 Lunsj Foreldre

Detaljer

Program undervisning K 2

Program undervisning K 2 Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden

Detaljer

EGENLEDELSE. Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, Kristiansand 11.08.10 1

EGENLEDELSE. Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, Kristiansand 11.08.10 1 EGENLEDELSE Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, HABU-Kristiansand Pedagogisk støtteenhet for barnehager Kristiansand 11.08.10 1 Program Onsdag 11. august 2010 - Om egenledelse

Detaljer

PIH Gruppe O

PIH Gruppe O Program undervisning O 2 09.15 Egenledelse, hjernen og læring 11.00 Mål for egenledelse eksempler på GAS-mål 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål

Detaljer

Målsettinger i et langsiktig perspektiv. Det langsiktige perspektiv S3

Målsettinger i et langsiktig perspektiv. Det langsiktige perspektiv S3 Målsettinger i et langsiktig perspektiv Mål på lang sikt Hvor langt frem i tid er det? Hvordan vil livet for barna være da? ICF-modellen Helsetilstand (sykdom eller lidelse) Kroppsfunksjoner og -strukturer

Detaljer

Program samarbeidsdager V3

Program samarbeidsdager V3 Program samarbeidsdager V3 9.00 Generelt om mål og tiltak i et langsiktig perspektiv - motorikk - egenledelse - kommunikasjon 10.15 Deltakelse i salen med barna 11.30 Lunsj 12.30 TS-team. Individuelt om

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH 2013 1

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH 2013 1 Egenledelse Undervisning PIH Egenledelse PIH 2013 1 KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK Egenledelse PIH 2013 2 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH gruppe W 2014 1 KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH gruppe W 2014 1 KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK Egenledelse Undervisning PIH Egenledelse PIH gruppe W 2014 1 KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK Egenledelse PIH gruppe W 2014 2 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner

Detaljer

Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene

Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene Program 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Avslutning Program intensivert

Detaljer

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn Evaluering med lokale fagfolk

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn Evaluering med lokale fagfolk Program 12.15 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv 13.15 Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Slutt Program intensivert habilitering Målsettinger i

Detaljer

Egenledelse Presentasjon av begrepet

Egenledelse Presentasjon av begrepet Egenledelse Presentasjon av begrepet Kristian Sørensen Psykolog, Habiliteringsseksjonen for barn og unge, Kristiansand Cerebral Parese Basiskurs for fagfolk, foresatte og ungdom med CP over 16 år 12.10.2009

Detaljer

Egenledelse i lek og læring. Marianne Godtfredsen og Kristian Sørensen

Egenledelse i lek og læring. Marianne Godtfredsen og Kristian Sørensen Egenledelse i lek og læring Marianne Godtfredsen og Kristian Sørensen Bergen 09.11.2012 Egenledelse Egenledelse er evnen til å være aktiv og selvstendig i en oppgave over tid Egenledelse brukes som en

Detaljer

HelART i Ulåsen barnehage

HelART i Ulåsen barnehage HelART i Ulåsen barnehage 2015 / 2016 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestring; sosialt og faglig At barna lykkes i samspill med andre mennesker

Detaljer

Program. 12.00 Målsetting i et langsiktig tidsperspektiv: -motorikk -kommunikasjon -egenledelse

Program. 12.00 Målsetting i et langsiktig tidsperspektiv: -motorikk -kommunikasjon -egenledelse Program 12.00 Målsetting i et langsiktig tidsperspektiv: -motorikk -kommunikasjon -egenledelse 13.30 Arbeid i teamene. PIH s fagfolk er tilgjengelig på tlf. Mette: 38073838 Siri: 38074393 Torbjørg: 38074321

Detaljer

EGENLEDELSE I PIH - Arbeid med eksekutive funksjoner hos førskolebarn med CP

EGENLEDELSE I PIH - Arbeid med eksekutive funksjoner hos førskolebarn med CP EGENLEDELSE I PIH - Arbeid med eksekutive funksjoner hos førskolebarn med CP Kristian Sørensen Nettverkssamling for intensivert habilitering, Egenledelse Egenledelse er evnen til å være aktiv og selvstendig

Detaljer

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder. Sosial kompetanse - Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med at barna skal bli sosialt kompetente barn? Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i ulike situasjoner og

Detaljer

Språkmiljø, ASK i barnehagen

Språkmiljø, ASK i barnehagen Språkmiljø, ASK i barnehagen «Et godt språkmiljø i barnehagen legger til rette for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for egne tanker

Detaljer

Hva er å kommunisere?

Hva er å kommunisere? communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv.

Detaljer

Siste år i barnehagen

Siste år i barnehagen Siste år i barnehagen Fra barna begynner i barnehagen har vi som mål at de skal stå best mulig rustet til å møte skolehverdagen og mestre livet ellers på en god måte. Vi tenker derfor at forberedelse til

Detaljer

Tidlige opplæringsprogrammer

Tidlige opplæringsprogrammer Tidlige opplæringsprogrammer Storefjell 13. november Silvia Andrea Fon Glenne regionale senter for autisme Løvaas Løvaas hovedhypotese er at alle barn lærer fra deres naturlige omgivelser fra morgen til

Detaljer

Nedsatt kognitiv funksjon

Nedsatt kognitiv funksjon Nedsatt kognitiv funksjon Kognitive funksjoner De prosesser som skjer i hjernen når vi tar imot, lagrer, bearbeider og nyttiggjør oss informasjon Det kognitive systemet tar inn informasjon via ulike kanaler

Detaljer

Sosial ferdighetstrening basert på ART

Sosial ferdighetstrening basert på ART Sosial ferdighetstrening basert på ART I forhold til barn med Autisme/Asperger Syndrom Janne Mari Akselsen Sørensen 1 Autisme/Asperger Syndrom Vansker med f.eks. Felles oppmerksomhet Å observere relevante

Detaljer

The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen

The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen arekar@online.no PECS Utviklet ved Delaware Autistic Program. Utviklet med det siktemål å gi barn med autisme eller andre former for utviklingsforstyrrelser,

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære AUGUST DESEMBER 2013 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13

Detaljer

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet

Detaljer

Autismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes?

Autismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes? Autismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes? Veerle Garrels Spesialpedagog, Autismeteam Barnehabiliteringen Universitetssykehuset Nord-Norge HF Innhold for timen Behandling vs. helbredelse

Detaljer

HelART i Ulåsen barnehage

HelART i Ulåsen barnehage HelART i Ulåsen barnehage 2016/2017 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestring; sosialt og faglig At barna lykkes i samspill med andre mennesker

Detaljer

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen!

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Læringsstrategier Tilpasset opplæring Noen tanker om hvilken betydning strategivalgene får for elevene, og hva som påvirker disse valgene. Vigdis

Detaljer

FORORD. Karin Hagetrø

FORORD. Karin Hagetrø 2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR ARBEID MED SOSIAL KOMPETANSE I TROMSØYSUNDET BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN FOR ARBEID MED SOSIAL KOMPETANSE I TROMSØYSUNDET BARNEHAGER HANDLINGSPLAN FOR ARBEID MED SOSIAL KOMPETANSE I TROMSØYSUNDET BARNEHAGER Mål: styrke barns sosiale kompetanse slik at mobbing unngås (forebyggende). Fokusområde Mål for barnet For å arbeide i retning

Detaljer

Planleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet.

Planleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet. Hallingmo og Breidokk er to barnehagehus som samarbeider med felles ledelse. Dette er et prøveprosjekt for dette barnehageåret, og siden vi samarbeider lager vi felles årsplan. Barnehagene ligger sentralt

Detaljer

BEGYNNEROPPLÆRING I NORSK I BARNEHAGEN

BEGYNNEROPPLÆRING I NORSK I BARNEHAGEN BEGYNNEROPPLÆRING I NORSK I BARNEHAGEN INNFØRINGSBARNEHAGEN TELLUS To avdelinger med 8 småbarn og 14 storbarnsplasser- Buffertilbud - fritatt fra hovedopptaket for å ha plasser til nyankomne flyktninger

Detaljer

AD/HD HVA ER DET? ADHD

AD/HD HVA ER DET? ADHD AD/HD HVA ER DET? ADHD kan forklares som en svikt i selvkontroll eksekutive funksjoner som er involvert i planlegging organisering utføring av kompleks menneskelig atferd over lenge tidsperioder. Morgenundervisning,

Detaljer

Sosial kompetanse og deltagelse

Sosial kompetanse og deltagelse Sosial kompetanse og deltagelse Monica Andresen (spes.ped.) Frambu, 27. september 2019 Å forstå den sosiale settingen og de sosiale kodene og respondere adekvat Å bli forstått, inkludert og være en del

Detaljer

Intervensjoner for ASF og overgang til skole

Intervensjoner for ASF og overgang til skole Intervensjoner for ASF og overgang til skole Alvdis Roulund Glenne regionale senter for autisme Kenneth Larsen Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Intervensjoner»

Detaljer

Gullungene familiebarnehage

Gullungene familiebarnehage SLIK ARBEIDER VI FOR Å SIKRE ALLE BARN ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ I BARNEHAGEN VÅR Gullungene familiebarnehage INNLEDNING En av våre viktigste oppgaver som barnehagepersonale er å sikre at alle barn møter

Detaljer

16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog

16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog 16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling Livø Nyhus Spesialpedagog Hva skal jeg snakke om? Hva kan gjøre det vanskelig å lære? Kartlegging Sosial kompetanse og deltagelse Læringshindringer

Detaljer

Et godt sted å være! Trygt, morsomt, utviklende

Et godt sted å være! Trygt, morsomt, utviklende Et godt sted å være! Trygt, morsomt, utviklende TRAFIKKSIKKERHETSARBEID I EVENTYRÅSEN BARNEHAGE. MÅLGRUPPE: BARN,FORELDRE OG ANSATTE MÅL: Forebygge trafikkulykker. Barna: Gi barna erfaringer og gode holdninger

Detaljer

Virksomhetsplan 2016 Ramstadskogen barnehage

Virksomhetsplan 2016 Ramstadskogen barnehage Virksomhetsplan 2016 Virksomhetsplan 2016 Ramstadskogen barnehage Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål for Fet kommune... 2 2 Overordnede kommunale mål for Fet kommune enhetenes tiltak om ambisjonsnivå...

Detaljer

Lek, foreldremøte i Tryggheim barnehage 21. 10 2014. Temaene: Hva er lek? Lekens utvikling Lekens betydning

Lek, foreldremøte i Tryggheim barnehage 21. 10 2014. Temaene: Hva er lek? Lekens utvikling Lekens betydning Lek, foreldremøte i Tryggheim barnehage 21. 10 2014 Temaene: Hva er lek? Lekens utvikling Lekens betydning Margareta Øhman i boken: Det viktigste er å få leke. Lek er barns primære arena for å uttrykke

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE Rammeplanene for barnehager: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens

Detaljer

Hva er kognisjon og nevropsykologi?

Hva er kognisjon og nevropsykologi? HVA BETYR KOGNITIVE VANSKER FOR INNLÆRING OG SOSIALT SAMSPILL FOR BARN MED RYGGMARGSBROKK? Mars 2012 Nevropsykolog/stipendiat Jan Stubberud Hva er kognisjon og nevropsykologi? Kognisjon er en fellesbetegnelse

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Kommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt. Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten

Kommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt. Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten Kommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten Tillit og trygghet Utgangspunktet for å bygge en god relasjon ligger

Detaljer

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,

Detaljer

De yngste barna i barnehagen

De yngste barna i barnehagen De yngste barna i barnehagen Antallet barn i barnehagen yngre enn tre år har økt betydelig de siste årene. De yngste barna har et større omsorgsbehov og vil kreve mer tid sammen med voksne enn de større

Detaljer

Proaktive strategier hva er dét, og

Proaktive strategier hva er dét, og Proaktive- og Reaktive strategier i samhandling med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: Kulturelt avvikende atferd

Detaljer

Progresjonsplan Kidsa Tertitten 2019

Progresjonsplan Kidsa Tertitten 2019 Kidsa Tertitten Fase 1 Fase 2 Felles målsetting: Alle barna skal oppleve at de kan medvirke i fellesskapet. Barns medvirkning Barna er aktive deltagere i egen læring Lekende undring og samtale med barna

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Kognitiv utvikling og læring David Bahr Spesialpedagog Store variasjoner Hva vet vi om personen? Hvordan stille riktige krav? Hvordan utnytte personens sterke sider ved læring?

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe i barnehagene i Ski

Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe i barnehagene i Ski Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe i barnehagene i Ski Et refleksjonsverktøy for barnehagene Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe barnehagene er utarbeidet av en prosjektgruppe

Detaljer

Virksomhetsplan for Varden SFO

Virksomhetsplan for Varden SFO Virksomhetsplan for Varden SFO «Skolefritidsordningen i Bergen kommune. Håndbok og vedtekter» er kommunens føringer for virksomheten i Skolefritidsordningen ved den enkelte skole, og ligger til grunn for

Detaljer

Sosial kompetanse progresjonsplan

Sosial kompetanse progresjonsplan Sosial kompetanse progresjonsplan I Jar FUS barnehage har vi utarbeidet progresjonsplan for sosial kompetanse. Progresjon betyr fremskritt. Progresjonsplanen skal beskrive barnas erfaringer og utfordringer.

Detaljer

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS Resultatene fra studien viser at barna med CdLS er en svært heterogen gruppe. Selv om de har samme diagnose, viser det seg at de har ulike forutsetninger og behov. Store

Detaljer

SP PRÅ RÅK KTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?

SP PRÅ RÅK KTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? SPRÅKTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Vi bruker språket aktivt og bader barna i språk. Vi tar utgangspunkt

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

HelART i Varden barnehage

HelART i Varden barnehage HelART i Varden barnehage 2017 2018 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestringsglede At barna lykkes i samspill med andre mennesker At barna

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

Fysisk aktivitet og velvære blant barn og unge

Fysisk aktivitet og velvære blant barn og unge UNIVERSITETET I BERGEN Fysisk aktivitet og velvære blant barn og unge Oddrun Samdal Professor i Helsefremmende arbeid/helsepsykologi Folkehelsekonferansen, 17.10.18 UNIVERSITETET I BERGEN Nasjonal og internasjonal

Detaljer

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1 Tiltakskomponenter Kapittel 5-1 Skoleomfattende forventninger til positiv atferd 22.11.2011 Side 2 Sjekkliste A: Ansattes selvvurdering 22.11.2011 Side 3 Benchmark of Quality 22.11.2011 Side 4 22.11.2011

Detaljer

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning Personalet i Ervik barnehage har reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et Verdidokument som

Detaljer

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008 Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Rikshospitalet Helseforetak Jeg vil bli frisk! Jeg vil være som før! Hvordan???

Detaljer

Forebygging og håndtering av mobbing i barnehagen. Kjersti Botnan Larsen

Forebygging og håndtering av mobbing i barnehagen. Kjersti Botnan Larsen Forebygging og håndtering av mobbing i barnehagen Kjersti Botnan Larsen Oversikt hva skal jeg snakke om? Mobbing i barnehagen hva er det? Barnehagens forpliktelser - regelverk Arbeide for å forebygge og

Detaljer

Erfaringer fra arbeid med utfordrende atferd og barn med Smith Magenis syndrom. Else Marie K. Grønnerud Habiliteringstjenesten, Sykehuset Innlandet

Erfaringer fra arbeid med utfordrende atferd og barn med Smith Magenis syndrom. Else Marie K. Grønnerud Habiliteringstjenesten, Sykehuset Innlandet Erfaringer fra arbeid med utfordrende atferd og barn med Smith Magenis syndrom Else Marie K. Grønnerud Habiliteringstjenesten, Sykehuset Innlandet Habiliteringstjenesten Sykehuset Innlandet Divisjon Rehabilitering

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære AUGUST DESEMBER 2013 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE Legges ved henvisning til Pedagogisk Psykologisk Tjeneste ( PPT). Ved henvisning skal det være opprettet stafettlogg. Barnets navn: Fødselsdato: Morsmål: Barnehage: Nb!

Detaljer

Kommunikasjon og grunnleggende læreforutsetninger. Thomas Haugerud Kapellveien habiliteringssenter

Kommunikasjon og grunnleggende læreforutsetninger. Thomas Haugerud Kapellveien habiliteringssenter Kommunikasjon og grunnleggende læreforutsetninger Thomas Haugerud Kapellveien habiliteringssenter Hvem er vi? Stiftelsen Nordre Aasen Oslo Universitetssykehus/ Ullevål, seksjon for nevrohabilitering-barn

Detaljer

Hjalli-metoden: Kjønnsdeling for å oppnå likestilling. Lisbeth Kristiansen Bakken barnehage, Skien 7.11.14

Hjalli-metoden: Kjønnsdeling for å oppnå likestilling. Lisbeth Kristiansen Bakken barnehage, Skien 7.11.14 Hjalli-metoden: Kjønnsdeling for å oppnå likestilling Lisbeth Kristiansen Bakken barnehage, Skien 7.11.14 Hovedregler for Hjallimetoden: Den voksne skal møte barnet som det er; tilpasset barnets alder,

Detaljer

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Et godt språkmiljø stimulerer til utvikling av språkets innhold (hva eleven uttrykker), språkets form (på hvilken måte eleven uttrykker seg),

Detaljer

Gode barnehager for alle barn?

Gode barnehager for alle barn? Gode barnehager for alle barn? Mobbing i barnehagen Foreldrekonferanse, Bergen - FUB 18.11.16. Marianne Godtfredsen kristiansand.kommune.no OPPVEKST Avdeling 1 Hele barnet- hele løpet, mobbing i barnehagen

Detaljer

ÅRSPLAN. Akasia Skjold Menighetsbarnehage 2015/2016

ÅRSPLAN. Akasia Skjold Menighetsbarnehage 2015/2016 ÅRSPLAN Akasia Skjold Menighetsbarnehage 2015/2016 1 Akasia er en del av Bergen kirkelige fellesråd. Akasia eier og driver pr i dag 20 barnehager med rundt 380 ansatte og 1500 barnehageplasser. Akasia

Detaljer

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme v/ seniorrådgiver Grete Flakk Side 1 Gjøvik 05.11.14 Utfordringer i foreldrerollen foreldre

Detaljer

Kan atferdsavtaler og tegnøkonomi bidra. arbeidshverdag?

Kan atferdsavtaler og tegnøkonomi bidra. arbeidshverdag? Kan atferdsavtaler og tegnøkonomi bidra til økt selvstendighet i egen arbeidshverdag? Stian Midtgaard Sandberg Arbeidsleder Bachelor i læringspsykologi med vekt på atferdsanalyse Linda Stadsøy Grjotheim

Detaljer

Flerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst

Flerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst Flerspråklighet, relasjoner og læring Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst Espen Egeberg 2018 Tospråklig læring Kunnskap/erfaring via s1 Kunnskap/erfaring via s2 Felleskunnskap/erfaring/ferdigheter

Detaljer

Barnehage. Informasjon, samarbeid og tilrettelegging. Barnevernspedagog Elise Christensen. Opphold for barn med dysmeli 0 2 år TRS, September 2016

Barnehage. Informasjon, samarbeid og tilrettelegging. Barnevernspedagog Elise Christensen. Opphold for barn med dysmeli 0 2 år TRS, September 2016 Barnehage Informasjon, samarbeid og tilrettelegging Opphold for barn med dysmeli 0 2 år TRS, September 2016 Barnevernspedagog Elise Christensen 1 Barndom Barndommen er en livsfase med egenverdi i menneskets

Detaljer

Kropp, bevegelse og helse

Kropp, bevegelse og helse Kropp, bevegelse og helse Gjennom kroppslig mestring ønsker vi å gi barnet en positiv selvoppfatning. mulighet til å skaffe seg gode erfaringer med varierte, allsidige og utfordrende bevegelser. styrke

Detaljer

FORSLAG. Plan for spesialpedagogisk hjelp etter Barnehageloven

FORSLAG. Plan for spesialpedagogisk hjelp etter Barnehageloven FORSLAG Plan for spesialpedagogisk hjelp etter Barnehageloven 1. Personalia Navn: Født: Adresse: Foresatte: Barnehage: 2. Ressurser for inneværende barnehageår Spesialpedagog: Spesialpedagogisk hjelp:

Detaljer

TIDLIG INTENSIV ATFERDSOPPLÆRING Nettverkskonferansen 2009

TIDLIG INTENSIV ATFERDSOPPLÆRING Nettverkskonferansen 2009 TIDLIG INTENSIV ATFERDSOPPLÆRING Nettverkskonferansen 2009 Hva er TIAO, noen kjennetegn Opplæring, utvikling/forløp Janne Line Østern Vernepleier, spesialpedagog, Cand.san Ahus, BUK, avdeling for habilitering

Detaljer

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN 1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper

Detaljer

Å rsplan for Hol barnehage 2014-2015

Å rsplan for Hol barnehage 2014-2015 Å rsplan for Hol barnehage 2014-2015 med kalender og planoversikt Hol barnehage Natur og kulturbarnehagen Årsplanen bygger på FN s barnekonvensjon, Lov om barnehager, «Rammeplanen, Vedtekter for Hol kommune,

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Beskrivelse av avdelingen

Beskrivelse av avdelingen Beskrivelse av avdelingen Dråpene 2015/2016 På Dråpene er vi 15 barn som alle er født i 2013. Vi er fire voksne hvorav en barnehagelærer som er pedagogisk leder, to assistenter som deler en stilling og

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

for de e jo de same ungene

for de e jo de same ungene for de e jo de same ungene En studie om førskolelærere og læreres forventninger til barns kompetanse i overgangen fra barnehage til skole Anne Brit Haukland Atferden vår er er ikke bare påvirket av erfaringene

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST

BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST FORSKNINGSDAGENE 2009 BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST - ET FORSKNINGSPROSJEKT I STARTFASEN BAKGRUNN Behov for forskning på barnehager Barnehager har fått en betydelig posisjon som utdanningsinstitusjon

Detaljer

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Å skap et inkluderende miljø i barnehagen Å inkludere er det samme som å invitere noen inn Velkommen til

Detaljer

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 Godkjent i samarbeidsutvalget 30. oktober 2013 VELKOMMEN TIL NYTT BARNEHAGEÅR 2013-2014 Vi er kommet godt i gang med nytt barnehageår. Dette barnehageåret vil vi ha ekstra

Detaljer

HVORDAN HÅNDTERE UTFORDRENDE ADFERD. Aggresjon - Mobbing

HVORDAN HÅNDTERE UTFORDRENDE ADFERD. Aggresjon - Mobbing HVORDAN HÅNDTERE UTFORDRENDE ADFERD Aggresjon - Mobbing HVORFOR HAR VI FOKUS PÅ AGGRESJON Tidlig innsats: forebygge psykisk helse forebygge kriminalitet forebygge mobbing Gi barna et godt liv: Lære barna

Detaljer