Program undervisning L

Transkript

1 Program undervisning L Velkommen og introduksjon v/ida Egenledelse, læringsprinsipper og samhandling v/kristian og Mette Mål, tiltak og evaluering ICF v/siri Lunsj Fagfolk: Foreldre spiser sammen med barna i spisestue/stue Fagfolk spiser i biblioteket BRIEF-P, fakta og utfylling Redskap i målarbeid, bruk av GAS-skjema v/siri Arbeid i grupper, bruk av GAS-skjema Plenum, ulike GAS-mål drøftes ca Undervisning i nettsted gruppe L

2 Program intensivert habilitering gruppe L

3 OM EGENLEDELSE og hva vi gjør for å fremme egenledelsesferdigheter gruppe L

4 Dirigenten gruppe L

5 EGENLEDELSE Definisjon Egenledelse er et paraplybegrep og beskriver de mentale aktivitetene som setter i gang, styrer og regulerer det vi gjør. Egenledelsesfunksjonene skaper orden og struktur på våre handlinger i en sosial sammenheng. gruppe L

6 Egenledelse Program intensivert habilitering Hvordan vi utnytter vår mentale kapasitet (planlegging, problemløsning, organisering, arbeidshukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon) Hvordan vi regulerer oss selv i forhold til andre (starte=initiering, stoppe=inhibisjon, fleksibilitet, selv-monitorering) gruppe L

7 Hvorfor vi er opptatt av egenledelse Bidra til større helhetsforståelse av barn med ulike hjerneskader Godt dokumentert at barn med hjerneskader har eksekutive vansker Økt dokumentasjon på at egenledelse har avgjørende betydning for mestring av sosiale og praktiske utfordringer Det nytter! Forebygging alle barn Bevisstgjøring av egenledelsens fiende gruppe L

8 Overbeskyttelse en farlig egenledelsesfiende B. Olsens (2001) cpundersøkelse. 275 foreldre har svart på spørsmålet: Lett å overbeskytte barnet? Svaralt. 1-2 stemmer ikke, 3 stemmer delvis, svaralt. 4-5 stemmer helt. Konklusjon: Ca. 4 av 5 barn med CP opplever en omsorgssituasjon preget av overbeskyttelse, dvs at deres styrke og ressurser ikke blir gitt nødvendige utfordringer Overbeskyttelse Ikke Delvis Helt gruppe L

9 Egenledelsesfunksjonene er: - Lokalisert i de frontale pannelappene, men har forbindelse til alle deler av hjernen - Sammensatte funksjoner som har sammenheng med: kognitive sansemessige motoriske språklige forhold gruppe L

10 Utvikling av egenledelsesfunksjoner Oppmerksomhets-kontroll: spedbarnsalder Målrettet/problemløsende atferd: (Ylvisaker/Zelazo/Anderson) 1-åringer kan løse et problem (planlegging 3 skritt) 2-åringer kan observere og tilpasse sin målrettede atferd og prøve ut alternative strategier 3-åringer kan analysere problemet, men bruker noe vilkårlige strategier 5-åringer benytter mer egnede strategier 7-10 åringer bruker stadig bedret strategisk atferd og tenkning Selvregulerende atferd: (Kopp/Vaughn, Krakow) 9-12 mnd. oppfatter og reagerer på advarende signaler Impulskontroll utvikles gradvis i 2-års alder og videre 3-4 åringer kan regulere egen atferd gjennom ytre språkbruk 6-åringer kan bruke indre språk 9-12 åringer har god impulskontroll gruppe L

11 Kartlegging av egenledelsesfunksjoner hos barn Systematiske observasjoner og vurdering i barnets naturlige omgivelser Dialogbasert intervju/samtale med foreldre og nære omsorgspersoner, ev. større barn Egenvurdering Skårings- eller ratingsskalaer (BRIEF) Tester gruppe L

12 Hva innebærer EGENLEDELSE for barna i gruppe L? Program intensivert habilitering Hvordan utnytte mental kapasitet Kunne konsentrere seg og være oppmerksom Være aktiv, kunne ta initiativ, være medbestemmende Kunne utnytte sin kommunikative og motoriske kapasitet Kunne planlegge og løse problemer underveis Hvordan være sammen med andre Kjenne sosiale regler Vente på tur Vise hensyn Være tålmodig Kunne stoppe seg selv og tilpasse seg rett atferd til rett tid Være robust og fleksibel: tåle forandringer i hverdagen gruppe L

13 Tiltak for å fremme egenledelse, generelt Nærpersoner: Bevisstgjøring og generell tilrettelegging Direkte trening av spesifikke funksjoner Miljømessig tilrettelegging Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter gruppe L

14 Tiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene 1. Planlegging/problemløsning 2. Organisering 3. Arbeidshukommelse 4. Initiering (starte) 5. Fleksibilitet 6. Inhibisjon (stoppe) 7. Selv-monitorering (overvåke) gruppe L

15 Tiltak oppmerksomhet og konsentrasjon Program intensivert habilitering - grunnleggende Hjelpe til å holde oppmerksomhet/konsentrasjon over tid Hjelpe til å holde oppmerksomhet/konsentrasjon selv ved forstyrrelser Være bevisst hvilke forstyrrelser som fins Lede oppmerksomheten mot voksne/ andre barn/ ting Hjelpe barnet å kunne skifte oppmerksomhet Hjelpe barnet å kunne ha delt oppmerksomhet kontrollerte omgivelser gruppe L

16 1. Planlegging/problemløsing Generell tilrettelegging Støtte opp om barnets målrettede atferd stillasbygging Bevisst nedtrapping av stillasbygging Legge til rette for at barnet er aktivt selv Trekke barnet med i planleggingen og gjennomføringen av det som skjer rundt barnet Gi barnet problemløsende oppgaver Spesifikk trening Øve på å planlegge, gjennomføre og evaluere oppgaver og aktiviteter Den voksne sier eller demonstrerer ulike måter å gjennomføre utfordringer på Trene på ulike leker som fremmer problemløsning Rollelek gruppe L

17 2. Organisering Generell tilrettelegging Skape struktur og oversikt i hverdagen Ha klare grenser/fast holdning Gi hjelp til å holde konsentrasjon/oppmerksomhet (bl.a. miljøtilrettelegging) Spesifikk trening Trene på matching og sortering på ulike måter, bl.a. finne likheter og ulikheter Trene på rekkefølge i handlinger gruppe L

18 3. Arbeidshukommelse Generell tilrettelegging Bruke tydelig tale/korte beskjeder Ha rutiner og god struktur som holdepunkter Gi hjelp til å holde oppmerksomhet/ konsentrasjon i form av bilder og tilrettelegging av miljø Spesifikk trening Øve på å huske f.eks. beskjeder ved hyppig repetisjon med korte pauser Trene på kjedede handlinger Trene på ulike leker/spill som fremmer hukommelse Lære å bruke hjelpemidler som sanger/rim/regler, bilder Lære memorerings-teknikker gruppe L

19 4. Initiering (starte) Generell tilrettelegging Støtte opp om barnets initiativ ( drive ) Gi tydelig og ev. gjentatt starthjelp Spesifikk trening Øve på å ta initiativ i lek og oppgaver i små lekegrupper Trene på å bruke igangsettere selv Multifunksjonshemmede: Øke initiativ gjennom overfortolkning og å skape forventning (f.eks. ved bruk av musikk og sang) gruppe L

20 5. Fleksibilitet Generell tilrettelegging Gi barnet oversikt over hverdagen gjennom å ha god struktur, men gjennomføre bevisste endringer av strukturen gradvis Forberede barnet på endringer/overganger Spesifikk trening Øve bruk av avtalte signaler før overganger Benytte dagtavle og gjennomføre bevisste endringer Øve sosiale regler gjennom leker som fremmer sosialt samspill gruppe L

21 6. Inhibisjon (stoppe) Generell tilrettelegging Gi støtte til positiv atferd, ikke negativ Ha klare grenser og en fast holdning Være god modell Legge til rette for mange gjentakelser av situasjoner barnet mestrer Bruke forsterkere (ytre belønning) hvis det er hensiktsmessig fjernes når det er mulig Bruke avtalte påminningssignaler Spesifikk trening Øve sosial samhandling i liten gruppe Trene impulshemming gjennom ulike leker Lære barnet teknikker med stimuluskontroll gruppe L

22 7. Selv-monitorering Generell tilrettelegging Trekke barnet maksimalt med ift å beskrive, forstå og evaluere egen atferd Lede oppmerksomheten over på andres signaler og effekten egen atferd har på andre Spesifikk trening Observasjons- og hermetrening Trene på å kunne se noe fra en annens synspunkt Øve selvinnsikt gjennom rollespill/ dukketeater gruppe L

23 Stillasbygging Bygg opp rundt barnet mer og mer helt til barnet klarer oppgaven én gang. Deretter tar man vekk hjelpemidler ett etter ett, til man ser hva som virker, og hva barnet trenger for å stå på egne bein D. Leong, 17 jan Handler om å gi akkurat nok hjelp gruppe L

24 Læring og samhandling Hvordan lærer barnet best? Hvordan må vi som voksne være for at barnet skal lære? gruppe L

25 Program intensivert habilitering Vygotsky Vygotskys nevro-interaksjonistiske utviklingsperspektiv: De indre kognitive prosessene har sin opprinnelse i den mellommenneskelige samhandlingen mellom barnet og nærpersonene. Med andre ord: Vår sosiale samhandling er grunnlaget for hvordan hjernen vår utvikles og formes gruppe L

26 gruppe L

27 gruppe L

28 Hjernen utvikles ved bruk nevroplastisitet Vekst i dendritt-treet Økt myelinisering (bedre kabling) Endringer i transmittersubstansen Vekst i aksonet Forandringer i kjernen Evnen til å nydanne og trekke tilbake kontakter mellom hjernecellene avtar etter hvert som barnet blir større. gruppe L

29 Læring Voksne trenger for å lære: Barn trenger for å lære: gruppe L

30 Program intensivert habilitering Hva skal til for at våre barn lærer? Er det noe annerledes? Meningsfylt tilpasset nivå Suksess avler suksess mestring Å være aktiv selv Tilrettelegging og støtte Målrettethet - bevissthet Repetisjon å gjenta med variasjon Hukommelse repetisjon Overlæring automatisering God allmenntilstand (ikke trøtt/sulten/vondt) gruppe L

31 Hva vi må gjøre for at barnet skal lære Program intensivert habilitering Tilrettelagt nivå GÅ I TAKT MED BARNET Den voksnes sensitivitet Barnets interesser meningsfylt nivå Se hva barnet ser Lek er en ledende aktivitet Det er i leken at barna gjør de store utviklingsmessige sprangene gruppe L

32 Hva vi må gjøre for at barnet skal lære Program intensivert habilitering Tilrettelagte omgivelser LA BARNET LYKKES Struktur og forutsigbarhet, oversiktelighet Godt tilrettelagte omgivelsene Barnet er aktivt gruppe L

33 Program intensivert habilitering Hva vi må gjøre for at barnet skal lære Tilrettelagt støtte GI TILPASSET HJELP Aktivt barn Bevissthet på hvilken hjelp barnet trenger Avtrappende hjelp gruppe L

34 Program intensivert habilitering Hva vi må gjøre for at barnet skal lære Repetisjoner OM IGJEN PÅ MANGE MÅTER Repetisjon, men med valgmuligheter Variasjon i repetisjonene gruppe L

35 Hva vi må gjøre for at barnet skal lære sosiale ferdigheter Ha klare grenser og en fast holdning (med varme ) Sørge for vekselspill i samværet Gi støtte til positiv atferd, ikke negativ Legge til rette for mange gjentakelser av sosiale situasjoner barnet mestrer Lede oppmerksomheten mot andres reaksjoner Være god modell Program intensivert habilitering gruppe L

36 Konklusjon Egenledelse bør være sentralt i en helhetsforståelse av alle barn. Dersom egenledelsesfunksjonene er de viktigste faktorer for barns generelle utvikling og suksess, bør all annen ferdighetstrening (språklig-, sosial- og motorisk) også omfatte egenledelse. gruppe L