Målsettinger i et langsiktig perspektiv. Det langsiktige perspektiv S3

Transkript

1 Målsettinger i et langsiktig perspektiv

2 Mål på lang sikt Hvor langt frem i tid er det? Hvordan vil livet for barna være da?

3 ICF-modellen Helsetilstand (sykdom eller lidelse) Kroppsfunksjoner og -strukturer Aktiviteter D eltagelse Miljøfaktorer Personlige faktorer

4 ICF- definisjoner Kroppsfunksjoner er organsystemenes fysiologiske funksjoner, inklusive mentale funksjoner. Kroppsstrukturer er anatomiske deler av kroppen, som organer, lemmer og deres enkeltdeler. Aktiviteter er et menneskes utførelse av oppgaver og handlinger. Deltagelse er å engasjere seg i en livssituasjon. Miljøfaktorer utgjør til sammen de fysiske, sosiale og holdningsmessige omgivelser hvor en person utfolder sitt liv. Personlige faktorer er kjønn, rase, fysisk form, vaner, mestringsmåter

5 Vet vi noe om fremtiden for barn med CP Grossmotor Function Classification System Extended and reviced(gmfcs-er) Et grovmotorisk klassifikasjonssystem for barn Cerebral parese 0-18 år.

6 GMFCS- Extended and reviced 2007 Alderspenn 0-18 år Skiller på kapasitet og utførelse Vektlegger WHOs helsebegreper som beskrevet i ICF Vektlegger miljø- og personlige faktorers innvirkning på hva barn gjør definisjoner

7 GMFCS-ER er utviklet for å kunne Beskrive grovmotorisk funksjon hos barn med CP Gi informasjon mht prognose Oppnå felles forståelse av barnets grovmotoriske forutsetninger Skape realistiske forventninger i forhold til utvikling Introdusere tiltak med oppnåelige mål.

8 GMFCS-nivå I-III Nivå I Barna kan hoppe og løpe og har kun begrensninger hvor det er store krav til fart, presisjon og koordinasjon Nivå II Barna har begrensinger i forhold til å kunne hoppe og løpe Nivå III Bruker ganghjelpemidler i forflytning utendørs

9 Vet vi noe om fremtiden for barn med CP forts Manual Ability Classification System(MACS) Et finmotorisk klassifikasjons system for barn med cerebral parese 4-18 år.

10 MACS er utviklet for å kunne Beskrive hvordan barn med CP vanligvis bruker hendene til å håndtere gjenstander i daglige aktiviteter Oppnå felles forståelse av barnets finmotoriske forutsetninger og behov for tilrettelegging av aktiviteter

11 MACS er utviklet for å kunne Skape realistiske forventninger i forhold til barnets utvikling Sette oppnåelige mål for barnet i hverdags aktiviteter

12 MACS nivåer I. Håndterer gjenstander lett og med godt resultat II. Håndterer de fleste gjenstander, men med noe begrenset kvalitet og/eller hurtighet III. Håndterer gjenstander med vanskelighet og trenger hjelp til å forberede og/eller tilpasse aktiviteter

13 Klassifisering av barnet i GMFCS og MACS kan si noe om barnets muligheter innen deltagelse og hva slags hjelpemidler og tilrettelegging som er nødvendig for å optimalisere dette aspektet ved barnas helse i et langsiktig perspektiv.

14 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale kapasitet Planlegging Organisering Arbeidshukommelse Hvordan vi er sammen med andre Igangsetting Fleksibilitet Selvregulering Selvmonitorering

15 Langsiktig mål ift egenledelse Ha et godt liv - fungere med familie, venner, i fritiden, etter hvert i jobb Mestringsfokus Fremheve det positive og sterke Mindre fokus på vansker Oppnå størst mulig grad av medbestemmelse og selvstendighet Krav Forventninger Unngå overbeskyttelse

16 Tilrettelegging for god videre- utvikling av egenledelse Kartlegging av kognitive forutsetninger for å stille riktige krav og gi best mulig tilrettelegging Vår holdning og tilrettelegging er vesentlig DET NYTTER Vær bevisst på å: Sett barnet i situasjoner der det er naturlig å bruke egne gode ferdigheter Gi tilpasset hjelp Gi mange muligheter til sosiale erfaringer Mestring : Styrke barnets kompetanse Øke selvfølelsen Bygge opp motstandskraft

17 Stillasprinsippet Tenke igjennom hva slags hjelp som er mest hensiktsmessig for barnet: voksenstøtte? Symboler og rekvisitter? Skjerming? Tid? Mye hjelp i begynnelsen av en ny aktivitet slik at det er sikkert at barnet mestrer aktiviteten. Godta forslag barnet kommer med diskuter med barnet om løsningen er god. Trappe ned hjelpen gradvis. Det er ikke enkelt å treffe den riktige mengden eller typen hjelp hver gang. Dette er ikke så vesentlig; det er den voksnes bevissthet, holdning og tilpassede hjelp over tid som er avgjørende.

18 Det voksne stillaset Gir bevisst tilpasset hjelp Har klare grenser og en fast holdning (med varme ) Sørger for vekselspill i samværet Gir støtte til positiv atferd, ikke negativ Legger til rette for mange varierte gjentakelser av situasjoner barnet mestrer

19 Langsiktig perspektiv ift. kommunikasjon Kommunikasjon kan utvikles gjennom hele livet (ICF: aktivitet og deltakelse) Men mest utvikling i tidlig barndom Kognitive forutsetninger setter begrensninger, kroppslige forhold avgjør form (ICF: kroppsfunksjoner og -strukturer)

20 God språklig stimulering - nå og fremover Tilrettelegge for mye kommunikasjon Lese mye for barnet, ev. synge med barnet Hjelpe til videreutvikling ved å utfylle og utvide det barnet sier Snakke om sammenhenger (mellom ting, personer, aktiviteter og funksjoner = scaffolding )

21 Utnytte språklige ferdigheter i forhold til egenledelse F.eks. snakke høyt (senere inni seg) som støtte til bl.a. Planlegging/problemløsning Arbeidshukommelse Selvregulering: hemme impulser Uttrykke egne tanker/følelser selvregulering Utnytte språket i sosialt samspill/lek Kunne sette ord på hva en oppfatter av hva andre gjør og hvorfor de gjør det selvmonitorering