Oppstartsmøter gruppe R

Transkript

1 Oppstartsmøter gruppe R 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Innhold og oppbygging Praktisk gjennomføring 2. Hjernen, læring og utvikling Intensivitetsbegrepet CP - motorikk, kommunikasjon og egenledelse Lek og aktivitet 3. Om å arbeide i TS-team Om å sette mål for trening og stimulering 4. Gruppe: målsettingsarbeid 5. Oppsummering og avslutning 1

2 HVA ER PIH? Program Intensivert Habilitering et regionalt henvisningskompetansesenter 2

3 ET FAMILIESENTRERT HABILITERINGPROGRAM FOR Et familiesentrert FØRSKOLEBARN habiliteringsprogram MED FUNKSJONSNEDSETTELSER for førskolebarn med funksjonsnedsettelser Optimisme Kommunikasjon Egenledelse BARNET BARNET Motorikk Motorikk Fokusering Fokusering Egenledelse Kommunikasjon Kompetanse Kompetanse FORELDRE FORELDRE FAGPERSONER FAGPERSONER Mål, tiltak og evaluering Kunnskap Trening og stimulering Familiesentrert samarbeid Mestring i familien 3

4 Gruppe R Samling 1 innenfor uke 37 og 38 Samling 2 innenfor uke 45 og 46 Samling 3 én uke feb 2012? Evt samling 4 én uke juni 2012? ( samling 3 og 4 kan bli forskjøvet) 4

5 Praktiske forhold under samlingene Overnatting for familier Overnatting for lokale fagfolk Hvem kommer når? Økonomi Opplæringspenger Transport - reisegodtgjørelse Hva skjer i helgen? Parkering Om søsken Røykeforbud på sykehusets område 5

6 Taushetsplikten i PIH Individet I foreldregruppa I fagfolkgruppa Epikriser/rapporter Annen kommunikasjon (eks mail) 6

7 Et viktig mål for PIH-deltakelsen Å hjelpe / legge til rette for at barnet tar i bruk sine muligheter, lærer og utvikler seg optimalt Motorisk Kommunikativt I forhold til egenledelse 7

8 Læring og utvikling Voksne trenger: Barn trenger: 8

9 Snartur gjennom hjernen Består av ca. opptil milliarder hjerneceller og ti ganger så mange støtteceller Hver hjernecelle kan ha opptil forbindelser til andre hjerneceller I voksen alder inneholder hjernen ca km med fiber Avstanden Kristiansand Tromsø t/r, X 40 9

10 Hjernecellen - Cellekropp - Dendritter - Akson - Synapser 10

11 Definisjon CP Cerebral parese(cp) beskriver en gruppe forstyrrelser i utvikling av bevegelser og kroppsholdning som forårsaker aktivitetsbegrensninger. Årsaken er en ikke progredierende forstyrrelse i hjernen som har oppstått under svangerskapet eller i løpet av første leveår. De motoriske forstyrrelsene ved cerebral parese er ofte ledsaget av forstyrrelser i sanser, kognisjon, kommunikasjon, persepsjon og/eller adferd og/eller epilepsi. Oversettelse ved Siri Johnsen Cerebral Palsy (CP) describes a group of disorders of the development of movement and posture, causing activity limitation, that are attributed to nonprogressive disturbances that occurred in the developing fetal or infant brain. The motor disorders of cerebral palsy are often accompanied by disturbances of sensation, cognition, communication, perception, and/or behaviour and/ or by seizure disorder. (Bax et al 2005) 11

12 Barn med CP har en ikke-typisk utvikling Vi vet noe om barnets utvikling Motorikk og utvikling GMFCS (grovmotorikk) MACS (finmotorikk) Kommunikasjon CFCS (under utprøving i Norge) 12

13 communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv. fra en person til en annen ses på som kommunikasjon. Barns språk, Bevisst eller ubevisst Språk: det vi bruker for å kommunisere med Tale: det som kommer ut av munnen 13

14 Gi barna muligheter til å uttrykke seg på en måte som er oppnåelig og forståelig Kroppsspråk Blikkpeking Lyder Tale Håndtegn Gester tegn-som-støtte tegnspråk Grafiske tegn Bilder Grafiske symboler Ordbilder etc. Bruke den kommunikasjonsformen som til enhver tid er mest effektiv og tilgjengelig. Alt kan kombineres! 14 14

15 PIH er ingen treningsleir 15

16 Intensiv habilitering og trening Intensiv trening refererer til barnets læring og utførelse av definerte ferdigheter (motoriske, kognitive, kommunikative, språklige, sosiale ferdigheter m.v.) Intensiv habilitering omfatter tiltak som har en bredere tilnærming og som kan rette seg både mot barnet og familien, og mot omgivelsene rundt barnet. 16

17 Lystbetont aktivitet lek Lek er en ledende aktivitet Det er i leken at barna gjør de store utviklingsmessige sprangene Lystbetont motiverende Meningsfylt Tilpasset nivå Suksess mestring Repetisjon 17

18 E G E N L E D E L S E Dagsprogram i PIH Åpning voksenstyrt aktivitet LMP nødvendig ledd- og muskelpleie Tilrettelagt lek med vekt på grovmotorikk Mat og drikke tilrettelagt daglig aktivitet Tilrettelagt lek med vekt på finmotorikk/munnmotorikk Lunsj Ute tilrettelagt grov- og finmotorisk lek Repetisjon grov/finmotorisk lek etter behov Avslutning voksenstyrt aktivitet K O M M U N I K A S J O N 18

19 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. 19

20 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale kapasitet Hvordan vi er sammen med andre 20

21 Hvorfor er vi opptatt av egenledelse? Bidra til større helhetsforståelse av barn med ulike hjerneskader Godt dokumentert at barn med hjerneskader har vansker i forhold til egenledelse Økt dokumentasjon på at egenledelse har avgjørende betydning for mestring av sosiale og praktiske utfordringer Det nytter! Forebygging alle barn Bevisstgjøring av egenledelsens fiende 21

22 Overbeskyttelse en farlig egenledelsesfiende B. Olsens (2001) cpundersøkelse. 275 foreldre har svart på spørsmålet: Lett å overbeskytte barnet? Svaralt. 1-2 stemmer ikke, 3 stemmer delvis, svaralt. 4-5 stemmer helt. Konklusjon: Ca. 4 av 5 barn med CP opplever en omsorgssituasjon preget av overbeskyttelse, dvs at deres styrke og ressurser ikke blir gitt nødvendige utfordringer Overbeskyttelse Ikke Delvis Helt 22

23 Stillastenkning oppbygging og nedtrapping Bygg opp rundt barnet mer og mer helt til barnet klarer oppgaven én gang. Deretter tar man vekk hjelpemidler ett etter ett, til man ser hva som virker, og hva barnet trenger for å stå på egne bein D. Leong, 17 jan Handler om å gi akkurat nok hjelp 23

24 Oppsummering lek/læring/egenledelse Tenk lek og egenledelse Det du gjør og ikke gjør har stor betydning for barns fremtid og barnets hjerne Barn utvikler seg og lærer gjennom naturlig motiverte aktiviteter og lek 24

25 Husk at barn må hvile i blant! 25

26 TS-team Hvorfor TS-team TS-team og det eksisterende hjelpesystem Organisering av TS-team Samarbeidsklima Arbeidsredskaper 26

27 MÅLVALG Målvalg som byggesten og drivkraft Fokusere innsatsen hvor teamet jobber samlet om felles mål (isteden for å bruke ressursene til å arbeide hver for seg) Oppstart gr Q PIH mars

28 Kortsiktige og langsiktige mål Langsiktige mål kan ha form av visjon eller retning for arbeidet Kortsiktige mål kan være aktivitetsmål og bør kunne oppnås på kort sikt og være målbare Kortsiktige og langsiktige mål må henge sammen. Oppstart gr Q PIH mars

29 Mål, tiltak og evalueringsprosessen 5. Evaluering Egenledelse 1. Kartlegging 4. Gjennomføring Motorikk Kommunikasjon 2. Valg av mål 3. Valg av tiltak Figuren viser mål og tiltaksprosessen fra kartlegging, gjennom valg av mål og tiltak, til gjennomføring og evaluering. Dette vil være en kontinuerlig prosess for systematisk arbeid med mål og tiltak i forhold til hovedområdene egenledelse, motorikk og kommunikasjon. Oppstart gr Q PIH mars

30 Oppgaver for TS-teamet i dag Hvem skal sitte i TS-teamet? Hvem skal være koordinator? Hvor ofte skal teamet ha møte? Hva skal være mål for trening og stimulering? Innspill fra alle (gule lapper) Prioritere hvilke mål som er viktigst Velge ut et fokusområde Beskrive hva barnet kan nå Hva kan være et kortsiktig mål 30