Når du skal kartlegge er det nødvendig med fokus på tre hovedfaktorer; barnet, kommunikasjonspartnere og omgivelsene.

Transkript

1 Kartlegging og oppfølging, ASK i barnehagen Når du skal kartlegge er det nødvendig med fokus på tre hovedfaktorer; barnet, kommunikasjonspartnere og omgivelsene. ARTIKKEL SIST ENDRET: Målet er å sørge for at de som har behov for ASK får god og tilrettelagt støtte, og at de som allerede bruker ASK, får videreutvikle språket sitt. En målsetting er også å observere eventuelle endringer i behov slik at tiltakene til enhver tid er tilpasset barnet med behov for ASK. Kartlegging krever tverrfaglig innsats Kartlegging av et barns ASK-behov krever tverrfaglig innsats. Den bør omfatte individuelle behov og forutsetninger, samt muligheter, ressurser, kompetanse og eventuelle barrierer i miljøet rundt barnet. Ofte er derfor flere ulike instanser involvert i en slik prosess. Et viktig utgangspunkt for å kunne gjøre gode vurderinger er kunnskap om normalutvikling. Det å vite hva barn normalt kan på ulike tidspunkt i utviklingen er til stor nytte i arbeid med barn som har et annet utviklingsforløp. For at du som pedagog skal gjøre gode vurderinger anbefaler vi at det blir brukt ulike typer observasjon, for eksempel strukturerte observasjonsskjema eller videoklipp som dere kan analysere sammen i etterkant av ulike situasjoner. Grunnutredning Det bør gjøres en grunnutredning for alle barn med behov for ASK. Med det menes en bred form for utredning som omfatter helse (for eksempel epilepsi, smerte, søvn og ernæring) Side 1 av 9

2 motorikk (for eksempel grov- og finmotorikk, mobilitet, mimikk, hypotoni og muskelspenning) kommunikasjon og språk (for eksempel grunnleggende kommunikasjonsferdigheter, språkforståelse og språkproduksjon) kognisjon (for eksempel oppmerksomhet, interesser, hukommelse og evne til generalisering) sanser (alle sanser, persepsjon) miljøforhold (for eksempel kvalifikasjoner hos personale og språkmiljø) Videre kartlegging og tiltak All videre kartlegging knyttet til ASK må bygge på grunnutredningen. Å utrede barn som ikke har tale, kan være krevende. En del utredninger kan gjøres i kommunen. PPT er en viktig bidragsyter. Kommunen bør vurdere om de har tilstrekkelig kompetanse, eller om det skal henvises videre for ytterligere utredning. ASK-tiltak bør startes opp raskt, og barnet trenger ikke være ferdig utredet før tiltak blir satt i gang. Hvordan justering og videreutvikling skal gjennomføres bør synliggjøres i en kommunikasjonsplan. Målet med en ASK-kartlegging Målet med en ASK-kartlegging bør være å få felles forståelse for kommunikasjonsbehovene til barn med lite eller ingen tale å vurdere barnets språklige, strategiske, operasjonelle, sosiale og psykososiale kompetanse å skissere hvilke tiltak som bør iverksettes for å øke eller opprettholde barnets muligheter for deltakelse, kommunikasjon og læring å overvåke endringer hos barnet å måle og evaluere effekter av tiltak Grunnleggende ferdigheter Noen barn er født med en tilstand som gjør det vanskelig for dem å utvikle talespråk, medfører vansker med å snakke, eller de kommer i gang med talen senere enn andre. Andre barn har forsinket talespråkutvikling. Vær som pedagog spesielt oppmerksom på barn som ved to-årsalder ikke er i gang med å snakke. Observer og vurder barnets grunnleggende kommunikative ferdigheter: Eksempler på grunnleggende kommunikasjonsferdigheter: Blikkontakt Årsak -virkning Peking Delt oppmerksomhet Initiativ til å kommunisere Side 2 av 9

3 Bruk av samtaleplansje for å påvirke i leken Foto: Statped Vurder hvordan barnet bruker sansene sine og hva det mestrer motorisk. Dette er viktige observasjoner knyttet til hva som vil være egnede kommunikasjonsformer. Du som språklig modell kan benytte deg av tale sammen med gester, taktile tegn, håndtegn eller grafiske symbol. Med tanke på at mye kommunikasjon er visuell, er det spesielt viktig å ha et fokus på synssansen. Statped.no/syn Å komme tidlig i gang med å kommunisere med barnet ved hjelp av ASK vil gi deg en mulighet til å se hva barnet responderer på, og hvordan det selv eventuelt følger opp måten du kommuniserer på. Eksempler på hva du som pedagog kan være oppmerksom på, er: Hvordan reagerer barnet på din kommunikasjon? Reagerer det på samme måte med alle kommunikasjonspartnere? Prøver det å kommunisere selv? Blir barnet roligere når du snakker til det? Ser barnet ut til å forstå bedre når du bruker en alternativ kommunikasjonsform i tillegg til tale? Det finnes observasjons- og kartleggingsinstrument som kan være til hjelp i arbeidet. Bruk av disse bør gjøres i samarbeid med PPT. Vurdere hvilken kommunikasjonsform som er best egnet Barnets behov og forutsetninger er avgjørende for hvilken eller hvilke kommunikasjonsformer barnet vil ha mulighet til å uttrykke seg ved hjelp av. Denne vurderingen gjøres i samarbeid mellom foreldre, barnehage, PPT og andre aktuelle fagpersoner. Når man velger hvilken kommunikasjonsform som er best egnet for barnet, er det ulike former å velge Side 3 av 9

4 mellom. De mest brukte er: Håndtegn Grafiske symbol Taktile tegn Skrift, se Alternative kommunikasjonsformer Det går også å kombinere kommunikasjonsformene, og bruke de i ulike situasjoner. Håndtegn Fordeler Hendene dine har du alltid med deg og kan brukes spontant Kan brukes over alt, kan lett kommentere det som skjer Du har rask og lett tilgang til de håndtegnene du kan Veldig mange kan lære håndtegn (i normalutvikling har et barn på 18 mnd. 50 ord) Ulemper Behov for relativt presise håndbevegelser Behov for rom/retningsoppfattelse og oppfattelse av plassering av hendene i rommet Krever automatisering og evne til å «hente» håndtegnene frem selvstendig Mange vil streve med å lære nok håndtegn til at de kan uttrykke seg i hverdagen (i normalutviklingen kan barn på 24 mnd. si ca. 400 ord) Mange nærpersoner forstår ikke håndtegn Side 4 av 9

5 Grafiske symboler Fordeler Det er forholdsvis lett å lage grafiske symbol som symboliserer substantiv Gir lett tilgang på mange ord og uttrykk Grafiske symbol i kombinasjon med tale gjør ASKbrukeren lett å forstå for alle Symbolene befinner seg der i fysisk form, de skal gjenkjennes (trenger ikke å framkalles slik som håndtegn) Ulemper Det er vanskeligere å lage grafiske symbol som symboliserer for eksempel handlinger og følelser Kan være vanskelig å tolke Er krevende for personer med synsvansker Må organiseres og tilgjengeliggjøres Foreligger i fysisk form, må være der barnet er Taktil kommunikasjon Fordeler Spesielt egnet for personer med nedsatt eller manglende syn, særlig om det er kombinert med hørselstap Har alltid med seg tegnene Ulemper Få systemer som er tilrettelagt Krever spesiell kompetanse, både for å lære bort og for å forstå Skrift Fordeler Du kan si det du vil ved hjelp av skrift Ulemper Det krever enn viss alder, erfaring og kognisjon før skrift kan være funksjonelt som kommunikasjonsform Uavhengig av hvilke kommunikasjonsformer som blir valgt vil det være viktig at du ikke tenker at barnet skal forstå det med en gang. Det/de valg som blir gjort skal gi barnet en mulighet til å kommunisere. Barnet Side 5 av 9

6 må få erfaringer med å se og høre først, mange ganger, før det selv vil være i stand til å kommunisere ved hjelp av ASK. Et barn på 18 måneder er blitt møtt med talespråk i 4380 våkne timer. Et barn som ser andre bruke symboler to ganger i uken minutter hver gang, blir 84 år før det har fått samme mengde med erfaring. (Jane Korsten) Hvor avansert skal ordforrådet og kommunikasjonssystemet være? Barns språkutvikling går fort, og barnet skal ha et kommunikasjonssystem å vokse i. For å kunne velge hvor avansert ordforråd barnet har behov for her og nå må man ta hensyn til barnets språk, både hva det forstår og hva det kan uttrykke. Vurder hvor i språkutviklingen barnet befinner seg. Det er vanskelig å vite dette nøyaktig for barn som ikke snakker, men du som pedagog kan vurdere barnets språkforståelse ved å observere om barnet for eksempel: ser på de gjenstandene du snakker om peker på det du ber det om i en bok henter det du gir det i oppgave å hente kan ta flere enn en instruksjon i en setning liker enkle pekebøker, eller bøker med mer avansert tekst smiler eller ler på de «rette» stedene Videre må du vurdere barnets uttrykksevne. Du kan for eksempel vurdere: Hvordan samhandler barnet med deg? Og med andre? Hva kan barnet formidle til deg? Hvor lett er barnet å forstå? Kan det formidle seg på samme nivå som du opplever at det forstår? Ut fra de vurderinger du lander på knyttet til forståelse og uttrykksevne, må det vurderes hvor komplekst barnet har behov for å uttrykke seg: Ett-ords ytringer? Setninger? Hvor stort ordforråd skal barnet ha? Side 6 av 9

7 Hvordan skal ordforrådet organiseres? Har barnet behov for å kunne uttrykke seg grammatikalsk riktig? Mange av barna med behov for ASK forstår mer enn de kan uttrykke. Da må du tilpasse din måte å kommunisere til barnet, på et annet nivå enn hva barnet selv klarer å uttrykke ved hjelp av sitt kommunikasjonsmiddel. Dette gjelder særlig i forhold til grammatikk og setningsbygging. Hvis det er bestemt at det skal benyttes grafiske symboler må det gjøres vurderinger knyttet til størrelse på symbolene, kontraster, hvor komplekse de kan være, hvor mange symboler som skal være tilgjengelige for barnet og hvor mange symbol det kan være på en side. Dette er vurderinger du bør gjøre i ulike aktiviteter. Ta utgangspunkt i noe som barnet liker, og ha klart kommunikasjonsmateriale. Observer for eksempel hvor presist barnet kan peke når det er i gang med å peke selv. Står de grafiske symbolene passe langt fra hverandre, kan barnet huske plasseringen til noen viktige ord? Uavhengig av barnets utvikling her og nå, er det viktig å tenke på at det ikke skal være på det samme utviklingstrinnet i lang tid fremover. Pedagoger må modellere for barnet på ett høyere utviklingsnivå enn det barnet har. Det må legges til rette for at barn som bruker ASK får rom for utvikling av sin kommunikasjon på samme måte som alle andre barn har rom for å utvikle sine kommunikasjonsferdigheter. Eksempel - kartlegging og oppfølging Petter er snart tre år og har ennå ikke begynt å snakke. Han lager litt lyder, peker og kan nikke og riste på hodet. Foreldrene og barnehagen opplever at han forstår en del av det som blir sagt. Han er nærsynt og skjeler, bruker briller og lapp på det ene øyet. Det antas at Petter har normal hørsel. Han liker ikke så godt å ta på klissete ting, har litt forsinket utvikling av både grov- og finmotorikk og litt slapp munnmotorikk. Han liker ikke så godt å sitte lenge i ro, bortsett fra i situasjoner han synes er spennende. I barnehagen har de brukt litt håndtegn, men Petter bruker få håndtegn selv. Det er som han ikke helt finner ut av hvordan hendene skal bevege seg for å lage håndtegnene. I det siste er han begynt å slå de andre barna, og han blir fort sint og lei seg. Han kan hente ulike leker når noen ber ham om det, og han liker godt å lese enkle bøker. Da kan han peke på bilder i boka, og se på den voksne som for å spørre hva det heter. For å finne ut litt mer av Petter sine kommunikasjonsvansker har barnehagen har bedt om bistand fra kommunens førskoleteam. Spesialpedagogen Anita vil prøve å finne ut om grafiske symbol kan være nyttig for ham. Side 7 av 9

8 Anita sitter sammen med Petter og Line, som er litt yngre enn ham, på gulvet i et skjermet rom. Anita har tatt med seg mange leker, noen enkle bøker og grafiske symbol som er organisert på litt forskjellige måter. Hun har enkle symbolkort som kan brukes til enkle ord og uttrykk, noen kommunikasjonstavler der de kan sette sammen symboler, og en liten kommunikasjonsbok som gir mulighet til å si litt lenger setninger. Petter har ikke brukt dette før, og spesialpedagogen må vise ham hvordan dette skal brukes. Hun må være modell. Etter at de har lest litt i bok, og Anita samtidig har pekt på noen enkle grafiske symbol (pekeprater), går de over til å leke en gjemmelek med mange leker og et lite teppe over. Anita har laget en kommunikasjonstavle med 12 grafiske symboler: jeg, du, ser, ikke, ball, bamse, bil, Lego, dukke, telefon, en gang til og ferdig. Hun legger alle lekene under teppet, lurer frem ballen og sier, samtidig som hun peker på kommunikasjonstavlen: «Jeg ser ball!» Line og Petter følger med, og Line skal finne frem noe. Hun drar frem en bil, sier «bil», og spesialpedagogen pekeprater «Du ser bil!». Så er det Petter sin tur. Han finner bamsen, og når Anita holder frem kommunikasjonstavlen og sier «Hva ser du?», peker han på symbolet av bamsen. Anita sier og pekeprater: «Ja, du ser bamse!» Gjemmelek med leker, teppe til å gjemme lekene og plansje til å peke på lekene Foto: Helge Hansen Vurdere eventuell betjening av hjelpemidler For barn som skal snakke ved hjelp av grafiske symboler eller skrift må man også vurdere hvordan de kan betjene kommunikasjonsmiddelet sitt. Det vil alltid være snakk om en måte å peke på symbolene på, men hvordan barnet, og du som modell peker, vil være avhengig av hva barnet kan få til. Direkte utpeking kan man gjøre ved å peke på grafiske symboler på ulike måter. Det kan være å peke med fingrer, hånden, ved hjelp av øynene eller med hjelpemidler som hodemus eller infrarødt lys. Side 8 av 9

9 Indirekte utpeking kan gjøres ved hjelp av ulike hjelpemidler som mus, joystick eller bryter. Dersom barnet ikke kan peke på vanlig måte, kan NAV Hjelpemiddelsentral bistå og sammen med kommunens ansatte avgjøre hva som vil være best egnet. Fagpersonene på hjelpemiddelsentralene vet hvilke muligheter som finnes, og du som pedagog kan bidra inn i vurderingene med din kjennskap til barnet, og observere om det er noen viljestyrte bevegelser hos barnet som kan være utgangspunkt for bruk av bryter eller andre hjelpemidler. Noen barn som bruker papirbaserte kommunikasjonsløsninger, kan ha god nytte av det som kalles partnerstøttet skanning. Det er en spørrestrategi der kommunikasjonspartneren etter en bestemt metode spør barnet om hva han vil si. Barnet svarer da «ja» og «nei» på sin måte. Se kapitlet kommunikasjonsmidler Litteraturtips: kapittel 2 i Kari-Anne Bottegaard Næss og Asgjerd Vea Karlsens bok «God kommunikasjon med ASK-brukere» Side 9 av 9