Ulike funksjoner av alternativ kommunikasjon, ASK i barnehagen

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Ulike funksjoner av alternativ kommunikasjon, ASK i barnehagen"

Stine Haaland
4 år siden
Visninger:

1 Ulike funksjoner av alternativ kommunikasjon, ASK i barnehagen Inndelingen er basert på om barnet trenger et uttrykksmiddel, et støttespråk eller et alternativt språk for å kunne uttrykke seg best mulig. ARTIKKEL SIST ENDRET: Selv om det er store individuelle variasjoner innenfor hver hovedgruppe, vil det i tilretteleggings- og opplæringssammenheng være nyttig å ha oversikt over og kjennskap til de ulike gruppene. Noen vil etter hvert som de utvikler seg også kunne høre hjemme i en annen gruppe. 1. Uttrykksmiddelgruppen Personer i uttrykksmiddelgruppen forstår langt mer av det andre sier enn det de selv kan gi uttrykk for ved tale. De har behov for livsvarige alternative kommunikasjonsformer, først og fremst for å kunne uttrykke seg. I uttrykksmiddelgruppen er det barn både med og uten lærevansker. Forståelse av tale og opplæring i bruk av alternative kommunikasjonsformer vil derfor variere mye innenfor gruppen. Eksempel 1 - uttrykksmiddelgruppen Erik har bevegelseshemming og bruker talemaskin med øyestyring. Han har et kommunikasjonsoppsett på talemaskinen som gjør at han uttrykker seg presist og i setninger om det han ønsker. Talemaskinen er tilgjengelig på rullestolen og når han står. I tillegg har han en reserveløsning med grafiske symboler på vannfast papir, som han kan øyepeke på Side 1 av 5

2 f.eks. når han ligger og hviler eller er i bassenget. Eksempel 2 - uttrykksmiddelgruppen Kari er fire år og har diagnosen lett utviklingshemming. Hun har så langt ikke utviklet talespråk. Barnehagen er vant til å bruke tegn til tale når de har barn med forsinket språkutvikling. Barna på avdelingen har lært seg mange av de 100 håndtegnene som Kari behersker, og både barn og voksne bruker disse aktivt. PPT har nylig kartlagt språkforståelsen hennes, og har funnet ut at hun forstår langt mer enn det hun klarer å uttrykke med håndtegn og gester. Det haster med å gi henne muligheter for å utvide kommunikasjonen. Det er avgjørende å ta utgangspunkt i håndtegnene hun kan, slik at utvidelsen kommer i tillegg. Barnehagen har 10 nettbrett og personalet har en bevisst pedagogisk bruk av disse. De legger merke til at Kari er rask til å lære og bruke nye apper. De har fra før kjøpt inn en fleksibel kommunikasjonsapp med grafiske symboler og syntetisk tale som de har brukt til barn med forsinket språkutvikling. Nå har de lyst til å prøve om dette kan være noe for Kari. De utarbeider noen tematisk organiserte sider med tolv grafiske symboler på hver, basert på Karis interesser. Ordene og meldingene er laget slik at hun aktivt kan ta del i og påvirke i noen strukturerte lekaktiviteter. Når Kari skjønner at nettbrettet sammen med håndtegnene og gestene er «stemmen hennes» og lærer hvilke ord som ligger bak de grafiske symbolene, blir hun langt mer aktiv i leken. I overensstemmelse med foreldrene blir det søkt om utprøving av kommunikasjonsmidler hos NAV Hjelpemiddelsentral for å finne fram til en egen egnet talemaskin for henne. Side 2 av 5

3 Noen kommuniserer med øynene, og noen bruker en øyestyrt maskin. Foto: Jonas Boström 2. Støttespråkgruppen I støttespråkgruppen er det et mål å støtte personens utvikling av bruk og forståelse av tale. Støttespråkgruppen er delt i en utviklingsgruppe og en situasjonsgruppe. Utviklingsgruppen Barn i utviklingsgruppen trenger ikke et varig alternativ til tale, men har behov for et alternativ eller et supplement frem til de har lært å snakke funksjonelt. Forståelsen av tale kan variere. Eksempel 3 - utviklingsgruppen Jostein går siste året i barnehagen. Han bruker en grafisk kommunikasjonsbok, supplert med en del håndtegn når han skal kommunisere. Det siste året har Jostein begynt å snakke litt. Han kan mange enkeltord som han bruker adekvat. Noen ganger kombinerer han flere ord og han kan si flere og flere setninger. Det er lettest for han når han samtidig supplerer talen med håndtegn eller ved å peke i kommunikasjonsboka. Den voksne bruker også boka og håndtegn når hun kommuniserer med han. Når det er nye begrep og tema som de skal snakke om, blir boka og håndtegnene brukt veldig aktivt. Det vil de fortsette med frem til Jostein kan snakke funksjonelt. Situasjonsgruppen Side 3 av 5

4 Barna i situasjonsgruppen kan snakke, men har artikulasjonsvansker som i noen situasjoner eller for noen personer gjør det vanskelig å forstå hva de sier. De skiller seg fra uttrykksmiddelgruppen ved at de har tale som sin viktigste uttrykksmåte. De bruker den alternative kommunikasjonsformen som et supplement til eksisterende tale når de trenger det. 3. Språkalternativgruppen For personer i språkalternativgruppen vil alternativ kommunikasjon normalt brukes over tid, og for noen hele livet. De trenger et alternativ for å forstå hva andre formidler, og for selv å uttrykke seg. De har liten eller ingen forståelse for tale. Derfor er det helt sentralt at de som skal kommunisere med barnet, benytter barnets alternative kommunikasjonsform for at barnet skal forstå. Språkalternativgruppen er delt i to. Den ene gruppen er barn på et førspråklig utviklingstrinn som kommuniserer med ikke-språklige uttrykk som blir tolket av nærpersonene rundt. Eksempel 4 - språkalternativgruppen Vegard er 4 år gammel. En av aktivitetene denne dagen er dansing. Et av de andre barna, Geir, danser med Vegard ved å svinge rullestolen hans. Når musikker øker, snurrer Geir rullestolen kraftig rundt. Så bråstopper han, ser på Vegard, og spør forventningsfullt: «Vil du snurre mer?» Vegard smiler, lager en lyd, og strekker armene fram. Geir tolker disse signalene og sier: «Ja, du vil mer», og fortsetter med å snurre Vegard rundt og rundt. Den andre delen av språkalternativgruppen er barn som lærer å nyttiggjøre seg alternative språkformer, det kan være håndtegn, taktile tegn eller grafiske symbol. Dette kan de lære selv om de ikke forstår tale. Eksempel 5 - språkalternativgruppen Eva skal lære det grafiske symbolet for å «hoppe». Hun liker godt å hoppe, og i gruppa gjør de mange morsomme hoppeaktiviteter. Den voksne viser Eva det grafiske symbolet for å «hoppe» både når hun selv hopper, og når Eva hopper. Den voksne planlegger mange situasjoner de neste dagene der de har behov for å uttrykke «hoppe». Det skjer i ulike aktiviteter, med forskjellige personer, med lekedyr, og på ulike steder. Side 4 av 5

5 Side 5 av 5

Like dokumenter

Hva er alternativ- og supplerende kommunikasjon?

Hva er alternativ- og supplerende kommunikasjon? "Kommunikasjon er overføring av et budskap fra et individ til et annet. Dette vide synet på kommunikasjon innebærer at alt som et individ gjør, ubevisst