Overgang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart

Transkript

1 Overgang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart Forberedelse i barnehagen og samarbeid med skolen for å få til kontinuerlig og god skolestart og læring. Landskonferansen om Down Syndrom Finnborg Scheving SLV, Oslo

2 Mål for skolestart Elevens meningsfulle verden må overføres til skolen!! Å sikre kontinuitet i tiltak/tilbud, Å sikre minimal forstyrrelse av familiesystemet, Å sikre at barnet er forberedt til å fungere i det nye systemet, Å sikre barnets rettigheter Å sikre barnets læring Rektors/skolens holdninger til inkludering Hvilke erfaringer har skolen fra arbeid med overgang fra barnehage til skole for barn med utviklingshemning (ASK-behov, nedsatt funksjonsevne, autismespektervansker osv.) Når skal forberedelsene for skolestart begynne? 2

3 Målsetninger og fokus i planlegging og gjennomføring av overgang fra barnehage til skole Samarbeid og planlegging gir muligheter for å fordele ansvarsområder og oppgaver Læringsutbytte: Opplæring i tråd med Kunnskapsløftet så langt det er mulig Tilrettelegging av fysiske, sosiale og pedagogiske forhold for elevens deltakelse og læring Generelle mål: Grunnleggende ferdigheter er nødvendige forutsetninger for læring og utvikling i skolen, arbeid og samfunnsliv. Å kunne lese, regne og utrykke seg muntlig og skriftlig og beherske digitale verktøy. 3

4 Målsetninger og fokus i planlegging og gjennomføring av overgang fra barnehage til skole Samarbeid og planlegging gir muligheter for å fordele ansvarsområder og oppgaver Sikre gjenkjenning og et meningsfullt innhold for barnet. Barnehagen og foreldrene gir barnet forkunnskaper som matcher skolens Tilrettelegging i skolen sikrer gjenkjenning av bruk av de kunnskapene og erfaringene barnet har med seg Tilpasning til enkeltelevers behov: Utfordring: en sammenheng mellom klassens plan og innhold, og tilpasning til den enkelte elevs forutsetning og behov. 4

5 Målsetninger og fokus i planlegging og gjennomføring av overgang fra barnehage til skole Samarbeid og planlegging gir muligheter for å fordele ansvarsområder og oppgaver Kommunikasjonsmuligheter: Tilrettelegging for forståelig kommunikasjon med barnet, som aktiv bruk av tegn til støtte, kommunikasjonsbok, tekniske hjelpemidler, personal som bruker kommunikasjonsmåtene Bygge opp språkferdigheter og kommunikasjonskompetanse hos barnet Lærere og andre elever lærer og bruker aktuelle kommunikasjonsmåter i alle opplæringssituasjoner med barnet Barnet trenger å gjøre erfaringer med språkene som skal læres sammen med andre Dette vil også være den viktigste motivasjon for å lære og bruke språkferdighetene Barnet lærer seg også hvilken språkbruk, kommunikasjon og atferd som fungerer i ulike situasjoner 5

6 Målsetninger og fokus i planlegging og gjennomføring av overgang fra barnehage til skole Samarbeid og planlegging gir muligheter for å fordele ansvarsområder og oppgaver Sosial og emosjonell fungering: Skape trygghet, motivasjon og tilknytning, redusere usikkerhet og angst Erfaringer og kunnskaper barnet har med seg er grunnlaget det har for å forstå og lære nye kunnskaper og ferdigheter Det som interesserer barnet vil motivere for læring Ivareta familien, med mulighet for medvirkning og innflytelse Styrke barnets og familiens egen mulighet for å mestre overgang og skolegang Klargjøring av samarbeidsrutiner inkludert familiens oppgaver og deltakelse 6

7 Rettigheter elever (barn) har i Grunnskoleloven 1.3 Tilpasses opplæring og tidlig innsats. Opplæringa skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. 5.1 Rett til spesialundervisning: Elever som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet har rett til spesialundervisning. 5.7 Spesialpedagogisk hjelp til barn under opplæringsalder. 2.6 Tegnspråkopplæring i grunnskolen. 2.8 Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter 2.16 Opplæring av elever med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). 9 Elevene sitt skolemiljø. 9 a-3 Det psykososiale miljøet 7

8 Spennende læreplan

9 9

10 Ordbildemetode Først etablerer barnet/eleven vokabular av ordbilder. Dette blir kalt logografisk lesing Dernest bruker de lydene for å stave seg frem til ordene. Kalt alfabetisk lesing De støtter seg lenger til logografiske strategier enn andre barn Mere visuell undervisning, flere repetisjoner, mere gruppearbeid, osv.) 10

11 Arbeid med Karlstadmodellen Karlstadmodellen bygger på forståelse om at viljen eller motivasjonen er selve drivkraften for at læring skal skje. Modellen omfatter de forskjellige fasene i den normale språkutviklingen og vektlegger stimulering av språkets tre modaliteter: innhold, form og bruk. Ved siden av tegn til tale vektlegger modellen en intensiv og kontinuerlig stimulering for å utvikle og bedre den auditive funksjonen. Kontinuerlig og gjentatt gjennomføring. Strukturert og systematisk tilrettelegging. Ny innlæring, generalisering, overføring. Samspill, blikk, lytting, motorikk, imitasjon Nettverk for språkarbeid 11

12 Temabøkene Tusen tegn å tenke på (tegn) og Tusen ting å tenke på (grafiske tegn), opplesning av eventyr, samt oppgaver knyttet til ulike temaer i bøkene. Bokas innhold tar utgangspunkt i Kunnskapsløftets kompetansemål for 1. og 2. trinn, og er forenklet og tilrettelagt for elever med kognitive utfordringer. Boka er satt sammen av illustrasjoner, grafiske tegn og ortografisk skrift til tegnene. Boka har lakkerte sider uten glans som ikke gir gjenskinn for elever med synsvansker, og den tåler fukt. 12

13 Numicom (Sarah Duffen-sentret, Sue Buckley) Strukturert konkretiserings- og abstrasjonsmateriell bygget på visuelle virkemidler (brikker og klosser i ulike farger) Innlæring av abstrakte mengdebegreper og avansert telling Ment for barn med lærevansker til å lære tall, inkludert telling og enkel aritmetikk Kan også brukes for å lære forståelse av tid 13

14 Aktuelle nettressurser: Statped.no 14