Multifunksjonshemming. Muligheter - når ingenting går av seg selv 20. og 21.oktober 2016

Transkript

1 Multifunksjonshemming Muligheter - når ingenting går av seg selv 20. og 21.oktober 2016

2 Presentasjon av elevgruppe og program Hvem konferansen handler om: Barn, unge og voksne som Rune Nærpersoner som Turid En funksjons-beskrivelse avgrensing av elevgruppa For å skape et fag Utgangspunkt for utvikling og læring Foto: Lothar Kunst i Barn som Christian 2

3 Hvem snakker vi ut fra? Barn, unge og voksne med multifunksjonshemming Mennesker med omfattende funksjonsnedsettelser og et gjennomgripende hjelpebehov Problemer med all bevegelse og å oppfatte og bearbeide syns-, hørselsog andre sanseinntrykk. Store problemer med å fatte og forstå Vansker med regulering av egen kropp. Pustevansker, spisevansker og fordøyelsesbesvær, epilepsi, spastisitet og smerter. Svake og kulturelt uvanlige kommunikative signaler. Kan i liten grad nytte symboler 3

4 En hverdag med utvikling og læring, engasjement og glede Å skape et nytt fagområde Lete etter muligheter; Perspektivskift/ snuoperasjoner og nyskapinger: Fra den ene til begge - Relasjonen Fra hodet til kroppen - Hele mennesket Fra å lære bort vårt språk til å lære deres Samskape et språk; Det nære språket Fra «pulten» til tilrettelegging for opplevelser og samspill - Nytt fysisk miljø Fra hva eleven ikke kan til interesser og engasjement Fra «timeplan» til alle dagens aktiviteter - Nytt pedagogisk potensiale Utvidet samarbeid på tvers av fag og etater; skole, helse, sosial, alltid med foreldre Nye planer nytt planarbeid Fra rettigheter på papiret til rettigheter i hverdagen 4

5 En hverdag med: - Engasjement - Utvikling - Glede: Gode måter å være sammen på Konferanse Multifunksjonshemming Turid Horgen

6 Perspektiv som styrker engasjementet, aktiviteten, utviklimngen i barnehage /skoledagen Vi er kroppen vår, Vi forholder oss til omverden slik vi fatter den med alle kroppens sanser Vi kan ikke, ikke vise hva vi føler (Inspirert av Merlot-Ponty 1994)

7 De tidlige og grunnleggende sanseområdene Det vestibulære området ballansesansen Det vibratoriske området "lydbølger" nær kroppen Det somatiske sanseområdet taktil-, proprioseptisk-, og kinestetisk sans Andreas Frölich (1995)

8 Sanseopplevelser meningsfylte sammenhenger Sanseopplevelse er en meningsfull bearbeidelse av innhentet materiale, ikke primært innhenting av informasjon. Det er en aktiv prosess der man søker informasjon, opptar og bearbeider den, Ikke noe man passivt utsetter seg for. Kjernen i sansing er evnen til å danne betydningsfulle og meningsfylte sammenhenger og å knytte forbindelse til ting vi husker. (Andreas Frölich, Basal stimulering 1995) 8

9 Alt kan kommunisere noe Et vidt syn på kommunikasjon innebærer at alt som et individ gjør, ubevisst eller bevisst, kan kommunisere noe, bare det finnes en mottaker som bevisst eller ubevisst oppfanger budskapet og reagerer på det (Inspirert av Bateson 1972 og Granlund og Olsson 1988)

10 To syn på kommunikasjon Presise signaler formidlet fra en sender, gjennom et medium, til en mottaker En kontinuerlig og gjensidig regulert kommunikasjons prosess (Alan Fogel, 1993) 10

11 Alle har noe de skal ha sagt Det avgjørende er å fange opp ytringen; et sukk, en lyd, en muskel som spenner seg og svare slik at barnet forstår at det er barnets ytring vi har svart på 11

12 Felles forståelse Felles forståelse skapes i gjensidig tilpasning I handlingene vi gjør sammen - alle hverdags og skoledags; rutiner, stell, lek, pauser, tilrettelagte aktiviteter osv. når vi til en hver tid reagerer på hverandres bevegelser og ytringer med forventninger til slik vi har opplevd før

13 Kjerna i kommunikasjonen er å dele: Handlinger, opplevelser, følelser og intensjoner 13

14 Tre typer utviklende dialog: Inspirasjon fra nyere spedbarnsforsking (Daniel Stern, 2003 Horgen 2006, 2010) Å få hjelp til å regulere viktig funksjoner, - våkenhet, mat, pust og kropp Av den selvregulerende andre Å bli sett, hørt og berørt i (fysisk og følelsesmessig) kontakt og på en fattbar måte Av den samklingnede andre Å få hjelp til å erobre verden - omverden lagt til rette, understøttet og fulgt i handling Av den nærværende andre

15 Tre typer utviklende dialog: gode måter å være sammen på Den første: Å få hjelp til å regulere viktig funksjoner, - våkenhet, mat, pust og kropp Av den selvregulerende andre

16 Den andre: Å bli sett, hørt og berørt i kontakt (fysisk og følelsesmessig) på en fattbar måte Av den samklingnede andre

17 Den tredje: Å få hjelp til å erobre verden - omverden lagt til rette, understøttet, fulgt i handling og utvidet Av den nærværende andre

18 Gode måter å være sammen på For aktivitet, engasjement og læring 18

19 Litteratur vist til Gregory Bateson, 1972, Steps to an Ecology of mind, Chandler Alan Fogel, 1993, Two principels of communication: co-regulering and framing. I: Nadel, J. og Camioni, L. (red.) New Perspectives in Early Communicative Development, London and New York: Routledge. Andreas Frölich, 1995, Basal stimulering, Ad Notam Gyldendal Granlund og Olsson, 1988 Kommunisera mera Ala Maurice Merleau-Ponty, 1994, Kroppen fenomenologi, Pax Forlag Turid Horgen 2010, Det nære språket i: Turid Horgen, Knut Slåtta og Anita Gjermestad (red) Multifunksjonshemming. Livsutfoldelse og læring, Universitetsforlaget Turid Horgen, 2006 Det nære språket Universitetsforlaget Daniel Stern, 2003 Spedbarnets interpersonlige verden. Gyldendal Akademisk. Bildene er fra: Turid Horgen, 1990, Barn som Christian, Universitetsforlaget, Foto: Lothar Kunst Turid Horgen, 2006 Det nære språket Universitetsforlaget, Videoopptak