Program undervisning K

Transkript

1 Program undervisning K Velkommen og introduksjon v/ida Kommunikasjon v/mette Motorikk v/siri Målvalg Lunsj Arbeid i grupper, prioritering av mål Redskap i målarbeid, bruk av GAS-skjema v/siri Arbeid i grupper, bruk av GAS-skjema Plenum, ulike kommunikasjon/motoriske mål drøftes Slutt gruppe K undervisning

2 Program intensivert habilitering gruppe K undervisning

3 Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv. fra en person til en annen ses på som kommunikasjon. Barns språk, communicare = å dele eller gjøre felles gruppe K undervisning

4 Kommunikasjon er viktig! Kommunikasjon er vesentlig for å kunne fungere og utvikle seg i en sosial sammenheng. Språk og tenkning står i et gjensidig avhengighetsforhold til hverandre. Det å kunne uttrykke seg er nært knyttet sammen med opplevelse av selvstendighet, selvrespekt og eget verd. Kommunikasjon og egenledelse har nær tilknytning til hverandre gruppe K undervisning

5 Kommunikasjon er mer enn bare å kunne si noe Påkalle oppmerksomhet Be om ting, aktivitet, nærhet Delta i turtaking Spørre om noe Sette sammen informasjon Fortelle noe Late som Hilse Krangle Beskrive Kommentere Gi uttrykk for en mening Mase Diskutere Velge Ta sosial kontakt Fortelle en historie Fortelle en vits Delta i rollelek Protestere Uttrykke følelser Instruere andre svare gruppe K undervisning

6 Kommunikasjon og hjerneskade Kroppsstrukturer og funksjoner Kognitive vansker Sansemessige vansker Oppmerksomhetsproblemer Munnmotoriske vansker Aktiviteter Vansker med å oppfatte, være oppmerksom, tenke, ta kontakt, forstå språk/ord, interagere, kommunisere gruppe K undervisning

7 Foreldrenes rolle Foreldre og nærpersoner er ekspertene i å tolke barnets kommunikative uttrykk. Alle foreldre overfortolker og legger mening i det lille barnets uttrykksformer slik som lyder, gester og peking med øynene. Etter hver opplever barnet og foreldrene at de kan kommunisere enkle ting på denne måten. Dette er en forutsetning for felles rettethet og felles oppmerksomhet om noe. Dette danner utgangspunkt for videre kommunikasjonsutvikling, men det er viktig at det ikke stopper opp her. fra forelesning med Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, Henning Gustavsen gruppe K undervisning (Hab.tjenesten Vestfold) 7

8 For å komme videre i kommunikasjonsutviklingen er det viktig at barnet får tilgang til en kommunikasjonsform som gjør at det kan kommunisere med flere enn foreldrene og de aller nærmeste. For å få til dette vil det ofte være nødvendig at foreldrene tar i bruk alternative kommunikasjonsformer som i starten kan virke noe tungvint, men vil være nødvendig for at flere skal kunne kommunisere med barnet på sikt. fra forelesning med Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, Henning Gustavsen (Hab.tjenesten Vestfold) gruppe K undervisning

9 Gi barna muligheter til å uttrykke seg på en måte som er oppnåelig og forståelig Kroppsspråk Blikkpeking Lyder Tale Håndtegn gester ikoniske tegn tegn-som-støtte tegnspråk Grafiske tegn bilder piktogrammer ordbilder Bliss etc. Alt kan kombineres! gruppe K undervisning

10 Hva er ASK? Alternativ kommunikasjon omfatter alle andre former for kommunikasjon enn vanlig tale Supplerende kommunikasjon er et supplement eller en støtte til talen Eksempler: Gester Mimikk Kroppsspråk Håndtegn (f.eks. tegnsom-støtte) Grafiske tegn/symboler Kommunikasjons-bøker Talebokser Talemaskiner fra forelesning med Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, Henning Gustavsen (Hab.tjenesten Vestfold) gruppe K undervisning

11 3 hovedgrupper Tetzchner/Martinsen Uttrykksmiddelgruppen Gap mellom forståelse og uttrykksevne f.eks. bevegelseshemmede, talehemmede Støttespråkgruppen Utviklingsgruppen (ASK er en hjelp på vei mot tale) Situasjonsgruppen (tale er hovedspråk, ASK er støtte når talen ikke strekker til) Språkalternativgruppen ASK brukes som et alternativ til språket for de som også må ha hjelp til forståelse gruppe K undervisning

12 Førspråklig kommunikasjon Kroppsbevegelser, arm- og håndbevegelser, blikk og lyd Utvikling: Fra ubevisste til bevisste signaler Signalene blir tydeligere Antall signaler øker Antall situasjoner der signalene brukes øker Forskjellige signaler for forskjellige ting Merknader: Vi må kjenne barnet godt for å forstå Barnet må ha erfaring med at signalet det bruker fører til noe/ at noen svarer gruppe K undervisning

13 Førspråklig kommunikasjon, hva gjør vi? Emosjonell tilknytning/forståelse er en forutsetning Samstemthet/å være samklingende gå i takt Tolkning av og respons på ubevisste signaler Tilrettelegging: opplevelser sammen, kjente situasjoner, repetisjon, kjent rekkefølge Overfortolkning: velge en respons barnet gjør og tolke denne som et svar ( Mer! Ja! Få! ) Gi en fast/gjentatt respons på barnets svar Flere voksne blir kjent med (skrive ned) barnets bevisste og ubevisste signaler/uttrykk flere forstår og kan svare barnet adekvat gruppe K undervisning

14 Førspråklig kommunikasjon: den gode samtalepartner Fra Ursin, Lillestølen, Slåtta: Mer Ja Få, Torshov Kompetansesenter d/felles/statped%20skriftserie/40.pdf Kjenn barnets intensjonelle og ikke-intensjonelle uttrykk. Tilstreb at egne uttrykk er av en slik karakter at barnet kan tolke dine signaler. Følg initiativ. Gi svar på måter som oppfattes som tydelige og interessante. Speil emosjonelle uttrykk. Bruk imitative strategier. Inviter uten å være dirigerende. Tilpass deg barnets rytme og tempo. Let etter temaer som muliggjør felles oppmerksomhet. Sett navn på hendelser og opplevelser. Skap mening ved å tilskrive handlinger og hendelser mening. Vær kreativ. Improviser. Ha det moro. gruppe K undervisning

15 Førspråklig kommunikasjon: hvordan komme videre? Koble signaler til symboler (konkreter, bilder, tegn, symboler) Bruke talebokser med enkle beskjeder Jeg vil (med symboler på) Legge til rette for situasjoner der barnet kan velge Ha symboler i tilknytning til konkreter gruppe K undervisning

16 Håndtegn gester ikoniske tegn tegn - som - støtte Visuell/sensorisk tydeliggjøring Forsterke begreper og ord Ev. hjelp på veien mot å forstå ord/begreper Ev. hjelp på vei mot tale Ev. erstatning for tale gruppe K undervisning

17 Å lære å snakke Respons og felles oppmerksomhet Stimulere til bruk av lyder Bablebad Turtaking med lyder Stimulere til bruk av ord Ordbad (også sanger/regler) Sette ordene i en kommunikativ sammenheng Forenkling utfylling Begrepsinnlæring Videre utvikling Setningsoppbygging Avansert tale - samtale Munnmotorisk trening Forbedre munnmotorikken for å få tydeligere tale Ev. bruke ASK på vei mot talen Håndtegn Grafiske symboler Irene Johansons metodikk VMK Symboler til aktiviteter/ bøker/ sanger/ dagtavler gruppe K undervisning

18 Grafiske tegnsystemer hvorfor? Flere kommunikasjonsmuligheter Åpner en alternativ vei dersom barnet ikke får en effektiv måte å snakke eller bruke tegn-til-tale på Hjelper hukommelsen ift begreper Forståelig for flere kommunikasjonspartnere Bruk av flere sanser Håndgripelig Varig Synliggjøring Systematisering både for barnet og den voksne gruppe K undervisning

19 Hvilken type grafisk tegnsystem velges? Avhengig av: Abstraksjonsnivå Fysiske forutsetninger (spesielt syn) Kontraster og detaljer m.m. Kognitive forutsetninger Kulturelle forutsetninger Symboler fra USA Behov for andre symboler gruppe K undervisning

20 Grafisk kommunikasjon, abstraksjonsnivå Lese/skrive ball Bliss/ordbilder Piktogrammer/PCS/Rebus Bilder konkreter gruppe K undervisning

21 Ulikt abstraksjonsnivå innen hvert tegnsystem hvor gruppe K undervisning

22 Ulike grafiske kommunikasjonssystemer, rydding av begreper? Symbolsystemer Piktogrammer PCS (Picture Communication Symbols) Bliss Ordbilder Rebus/ Macaton/ DagligSpråk Programvare SMB (Skrive med bilder) Boardmaker DagligSpråk Speaking Dynamically Pro Programsnekker Communicator Metoder PECS VMK Karlstadmetoden PODD Hardware Rolltalk gruppe K undervisning

23 Bruk av konkreter som symbol Kan være hjelp til å oppfatte og forstå å gjenkjenne og huske å oppfatte sammenhenger være medbestemmende kunne velge Lettest å bruke som opplysning gruppe K undervisning

24 Bruk av bilder Opplevelsesperspektivet Dialog og felles fokus Gjenopplevelser Underholdning Begrepslæring Gode ift. mennesker gruppe K undervisning

25 Piktogram + Representerer best substantiv + Tydelige kontraster mellom forgrunn / bakgrunn er fordel for mennesker med synsvansker + Stor utbredelse i Norden, mye brukt i dag- og uketavler - Vanskelig å utforme fullstendige setninger - Begrenset antall representasjoner (ca 1100 norske piktogrammer) - Varierende abstraksjonsgrad gruppe K undervisning

26 !"!#$$%& ' ()" * +)%( * (,- gruppe K undervisning

27 ).)%( "%%/0"%) )%) 1 2 /%" 3 ) gruppe K undervisning

28 Bliss + Betraktes av mange som et komplett språk + Kan lage nye tegn, ubegrenset ordforråd + Ikke så vanskelig som mange tror Krever generelt bedre kognitive ferdigheter (forståelse) enn fotografi, kognitive ferdigheter dels avhengig om bruk av grunntegn og/eller sammensatte tegn Har rykte som vanskelig og oppleves uaktuelt for mange gruppe K undervisning

29 Tekniske løsninger Hitec datamaskiner Lowtec Brytere m/meldinger Talebokser Enkle talemaskiner Papptec gruppe K undervisning

30 Eksempler på papptec Fotobok Øyepeketavle Dagsplan med piktogrammer/symboler Kontaktbok med bilder/symboler Rim, regler, sanger, barnebøker med symboler Enkle hefter (kroppen min, kjente mennesker, leker, følelser) Tematavler (f.eks. begreper man trenger i en aktivitet) Kommunikasjonsbok Henge opp symboler (ev. på små tavler) der det er bruk for dem gruppe K undervisning

31 Hjelpemidler for kommunikasjon gruppe K undervisning

32 Grafisk kommunikasjonsbok Perm med tilpassede bilder/symboler som organiseres på en bestemt måte Bruksområde: Andre skal bruke symbolene (hjulpet språkstimulering, støtte forståelse) Barnet skal bruke symbolene (aktive uttrykk) Kan overføres til datamaskin senere gruppe K undervisning

33 Barn lærer språk i et språkmiljø Barn i Norge lærer norsk fordi de vokser opp i et miljø der de omgås mennesker som snakker norsk. Barn som skal bruke alternativ kommunikasjon er avhengig av at andre bruker dette språket for at de skal lære det. De lærer ikke å kommunisere i et vakum der de er de eneste som benytter kommunikasjonsformen. Dette stiller krav til miljøet rundt barnet om at de må ta i bruk barnets språk. fra forelesning med Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, gruppe K undervisning Henning Gustavsen (Hab.tjenesten Vestfold) 33

34 Å begynne med grafiske symboler Må tilpasses individuelt Symbolbad innføre mange symboler i daglige aktiviteter/ lek/ dagtavle Samtidig jobbe med forståelse av noen symboler Finne utvelgelsesmåte Blikkpeking Peke med hånden eller kroppsdel Bruke ord/lyd Om nødvendig, etter hvert finne bekreftelsesmåte uttrykke ja/nei på en eller annen måte HVILKET: Finne aktuelt tegnsystem og symboler HVA: Lage aktuelle symboler/tavler/ark/bok HVOR og HVEM: Bestemme i hvilke situasjoner symbolene skal brukes HVORDAN: Finne aktuell metode Prøve ut, justere/endre en kontinuerlig prosess gruppe K undervisning

35 gruppe K undervisning