Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)
|
|
- Kristine Carlsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) En pragmatisk utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer (PODD) Inspirasjon fra Gayle Porter Isaac 2002 Hovedprinsipper i oppbygging av low-tech løsninger Erfaringer fra Vestfold, Norge Tone Mjøen, 2008
2 Gayle Porter 2006 Pragmatisk Organisering av Dynamiske Display (PODD) Pragmatisk organisering kan føre barna til riktig side før de forstår kategorisering (letter kravet til operasjonell kompetanse)
3 Gayle Porter med nordiske fans
4 Forventninger til forelesningen? Nysgjerrighet Ønske om å finne mer ut av dette Finne fram til mer informasjon seinere, for eksempel; Isaac Norge, organisasjon for fremme av alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)
5 Språk Mange tror at språk er det som kommer ut av munnen, men tale er bare ett av språkets mange uttrykksformer rådgiver Monica M. Fjelldal, Torshov
6 Alternativ kommunikasjon (ASK) Uttrykksmiddelgruppen Personer som har gode muligheter til å lære å forstå tale, men ikke selv kan snakke. Støttespråkgruppen Opplæringen i en alternativ kommunikasjonsform som en støtte på veien til en utviklet tale. Språkalternativ gruppen De har liten eller ingen forståelse eller bruk av tale. ASK som brukes, skal bli deres morsmål.
7 Barn med CP og behov for ASK 37% 61% Normal/lett utydelig Utydelig-ingen tale Mangler info N=294
8 ASK i bruk i Norge i % av alle barn og unge med CP har behov for ASK 16 % av barn med CP bruker ASK i Norge (CP registeret)
9 ICF og ASK Helsetilstand Kroppsfunksjoner Aktivitet Deltagelse og kroppsstrukturer Kognitive krav Strategier Visuelle krav Auditive krav Motoriske krav Ordforråd ASK hj.midler Se, lytte, være oppmerksom, tenke, ta kontakt, interagere, Kommunisere Samspill i familien, nærmiljø og fremmede. Deltakelse i aktuell situasjon/oppgave Miljø faktorer Produkter, tilgjengelighet, personlig støtte, holdninger og kunnskap i omgivelsene Person faktorer Kjønn, alder, vaner, interesse, aksept av ASK løsning, motivasjon
10 FN konvensjonen vedtatt des-06 DRAFT CONVENTION ON THE RIGHTS OF PERSONS WITH DISABILITIES ARTICLE 2 DEFINITIONS Communication includes spoken and signed languages, display of text, and Braille, and tactile communication, large print, written, audio, accessible multimedia, plain language, human reader and augmentative and alternative modes, means and formats of communication, including accessible information and communication technology; Language includes spoken and signed languages and other forms of non-spoken languages;
11 Even more basic than the freedom of speech, is the freedom to speak. Professor Stephen Hawking ACE Centre, Oxford
12 Utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer Hva skal barnet si? Til hvem? Når? Hvor? Hvordan?
13 Kommunikative funksjoner Påkalle oppmerksomhet Be om ting, aktivitet, nærhet Delta i turtaking Spørre om noe Sette sammen informasjon Hilse Krangle Fortelle noe Beskrive Kommentere Gi uttrykk for en mening Velge Diskutere Fortelle en historie Protestere Mase Ta sosial kontakt Fortelle en vits Delta i rollelek Instruere andre Svare Uttrykke følelser
14 Det er et mål at kommunikasjonen er: Forståelig Forstå andre og bli forstått Spesifikk (- nok, til å få presisert tema) Effektiv (tilgjengelig vokabular, tempo) Uavhengig (med minst mulig hjelp) Sosialt akseptabel
15 Deltakelsesmål Kan formuleres på ulike nivå For dagen i dag og framtid Kan formuleres for alle situasjoner; Rutinesituasjoner Lek og samværssituasjoner I improviserte øyeblikkssituasjoner
16
17 Språkmiljø/ Tilgjengelig ordforråd For at andre skal bruke symbolene Impressivt; - hjulpet språk stimulering - støtte forståelse For at barnet skal bruke symbolene ekspressivt: -barnets aktive uttrykk
18 Kommunikasjon - muligheter Språket må være tilgjengelig dersom barnet skal kunne utvikle et språk. Når man skal benytte grafiske kommunikasjonsformer, stiller det store krav til omgivelsenes evne til å legge praktisk til rette for kommunikasjon. Barnet kan bare kommunisere grafisk når kommunikasjonsmateriell er gjort tilgjengelig.»tone Mjøen -04
19
20 Symboler tilgjengelig i lekekroken»tone Mjøen -04
21 Benevne med barnets språklige uttrykk Aktivitet og bilde
22 Enkle ordbøker Små bøker med ett og ett pictogram pr side kan lages enkelt. Bøkene brukes som støtte ved benevning av kroppsdeler, klær osv, men også som pekebok i samtale med barnet.»tone Mjøen -04
23 Bøker på PC Barnebøker kan skannes og elektroniske bøker kan lages enkelt i programmet power point. Symboler som Pictogram og Bliss kan legges inn sammen med bilde fra boka. Elektroniske bøker kan barnet se på datamaskinen og bla i ved hjelp av en bryter. Bøkene kan skrives ut og brukes som barnebøker med symboler.
24 Rim og regler med symboler»tone Mjøen -04
25 Kontaktbok Kontaktbok med borrelås, brukt mellom barnehagen og hjemmet. Aktiviteter i løpet av dagen ble gjenfortalt ved hjelp av pictogrammer.
26 Kommunikasjonstavler tilgjengelig i aktivitet - tematavler skifte bleie fysioterapi
27 Laminerte tematavler kan tas med Aktivitetstavler og tematavler med aktuelle symboler lages til forskjellige aktiviteter barnet deltar i jevnlig.»tone Mjøen -04
28 Temabok; snakke om opplevelser Temabok over temaer. Det kan være om man ønsker å forberede barnet på tur, besøk, avlasting eller om man ønsker å snakke om en hendelse, her og nå, fortid eller fremtid.»tone Mjøen -04
29 Samle tematavler til enkle kommunikasjonsbøker For å holde orden i tematavler og annet grafisk kommunikasjons- materiell kan man lage enkle bærbare løsninger; Symboltavler samles i en bok mappe ringperm Tematavler festes sammen med nøkkelringer Fargede ark kan brukes som støtte for å finne fram i boka.»tone Mjøen -04
30 Barn trenger tilgang til et tilstekkelig ordforråd for å: Møte deres nåværende kommunikative behov OG - funksjonelle kommunikative behov Stimulere til videre kommunikativ og språklig utvikling utviklingsmessige behov
31 Valg av ordforråd A.K.U. Holten, 2001 En analyse av ordforrådet til barn som bruker kommunikasjonshjelpemidler, Hovedoppg. Psyk.Inst. UiO
32 Den proksimale utviklingssone Vygotsky (1962, 1978) Den proksimale utviklingssone Hva barnet kan gjøre alene Strukturert støtte og hjelp (inkludert bruk av ASK strategier) Hva barnet kan gjøre i samarbeid med en kompetent annen person Den proksimale utviklingssone er gjensidig avhengig av barnets ferdigheter og formen på strukturert veiledning besørget av den kompetente partner
33 Økning i ordforråd relatert til alder Alder 1;0 1;6 1;9 2;0 2;6 3;0 3;6 4;0 5;0 Antall ord Økning Based on Smith (1926) as cited by Dale (1976) & Retherford (1996)
34
35 Kommunikative funksjoner Påkalle oppmerksomhet Be om ting, aktivitet, nærhet Delta i turtaking Spørre om noe Sette sammen informasjon Hilse Krangle Fortelle noe Beskrive Kommentere Gi uttrykk for en mening Velge Diskutere Fortelle en historie Protestere Mase Ta sosial kontakt Fortelle en vits Delta i rollelek Instruere andre Svare Uttrykke følelser
36 Kommunikativ intensjon i ett-to ords ytringer selv om dette ikke er forsket på formelt, har mange fagfolk observert vansker med å fastslå den kommunikative intensjon i ett-to ords ytringer hos barn som bruker grafisk kommunikasjon. Funksjonsfriske barn bruker ofte støtte i omgivelsene (holder opp en lekebil, peker på hunden etc) og intonasjonsmønstre for å foreslå hvilken intensjon ytringen skal ha. Denne type støtte er sjelden tilgjengelig for barn med fysiske funksjonshemninger. Konsekvensen er at disse tidlige ytringene kan bli misforstått av samtalepartneren. (Kraat,1987,s.90)
37 Organisering av kommunikasjonsbok etter kommunikative funksjoner Stille spørsmål Uttrykke følelser Svare Valg Sette sammen informasjon Ta sosial kontakt Be om
38 Pragmatisk bok 7 symboler
39 Pragmatiske 16 symboler
40 Pragmatiske 40 symboler
41
42 Pragmatiske (setnings-) startere Jeg liker Jeg liker ikke Noe er galt Jeg vil dra et sted Jeg forteller deg noe Jeg forteller en historie Vil du høre en vits Jeg vil vise deg noe Jeg tror det er Jeg vil ha noe La oss gjøre noe Jeg spør et spørsmål Jeg har en idè Jeg later som Jeg forteller deg hvordan du skal
43 Det er ikke èn løsning Det er behov for forskjellige løsninger Bruk av flere modaliteter; -blikk-peking -peking, gester -lyd -mimikk, kroppsspråk -forskjellige kommunikasjonssystemer
44 Sentrale faktorer for overordnet planlegging Antall symboler på åpningssiden - syn - kognitive ferdigheter - fysiske ferdigheter Betjenings metode (peke, øyepeke, bryter mm) High tech/ low tech Utviklingsmessige behov
45 Pekebok
46 Fargekodet kommunikasjonsbok
47
48
49
50 Enkel øyepekebok
51
52
53 Alternativ kommunikasjon (ASK) J. Lights (1989) modell for kommunikative ferdigheter. Kommunikativ kompetanse består av; Lingvistisk kompetanse Sosial kompetanse Operasjonell kompetanse Strategisk kompetanse
54 Alternativ kommunikasjon (ASK) Lingvistisk kompetanse som representerer språkutvikling og symbolforståelse. Språkutviklingen knyttes til brukerens vokabular og grammatikalske ferdigheter. Hvilket utviklingsnivå er barnet på Hva forstår barnet Hva kan barnet uttrykke
55 Alternativ kommunikasjon (ASK) Sosial kompetanse innebærer evnen til kontakt og samhandling med andre mennesker. Ferdigheter knyttet til øyekontakt turtaking signalisering av ja og nei svare på henvendelser spørre etter objekter eller handlinger evne til å småprate med andre.
56 Alternativ kommunikasjon (ASK) Operasjonell kompetanse innebærer motoriske ferdigheter som er nødvendige for å formidle et budskap. Peke Betjene en bryter Finne fram i en kommunikasjonsbok nøyaktig effektivt passende For eksempel ferdigheter i å bruke en munnpinne eller øyepeking for å indikere gjenstander eller symboler på en kommunikasjonstavle
57 Alternativ kommunikasjon (ASK) Strategisk kompetanse representerer ferdigheter i å bruke ulike dialogfunksjoner overfor andre mennesker. Ta initiativ påkalle andres oppmerksomhet markere egen vilje (protestere) gi utfyllende kommentarer si fra når man blir misforstått etc Lede samtalepartneren på rett vei
58 Prinsipper for oppbygging av grafisk kommunikasjonsbok 1. organisering etter kategorier (klær, steder, personer) 2. organisert etter hendelser / aktiviteter 3. organisering etter emne f.eks hobby, spesiell interesse; hunden min, bilmotorer 4. organisering etter kommunikative funksjoner
59 organisering etter kategorier Eks: Venner Personale i barnehagen Kropp Klær
60 Beskrive noe er galt
61 Aktiviteter - TEMATAVLE Sørge for et ordforråd for å kunne snakke sammen i aktiviteten Inkludert ordforråd for varierte kommunikative funksjoner Inkluderer ikke ordforråd til å snakke om andre tema under aktiviteten eller endre aktivitet
62 Emne vente på å få ri Stille spørsmål Protestere Uttrykke følelser Svare Valg Sette sammen informasjon Ta sosial kontakt Be om
63 Utforming av boka design strategier 1. Legge til rette for automatiske sideskift (dynamiske) 2. Organisering av dynamiske display (sider) plassering av ordforrådet (prediksjon) navigasjon
64 Dynamiske funksjoner
65 Legge til rette for partner styrt sideskift Merke symbolene med; gå til side instruksjoner Fargekoder på sider og faner Operasjonelle kommandoer; bla videre, gå tilbake til 1.side etc
66 Forutsigbare ordforråd Hvilke andre ordforråd vil være forutsigbart knyttet til dette vokabularet? - ordforrådet kan bli plassert på flere steder - effektivitet (redusere antall sideskift) - øke partnerens bruk av utvidelsesmuligheter (auditiv scanning)
67 Forutsigbare ordforråd Venstre side innen kategorien Steder Besøke, reise, fly, gå kjøre, låne, høre og bade Dynamiske knapper; spørsmål, rom, aktiviteter
68 Repetisjon av ordforråd Finne fram til felles plassering av noen ord på flere sider for å øke effektiviteten Pronomen Verb Strategisymboler tid
69 Repetisjon av kategorisiden I bøker med mer enn 30 symboler pr bokåpning; Innen hvert tema i boka gjentas kategorisiden Inkludert spørreord
70 Inkludere mindre brukte ord og nye ord Lister alle skriver opp nye ord uttrykk som man opplever behov for (f.eks på baksiden av aktivitetssiden) Klistrelapper lime inn nye symboler i boka (til neste revisjon hvor de blir inkludert)
71 Nummerere sidene og kategoriene Innholdsfortegnelsen/ kategorier (nr og fargekoder) Underkategorier - aktiviteter; - sosiale aktiviteter - inne aktiviteter - bordaktiviteter - konstruksjonslek - ute aktiviteter - ute aktivitet sommer - ute aktivitet vinter
72
73 Vanlige tema med flere siders kommunikasjonsbøker 1. Lære barn og kommunikasjonspartnere hvordan de skal bevege seg mellom sidene (nivåene high tech) for å finne ønsket ordforråd 2. Kommunikasjonshastighet (antall sideskift for ett kommunikativt uttrykk) Muliggjøre rask tilgang til forutsigbare beskjeder (prediktive linker) Muliggjøre tilgang til et vidt ordforråd spontant, uten forutsigbarhet (navigasjon i boka)
74 Pragmatisk organisering Organisert for utvikling og for å støtte språkstimuleringen. Inkluderer strategier for å lette forståelse for samtalepartnere. Inkluderer strategier for å kompensere for begrensninger i alternativ og supplerende kommunikasjons-systemene. Eks. gester og mimikk kan kompensere for monoton tale på talemaskinen. Utformes for individuelle behov (ferdigheter og livsstil)
75 Pragmatisk organisering Bruker funksjoner og samtalebehov som utgangspunkt for plassering av ordforrådet. Taksonomi, skjematisk, emne og historie organisering kan brukes innen et pragmatisk system. Effektivitet i kommunikasjonen er en overordnet faktor i organiseringen.
76 Målsetninger I Sosial- og helsedepartementets forskrift om habilitering og rehabilitering, 2, står det at habiliteringsarbeid krever at en har klare mål og virkemidler (2001). Målet må ha en funksjonell verdi for barnet Selvbestemte mål er mer motiverende (Siegert & Taylor, 2004). Ofte kan ikke barnet svare direkte på hva det vil lære seg. Da blir det ekstra viktig å gjennomføre målformuleringsprosessen i samarbeid med nøkkelpersoner i barnets hverdag, slik at en får prioritert hva som er viktig for barnet å lære akkurat nå (Eliassen, 2002)
77 GAS Goal Attainment Scaling (GAS) er et redskap for å sette individuelle, målbare mål som er realistiske og oppnåelige og for å evaluere disse. Som retningslinje i målsettingsprosessen har flere benyttet SMART (Siegert & Taylor, 2004). Det vil si at målet skal være Specific (spesifikt) Measurable (målbart) Achieveable (oppnåelig) Relevant (relevant) og Timelimited (tidsavgrenset).
78 ASK tar tid Effektivisering av dialogene Barnet brukte 10 min på å formidle at hun gjerne vil leke i haugen med løv som er samlet i skogkanten Assistenten viser henne hvordan hun kan si dette på en mer effektiv måte
79 Kan vi leke i løvet På 2 min. kan hun nå si; spørsmål vi gjøre noe årstider nesten samme som september
80 Kan du fortelle hva du og pedagogen har gjort i dag? vi (utsagn) gjøre noe (pragmatisk funksjon) verktøy (dynamisk funksjon) hammer (utsagn) fil (utsagn) skrutrekker (utsagn) jeg (utsagn) tilbake til info.siden (dynamisk funksjon) skole (dynamisk funksjon) bla videre (dynamisk funksjon) undervisning (dynamisk funksjon) PC (utsagn) Barnet og pedagogen hadde jobbet på data. De hadde sortert verktøy i et dataprogram
81 Fra; CP bladet 2007
82 Utforming av ASK løsningen En innholdsfortegnelse på baksiden av boka får man lett tilgang til og øker hastigheten i manøvreringen i en ukjent bok. Fargede faner med tall på fanene letter også manøvreringen i boka. Det er også viktig at det skal være lett å bla i boka og finne fram i ordforrådet. Bruk av plastspiral i ryggen ved montering av boka har gjort det lett å bla, men vi opplever at den tynne lamineringen ryker i hullene etter noen måneder. Fast plassering av samtaleordene på venstresidene gjør at man raskt får oversikt over sentrale ord for samtale. Fast plassering av dynamiske knapper som gå til første side er innarbeidet raskt. Hvis jobben med å velge ut prediktivt ordforråd har vært god, så er også de viktigste ordene man tenger til tema tilgjengelig på samme bokåpning.
83 Kunnskap om bokas oppbygging og innhold viktig for samtalepartnere å bli kjent med bokas innhold, for å kunne bruke den. Det er nesten vanskeligere å si noe ved hjelp av boka selv, enn å forstå barnets utsagn fordi man ikke vet hvor symbolene er i boka. (Samtalepartneren må ha operasjonell kompetanse for å kunne bruke boka)
84 Samtalepartnernes kompetanse Hva må man kunne for å snakke med barnet? Kroppslige uttrykk, mimikk, gester Lyder Minnespenn ASK løsningens oppbygging Fysisk tilrettelegging Lingvistisk, operasjonell, sosial og strategiske kompetanse (J. Light 1989) Kommunikative funksjoner osv
85 Kompetente samtalepartnere Jeg har også fått en aha opplevelse i det at jeg plutselig forstod at vi må lære barnet dette språket ved å bruke det. Jeg tenkte tidligere; han forstår jo hva jeg sier, det jeg ikke forstod, var at han ikke hadde noen mulighet til å snakke med meg fordi han ikke hadde redskapet. Skremmende opplevelse. Ingvild ergoterapeut Konklusjonen hennes var at det har vært utrolig lærerikt fordi hun har forstått hvorfor det er nødvendig å arbeide slik og hvordan man skal gjøre det. Og under over alle under, det er tydelig å se at Jan mestrer det.
86 Tilpasning av ASK-løsning Individuelle løsninger Tilpasset, men det tar mye tid Hvem har tid og kompetanse til å lage kommunikasjonsløsning for barnet? Standardisert utforming Generelle løsninger, raske å skaffe Tilpasses etter bruk
87 1.Tilgang på tilpassede hjelpemidler Grunnpakke ASK (innspill til firma vår 2006) Grunnpakke for ASK lansert april 2007 Inneholder et generelt tilpasset vokabular med de første 400 ord for små barn Formidlet over 80 pakker pr nov.2007 Askeladden high tech kommunikasjonsbok for barn med utviklingshemming (høst 2007) AskePODD kommunikasjonsbøker i flere nivå, 9, 12, 16, 20, 32, 40 tegn pr side (vinter 2008?)
88 Respekt Hvis jeg sier ja til en annen persons språk, har jeg sagt ja til personen. Hvis jeg sier nei til et språk, har jeg sagt nei til personen, fordi språket er en del av oss selv. Terje Basilier
89 Vi må bruke boka Vi skal vise barnet at vi er interessert Vi skal vise barnet at vi har respekt for barnets språk Vi skal være modeller for barnet Vi skal utgjøre barnets språkmiljø Vi skal være kompetente samtalepartnere Avhengig og hjulpet kommunikasjon forutsetter kompetente samtalepartnere
90 Språkets betydning For meg er ikke språket et redskap, et middel, et ledd mellom meg og verden, nei, språket er virkelighet. Det er det jeg er i verden med, gjennom, i. Hanne Ørstavik (norsk forfatter, VG )
91 Referanser: Mjøen, Kristiansen, van Dijk og Linnom (2004) Alternativ og supplerende kommunikasjon. Hvilke elementer inngår i oppbygging og bruk av pragmatiske og dynamiske kommunikasjonsbøker? Haglund, (2004) Vi har laget et enkelt kommunikasjonshjelpemiddel, så har du litt tid, så kan du kommunisere med Per. Informasjon om blant annet tilrettelegging for grafisk kommunikasjon er tilgjengelig på Videreutdanning i ASK I og ASK II v/ Høgskolen i Vestfold, Tetzchner & Martinsen,( 2002) Alternativ og supplerende kommunikasjon En innføring i tegnspråkopplæring og bruk av kommunikasjonshjelpemidler for mennesker med språk- og kommunikasjonsvansker J.Østvik, M.Aagård og A. Myklebust (2002) Taleteknologi en bro til samhandling? Rapport fra prosjektet Kunnskapsutvikling om bruk av databaserte kommunikasjonshjelpemidler
En pragmatisk utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer
En pragmatisk utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer Inspirasjon fra Gayle Porter Isaac 2002 Hovedprinsipper i oppbygging av low-tech løsninger Erfaringer fra Vestfold Tone Mjøen, Isaac
DetaljerAlternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)
Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) En pragmatisk utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer (PODD) Inspirasjon fra Gayle Porter Isaac 2002 Hovedprinsipper i oppbygging av low-tech
DetaljerHvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK?
Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK? Praktiske øvelser Tone Mjøen, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret, Vestfold, Norge En spire til kommunikasjon 2008 Forventninger til work
DetaljerFlersidede kommunikasjonsbøker. Forventninger til dagen? 23. mars 2007; kl:9.00 15.00. FNs 13 Rettigheter for funksjonshemmede
Flersidede kommunikasjonsbøker Prinsipper for planlegging og oppbygging av kommunikasjonsløsninger Papp-tech - low-tech løsninger Spesialpedagog Marit Langbach Ergoterapispesialist Tone Mjøen Habiliteringssenteret
DetaljerErfaringer fra arbeidet med å lage og bruke kommunikasjonsbøker
Erfaringer fra arbeidet med å lage og bruke kommunikasjonsbøker Inspirasjon fra Gayle Porter Isaac 2002 Hovedprinsipper i oppbygging av low-tech løsninger Erfaringer i Norge 2006 Ergoterapispesialist Tone
DetaljerErfaringer med Goal Attainment Scaling (GAS) Hvordan ta i bruk en kommunikasjonsbok?
Erfaringer med Goal Attainment Scaling (GAS) Hvordan ta i bruk en kommunikasjonsbok? Redskap for å utarbeide individuelle og målbare mål Tone Mjøen, Ergoterapispesialist, MA Habiliteringssenteret i Vestfold
DetaljerHvor kommer PODD fra?
PODD Hvor kommer PODD fra? Speech pathologist Gayle Porter Linda Burkhart i USA PODD - kommunikasjonsbøker med pragmatisk organiserte dynamiske display, Tone Mjøen og Ina Lill Sandmo, 2013 Pragmatisk Organisert
DetaljerHva er å kommunisere?
communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv.
DetaljerØyepeketavle. Unni Haglund. Unni Haglund - uhaglund@online.no
Øyepeketavle. Unni Haglund Øyepeketavlen Hvorfor vi laget et nytt kommunikasjonshjelpemiddel? Kartlegging av Per s kommunikative ferdigheter. Andre hjelpemidler som Per bruker. Prosessen. Resultatet. Hvordan
DetaljerTemadag for de gode hjelperne ASK
Temadag for de gode hjelperne ASK Målsetting Kartlegging Språkmiljø / samtalepartnere Videosnutter Praktiske oppgaver, bruke ASK materiell Målfrid Jelmert, spesialpedagog Bjørg Dåsvand Nuland, fagkonsulent,
DetaljerAskeladden Kommunikasjonsbok
Veiledning Askeladden Kommunikasjonsbok Art. nr: 750 870 2 Innhold: 1 Hensikt og bakgrunn... 4 2 Om ASKeladden program og bok... 5 3 Bruk av ASKeladden kommunikasjonsbok... 6 3.1 Bokens oppbygging... 6
DetaljerSpråkutvikling og verdien av å kommunisere
Tale, kommunikasjon og språk språk Hei, hvordan går det? språk Språkutvikling og verdien av å kommunisere Tale stemme Tone Mjøen, Ergoterapispesialist, MSc Habiliteringssenteret i Vestfold Oversatt til
DetaljerEn pasient har behov for ASK hva gjør vi nå?
En pasient har behov for ASK hva gjør vi nå? Kartlegging for best mulig tilpasning Regional undervisning 1. april 2019 En utfordring «Vi kan ikke fastslå personens funksjonsnivå på grunn av mangelen på
DetaljerSpråkmiljøets betydning for barns muligheter til å kommunisere. Forelesere: Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, og Henning Gustavsen
Språkmiljøets betydning for barns muligheter til å kommunisere Forelesere: Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, og Henning Gustavsen Hva er alternativ og supplerende kommunikasjon? (ASK) Alternativ
DetaljerKommunikasjon og språkmiljø. Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter
Kommunikasjon og språkmiljø Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter Kommunikasjon Kommunikasjon: fra latinske COMMUNICARE - å gjøre felles Forutsetter felles oppmerksomhet Oppmerksomhet
DetaljerEt kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av ASK-brukere for å uttrykke seg, eller for å støtte tale.
Kommunikasjonsmidler for elever med behov for ASK Et kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av ASK-brukere for å uttrykke seg, eller for å støtte tale. ARTIKKEL
DetaljerAlternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)
Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) «Å kommunisere med ASK» v/spesialpedagog Solfrid Lie Hva er god kommunikasjon? Hvordan gjøre ASK tilgjengelig i hverdagen? Fokus på språkmiljø og kommunikasjonspartnerens
DetaljerPODD. St.meld. Nr 16.og ingen stod igjen. Kommunikasjon. Pragmatisk Organiserte Dynamiske Display kommunikasjonsløsninger
PODD Pragmatisk Organiserte Dynamiske Display kommunikasjonsløsninger en måte å organisere kommunikasjonsløsninger på språk Kommunikasjon Hei, hvordan går det? Tale stemme språk Tone Mjøen, ergoterapispesialist,
DetaljerOrdforklaringer. Eksempel på dette finnes nedenfor:
Ordforklaringer Alternativ kommunikasjon: Noen mennesker vil ha behov for kommunikasjonsformer som helt erstatter talen. Alle kommunikative signaler som er med på å erstatte manglende tale, inngår i begrepet
DetaljerVeiledning. ASK tematavler. Utviklet av Habiliteringstjenesten i Vestfold
Veiledning ASK tematavler Utviklet av Habiliteringstjenesten i Vestfold Innhold: 1 Hensikt og bakgrunn... 3 2 Om ASK tematavler... 3 3 Bruk av tematavlene... 5 3.1 Når skal man starte med ASK?... 5 3.2
DetaljerASK Alternativ og supplerende kommunikasjon.
ASK Alternativ og supplerende kommunikasjon. Mål for dagen: - Hva er ASK - Tematavler - Dagtavler 15.08.14 Anne Kristoffersen og Asbjørg Strand Hva er ASK? Ask kan være alt som hjelper mennesker til å
DetaljerEn kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere. En spire til kommunikasjon
Social Networks En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere En spire til kommunikasjon Steinkjer, 28. mars 2007 Hanne Almås Oversatt til norsk
DetaljerHva er alternativ- og supplerende kommunikasjon?
Hva er alternativ- og supplerende kommunikasjon? "Kommunikasjon er overføring av et budskap fra et individ til et annet. Dette vide synet på kommunikasjon innebærer at alt som et individ gjør, ubevisst
DetaljerERFARINGER MED Å LAGE OG BRUKE FLERSIDEDE KOMMUNIKASJONSBØKER KER MED PRAGMATISKE OG DYNAMISKE FUNKSJONER
ERFARINGER MED Å LAGE OG BRUKE FLERSIDEDE KOMMUNIKASJONSBØKER KER MED PRAGMATISKE OG DYNAMISKE FUNKSJONER Logoped Monica M. Fjelldal v/torshov kompetansesenter PROSESSEN Mitt møte m med bøkeneb Møte med
DetaljerPECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme
PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme Erfaringer fra prosjektarbeid ved knutepunkt for autisme og alternativ kommunikasjon Kari Engan Laberg, Arne
DetaljerAlternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK
Molde 27.oktober 2015 Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK -hva, hvem, konsekvenser, muligheter gi håp og verdighet! https://vimeo.com/119542206 Liv Solfrid Hanken liv.solfrid.hanken@nav.no Bevegelse
DetaljerAlternativ og supplerende kommunikasjon. 29.mars 2019 ASK-dag del 2/2 Kristine Ellefsen og Anne Kristoffersen
Alternativ og supplerende kommunikasjon 29.mars 2019 ASK-dag del 2/2 Kristine Ellefsen og Anne Kristoffersen Program 09.00-1000 10.15 11.30 Drøftende repetisjon fra sist med fokus på dagen i dag Praktisk
DetaljerPragmatisk Organisering av Dynamisk Display
PODD Innledning PODD er utviklet av Gayle Porter, logoped, med mer enn 20 års praktisk erfaring med utarbeidelse og bruk av kommunikasjonssystemer for barn ved Cerebral Palsy Education Centre (CPEC), Melbourne,
DetaljerHvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?
Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at
DetaljerProgram undervisning K1 03.09.08
Program undervisning K1 03.09.08 09.15 Velkommen og introduksjon v/ida 09.30 Kommunikasjon v/mette 10.40 Motorikk v/siri 11.00 Målvalg 11.30 Lunsj 12.15 Arbeid i grupper, prioritering av mål 13.00 Redskap
DetaljerSpråkmiljø, ASK i barnehagen
Språkmiljø, ASK i barnehagen «Et godt språkmiljø i barnehagen legger til rette for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for egne tanker
DetaljerSP PRÅ RÅK KTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?
SPRÅKTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Vi bruker språket aktivt og bader barna i språk. Vi tar utgangspunkt
DetaljerPROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE
PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE Rammeplanene for barnehager: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens
DetaljerPIH R2 Mette Modahl 1
PIH R2 Mette Modahl 1 communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon,
DetaljerVideokonferanse gruppe T M.Modahl spes.ped. PIH
1 communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv.
DetaljerSPRÅKTRENING. Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?
SPRÅKTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? SPRÅKTRENING I BARNEHAGEN Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Vi bruker språket aktivt Vi bruker
DetaljerAlternativ og supplerende kommunikasjon
Alternativ og supplerende kommunikasjon Hvilke elementer inngår i oppbygging og bruk av pragmatiske og dynamiske kommunikasjonsbøker? Vi vil ta spesielt utgangspunkt i hvordan speech pathologist Gayle
DetaljerArnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på
DetaljerNår barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale.
Når barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale. Alle har noe de skal ha sagt Denne informasjonsbrosjyren er
DetaljerKartlegging av kommunikative forutsetninger og behov i personens miljø Til bruk ved overganger
Kartlegging av kommunikative forutsetninger og behov i personens miljø Til bruk ved overganger A. GENERELL INFORMASJON PERSONLIG INFORMASJON Navn Barnehage/skole/arbeid/dagtilbud/bolig SKJEMAET ER FYLT
DetaljerKommunikasjonsmidler, ASK i barnehagen
Kommunikasjonsmidler, ASK i barnehagen Et kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av personer med behov for ASK til å uttrykke seg, eller for å støtte tale. ARTIKKEL
DetaljerBAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er
DetaljerBAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig
DetaljerPEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS
PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS Resultatene fra studien viser at barna med CdLS er en svært heterogen gruppe. Selv om de har samme diagnose, viser det seg at de har ulike forutsetninger og behov. Store
DetaljerLesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål
Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål L er 5 år, gått i barnehagen siste år Situasjonsbeskrivelse Hvem er til stede? Hvor skjer det? Hva leses/fortelles? Hvordan
DetaljerKartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013
Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne
DetaljerKristine Stadskleiv 2013
ASK fra ABILIA Kristine Stadskleiv 2013 Kommunikasjonshjelpemidler fra ABILIA Nova PODD-bøker ASK-it Elektronisk PODD ASK Grunnpakke ASK Tematavler Pegasus Rolltalk Designer for Print Rolltalk Designer
DetaljerSpråkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK
Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Et godt språkmiljø stimulerer til utvikling av språkets innhold (hva eleven uttrykker), språkets form (på hvilken måte eleven uttrykker seg),
DetaljerNår du skal kartlegge er det nødvendig med fokus på tre hovedfaktorer; barnet, kommunikasjonspartnere og omgivelsene.
Kartlegging og oppfølging, ASK i barnehagen Når du skal kartlegge er det nødvendig med fokus på tre hovedfaktorer; barnet, kommunikasjonspartnere og omgivelsene. ARTIKKEL SIST ENDRET: 22.10.2018 Målet
DetaljerSe hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling
Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1 Se hva jeg ser om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 2 Tidlig utvikling av sosiale ferdigheter Allerede i første leveår samhandler
DetaljerPraktisk bruk av Social Networks
Praktisk bruk av Social Networks En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere kan kartleggingen si noe om tiltaksutforming? En spire til kommunikasjon
Detaljerfinnborg.scheving@statped.no
finnborg.scheving@statped.no Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barnets liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnopplæringen
Detaljer8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.
8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser
DetaljerFra starten av språkutviklingen
FN konvensjonen norsk oversettelse (2008) Artikkel 2, Definisjoner Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) Fra starten av språkutviklingen Ergoterapispesialist Tone Mjøen, Habiliteringssenteret i
DetaljerAlternativ og supplerende kommunikasjon. Spespednettverk samling 14 ved Kristine Ellefsen (og Anne Kristoffersen)
Alternativ og supplerende kommunikasjon Spespednettverk samling 14 ved Kristine Ellefsen (og Anne Kristoffersen) Slik er det hos oss... Arbeidsgruppe Etterutdanning ASK1 og ASK2 Rutinebeskrivelser, IKP
DetaljerMÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet!
TEMA: Jeg og barnehagen min Periode: august november 2015 Satsningsområde: «Språk, sosial kompetanse og nærmiljø» MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet! Delmål: Vi i Martodden jobber mot:
DetaljerAlternativ og supplerende kommunikasjon
Alternativ og supplerende kommunikasjon et velferdsteknologisk bidrag til bedre levekår for personer med utviklingshemning og andre med store språkvansker Jarle Eknes je@sorpost.no Torunn R. Homme trb@markvn10.com
DetaljerProgram 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene
Program 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Avslutning Program intensivert
DetaljerVi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.
Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna
DetaljerNår målet er økte muligheter for kommunikasjon: Fokus på personens uttrykksmåter, partnerkompetanse og tilgang til interessante aktiviteter.
Når målet er økte muligheter for kommunikasjon: Fokus på personens uttrykksmåter, partnerkompetanse og tilgang til interessante aktiviteter. Svein Lillestølen og Knut Slåtta Barn og voksne kan kommunisere
DetaljerÅRSPLAN 2012-2013 FOR HEGGEDALSKOGEN BARNEHAGE AVDELING BAMSEBO
ÅRSPLAN 2012-2013 FOR HEGGEDALSKOGEN BARNEHAGE AVDELING BAMSEBO INNHOLD 1. Presentasjon av - barnegruppen - personalet 2. Mål for barnehage 3. Vurdering/evaluering 4. Aktiviteter - valg av aktiviteter
DetaljerEgenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH 2013 1
Egenledelse Undervisning PIH Egenledelse PIH 2013 1 KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK Egenledelse PIH 2013 2 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som
DetaljerListe over trinn i opplæring
Liste over trinn i opplæring Progresjonslinjer for trening med autistiske og psykisk utviklingshemmede barn. Utarbeidet av Maurice, C. 1996, bearbeidet til norsk av IAA, 2001 Listen må individuelt tilpasses
Detaljer«Kommunikasjon i relasjonelt perspektiv og betydning for ASK. ISAAC Danmark, 15.03.2016 v/signhild Skogdal Statped nord, Norge
«Kommunikasjon i relasjonelt perspektiv og betydning for ASK ISAAC Danmark, 15.03.2016 v/signhild Skogdal Statped nord, Norge Kommunikasjonsteori og ASK ASK utviklet fra tverrfaglig praksis Kommunikasjonsteoretisk
DetaljerFra starten av språkutviklingen
Fokusert habilitering fra prosjekt til modellutprøving ASK Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) Fra starten av språkutviklingen Ergoterapispesialist Tone Mjøen, Habiliteringssenteret i Vestfold
Detaljer(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)
Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette
DetaljerOVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn
OVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn PLANER OG MALER HAR VÆRT PRØVET UT I PROSJEKTET GLIS (Glimrende Læringsutbytte I Skolen ) 2007-2011 FJELL OG FJELLHAGEN BARNEHAGE FJELL
DetaljerJANUAR- OG FEBRUARNYTT PÅ STJERNA.
JANUAR- OG FEBRUARNYTT PÅ STJERNA. «Hallo!» Nathalie kommer i mot oss når vi kommer på jobb. Khalid springer i mot oss med åpne armer og gir oss en klem. Ikke rart vi gleder oss til å komme på jobb! PEKEBØKER
DetaljerLæring for alle pedagogisk tilrettelegging for barn som bruker ASK
Læring for alle pedagogisk tilrettelegging for barn som bruker ASK Statped-konferansen 2019 Torsdag 20. mars 10.30-11.10 Kristine Stadskleiv kstadskl@ous-hf.no ksta@usn.no Tema Alternativ og supplerende
DetaljerLokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo
Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg
DetaljerNorsk med tegnstøtte (NMT) Kurskveld 1. Kurssted: Tønsberg rådhus Fagansvarlig: Ann Karin J. Grimholt KL
Norsk med tegnstøtte (NMT) Kurskveld 1. Kurssted: Tønsberg rådhus 26.02.18 Fagansvarlig: Ann Karin J. Grimholt KL. 15.30-19.00 ann.karin.grimholt@signo.no Det jeg hører, det glemmer jeg. Det jeg ser, det
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerKOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling.
INNLEDNING LÆRLINGEN Du har ansvar for egen læring. Du må sjøl ta ansvar for hva du skal planlegge, gjennomføre og evaluere. Opplæringsboka er din dokumentasjon på at du tar ansvar. Vær flink til å spørre.
DetaljerFladbyseter barnehage 2015
ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold
DetaljerPlan for elgene. Januar og februar 2015
Plan for elgene Januar og februar 2015 ELGEN (Mel: Jeg er havren) Skogen konge - vet du hvem det er? Jo, det er en venn så stor og svær. Han har store horn å vise fram, plasker gjerne rundt i sjø og dam.
DetaljerErfaringer med bruk av digitalt kamera
Erfaringer med bruk av digitalt kamera 1 Erfaringer med bruk av digitalt kamera Utbredelsen av digitalt kamera har ført til større og lettere tilgang på bildemateriale og stadig flere ser nytten av digitale
DetaljerSpontan, kreativ og kommunikativ bruk av bliss
Spontan, kreativ og kommunikativ bruk av bliss I dette avsnittet beskrives innlæring og bruk av bliss-symboler. Innlæringsprinsippene for pictogrammer bør være mye av det samme, ved at man tar utgangspunkt
DetaljerHjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling
Hjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling CP-konferansen 2014 Kristine Stadskleiv Psykologspesialist og stipendiat Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo kristadskle@hotmail.com Alternativ
DetaljerÅrsplan 2018 for Den tyske barnehagen Oslo. Versjonsnummer 1 - Godkjent av Samarbeidsutvalget 06/12/2017
Årsplan 2018 for Den tyske barnehagen Oslo Versjonsnummer 1 - Godkjent av Samarbeidsutvalget 06/12/2017 Om årsplanen og kommunens mål for barnehagene Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og
DetaljerMå nedsbrev til foreldre på åvdeling: Drå pen
Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Drå pen Innledning: Da er Februar måned og det har vert en kjekk måned her på Dråpen. Den som jobber på Dråpen nå er: Lisbeth 100% Ped.leder,Jannicke N 100% Kistine
DetaljerHva skjer på Borgen september-november 2015
Hva skjer på Borgen september-november 2015 Personalet i spira Høytorp Fort har valgt Forskning og Uteliv som fordypning i en tre års periode fra 2015-2017. Det vil si at dette skal være hovedfokuset vårt
DetaljerMatematisk samtale Multiaden 2015. Tine Foss Pedersen
Matematisk samtale Multiaden 2015 Tine Foss Pedersen Matematisk samtale - muntlige ferdigheter Vi bør vektlegge bruk av ulike uttrykksmåter, strategier og løsningsmetoder. Det skaper grunnlag for diskusjon:
DetaljerEgenledelse Tiltak S2 uke 19 2012 1
Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter
DetaljerVeiledning til Fonologisk Vendespill
Veiledning til Fonologisk Vendespill FV 13 brukes i arbeidet med fonologisk oppmerksomhet; å lytte og å skille lyder, men er også egnet til arbeid med mer generell språklig oppmerksomhet, i forhold til
DetaljerBli mottagelig for læring. Atferdsanalytisk tilnærming. Oppstart sitte på stol, oppmerksomhet,, lytte, imitasjon, grunnleggende ferdigheter.
OPPSTARTEN Bli mottagelig for læring. Atferdsanalytisk tilnærming. Oppstart sitte på stol, oppmerksomhet,, lytte, imitasjon, grunnleggende ferdigheter. Forstå verden Usynlige regler, perspektiv, helhet.
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner
DetaljerVi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.
Sosial kompetanse - Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med at barna skal bli sosialt kompetente barn? Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i ulike situasjoner og
DetaljerOPPGAVEHEFTE EN GOD START PÅ SAMLIVET
LEVEL:START En god start på samlivet OPPGAVEHEFTE EN GOD START PÅ SAMLIVET Innhold INNLEDNING...2 KURSREGLER... 3 ARBEIDSOPPLEGG... 3 1 FORVENTNINGER... 5 Tankekart... 5 Stikkord til kolasjen... 6 2 KOMMUNIKASJON...
DetaljerKropp, bevegelse og helse
Kropp, bevegelse og helse Gjennom kroppslig mestring ønsker vi å gi barnet en positiv selvoppfatning. mulighet til å skaffe seg gode erfaringer med varierte, allsidige og utfordrende bevegelser. styrke
DetaljerEgenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1
Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden
DetaljerTalking Mats. Parallellsesjon B Kursdager KommNett 2008 04.03.08 Hanne Jensen, spesialpedagog Barnehabiliteringstjenesten Helse NR HF
Talking Mats Parallellsesjon B Kursdager KommNett 2008 04.03.08 Hanne Jensen, spesialpedagog Barnehabiliteringstjenesten Helse NR HF Mål Hva er Talking Mats? Hvordan bruke verktøyet? Hvem passer det for?
DetaljerVerdier og mål for Barnehage
Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og
DetaljerTidlige opplæringsprogrammer
Tidlige opplæringsprogrammer Storefjell 13. november Silvia Andrea Fon Glenne regionale senter for autisme Løvaas Løvaas hovedhypotese er at alle barn lærer fra deres naturlige omgivelser fra morgen til
DetaljerPERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/
PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra
DetaljerUlike funksjoner av alternativ kommunikasjon, ASK i barnehagen
Ulike funksjoner av alternativ kommunikasjon, ASK i barnehagen Inndelingen er basert på om barnet trenger et uttrykksmiddel, et støttespråk eller et alternativt språk for å kunne uttrykke seg best mulig.
DetaljerInternational Society for Augmentative and Alternative Communication
4 Hva er Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)? 9 ASK grunnpakke - mine første ord 12 Gareth snakker ikke, men får sagt en hel masse! 17 Mats ble atferdsregulert, men ville egentlig bare kommunisere
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
DetaljerLaget med Widgit symboler
Laget med Widgit symboler Innhold Forord Innhold i pakken Hvem passer kommunikasjonsboka til Hvordan tilpasse til eget behov Maler til In Print 3 Forord Originalen til denne kommunikasjonsboka er laget
DetaljerPLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART
1 PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART Planen er forankret i Moss kommunes økonomiplan 2011-2014: Alle barn i Moss kommunes barnehager skal fra 2011 ha et systematisk språktilbud
Detaljersamspill Alder 2-3 år Alder 3-4 år Alder 4-5 år Hole kommune språkprosjekt
samspill Viser barnet interesse for å leke sammen med andre? Ønsker barnet å hjelpe til med ulike gjøremål? Tar barnet initiativ til positiv kontakt med andre? Kan barnet følge regler i lek som blir ledet
Detaljer