Spontan, kreativ og kommunikativ bruk av bliss
|
|
- Erna Bakken
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Spontan, kreativ og kommunikativ bruk av bliss I dette avsnittet beskrives innlæring og bruk av bliss-symboler. Innlæringsprinsippene for pictogrammer bør være mye av det samme, ved at man tar utgangspunkt i barnets erfaringer og at plasseringen av pictogramtavle er viktig. 1. Symbolinnlæring Bliss-symbolene er et visuelt system av symboler hvor ord og begreper representeres av logiske bilder i stedet for bokstaver. Derfor vil det ved all innlæring av disse symbolene være viktig å gi barnet grunnleggende erfaring og kjennskap til alle dimensjoner i begrepene slik at de kan identifisere de logiske elementene i symbolene. Innlæring av bliss-symboler kan gjøres på ulike måter. En metode er å introdusere objekter for symbolene i de tilfeller symbolet er relativt billedlikt objektet (ikoniske bliss-symboler). Man går da gjennom hovedtrekkene i objektet ut fra hvordan bliss-symbolet skal utformes. Objektet legges på et A4- ark og man tegner bliss-symbolet direkte ut fra objektets form. Noen barn har vansker med å oppfatte objektets hovedelementer og form. I slike tilfeller bør man håndlede barnet til å kjenne på objektet, og finne hovedelementene i objektet. Andre barn kan ha nytte av å bli facilitert ved tegning av symbolet og på denne måten kjenne på kroppen hvordan symbolet utformes. Symboler bør også introduseres på bakgrunn av aktiviteter og opplevelser barnet har, såkalt aktivitets- og erfaringsbasert læring. Et konkret eksempel på dette kan være å ta med seg barnet ut i regnvær for å få erfaring med begrepet beskyttelse. Man viser da barnet forskjellen på med og uten beskyttelse ved å beskytte mot regnet med en paraply og deretter ta vekk paraplyen slik at barnet merker den fysiske forskjellen. I etterkant kan man lage papirhus inne i klasserommet. Når huset har taket på har det beskyttelse for vannet som man tømmer på det, uten tak har huset ingen beskyttelse når man heller vann over det. Man kan også ta bilder med digitalt kamera i ulike aktiviteter. I etterkant lærer man barnet bliss-symboler for hovedelementene i aktiviteten og kombinerer dette med bildene. Alle nye symboler bør introduseres i klassen. Klassekameratene kan da få gjette hva det nye symbolet står for. Barnet som bruker bliss blir dermed lettere inkludert i klassen. For å lære/ overinnlære symbolene kan man lage ulike lotto eller memoryspill (vedlegg A). Disse kan brukes sammen med alle barna i klassen. 2. Lære bliss-symboler og deres plassering på blisstavla og i talemaskinen: Alle barn og samtalepartnere trenger å ha sin egen blisstavle og de må kjenne denne godt. Tavlen er det beste hjelpemidlet til hurtigkommunikasjon, når barnet/samtalepartneren behersker symbolenes posisjon og har lært å bruke bliss-strategiene. Samtidig som symbolene læres inn, må barnet lære deres fargekoding og plassering på blisstavla. Fargekodingen er utgangspunkt for bliss-strategiene; hvordan barnet velger stikkord for å vise samtalepartneren hva det ønsker å formidle, og hvordan samtalepartneren skal kunne spørre mer systematisk for å ringe inn tema. Barnet og de voksne må lære symbolenes plassering på de forskjellige fargefeltene. Det tar for mye tid og er altfor krevende å lete seg frem til et symbol, som man ikke vet plasseringen på. 2002/3/0040 Jeg har noe å si! CP-foreningen 1
2 Plassering/posisjon er utgangspunkt for raskere kommunikasjon og en forutsetning for å kunne benytte bliss- systemet på talemaskinen. Grunntavla i bliss kan legges inn på talemaskin. Det betyr at hele bliss-tavlen presenteres, noe som gjør at de enkelte bliss-symbolene blir for små til å se og skille fra hverandre. Barnet er da avhengig av å vite omtrentlig hvor symbolet befinner seg, slik at det kan aktivere det området på talemaskinens blisstavle. Dette området forstørres, slik at barnet kan aktivere et mer begrenser område hvor symbolene blir færre og større. Når disse er forstørret opp, kan det enkelte symbol aktiviseres. Barn som bruker blikkpeketavle må også lære posisjonen på de enkelte symbolene i både blikkpekerammen og på bordtavla. Blikkpekerammen bør være bygget opp etter samme prinsipp er som bordtavla, for eksempel etter hovedkategorier og temaer (vedlegg B). På veggen i rommet hvor bliss-innlæringen foregår, og i klasserommet, bør man henge opp en stor "tom" blissveggtavle med plass til alle symbolene. Hver gang et nytt symbol er innlært, plasseres det inn på riktig plass. Klassekameratene må også lære og forstå symbolets oppbygning (gjerne gjette først for å bli mer aktivert og motivert) og få plassert symbolet riktig på klassens tavle. Måter å drille posisjonen på tavla kan være å spille lotto ved å finne symbolet på tavla eller ved å ha et utsnitt av tavla, for eksempel fra det gule feltet, og bruke det som lottobrett. Dette kan tas med hjem i lekse. En annen måte er å spille memory, ved at barnet får finne posisjonen på tavla, hvor man har hengt en lapp over symbolet så det ikke synes. Disse aktivitetene kan klassekamerater delta i (vedlegg C). Det må også lages en veggtavle til hjemmet, slik at familien kan plassere inn symbolene på riktig plass på den. Barnet kan ha med lottospill og annet materiell hjem i lekse eller til lørdagsunderholdning. Det er viktig at hele familien lærer å finne frem på tavla, slik at de kan bruke spørrestrategiene riktig og effektivt. 3. Bruk av symbolene som kreativt redskap for språket: Bliss gir en unik mulighet til å bruke språket kreativt, ved å kombinere ulike symboler for å beskrive eller lage nye symboler for begreper som ikke finnes på tavla. Det er 450 symboler på blisstavla, men det er laget opp mot Symbolene får naturligvis ikke plass på blisstavla, og det er heller ikke bruk for dem, hvis de ikke skal inngå i barnets spesialvokabular (interesser, spesielle samtaleemner m.m). Barnet kan lære seg å sette samtalepartneren "på sporet", ved å bruke symboler som fungerer som nøkkelord for å beskrive det aktuelle begrepet. Det er viktig å begynne enkelt, og lære barnet å finne frem til karakteristiske egenskaper. Man kan for eksempel ha forskjellig godteri i en bolle, slik at det må velge grønn, gul, eller rød mann eller dame for seigmann eller seigdame, rødt eller svart, langt godteri for bringebæreller lakrislisser o.s.v. Etter hvert kan barnet få beskrive mer komplekse begreper: "elefant", dinosaur, mygg, romskip og lignende ved å hente forskjellige symboler. De vil da trenge hjelp til å lære å bruke forskjellige felter på bliss-tavlen. Læreren kan gi dem hjelpespørsmål (begynnende 2002/3/0040 Jeg har noe å si! CP-foreningen 2
3 strategitrening): "Hva er en elefant? Finner du noe her på det blå med mennesker, eller her på det gule?". Barnet kan arrangere gåtegjetting i klassen: Jeg tenker på et dyr som er stort og har lang nese, og klassekameratene kan lage gåter selv, for å få opp øynene for bliss-tavlens kreative muligheter. Barnet kan ta med sine gåter hjem til familien. Etter hvert som bliss-tavlen bygges ut og barnet og klassekameratene får øvelse på å finne frem og bruke den kreativt, kan de sitte i en "bliss-gruppe" og lage nøkkelordene til dagens tema (steinaldermann, steinøks, grottemaling), lage rubrikker, oppskrifter i bliss m.m. 4. Spontan bruk av bliss Det er viktig at barnet får en aha-opplevelse av at det trenger og kan bruke symbolene til kommunikasjon. Derfor må det skapes et så sterkt behov/ønske hos barnet om å formidle seg, at det tvinges til å gjøre det, og dermed oppdager at det går an og at det mestrer det. Man kan for eksempel møblere en dukkestue sammen med barnet, la det velge hvilke møbler som skal bringes inn i huset ved hjelp av peketavle/talemaskin og leke rollelek. Denne aktiviteten bør inngå som fast innslag en tid. Plutselig en dag da leken skal begynne, er alt inventar i dukkehuset fjernet, til både barnets og lærerens store forskrekkelse. Nå er det skapt et behov for å spørre etter alle tingene, og forhåpentlig vil barnet bruke peketavle/talemaskin spontant. (Viktig at barnet har alle de aktuelle symbolene tilgjengelige.) Etter hvert kan barnet få i oppgave å gi beskjed hjem ( I morgen skal vi på tur til brannstasjonen. Jeg skal ha med matpakke og kamera. ) eller til en annen lærer/kamerater ( Kom inn til meg. Jeg har boller og brus ). De som barnet skal samtale med, skal være helt uten kjennskap til budskapet, men bør være forberedt på at barnet har noe viktig å fortelle. 5. Bliss-strategier: Blisstavlen gir den visuell støtten, ved sin oppbygning og struktur, som trengs for at det skal bli lettere å finne de riktige stikkordene og stille de riktige spørsmålene. Ut fra fargefeltene som tar utgangspunkt i forskjellige ordklasser, og de faste posisjonene til symbolene, kan barnet og samtalepartnerne lære å bruke stikkords -strategier og "spørre"-strategier. For samtalepartneren vil det bety at han/hun får en visuelt støttet struktur å gå utfra ved spørsmålsstillingen, slik at han/hun kan unngå 100 spørsmål etter innfallsmetoden. Bliss-strategiene tar altså utgangspunkt i at barnet og alle samtalepartnerne lærer: - fargekodene til symbolene og deres grammatiske betydning - plassering/posisjon av symbolet - å bruke symbolene kreativt - å tenke ut nyttige stikkord ikke hele setninger (det hører til norskundervisningen) - stikkords - og "spørre"- strategier som skal underlette for barn å sette foreldre/andre på sporet og hjelpe foreldre/andre å spørre riktig. Barnet trenger å øve på strukturerte samtaler om gitte temaer med lærer for å lære å velge gode stikkord, og å lære fra hvilke felter og i hvilken rekkefølge det er hensiktsmessig å gjøre det. Disse strategiene bør stemme overens med de spørre -strategiene samtalepartnerne skal bruke, slik at barnet etter hvert erfarer at det kan være trygg på at de blir forstått. Spørre -strategier: 2002/3/0040 Jeg har noe å si! CP-foreningen 3
4 Her blir samtalepartnerens strategier beskrevet. Det er en vanskelig kunst å spørre riktig, huske på alt, være åpen for/og gi rom for at man har kommet inn på galt spor, være spesifikk nok uten å bli blind. Det er viktig å alltid observere barnet sin mimikk nøye. Ser det spørrende/misfornøyd ut, må man finne ut av hvorfor, ikke skylde på latskap og uoppmerksomhet. Det kan være den voksne som er på bærtur. Begynn med å avklare: Er det noe du vil spørre om? (spørreord på hvitt felt) Er det noe du vil fortelle om? Blå person: Hvem? Er det deg/meg du vil snakke om? Er det flere du vil snakke om? Rød aktiviteter: Finn ut om det er nåtid, fortid eller fremtid. (Grått felt øverst.) Noe du gjør/har gjort/skal gjøre sammen med.? Noe den. gjør/har gjort med deg? Noe du vil at. Skal gjøre? Noe du skal fortelle om.? Gul substantiv/ting: Scanne på tema. Grønn adjektiv/egenskaper: Hvordan det/den ser ut? Hvordan det/den er? Grå strategier: Bruke: motsatt av nesten samme som vet ikke Bokstaver: Scanne bortover med lydstøtte. Gjett trolige bokstavkombinasjoner og ord. Barnet trenger å loses sakte inn i hvordan de skal kunne finne riktige stikkord til å beskrive noe med (se punkt 3, om kreativ bruk av bliss). Etter hvert er de modne for strukturerte samtaler om gitte temaer, hvor læreren hjelper dem å finne nøkkelord og bruke hensiktsmessige strategier (farge/posisjon). Eksempel: Du skal fortelle for assistenten at du og jeg lest en bok om elefanter! Først må du si til henne hvem du vil si noe om. Jeg, du. Skal du si noe om hva vi har gjort nå? (nikker) Da er det lurt at du tenker på å vise henne om det er noe vi har gjort eller skal gjøre. Lest. 2002/3/0040 Jeg har noe å si! CP-foreningen 4
5 Nå har du sagt at du og jeg har lest noe. Hvordan kan du fortelle hva vi har lest? Er det noe på det gule feltet? Her eller her? (scanne etter tema eller områder slik de er oppdelt på talemaskinene). Dyr. Og så går man videre og finner adjektiver og substantiver som beskriver dyret. 6. Kontekstuavhengig bruk av bliss: Målet med å arbeide med å lære kreativ bruk av bliss og bliss-strategier, er at barnet til slutt skal kunne kommunisere fritt om det som faller ham/henne inn, uten at de han/hun snakker med vet hva temaet handler om. Etter hvert som barnet begynner å bli trygge på hvordan det kan finne frem på blisstavla og bruke strategier, kan han/hun få i oppgave å fortelle i klassen. Kom inn til meg. Jeg har boller og brus og skal vise video. Barnet får i lekse å gi beskjed hjemme: I morgen skal vi på tur til brannstasjonen. Jeg skal ha med matpakke og kamera og 20 kr,-. Samtalepartnerne skal være helt uten kjennskap til budskapet, men bør være forberedt på at han har noe viktig å fortelle. Barnet kan gjerne ha med en konvolutt merket hemmelig, hvor beskjeden står, men som ikke får åpnes uten at det er helt nødvendig. 7. Finne manglende bliss-vokabular: Den mest utfordrende oppgaven for lærer og foreldre, blir å finne frem til det vokabularet som mangler i grunntavlen og som barnet har behov for. Det kan være spesialinteresser eller temaer og tanker barnet brenner inne med (funksjonshemning, kjærlighet, angst m.m.). Lærer må gå på jakt etter begreper sammen med barnet og medelevene. Hensikten er å observere barnets reaksjoner på det medelevene snakker om og aktivitetene de er med på, for å fange opp om barnet vil ha med noe av dette på sin tavle (på baksiden og/eller mer spesifisert i et temahefte). Lærer og foreldre som kommer på sporet av det barnet grubler og tenker mye på, kan finne/lage et symbol som kan hjelpe barnet å si fra når dette samtaleemnet er aktuelt å bruke tid på. 2002/3/0040 Jeg har noe å si! CP-foreningen 5
Lisa besøker pappa i fengsel
Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter
DetaljerLærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. Ordlesing på første læreside lyd/tegn Korlesing leses i kor Sporing og skriving av ord spores
Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. I OLE OG EVA LESER er rekkefølgen av bokstavene først og fremst bestemt av bokstavens bindingsvillighet. O, L og E er lettere å få til å henge sammen med
Detaljerfor minoritetsspråklige elever Oppgaver
Astrid Brennhagen for minoritetsspråklige elever Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085 Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 E-post: sven@arbeidmedord.no Internett:
DetaljerEtterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»
Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at
DetaljerØyepeketavle. Unni Haglund. Unni Haglund - uhaglund@online.no
Øyepeketavle. Unni Haglund Øyepeketavlen Hvorfor vi laget et nytt kommunikasjonshjelpemiddel? Kartlegging av Per s kommunikative ferdigheter. Andre hjelpemidler som Per bruker. Prosessen. Resultatet. Hvordan
DetaljerINFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?
INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler
DetaljerLESEVERKSTEDET Damm forlag. Ærfugl. Det er vår. Oversatt til Bliss symbolspråk. Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag
LESEVERKSTEDET Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk Ærfugl Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter
DetaljerHvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK?
Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK? Praktiske øvelser Tone Mjøen, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret, Vestfold, Norge En spire til kommunikasjon 2008 Forventninger til work
DetaljerEt kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av ASK-brukere for å uttrykke seg, eller for å støtte tale.
Kommunikasjonsmidler for elever med behov for ASK Et kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av ASK-brukere for å uttrykke seg, eller for å støtte tale. ARTIKKEL
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerKartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013
Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne
DetaljerEtterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»
Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Del II, Øvelser, er
DetaljerÅge venter. LESEVERKSTEDET Damm forlag. Oversatt til Bliss symbolspråk. Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag
LESEVERKSTEDET Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk Ål Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter
DetaljerHanefar. Mormor har høner. LESEVERKSTEDET Damm forlag. Oversatt til Bliss symbolspråk. Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag
LESEVERKSTEDET Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk Hanefar Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag
DetaljerEtterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»
Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider
DetaljerUNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK
Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget i skriving er gjennomført mot slutten av skoleåret på 1.trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget
DetaljerForebyggende tiltak i undervisningsrommet
Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet
DetaljerMennesker er nysgjerrige
Mennesker er nysgjerrige Vi mennesker har alltid vært nysgjerrige og undret oss over det som er rundt oss. Kanskje det er noe av det som gjør oss til mennesker? Hva hvis? Tenk om Så rart! Hvorfor er det
DetaljerFagplan i norsk 3. trinn
Fagplan i norsk 3. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa På vei I mål læreverk Skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift. Stavskrift Jeg kan bokstavhuset
DetaljerArbeidsplan 6. klasse
Arbeidsplan 6. klasse Melding fra lærer UKE 4 NB! Husk å få med deg det du trenger av utstyr til timene: skrivebøker, plan og utstyr til kroppsøving og FyFo. MÅNEDSSLUTT mandag 1. februar Ukens vits 25
DetaljerMennesker er nysgjerrige
Mennesker er nysgjerrige Vi mennesker har alltid vært nysgjerrige og undret oss over det som er rundt oss. Kanskje det er noe av det som gjør oss til mennesker? Hva hvis? Tenk om Så rart! Hvorfor er det
DetaljerABC Hokus Bokus. Oversatt til Bliss symbolspråk. Egg i farta. Her bor hønene. De legger egg. ABC Hokus Bokus
De legger egg. ABC Hokus Bokus Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk Egg i farta. ABC Hokus Bokus En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk av Astri Holgersen Tilrettelagt
DetaljerLESEVERKSTEDET Damm forlag
LESEVERKSTEDET Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk Apen Api Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag
DetaljerAfasi praktiske råd om det å snakke sammen
Afasi praktiske råd om det å snakke sammen av afasiteamet, Bredtvet kompetansesenter, 2006 (www.statped.no/afasi) Det viktigste er at vi greier å formidle det vi har lyst til å si, på en slik måte at det
DetaljerMine første norske ord
Astrid Brennhagen Mine første norske ord Muntlig språktrening for nybegynnere Lærerveiledning Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085, Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 E-post:
DetaljerIsa og Ino. Vi ser Isa. LESEVERKSTEDET Damm forlag. Oversatt til Bliss symbolspråk. Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag
LESEVERKSTEDET Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk Isa og Ino Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag
DetaljerHELLIG OVERBEVIST. En KRL-CAP om: Tro og trossamfunn. Utrolige fenomener
HELLIG OVERBEVIST En KRL-CAP om: Tro og trossamfunn Okkultisme Utrolige fenomener Du vil få tre skoletimer til å arbeide med denne CAP`en og du må beregne cirka to timer i lekse. MÅL Bli kjent med Jehovas
DetaljerABC Hokus Bokus. Oversatt til Bliss symbolspråk. Hvem sover her? Natta er her. ABC Hokus Bokus. En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag
ABC Hokus Bokus Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk Hvem sover her? ABC Hokus Bokus En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk av Astri Holgersen Tilrettelagt av
DetaljerGuri Gris. LESEVERKSTEDET Damm forlag. Oversatt til Bliss symbolspråk. Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag
LESEVERKSTEDET Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk Guri Gris Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerLESEVERKSTEDET Damm forlag. Tina på tur. Tina er på tur i. Oversatt til Bliss symbolspråk. Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag
LESEVERKSTEDET Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk Tina på tur Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag
DetaljerLESEVERKSTEDET Damm forlag
LESEVERKSTEDET Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk Reven Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter
DetaljerMUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT
MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode
DetaljerArnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på
DetaljerOppgaver knyttet til filmen
Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse
DetaljerHJEM OG SKOLE FELLES FOKUS LESING
HJEM OG SKOLE FELLES FOKUS LESING HVA GJØR VI NÅR VI LESER? Å SETTE ORD PÅ TAUS KUNNSKAP Henter frem -forkunnskaper/bakgrunnskunnskap (Spåkona Husker det du leste før du la fra deg boka sist - oppsummerer,
DetaljerArbeidsplan 5. klasse
Arbeidsplan 5. klasse Melding fra lærer UKE 3 18 19 20 21 22 Helg Ukens vits - Å, Henry, jeg kan ikke gå fra deg. - Er du så glad i meg? Elsker du meg så høyt? Forguder du meg så over alt annet? Synes
DetaljerLESEVERKSTEDET Damm forlag
LESEVERKSTEDET Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk Maur Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter
DetaljerModul 11 Undervisningssted: Ål folkehøyskole og kurssenter for døve Tegnspråk Tema Emner Grammatikk T Døves kultur og historie Andre temaer
Modul 11 Undervisningssted: Ål folkehøyskole og kurssenter for døve Tegnspråk Tema Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T Tegneseriefigurer Bondegård og dyrepark Aktualitetsstoff
DetaljerVi lærer om respekt og likestilling
Vi lærer om respekt og likestilling I Rammeplanen står det at barnehagen skal tilby alle barn et rikt, variert, stimulerende og utfordrende læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og
DetaljerBESTEMT ELLER UBESTEMT FORM?
BESTEMT ELLER UBESTEMT FORM? Substantivene kan være i bestemt eller ubestemt form på norsk. Vi har noen absolutte regler for hvilken form vi skal bruke, men tre viktige distinksjoner hjelper oss også når
DetaljerVedlegg til veiledning til læreplan i engelsk. Se skolenettet.no/veiledninger
side 1 av 5 COPY CORRECT CHOOSE Denne aktiviteten er beskrevet med utgangspunkt i setninger. Den kan også gjennomføres med korte beskjeder. Den er en videreføring av tilsvarende aktivitet på 1. 2. trinn,
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 8. TRINN SKOLEÅR 2015-2016
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 8. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Periode 1: 34-39 Kunne ha samtale om språk og sider ved geografiske forhold i språkområdet. Kunne bruke språkets alfabet
DetaljerHva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.
Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.
DetaljerVi lærer om nestekjærlighet og Nobels fredspris
Vi lærer om nestekjærlighet og Nobels fredspris I Rammeplanen står det at barnehagen skal formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg og medansvar og representere et miljø som bygger opp om respekt
DetaljerLESEVERKSTEDET Damm forlag
LESEVERKSTEDET Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk Valpene Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag
DetaljerVEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal
VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid
DetaljerElevenes læringsmiljø
Elevenes læringsmiljø Hvordan kan skole og hjem dra i samme retning? Inger Bergkastet Fug-konferansen 2013 Mål for arbeidet Skape et læringsmiljø der alle 1. Føler seg trygge 2. Kan bruke tid på læring
DetaljerLESEVERKSTEDET Damm forlag
LESEVERKSTEDET Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk Eseltøys Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag
DetaljerArbeidsplan 5. klasse
Arbeidsplan 5. klasse Melding fra lærer UKE 14 BRUKERUNDERSØKELSE Før påske fikk alle elevene med seg hjem informasjon om brukerundersøkelsen for foreldre. Det er ønskelig at så mange som mulig er med
DetaljerSamtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag
Samtale med barn David Bahr Spesialpedagog Fagdag 25.09.2019 De første erfaringene Møter med fagfolk Fokus på deler av kroppen Det man ikke får til Å ikke forstå hva det snakkes om Foreldrenes reaksjoner
DetaljerNorsk nå! Underveisprøver i muntlig språkbruk. Underveisprøver i muntlig språkbruk Norsk nå!
Norsk nå! Underveisprøver i muntlig språkbruk Om prøvene A1a A1b A2a A2b Til Norsk nå! er det utarbeidet underveisprøver i lytteforståelse, leseforståelse, skriftlig produksjon og muntlig språkbruk. Hver
DetaljerDONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank
DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er
DetaljerLanguage descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk
Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerFortelling 3 ER DU MIN VENN?
Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye
DetaljerKommunikasjonsmidler, ASK i barnehagen
Kommunikasjonsmidler, ASK i barnehagen Et kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av personer med behov for ASK til å uttrykke seg, eller for å støtte tale. ARTIKKEL
DetaljerMasteroppgaven Sjå, no kan han det, 2009, UiO
Bergen, 23.05.2011 Masteroppgaven Sjå, no kan han det, 2009, UiO Formål: Få mer kunnskap om barnehagens egen erfaring med bruk av TRAS-registreringa Hvem registrerer og hvordan? Hvordan følges bekymringsbarna
DetaljerBEGYNNEROPPLÆRINGSPLAN
BEGYNNEROPPLÆRINGSPLAN LÆRE BOKSTAVER De små bokstavene læres parallelt med de store. Bokstavtype, font: Sassoon Primary Rekkefølge bokstavinnlæring: s, i, l, o, r, e, m, a, En bokstav i uka i åtte uker,
DetaljerVeiledning til Fonologisk Vendespill
Veiledning til Fonologisk Vendespill FV 13 brukes i arbeidet med fonologisk oppmerksomhet; å lytte og å skille lyder, men er også egnet til arbeid med mer generell språklig oppmerksomhet, i forhold til
Detaljer(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)
Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette
DetaljerRelasjonskompetanse (Spurkeland 2011)
Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Tillit en overordnet dimensjon Kommunikative ferdigheter, både individuelt og i gruppe Konflikthåndtering Synlig voksenledelse Relasjonsbygging Indikator for positiv
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerHjemmeaktiviteter med barnet ditt
Kommunikasjonsskjema fra lærere/barnehageansatte DUÅs skole- og barnehageprogram, til 03/2011 foreldre Hjemmeaktiviteter med barnet ditt Regler for barnehage/skole og regler som gjelder hjemme I barnehagen
DetaljerFortelling: = skjønnlitterær sjanger fiksjon (oppdiktet) En fortelling MÅ inneholde:
Fortelling: = skjønnlitterær sjanger fiksjon (oppdiktet) En fortelling MÅ inneholde: - Handling = det som skjer, altså handlingsgangen o Noe som setter handlingen i gang: Prosjekt = en oppgave som må løses,
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerUttrykk & Følelser. Forslag til bruk av flanellografene
1 Uttrykk & Følelser Mål: Barna vil lære om de tolv følelsene, samt lære hvordan å gjenkjenne dem hos seg selv og andre. For veldig små barn begynner vi med mer vanlige følelser som: Glad, Trist, Sint,
DetaljerKortsiktig mål: Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighet hos elevene dine
Mål Kortsiktig mål: Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighet hos elevene dine Langsiktig mål: Få til variert undervisning for å ivareta elevenes
DetaljerLOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER
LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere
DetaljerBjørn Ingvaldsen. Far din
Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde
DetaljerDet er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.
7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din
DetaljerOlweusprogrammet. Situasjonsspill i klassemøtene. Annike Løkås/Tiurleiken skole og Oslo Olweusteam
Olweusprogrammet Situasjonsspill i klassemøtene Annike Løkås/Tiurleiken skole og Oslo Olweusteam 2 Presentasjon av Oslo Olweusteam Oslo Olweus-team har ansvaret for arbeidet på 40 skoler i Oslo. Teamet
DetaljerDrop in Drop it Drop out Drop in again. Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune
Drop in Drop it Drop out Drop in again Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune 1 Er elevene lei av å lære eller lei av å ikke lære? Tidlig innsats Praksissjokk Innhold Knudsen,
DetaljerIdeer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme
Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn Fortsatt rom for lesing hjemme Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle.
DetaljerFAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: ENGELSK TRINN: 9. Språklæring utnytte ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: ENGELSK TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Språklæring
DetaljerLokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo
Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg
DetaljerSTUDIETEKNIKK og gode vaner
STUDIETEKNIKK og gode vaner Hvorfor skal du jobbe med studieteknikk? Mange tror at man bare trenger å pugge lærestoffet, og bruker mye tid på dette. Dessverre er det slik at mange ikke husker det de har
DetaljerGode råd til foreldre og foresatte
UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober
Detaljerveileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1
En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.
Detaljerveileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1
En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan
DetaljerVAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge
VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)
DetaljerLESEVERKSTEDET Damm forlag
LESEVERKSTEDET Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk Ken og vennene hans Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk av Astri Holgersen Tilrettelagt av
DetaljerUndervisningsopplegg 1: Forberedelse til undervisningsopplegg 9, forkortet Alle barn har rett til å bli tatt vare på/omsorg fra voksne ( 20)
Undervisningsopplegg 1: Forberedelse til undervisningsopplegg 9, forkortet Alle barn har rett til å bli tatt vare på/omsorg fra voksne ( 20) MÅL: Få kjennskap til at alle barn har rett til omsorg og til
Detaljersamspill Alder 2-3 år Alder 3-4 år Alder 4-5 år Hole kommune språkprosjekt
samspill Viser barnet interesse for å leke sammen med andre? Ønsker barnet å hjelpe til med ulike gjøremål? Tar barnet initiativ til positiv kontakt med andre? Kan barnet følge regler i lek som blir ledet
DetaljerDitt barn kan skrive. Prinsdalstoppen barnehageområde 1
Ditt barn kan skrive Prinsdalstoppen barnehageområde 1 Barn skriver fra de er små. Barn introduserer seg selv til skrivingen ved å være nysgjerrige, prøve seg fram og oppdage sammenhengene etter hvert.
DetaljerKOMMUNIKASJON TRENER 1
KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,
DetaljerABC Hokus Bokus. Oversatt til Bliss symbolspråk. Venner og gaver. Liv er 7 år. Kake Is Bolle Brus Gave. ABC Hokus Bokus
ABC Hokus Bokus Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk Venner og gaver. ABC Hokus Bokus En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk av Astri Holgersen Tilrettelagt av
DetaljerPECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme
PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme Erfaringer fra prosjektarbeid ved knutepunkt for autisme og alternativ kommunikasjon Kari Engan Laberg, Arne
DetaljerPERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/
PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra
DetaljerVeiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 1
Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 1 Generelt om kapittel 1 Hvor kommer du fra? I dette kapittelet innføres noen hilsningsfraser som deltakerne kan praktisere i samtale med hverandre
DetaljerVedlegg til veiledning til læreplan i engelsk. Se skolenettet.no/veiledninger
side 1 av 11 COPY CORRECT CHOOSE Denne aktiviteten er beskrevet med utgangspunkt i enkeltord. Den kan også gjennomføres med uttrykk. (copy) Avskrift er en enkel måte å lære å skrive ord riktig på. La elevene
DetaljerABC Hokus Bokus. Oversatt til Bliss symbolspråk FIN - FINT. Måsen har en fin låt. Hanen har en fin hale. ABC Hokus Bokus
ABC Hokus Bokus Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk FIN - FINT ABC Hokus Bokus En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag
DetaljerPERIODEPLAN 5. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 48-51
PERIODEPLAN 5. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 48-51 Dette skal vi gjøre! NAVN: OVERORDNET TEMA: KUNST OG KULTUR PRAKTISK INFORMASJON: HUSK festen vår onsdag 26.november kl. 18.00. Det blir en skikkelig talentpresentasjon
DetaljerFAGPLAN. Muntlig kommunikasjon
FAGPLAN Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte,
DetaljerLESEVERKSTEDET Damm forlag
LESEVERKSTEDET Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk Nissen Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter
DetaljerMerke: Veiviser. Møte: Kart og kompass. EGNE NOTATER Her kan lederen eller patruljeføreren legge inn egne notater.
Merke: Veiviser Møte: Kart og kompass Utstyr og materiell som står i rød kursiv følger ikke med i boksen. Dette møtet dekker et obligatorisk emne: Kart og kompass, og et valgfritt emne: Lek og konkurranse.
DetaljerI hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?
Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til
DetaljerArbeidsplan 6. klasse
Arbeidsplan 6. klasse Melding fra lærer UKE 45 Videre arbeid med hjerte-og lungeredning. Elevene skal i løpet av denne uken lære opp folk hjemme i hjerte- og lungeredning (jf. skriv sendt hjem i uke 44).
DetaljerMystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren
1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for
DetaljerSosial kompetanseplan for Midtbygda skole
Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Midtbygda skole ønsker å gi elevene sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og (på en inkluderende måte) lede vårt samfunn
Detaljer