ASK Alternativ og supplerende kommunikasjon.
|
|
- Morten Aronsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 ASK Alternativ og supplerende kommunikasjon. Mål for dagen: - Hva er ASK - Tematavler - Dagtavler Anne Kristoffersen og Asbjørg Strand
2 Hva er ASK? Ask kan være alt som hjelper mennesker til å kommunisere effektivt når tradisjonelle måter å kommunisere på ikke strekker til.
3 Fokus: Kommunikasjon
4 Kommunikative funksjoner Sum 1 min med sidedame/mann. Hva bruker vi språket til?
5 Kommunikative funksjoner Påkalle oppmerksomhet - Mase - Velge Diskutere - Be om ting, aktivitet, nærhet - Spørre om noe Delta i turtaking - Ta sosial kontakt - Fortelle en historie Sette sammen informasjon - Delta i rollelek - Hilse Fortelle en vits - Late som - Krangle - Svar Protestere - Uttrykke følelser - Beskrive Instruere andre - Kommentere - Kreve Gi uttrykk for en mening
6
7 Når barnet ikke utvikler seg som forventet: Det er vanskelig å oppfatte barnets kommunikasjon Den medfødte kursen har vanskelig for å komme i gang-vi bruker den mindre, men barna trenger den mer. Negativ spiral, men som det går an å bryte
8 Redusert uttrykksevne Begrenser hva personen kan uttrykke Reduserer mulighetene til sosial kontakt og relasjonsbygging Tilslører personens generelle forståelse og språkforståelse Hva kan vi gjøre med dette?
9 I vår praksis kan vi møte mennesker som har vansker med å uttrykke seg av ulike årsaker: Funksjonsforstyrrelser i hjernen som vanskeliggjør muligheten til å uttrykke seg via talespråket. Downs syndrom (vansker med bearbeiding av hørselsinntrykk) og andre kromosomforstyrrelser. Språkvansker og funksjonsnedsettelser med og uten diagnose. Minoritetsspråklige barn Hørselsproblematikk Ervervet skade.
10 Et utgangspunkt Uttrykksbehov Redusere gap Utrykksevne
11 ASK ASK = Alternativ og Supplerende Kommunikasjon Alternativ kommunikasjon vil si at personen har en annen måte å kommunisere på ansikt til ansikt enn tale Supplerende kommunikasjon betyr støtte- eller hjelpekommunikasjon ASK omfatter bruk av mange forskjellige måter å kommunisere på og inkluderer bl.a.: tegn til tale tegnspråk grafisk kommunikasjon talemaskiner kombinasjon mellom flere av ovenfor nevnte elementer Alternativ og supplerende kommunikasjon, Tetzchner og Martinsen, 2002, s. 7
12 J.Østvik
13 ASK inkluderer: Barnet ( personen det gjelder) Redskap og metoder Omgivelsene AKKtiv KomIgang Oversatt til norsk av: Tone Mjøen*, Annikken Rød*, Ina Lill Sandmo*, Karin Bakke Thorsen*, Lise Aaslund**,*Habiliteringssenteret, Sykehuset i Vestfold,**Oslo Universitetssykehus
14 Hvilken ASK-måte er best? Let ikke etter den perfekte løsningen Blandet ASK kan være bedre enn en måte multimodal ASK AKKtiv KomIgang Oversatt til norsk av: Tone Mjøen*, Annikken Rød*, Ina Lill Sandmo*, Karin Bakke Thorsen*, Lise Aaslund**,*Habiliteringssenteret, Sykehuset i Vestfold,**Oslo Universitetssykehus
15 Hensikten med ASK: Øke evnen til å uttrykke seg Redusere frustrasjon Støtte utviklingen av kommunikasjon Støtte språkinnlæringen Støtte utviklingen sosialt og læringsmessig ASK hindrer ikke taleutviklingen
16 Målet for funksjonell kommunikasjon bør inneholde (Drager m. fl. 2010) : Å muliggjøre uttrykk av ønsker og behov Å fremme sosial nærhet med andre Utveksling av informasjon Å oppfylle forventninger om sosial etikette, dvs. rutinemessige høflighetsinteraksjoner
17 Barn trenger tilgang til et tilstrekkelig ordforråd for å: Møte deres nåværende kommunikative behov - funksjonelle kommunikative behov OG Stimulere til videre kommunikativ og språklig utvikling utviklingsmessige behov
18 Språkbad
19
20 Tematavler Hvorfor og til hvem bruker vi dette?
21 Hva er tematavler? Tematavler eller aktivitetstavler utformes med tanke på å gi tilgang til et spesifikt ordforråd tilpasset en situasjon, aktivitet eller tema. Utformingen av en slik tematavle er avhengig av hvem som skal bruke tavlen og hva man ønsker å bruke tavlen til. Valg av symbolsystemer avhenger av barnets forutsetninger
22 Hva kan vi bruke tematavler til? En av målsettingene for tiltakene er derfor å gi barna i disse gruppene et midlertidig språklig redskap som kan bidra til å redusere de negative effektene språkvansker skal ha. Formålet med å bruke en alternativ kommunikasjonsform som støttespråk er altså å påskynde utviklingen av bruken og forståelsen av tale. Disse barna kan ha vansker med å henge med i leken og forstå lekens innhold og de kan trenge ulike støttetiltak i forhold til dette, som for eksempel tematavler.
23 Tematavler er et godt tiltak Til å fremme oppmerksomhet Til å støtte samtale og dialog Til gjenkalling og hukommelsesstøtte Til å utvikle lekescript og et større repertoar i leken, En idebank i leken for alle barn som er med En støtte for barn med ulike språkvansker til å kunne forme og planlegge sin lek.
24 I hvilke situasjoner bruker vi tematavler Ulike inneaktiviteter Valg av aktivitet Dukkelek Klosselek Billek Sabeltannlek ADL-situasjoner ( også brukes til leketema) Bade Skifte bleie Måltid Kle av /på Lage mat Uteaktiviter Sandkasse Snø Sykkel Insekter Spesielle dager og hendelser Jul, bursdag, lucia osv Tema fra barnehagens årshjul Eventyr, årstider Følelser Være sammen Steder som vi går til Barnehage På tur Handle Kafe Ri Stallen
25 Oppbygging / utforming av tematavler
26 Valg av ordforråd/utforming Bruk av jevnaldringer under kartlegging av å finne symboler/ ordforråd. Målet er å skape interesse også for jevnaldrende. Visuelle scener / foto som appetittvekkere.
27
28
29 Måltid (og lek)
30
31
32
33 Lek og ASK Hos førskolebarn er leken den viktigste arena for utvikling av vennskap Her vil aktivitet og kommunikasjon være forutsetninger for dannelsen av jevnbyrdige forhold som barn oppretter seg i mellom kan ikke utvikles innenfor rammen barn- voksen. Derfor er det viktig å legge til rette for gode rammer for lek og tiltak som kan gi støtte til barn som har ulike språkvansker.
34
35
36 Språkmiljø og voksenrollen Språkmiljø for ASK- Tilrettelegge miljøet slik at det støtter opp om kommunikasjon Pekprating / modellering Den voksnes ansvar i bruk Tilgjengelighet i miljøet
37 Pekprating
38
39
40
41
42
43
44 Tenk på! Omgivelsenes kunnskaper og holdninger er alltid avgjørende for om et ASK-system skal fungere eller ikke. AKKtiv KomIgang Oversatt til norsk av: Tone Mjøen*, Annikken Rød*, Ina Lill Sandmo*, Karin Bakke Thorsen*, Lise Aaslund**,*Habiliteringssenteret, Sykehuset i Vestfold,**Oslo Universitetssykehus
45
46 Dagsplan Hvem har nytte av dagsplan Hvorfor og hvordan bruke den
47 Hva er en dagsplan / ukeplan? En dagsplan er en oversikt over det som skal skje i løpet av en dag. En dagsplan kan bestå av konkreter, foto, grafiske symboler eller skrift. En dagsplan bør inneholde konkret informasjon om hvilke aktiviteter som skal gjennomføres, når de skal gjennomføres - rekkefølgen, og hvem som er ansvarlig til enhver tid. En ukeplan konkretiserer hva som skal skje gjennom hele uken, mens en dagsplan er en mer detaljert plan for bare én dag.
48 Eks. Dagsplan med konkreter
49 Enkel dagsplan
50 Eksempel dagsplan
51
52
53 Hvem har nytte av en dagsplan? Alle, både barn og voksne liker å vite hva som skal skje, og vil derfor ha nytte av en dagsplan. Særlig behov for dagsplan har: Barn med behov for struktur, oversikt og forberedelse i hverdagen Barn som strever med overganger fra en aktivitet til en annen Barn som lett blir avledet på vei til en aktivitet. Barn med språkvansker, forståelsesvansker. Flerspråklige barn som forstår lite norsk tale
54
55
56
57
58 Hvorfor dagsplan? Noen viktige funksjoner: Gir forutsigbarhet, orden og oversikt ved å gi barnet oversikt over dagens aktiviteter (hva skjer + rekkefølge), kan være en «huskehjelp» Økt kommunikasjonskompetanse Forebygger utfordrende atferd Økt sosial kompetanse Oversikt og struktur gir trygghet og minsker stress Øker selvstendighet, selvtillit og blir mindre personavhengig Tilrettelegger for mestringsopplevelser gjennom dagen Gir mulighet for fleksibilitet og valg Viser hva barnet skal gjøre, ikke hva det ikke skal gjøre. Sikrer motivasjon gjennom bruk av attraktive aktiviteter Sikrer individuelt tilpasset variasjon i dagen Gir en tydelig og forpliktende struktur for personalet
59 Mål Mål for barnet: Kunne vise glede og forventning til en aktivitet Kunne protestere på en aktivitet Forstå når en aktivitet er slutt Benevne selv neste aktivitet Selv ta initiativ til neste aktivitet Forstå hva som skjer / skal skje Unngå konflikter i overganger fra en aktivitet til en annen Oppleve mestring og selvstendighet
60 Hvordan bruke dagsplan Barn forstår ofte bilder og konkreter bedre enn de forstår ord og forklaringer. Dagsplanene bør derfor ha symboler, bilder eller konkreter for de forskjellige aktivitetene tilpasset det enkelte barns behov Det er den voksnes ansvar å sette opp dagsplanen og bruke den sammen med barnet. Planen bør være klar når barnet kommer i barnehagen., eller settes opp sammen med barnet om morgenen. Noen barn vil gjerne delta når dagsplanen settes opp sammen med barnet, men pass på at det ikke blir et krav om deltagelse fra barnet.
61 Bruk av dagsplan Det vil variere fra barn til barn hvor godt de husker innholdet i dagsplanen. For noen er det nødvendig å repetere mange ganger hver dag. For andre kan det være en hjelp i at symbolet hentes fysisk fra dagsplanen og tas med dit aktiviteten skal skje, som f.eks. i samling, på toalettet, i garderoben, i gymsalen eller på grupperommet. Til å begynne med er det nødvendig med en mer detaljert plan som tar med alle daglige rutiner, som håndvask, rydding osv. Etter hvert kan en gå over til en ukeplan som viser hovedaktivitetene for hver dag i uken, slik som tur, gruppe, fysio, osv.
62 Bruk av dagsplan Eksempel på bruk av dagtavle: Dagtavlen har to felt, symbolene settes opp på det øverste feltet og flyttes til det nederste etter hvert som aktivitetene er ferdige. Dagtavlen settes opp sammen med henne når hun spiser frokost. Se på tavlen og finn det første bildet. Det første bildet vil være frokost. Vis bildet til henne og vent på hennes respons. Hvis hun ikke sier noe eller gjør tegn, fortell med tegn at nå er det frokost. Når frokosten er ferdig, flytt bildet ned på det nederste feltet. Vis neste bilde, fortell med ord og tegn hva som skal skje. Ta bildet med inn til aktiviteten. Den voksne har ansvar for å ta med planen inn til aktiviteten slik at den er tilgjengelig ved aktivitetsskifte. Det er laget et lite knippe med alle symbolene på dagsplanen. Knippet skal den voksen som er sammen med henne ha, slik at symbolene for aktivitetene er tilgjengelige til enhver tid. I løpet av dagen; Dagtavlen skal brukes hver gang hun skal over på en ny aktivitet. Flytt bildet av den aktiviteten som er avsluttet ned på det røde feltet. Benevn aktiviteten og si at nå er den ferdig. Bruk tegn. Oppmuntre henne til å flytte tegnene selv, men ikke press henne til å gjøre det. Vær modell til hun er klar til å gjøre det selv. Vis bilde av ny aktivitet. Nå skal vi... Ta bildet med i aktiviteten. Den voksne flytter bildene sammen med henne etter hvert som aktivitetene er ferdig. Alle symbolene skal være plassert på det nederste feltet når hun går hjem. Bildene på ferdigfeltet kan brukes til samtale om hva hun har gjort i løpet av dagen sammen med foreldre eller personale før hun går hjem. Gi henne tid til å fortelle selv ved hjelp av symbolene. Gi nødvendig hjelp og støtte underveis.
63 Bruk av dagsplan Når dagtavlen blir brukt aktivt og systematisk, vil barnet forstå sammenhengen mellom symbolene og aktivitetene. Dette gir barnet mulighet til både å vise forventning og til å protestere på aktiviteter det ikke har lyst til. Barnet får også mulighet til selv å ta initiativ og peke ut aktiviteter det har lyst til. Aktiv bruk av dagsplanen vil gi barnet oversikt over dagligdagse rutiner og gjøremål i barnehagen og vil hjelpe barnet til å forstå hva som skjer rundt det. NB: Husk å bruke ord / tegn i tillegg til alle symbolene.
64 Viktig å drøfte hvordan språkmiljøet kan legges til rette slik at det fremmer: kommunikasjon deltakelse samhandling og læring hos personer med behov for ASK
65 ASK Jeg har også fått en aha opplevelse i det at jeg plutselig forstod at vi må lære barnet dette språket ved å bruke det. Jeg tenkte tidligere; Han forstår jo hva jeg sier. Det jeg ikke forstod, var at han ikke hadde noen mulighet til å snakke med meg fordi han ikke hadde redskapet. Skremmende opplevelse. Ingvild, ergoterapeut
66 Nyttige linker Nettsider om ASK: Leverandører av kommunikasjonshjelpemidler: Materiell: tusen/ Boka kan kjøpes her: Tegn Info om app til iphone: Bøker med tegn: Mine tegn: Babyboka -tegn-babyboka-(bok-og-dvd)/ Mine tegn i barnehagen -tegn-i-barnehagen-(bok-og-dvd)/ Barnas tegnordbok kan lastes ned gratis her:
Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK?
Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK? Praktiske øvelser Tone Mjøen, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret, Vestfold, Norge En spire til kommunikasjon 2008 Forventninger til work
DetaljerHva er å kommunisere?
communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv.
DetaljerAlternativ og supplerende kommunikasjon. 29.mars 2019 ASK-dag del 2/2 Kristine Ellefsen og Anne Kristoffersen
Alternativ og supplerende kommunikasjon 29.mars 2019 ASK-dag del 2/2 Kristine Ellefsen og Anne Kristoffersen Program 09.00-1000 10.15 11.30 Drøftende repetisjon fra sist med fokus på dagen i dag Praktisk
DetaljerSpråkmiljø, ASK i barnehagen
Språkmiljø, ASK i barnehagen «Et godt språkmiljø i barnehagen legger til rette for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for egne tanker
DetaljerSpråkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK
Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Et godt språkmiljø stimulerer til utvikling av språkets innhold (hva eleven uttrykker), språkets form (på hvilken måte eleven uttrykker seg),
DetaljerPEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS
PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS Resultatene fra studien viser at barna med CdLS er en svært heterogen gruppe. Selv om de har samme diagnose, viser det seg at de har ulike forutsetninger og behov. Store
DetaljerKommunikasjon og språkmiljø. Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter
Kommunikasjon og språkmiljø Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter Kommunikasjon Kommunikasjon: fra latinske COMMUNICARE - å gjøre felles Forutsetter felles oppmerksomhet Oppmerksomhet
DetaljerAlternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK
Molde 27.oktober 2015 Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK -hva, hvem, konsekvenser, muligheter gi håp og verdighet! https://vimeo.com/119542206 Liv Solfrid Hanken liv.solfrid.hanken@nav.no Bevegelse
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR ARBEID MED SOSIAL KOMPETANSE I TROMSØYSUNDET BARNEHAGER
HANDLINGSPLAN FOR ARBEID MED SOSIAL KOMPETANSE I TROMSØYSUNDET BARNEHAGER Mål: styrke barns sosiale kompetanse slik at mobbing unngås (forebyggende). Fokusområde Mål for barnet For å arbeide i retning
DetaljerAlternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)
Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) «Å kommunisere med ASK» v/spesialpedagog Solfrid Lie Hva er god kommunikasjon? Hvordan gjøre ASK tilgjengelig i hverdagen? Fokus på språkmiljø og kommunikasjonspartnerens
DetaljerBAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig
DetaljerTilvenning i Blåveiskroken barnehage.
Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg
DetaljerLesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål
Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål L er 5 år, gått i barnehagen siste år Situasjonsbeskrivelse Hvem er til stede? Hvor skjer det? Hva leses/fortelles? Hvordan
DetaljerBAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er
Detaljer16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog
16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling Livø Nyhus Spesialpedagog Hva skal jeg snakke om? Hva kan gjøre det vanskelig å lære? Kartlegging Sosial kompetanse og deltagelse Læringshindringer
DetaljerHandlingsplan for Siggerud område 2013-2014
Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014 Med utgangspunkt i intensjonen om handlingsplanen for barnehage, skole og SFO, har Siggerud gård barnehage, Siggerud barnehage og Siggerud skole og SFO valgt
DetaljerBeskrivelse av avdelingen
Beskrivelse av avdelingen Dråpene 2015/2016 På Dråpene er vi 15 barn som alle er født i 2013. Vi er fire voksne hvorav en barnehagelærer som er pedagogisk leder, to assistenter som deler en stilling og
DetaljerHøst 2013 Søndre Egge Barnehage
Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,
DetaljerFEBRUAR I SVEIARVEIEN
FEBRUAR I SVEIARVEIEN TILBAKEBLIKK PÅ JANUAR Hei alle! Nå er vi godt i gang med et nytt år. I januar fikk vi mye snø og is. Barna hadde stor glede av å lage snømenn, snølykter og ake i bakken. I januar
DetaljerEnkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».
Vi vil gjøre hver dag verdifull! Felles fokus Trygghet, omsorg og varme Glede og humor Barna skal hver dag føle og oppleve... Mestring og læring Lek og vennskap Sett og hørt BARNEHAGENS PLATTFORM: Lilleløkka
DetaljerTronstua barnehage
ÅRSPLAN Spesiell del 1 Halvårsplan august tom januar Avdelingene sine bidrag ligger i tilfeldig rekkefølge slik: 1. Ekorntoppen, blå fløy 2. Bjørnehiet og Elgtråkket, rød fløy 3. Marihøna, grønn fløy 4.
DetaljerVERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE
VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning I 2013 og 2014 har personalet i Ervik barnehage reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et
DetaljerPeriodeplan september oktober Avdeling Kruttønna
Periodeplan september oktober 2017 Avdeling Kruttønna Hei alle Kruttforeldre! Dette barnehageåret er vi en flott gjeng på Krutt med 18 vakre barn, 13 skolestartere og 5 fireåringer vi er så heldig å ha
DetaljerSkjema for egenvurdering
Skjema for egenvurdering barnehagens arbeid med språk og språkmiljø I denne delen skal du vurdere påstander om nåværende praksis i barnehagen opp mot slik du mener det bør være. Du skal altså ikke bare
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter
DetaljerBRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER
BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER Årsplan 2016 «Vi vil gjøre hver dag verdifull» 1 DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER Vi vil gjøre hver dag verdifull 2 BARNEHAGENS PLATTFORM: Lilleløkka og Brannposten naturbarnehage
DetaljerVi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.
Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna
DetaljerHva skjer på Borgen september-november 2015
Hva skjer på Borgen september-november 2015 Personalet i spira Høytorp Fort har valgt Forskning og Uteliv som fordypning i en tre års periode fra 2015-2017. Det vil si at dette skal være hovedfokuset vårt
DetaljerVeiledning. ASK tematavler. Utviklet av Habiliteringstjenesten i Vestfold
Veiledning ASK tematavler Utviklet av Habiliteringstjenesten i Vestfold Innhold: 1 Hensikt og bakgrunn... 3 2 Om ASK tematavler... 3 3 Bruk av tematavlene... 5 3.1 Når skal man starte med ASK?... 5 3.2
DetaljerÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN
ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2010 2011 1 Innhold 1. Hva er åpen barnehage?... 3 2. Barnehagens åpningstider, lokaliteter og beliggenhet... 3 3. Målsetting for Knøttetreff åpen barnehage... 3 4. Omsorg og oppdragelse...
DetaljerPERIODEPLAN JANUAR-JUNI 2015 REVEHIET
PERIODEPLAN JANUAR-JUNI 2015 REVEHIET Våren på Revehiet Dette halvåret ønsker vi å jobbe med vennskap. Vi ser at barna har blitt gode venner gjennom høsten, og dette vil vi hjelpe dem med å opprettholde
DetaljerVideokonferanse gruppe T M.Modahl spes.ped. PIH
1 communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv.
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerMÅNEDSBREV FOR SEPTEMBER BLÅKLOKKENE
HEI! Et nytt barnehage år er godt i gang, og vi håper dere alle har hatt en fin start her hos oss på Blåklokkene. Studenter: Barnehagen vår er en praksis barnehage, for førskolestudenter v/ UiS. Marianne
DetaljerEgenledelse Tiltak S2 uke 19 2012 1
Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter
DetaljerTilvenning i Blåveiskroken barnehage.
Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. www.blaveiskroken.no 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger
DetaljerOM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING VENNSKAP OG FELLESSKAP. Våre tiltak
Årsplan 2019 OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek samt fremme læring og danning. Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset
DetaljerPeriodeplaner for barnehageåret Leiktun Barnehage Avd. Rogna og Furua
Periodeplaner for barnehageåret 2018 2019 Leiktun Barnehage Avd. Rogna og Furua AUGUST, SEPTEMBER OG OKTOBER Skape vennskap og tilhørighet «La me klare å kle på me sjøl» som leker med hverandre mestrer
DetaljerKropp, bevegelse, mat og helse. Ruste barn for fremtiden. Lek med venner. Friluftsliv for alle. Mat Med Smak. Barns medvirkning.
Kidsa Øvsttun Progresjonsplan Kropp, bevegelse, mat og helse Kommunikasjon, spra k og tekst Natur, miljø og teknologi Ruste barn for fremtiden Lek med venner Friluftsliv for alle Mat Med Smak Barns medvirkning
DetaljerVERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE
VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning Personalet i Ervik barnehage har reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et Verdidokument som
DetaljerEgenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1
Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden
DetaljerProgram undervisning K 2
Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål
DetaljerHalvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Loftet Høst 2012
Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Loftet Høst 2012 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2012 OG PLAN FOR KOMPETANSE- OG KVALITETSUTVIKLING 2012-2015 Halvårsplana
DetaljerSpråkutvikling og verdien av å kommunisere
Tale, kommunikasjon og språk språk Hei, hvordan går det? språk Språkutvikling og verdien av å kommunisere Tale stemme Tone Mjøen, Ergoterapispesialist, MSc Habiliteringssenteret i Vestfold Oversatt til
DetaljerPERIODEPLAN FOR PIRATEN
PERIODEPLAN FOR PIRATEN SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2011 INNLEDNING Vi ønsker alle barn og foreldre velkommen til nytt barnehageår 2011-2012. I dette året har Piraten blitt en avdeling for de mellomstore
DetaljerKommunikasjon, språk og tekst
KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold Kommunikasjon, språk og tekst lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og
DetaljerPERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/
PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra
DetaljerFladbyseter barnehage 2015
ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold
DetaljerSituasjon: Åpningstid og morgenstund Tidsrom: 7.15 9.30
Situasjon: Åpningstid og morgenstund Tidsrom: 7.15 9.30 Hovedmål: Alle skal føle trygghet når de kommer i barnehagen. Velkommen! Forankring i Rammeplanen: Kap 4: Sosialt samspill, lek og hverdagsaktiviteter
DetaljerVæremåte hos barn og unge med Cornelia de Langes syndrom. Monica Andresen Spesialpedagog 18.april. 2018
Væremåte hos barn og unge med Cornelia de Langes syndrom Monica Andresen Spesialpedagog 18.april. 2018 Barn med CdLs og deres væremåte i sosial samhandling Höem og Andresen, 2012 Utvalget i studien: Foresatte
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ AUGUST 2015 HEI ALLE SAMMEN! Vi har nå kommet til september måned og vi har kommet godt i gang med den nye barnehagehverdagen. Barnegruppen vår i år vil bestå av 5 gutter
DetaljerÅrsplan Furulunden barnehage 2017/2018.
Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018. Innledning Barnehagen drives etter lov om barnehager med forskrifter. Årsplanen med progresjonsplan gir informasjon om de overordnede målene i barnehageloven og
DetaljerMÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE
Vedlegg 1 MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Målene for elevenes sosiale kompetanse tar utgangspunkt i en utviklingstrapp med 4 trappetrinn. Målene innenfor de 4 trappetrinnene kan elevene arbeide med
DetaljerÅ skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget
DetaljerÅrsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015
Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Velkommen til høsten og våren på Trollebo Vi er godt i gang med et nytt barnehageår på Trollebo. For noen av dere er det deres første møte med Sørholtet barnehage.
DetaljerErfaringer med Goal Attainment Scaling (GAS) Hvordan ta i bruk en kommunikasjonsbok?
Erfaringer med Goal Attainment Scaling (GAS) Hvordan ta i bruk en kommunikasjonsbok? Redskap for å utarbeide individuelle og målbare mål Tone Mjøen, Ergoterapispesialist, MA Habiliteringssenteret i Vestfold
DetaljerPROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE
PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE Rammeplanene for barnehager: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens
DetaljerAutisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse
Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII
DetaljerPersonal. Pedagogisk leder: Solveig Andersen (100%) Barnehagelærer: Kristiane Mauritzen Olsen (100%) Barne- og ungdomsarbeider: Toril Bakken (60%)
Personal Pedagogisk leder: Solveig Andersen (100%) Barnehagelærer: Kristiane Mauritzen Olsen (100%) Barne- og ungdomsarbeider: Toril Bakken (60%) Assistent: Malene Hareid Stokke (100%) Arbeidspraksis:
DetaljerÅRSPLAN GOL BARNEHAGE AVD. ØYGARDANE 2015
ÅRSPLAN GOL BARNEHAGE AVD. ØYGARDANE 2015 Teigen: 1-2 år Skimten: 3-5 år Informasjon om Øygardane barnehage / Gol barnehage finnes på Gol kommune sine heimesider: www.gol.kommune.no PLANLEGGINGSDAGER:
DetaljerVELKOMMEN TIL FORELDREMØTE SAMARBEID BARNEHAGE-SKOLE
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE SAMARBEID BARNEHAGE-SKOLE Agenda for møtet i kveld Velkommen, ved Tove (Sletta bhg og Rødberget naturbhg) Styrere/pedledere presenterer seg Det pedagogiske innholdet det siste
DetaljerKartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013
Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Skjoldet August 2014 Hei alle sammen! Velkommen til et nytt barnehageår Nå er vi nesten ferdig med tilvenninger og så langt har det gått veldig fint. Dette er et pedagogisk tilbakeblikk
DetaljerForebyggende tiltak i undervisningsrommet
Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet
DetaljerMå nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel
Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel I november har vi jobbet med: I november har vi fortsatt å ha fokus på sosial kompetanse, det å være snill med hverandre, se og lytte til hverandre og hjelpe
DetaljerHalvårsplan. Elvland barnehage. høsten 2011. Holtålen Kommune
1 av 7 Holtålen Kommune Elvland barnehage Halvårsplan høsten 2011 Halvårsplanen bygger på: Lov og forskrifter for barnehagen Rammeplan for barnehagens innhold Barnehagens virksomhetsplan 2 av 7 Barnehagens
DetaljerHvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?
Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at
DetaljerSUPERKLUBBEN. Vi har en plan for «avgangselevene» våre... Et arbeidsdokument for barnehagene Haugtussa, Krabat og Våland
SUPERKLUBBEN Vi har en plan for «avgangselevene» våre... Et arbeidsdokument for barnehagene Haugtussa, Krabat og Våland Superklubben, våre «avgangselever» i barnehagen I vår barnehage har vi Superklubb
DetaljerEn pragmatisk utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer
En pragmatisk utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer Inspirasjon fra Gayle Porter Isaac 2002 Hovedprinsipper i oppbygging av low-tech løsninger Erfaringer fra Vestfold Tone Mjøen, Isaac
DetaljerPLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART
1 PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART Planen er forankret i Moss kommunes økonomiplan 2011-2014: Alle barn i Moss kommunes barnehager skal fra 2011 ha et systematisk språktilbud
DetaljerBarnehagens visjon er Kjærlighet Mot og Begeistring. Dette ligger i bunnen for alt vi gjør.
Barnehagens visjon er Kjærlighet Mot og Begeistring. Dette ligger i bunnen for alt vi gjør. Praktisk informasjon Vi begynner all aktivitet 9.30. Barnehagen åpner 7.45 og stenger 16.40 30.10-15 er det planleggings
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og
DetaljerHalvårsplan Høsten 2010
Jesper Halvårsplan Høsten 2010 Velkommen til ett nytt halvår På Jesper har vi i år 18 barn. De voksne i år er: Anette Anfinrud Pedagogisk leder 100 % Tone Tørre Barne- og ungdomsarbeider 100 % Hege Løvdal
DetaljerFROL SKOLE. Spesialpedagogisk avdeling Toa
FROL SKOLE Spesialpedagogisk avdeling Toa Alle elever skal ha mestringsopplevelser Vi lærer ved å lykkes! Veien til økt mestring går gjennom vellykkede forsøk, ikke gjennom nederlag og ubehag! Gunnar Ree
DetaljerÅrsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget
Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget 01.10.2018 Om årsplanen og kommunens mål for barnehagene Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og
DetaljerNettbrettprosjekt i språkopplæringen for minoritetsspråklige barn 2014-2015.
ELLINGSØY BARNEHAGE ÅLESUND KOMMUNE Nettbrettprosjekt i språkopplæringen for minoritetsspråklige barn 2014-2015. Turid Stette Barnehagelærer m/videreutdanning i Norsk som andrespråk med flerkulturell pedagogikk.
DetaljerHvor kommer PODD fra?
PODD Hvor kommer PODD fra? Speech pathologist Gayle Porter Linda Burkhart i USA PODD - kommunikasjonsbøker med pragmatisk organiserte dynamiske display, Tone Mjøen og Ina Lill Sandmo, 2013 Pragmatisk Organisert
DetaljerPECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme
PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme Erfaringer fra prosjektarbeid ved knutepunkt for autisme og alternativ kommunikasjon Kari Engan Laberg, Arne
DetaljerHva er alternativ- og supplerende kommunikasjon?
Hva er alternativ- og supplerende kommunikasjon? "Kommunikasjon er overføring av et budskap fra et individ til et annet. Dette vide synet på kommunikasjon innebærer at alt som et individ gjør, ubevisst
DetaljerÅRSPLAN 2012-2013 FOR HEGGEDALSKOGEN BARNEHAGE AVDELING BAMSEBO
ÅRSPLAN 2012-2013 FOR HEGGEDALSKOGEN BARNEHAGE AVDELING BAMSEBO INNHOLD 1. Presentasjon av - barnegruppen - personalet 2. Mål for barnehage 3. Vurdering/evaluering 4. Aktiviteter - valg av aktiviteter
DetaljerPivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon
Pivotal Respons Treatment Opplæring i begynnende kommunikasjon Hva vi skal snakke om Hvordan vi kan bruke PRT 1l å lære barn med au1sme sine første ord og setninger Teknikker og 1lre;elegging i PRT Poengene
DetaljerEgenledelse Tiltak U2 uke 11 2013 1
Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter
DetaljerSP PRÅ RÅK KTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?
SPRÅKTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Vi bruker språket aktivt og bader barna i språk. Vi tar utgangspunkt
DetaljerStyrermøte 7. juni 2018 STANDARD FOR SPRÅKARBEID I BÆRUMSBARNEHAGEN
Styrermøte 7. juni 2018 STANDARD FOR SPRÅKARBEID I BÆRUMSBARNEHAGEN Politisk forankring Barnehagemeldingen: Språk et spesielt innsatsområde fra barnehageåret 2018/2019 Politisk vedtatt at Bærum skal ha
DetaljerLUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING
LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING PROSJEKT 2011-2012: SKAL VI LEKE BUTIKK? urdu tigrinja spansk arabisk litauisk thai dari norsk somalisk kurdisk sorani albansk Lundedalen barnehage,
DetaljerREFERAT FRÅ FORELDREMØTE I MYRSNIBÅ BARNEHAGE 14.10.15. INVOLVERING AV FORELDRE.
REFERAT FRÅ FORELDREMØTE I MYRSNIBÅ BARNEHAGE 14.10.15. INVOLVERING AV FORELDRE. SPØRSMÅLSARK: 8 grupper foreldre-personal på tverrs av avdelinger. Svar frå gruppene er skrevet med rødt. Egen gruppe med
DetaljerInnledning. Venner dagtavle er en stor, fargerik magnettavle. Venner dagtavle inneholder følgende:
GAN Aschehoug Innledning Venner dagtavle er en stor, fargerik magnettavle med illustrasjoner fra venneserien. Tavlen er ment som et samtaleverktøy, der samtaler og aktiviteter tilpasses den konkrete barnehage
DetaljerBRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan 2014. «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER
BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER Årsplan 2014 «Vi vil gjøre hver dag verdifull» 1 DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER 2 Barnehagens plattform: Lilleløkka og Brannposten barnehage tar utgangspunkt i Lov om
DetaljerOM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak
Årsplan 2019 OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek samt fremme læring og danning. Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset
DetaljerÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE
ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE 2019 Lek og glede - voksne tilstede Lek er barnas viktigste aktivitet, og har stor betydning for alle sider av barnets utvikling. Personalet skal sørge for lek i et positivt
DetaljerHvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen
Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen Hvorfor mobbing skjer kan ha mange grunner og bestå av flere konflikter som er sammensatte og vanskelig å avdekke. En teori tar for seg
DetaljerSkoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar».
Halvårsplan Barna er inne i deres siste halve barnehage år. Vi går nå en spennende vår i møte. Halvårsplanen vil gjelde fra 1. Februar til barna begynner på skolen. Vi er 18 barn, 3 voksne og 2 ekstraressurser
DetaljerEgenledelse Tiltak V2 uke17 2013 1
Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter
DetaljerRelasjonskompetanse (Spurkeland 2011)
Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Tillit en overordnet dimensjon Kommunikative ferdigheter, både individuelt og i gruppe Konflikthåndtering Synlig voksenledelse Relasjonsbygging Indikator for positiv
DetaljerErfaringer med bruk av digitalt kamera
Erfaringer med bruk av digitalt kamera 1 Erfaringer med bruk av digitalt kamera Utbredelsen av digitalt kamera har ført til større og lettere tilgang på bildemateriale og stadig flere ser nytten av digitale
DetaljerÅRSPLAN SVELVIK BARNEHAGE Lille Åsgt Svelvik Telefon e-post:
ÅRSPLAN 2010-2011 SVELVIK BARNEHAGE Lille Åsgt. 1 3060 Svelvik Telefon 33772332 e-post: svelvik.barnehage@svelvik.kommune.no VISJON For virksomheten Tømmerås skole og Svelvik barnehage: SAMMEN FOR GOD
DetaljerMiljøterapeutiske utfordringer ved utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelse. Nann C. Ek Hauge 2018
u Miljøterapeutiske utfordringer ved utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelse Er epilepsi bare anfall? Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon,
DetaljerAutismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes?
Autismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes? Veerle Garrels Spesialpedagog, Autismeteam Barnehabiliteringen Universitetssykehuset Nord-Norge HF Innhold for timen Behandling vs. helbredelse
Detaljer