Når målet er økte muligheter for kommunikasjon: Fokus på personens uttrykksmåter, partnerkompetanse og tilgang til interessante aktiviteter.
|
|
|
- Tina Asbjørg Danielsen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Når målet er økte muligheter for kommunikasjon: Fokus på personens uttrykksmåter, partnerkompetanse og tilgang til interessante aktiviteter. Svein Lillestølen og Knut Slåtta
2 Barn og voksne kan kommunisere på ulike måter Noen gjør seg utelukkende forstått ved at andre fortolker væremåter, kroppslige utrykk og handlinger. Noen kan i tillegg gjøre seg forstått ved å framvise tilsiktede indikasjonshandlinger. F.eks peking mot noe man vil ha eller noe man vil snakke om. Noen kan i tillegg formidle seg ved bruk av symboler.
3 Kommunikativ intensjonalitet er noe som utvikles over tid. Liten grad av intensjonalitet PARTNER-FORTOLKET KOMMUNIKASJON ENKEL INTENSJONELL KOMMUNIKASJON SYMBOLSK KOMMUNIKASJON Høy grad av intensjonalitet Handlinger og kroppslige uttrykk fortolkes og tilskrives mening fra andre (Overfortolkning) Eks: GRÅT, SMIL, GRIPE Handlinger rettet mot andre kan være insisterende, og indikere en spesifikk hensikt. Eks: GI, PEKE, TYDELIGGJORT LYD Spesialiserte kommunikative handlinger kan rettes mot andre i spesiell hensikt. Eks: ORD, TEGN ELLER SYMBOLER. (jfr McLean & Snyder McLean, (1988) og Romski m. fl (2002)
4 ASK-arbeid innebærer ofte at man: A) B) Er opptatt av hvordan man kan over tid kan utvikle den enkeltes evner til intensjonell kommunikasjon. Er opptatt av hvordan man kan bidra til bedre kommunikativ utfoldelse her-og-nå.
5 ASK-arbeid med personer med begrenset eller ingen symbolforståelse TRE-FOKUS MODELLEN fokus på bedre forståelse av personen fokus på bedre praksis hos nærpersoner fokus på forbedring av aktiviteter og situasjoner i dagliglivet Enhancing Initial Communication and Responsiveness of Learners with Multiple Disabilities: A Tri-Focus framework for PartnersEllin Siegel- Causey og Susan M. Bashinski. Focus on Autism and other Developmental Disabilities, Vol 12, number 2, 1997
6 Et fokus handler om å få en bedre forståelse for personen. Vi må være opptatt av hvordan personen kommuniserer, - av kroppspråk, indikasjonstegn og symboler. Vi må være opptatt av hvordan personen best skal kunne nyttigjøre seg det kommunikative reportoaret han eller hun har. Vi må være opptatt av hva som er logiske neste skritt i kommunikasjonsutviklingen, og hvordan nye ferdigheter kan læres. Vi må i naturlige situasjoner i dagliglivet være opptatt av å hjelpe personen til å se sammenhenger mellom det han eller hun gjør og hvordan det påvirker nærpersonene. Vi må være opptatt av hvordan personen veksler i sin våkenhet og hvordan vi kan skape en hverdag som innbyr til våkenhet og aktiv oppmerksomhet.
7 Et fokus handler om å få en bedre praksis hos nærpersoner. Vi må være opptatt av hvordan nærpersoner kan få økt sin sensitivitet ift barnets uttrykk. Vi må være opptatt av at nærpersoner sørger for å skape tilgang til attraktive situasjoner som gir glede og inviterer til kommunikasjon. Vi må være opptatt av at nærpersoner evner å organisere dagen på måter som skaper forutsigbarhet og oversikt. Vi må være opptatt av at nærpersoner sørger for å skape et mangfold av valgmuligheter i hverdagen. Vi må være opptatt av at nærpersoner hjelpe den funksjonshemmede til å forstå ting man ønsker å formidle. - Mening kan f.eks understrekes ved gester, berøring eller tegn. - Hukommelse og forventning kan støttes f.eks med konkreter eller bilder.
8 Et fokus handler om å forbedre situasjoner og aktiviteter i dagliglivet Vi må være opptatt av hvordan vi gjennom sosial og fysisk tilrettelegging kan skape et mangfold av situasjoner i dagliglivet som inspirerer til deltagelse og kommunikasjon. Vi må ha et blikk for at muligheter for samspill finnes i rutinesituasjoner og sosiale situasjoner, og at fokus kan rettes mot personens interesser, behov og opplevelser. Vi må være opptatt av våkenhet og oppmerksomhet kan fremmes ved sosial oppmerksomhet fra andre, - at det er tilgang på interessante ting, - at det tas hensyn til kroppens plassering osv. Vi må være opptatt av å skape et miljø som er passer personen. Vi må kanskje gjøre sensoriske tipasninger, gi muligheter for god kroppslig utfoldelse og være opptatt av å skape en atmosfære som oppleves som god.
9 Tidlig kommunikasjon kan kategoriseres ut fra hvordan andre påvirkes. Det er vanlig å skille mellom: Sosial kommunikasjon Partner påvirkes til å å opprettholde sosial oppmerksomhet og dialog. Styrende kommunikasjon Partner påvirkes til å frambringe noe man vil ha, eller fjerne noe man ikke vil ha. Oppmerksomhetsrettende kommunikasjon Partner påvirkes til å rette sin oppmerksomhet mot noe man ønsker å dele. (Weatherby & Prizant, 1993, Light m. fl 2002)
10
11 KARTLEGGING - motorikk - syn og hørsel - interesser - kommunikasjon
12 Inventory of Potential Communicative Acts (IPCA Jeff Sigafoos m.fl) Tidlige kommunikative funksjoner (Reichle, Halle, Johnston 1993) 1. Sosiale konvensjoner 2. Få oppmerksomhet 3. Avvise/protestere 4. Be om et objekt 5. Be om en handling 6. Be om informasjon 7. Kommentere 8. Forta valg mellom 2 eller flere alternativer 9. Svare 10. Imitasjon Enhancing Everyday Communication, for Children with Disabilities, Jeff Sigafoos, Michael Arthur-Kelly, Nancy Butterfield, Paul H.Brookes Publishing Co.,Inc, Baltimore Maryland,2006
13
14 Tre fokus i praktisk arbeid: Case 1 Case 2 Case 3
15 ASK tiltak: Alt som hjelper en person til å være en effektiv kommunikator når tradisjonelle måter å kommunisere på ikke fungerer. (Cress) fokus på individuell uttrykksform fokus på nærpersoners kompetanse fokus på aktiviteter som fremmer kommunikasjon
IPCA. Inventory of Potential Communicative Acts. Fortegnelse over mulige kommunikative handlinger
IPCA Inventory of Potential Communicative Acts Fortegnelse over mulige kommunikative handlinger Inventory of Potential Communicative Acts (ICPA) - et kartleggingsinstrument rettet mot mennesker med store
Hvordan styrke barnets muligheter for samspill og deltagelse?
Hvordan styrke barnets muligheter for samspill og deltagelse? Monica Andresen (spes.ped.) Frambu Bodø, 29.11.2018 De neste 45 minuttene. Hva legger vi begrepene kommunikasjon, samspill og deltagelse? Forutsetninger
Når barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale.
Når barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale. Alle har noe de skal ha sagt Denne informasjonsbrosjyren er
Hva er å kommunisere?
communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv.
Når målet er kommunikasjon, deltagelse og livsutfoldelse Noen gode grep for å understøtte læring og livskvalitet.
Når målet er kommunikasjon, deltagelse og livsutfoldelse Noen gode grep for å understøtte læring og livskvalitet. Muligheter til å forstå og bli forstått Deltagelse i interessante og varierte aktiviteter
Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK?
Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK? Praktiske øvelser Tone Mjøen, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret, Vestfold, Norge En spire til kommunikasjon 2008 Forventninger til work
En pasient har behov for ASK hva gjør vi nå?
En pasient har behov for ASK hva gjør vi nå? Kartlegging for best mulig tilpasning Regional undervisning 1. april 2019 En utfordring «Vi kan ikke fastslå personens funksjonsnivå på grunn av mangelen på
Multifunksjonshemming. Muligheter - når ingenting går av seg selv 20. og 21.oktober 2016
Multifunksjonshemming Muligheter - når ingenting går av seg selv 20. og 21.oktober 2016 Presentasjon av elevgruppe og program Hvem konferansen handler om: Barn, unge og voksne som Rune Nærpersoner som
Erfaringer med bruk av IODP
Erfaringer med bruk av IODP ISAAC, Oslo 27.mai 2008 Hege Hammernes Pedersen Statped Nord, Finnmark hege.h.pedersen@statped.no IOP Sikre et likeverdig og tilpasset opplæringstilbud Lages av skolen i samarbeid
Program undervisning K 2
Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål
PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS
PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS Resultatene fra studien viser at barna med CdLS er en svært heterogen gruppe. Selv om de har samme diagnose, viser det seg at de har ulike forutsetninger og behov. Store
Høst 2013 Søndre Egge Barnehage
Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,
EGENLEDELSE. Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, Kristiansand 11.08.10 1
EGENLEDELSE Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, HABU-Kristiansand Pedagogisk støtteenhet for barnehager Kristiansand 11.08.10 1 Program Onsdag 11. august 2010 - Om egenledelse
Kommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt. Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten
Kommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten Tillit og trygghet Utgangspunktet for å bygge en god relasjon ligger
Fysioterapi, ergoterapi og pedagogisk tilrettelegging - et helhetlig tilbud
Fysioterapi, ergoterapi og pedagogisk tilrettelegging - et helhetlig tilbud Marianne Bryn, pedagogisk rådgiver Solvor Sandvik Skaar, ergoterapeut Kaja Giltvedt, fysioterapeut Frambu senter for sjeldne
Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?
Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at
Hva er alternativ- og supplerende kommunikasjon?
Hva er alternativ- og supplerende kommunikasjon? "Kommunikasjon er overføring av et budskap fra et individ til et annet. Dette vide synet på kommunikasjon innebærer at alt som et individ gjør, ubevisst
De yngste barna i barnehagen
De yngste barna i barnehagen Antallet barn i barnehagen yngre enn tre år har økt betydelig de siste årene. De yngste barna har et større omsorgsbehov og vil kreve mer tid sammen med voksne enn de større
Kropp, bevegelse og helse
Kropp, bevegelse og helse Gjennom kroppslig mestring ønsker vi å gi barnet en positiv selvoppfatning. mulighet til å skaffe seg gode erfaringer med varierte, allsidige og utfordrende bevegelser. styrke
Program undervisning K1 03.09.08
Program undervisning K1 03.09.08 09.15 Velkommen og introduksjon v/ida 09.30 Kommunikasjon v/mette 10.40 Motorikk v/siri 11.00 Målvalg 11.30 Lunsj 12.15 Arbeid i grupper, prioritering av mål 13.00 Redskap
Språkmiljø, ASK i barnehagen
Språkmiljø, ASK i barnehagen «Et godt språkmiljø i barnehagen legger til rette for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for egne tanker
Læring og livskvalitet. Bruk av deltakelsesfokusert IUP/IOP i barnehage og skole
Læring og livskvalitet. Bruk av deltakelsesfokusert IUP/IOP i barnehage og skole Knut Slåtta på Statpeds mulighets-seminar, januar 2017 Læringsperspektiv Livskvalitetsperspektiv Å MA Den gode skole og
Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)
Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) «Å kommunisere med ASK» v/spesialpedagog Solfrid Lie Hva er god kommunikasjon? Hvordan gjøre ASK tilgjengelig i hverdagen? Fokus på språkmiljø og kommunikasjonspartnerens
Ekkolali - ekkotale. 1) rene lydimitasjoner 2) uttrykk for personens assosiasjoner til en gitt situasjon 3) ikke kommunikative
Ekkolali - ekkotale Tradisjonelt betraktet som meningsløse ytringer; et papegøyespråk Forutsetter at personen sier noe som vedkommende selv ikke forstår eller har noen mening med Meningsløsheten i hovedsak
FROL SKOLE. Spesialpedagogisk avdeling Toa
FROL SKOLE Spesialpedagogisk avdeling Toa Alle elever skal ha mestringsopplevelser Vi lærer ved å lykkes! Veien til økt mestring går gjennom vellykkede forsøk, ikke gjennom nederlag og ubehag! Gunnar Ree
8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.
8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser
Kommunikasjon og språkmiljø. Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter
Kommunikasjon og språkmiljø Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter Kommunikasjon Kommunikasjon: fra latinske COMMUNICARE - å gjøre felles Forutsetter felles oppmerksomhet Oppmerksomhet
VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE
VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning Personalet i Ervik barnehage har reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et Verdidokument som
Videokonferanse gruppe T M.Modahl spes.ped. PIH
1 communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv.
Kartlegging av kommunikative forutsetninger og behov i personens miljø Til bruk ved overganger
Kartlegging av kommunikative forutsetninger og behov i personens miljø Til bruk ved overganger A. GENERELL INFORMASJON PERSONLIG INFORMASJON Navn Barnehage/skole/arbeid/dagtilbud/bolig SKJEMAET ER FYLT
Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder
Foreldremøte høst 2011 Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Rammeplanen Omsorg Lek Læring Sosial kompetanse Språklig kompetanse De sju fagområdene: Kommunikasjon,
TRIVSEL, HYGGE OG FRITID. Knut Slåtta og Espen Ursin. Lanseringskonferanse for boka Multifunksjonshemming. Livsutfoldelse og læring
TRIVSEL, HYGGE OG FRITID Knut Slåtta og Espen Ursin. Lanseringskonferanse for boka Multifunksjonshemming. Livsutfoldelse og læring Vår tilnærming til dagens tema 1) Hvordan kan vi utvikle hygge og fritidsaktiviteter
Fladbyseter barnehage 2015
ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold
Kjenn MEG SPOT-KONFERANSEN 2017
Kjenn MEG SPOT-KONFERANSEN 2017 AGENDA Introduksjon Kjenn MEG filmen Aud Kari Borge og Anlaug Lurås om: - Med rett til å bli forstått - Kommunikasjon i vår hverdag - Brukerfordeler/hva bidrar Kjenn MEG
finnborg.scheving@statped.no
finnborg.scheving@statped.no Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barnets liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnopplæringen
SP PRÅ RÅK KTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?
SPRÅKTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Vi bruker språket aktivt og bader barna i språk. Vi tar utgangspunkt
Barns betraktninger av symboler brukt i dag. Tanker omkring kartlegging av symbolforståelse.
Maurtue? Jordbær? Nøtter? Barns betraktninger av symboler brukt i dag. Tanker omkring kartlegging av symbolforståelse. ISAAC 2005 Line Kristiansen Bredtvet Kompetansesenter Language code Språk brukes til
Tidlige tegn på autisme
Tidlige tegn på autisme Kenneth Larsen Teamleder Glenne regionale senter for autisme Studier viser at tidlig innsats er av avgjørende betydning for barn med autisme (Lovaas, 1987; Sheinkopf og Siegel,
Program undervisning gruppe vår -10 2. samling
Program undervisning gruppe vår -10 2. samling 12.00 Egenledelse, læringsprinsipper og samhandling v/kristian og Mette 12.45 Motorikk v/siri Om hjernen 13.45 Arbeid i TS-teamet med evaluering av GAS skala
Statped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Å skape felles forståelse Dynamisk og analytisk modell Kommunikasjon - et overordnet tema fordi alle mennesker har grunnleggende behov for å bli sett og forstått Statped Nord Statlig spesialpedagogisk
MÅNEDSBREV FRA BLÅBÆR - SEP 2013
MÅNEDSBREV FRA BLÅBÆR - SEP 2013 Liakroken barnehage Kjære foreldre! Velkommen til et nytt barnehageår i Liakroken barnehage! Vi vil si velkommen til Julian, Xander, Matteo, Kasper, Marcus, Madelen, Emely,
Barns utviklingsbetingelser
1 Barns utviklingsbetingelser Barnet er aktivt og påvirker sine omgivelser allerede fra fødselen av. Det både søker og organiserer opplevelser i sin omverden, og det påvirker dermed til en viss grad sin
Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.
Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale
Å skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget
Proaktive strategier hva er dét, og
Proaktive- og Reaktive strategier i samhandling med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: Kulturelt avvikende atferd
Årsplan Hvittingfoss barnehage
Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte
VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE
VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning I 2013 og 2014 har personalet i Ervik barnehage reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et
Skolen og eleven 2. samling. Pernille Lavoll Baade Torstein G. de Presno
Skolen og eleven 2. samling Pernille Lavoll Baade Torstein G. de Presno Program Speed-date Veilederkompetanse og case-jobbing Skolen i møte med de tre pilarene i traumebevisst forståelse MANDAT for nettverket
Egenledelse Tiltak S2 uke 19 2012 1
Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter
Ikke bare greit å være tidlig ute! Signalene, reaksjonene, tiltakene og erfaringene
Ikke bare greit å være tidlig ute! Signalene, reaksjonene, tiltakene og erfaringene Anne Margrethe Rostad (psykologspesialist/phd, mor og mormor) Siri Marie Balstad (mor og datter) Hovedpersonen i dag:
Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner
SPRÅKTRENING. Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?
SPRÅKTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? SPRÅKTRENING I BARNEHAGEN Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Vi bruker språket aktivt Vi bruker
Marte Meo. May-Britt Storjord Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering Helse Møre og Romsdal
Marte Meo May-Britt Storjord Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering Helse Møre og Romsdal Veiledningsmetoden er kommunikasjonsbasert og løsningsorientert, og film brukes som arbeidsredskap.
Egenledelse Tiltak V2 uke17 2013 1
Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter
Terapeutisk tilnærming til demens. v/spesial sykepleier og Marte Meo veileder Jan Erik Fosmark. Blidensol sykehjem
Terapeutisk tilnærming til demens v/spesial sykepleier og Marte Meo veileder Jan Erik Fosmark Blidensol sykehjem (Funksjonsstøttende dialog/kommunikasjon) Marte Meo - metoden, en filmveiledningsmetode
Mangfold likeverd likestilling. En plattform for norske barnehager? Kari Emilsen DMMH
Mangfold likeverd likestilling En plattform for norske barnehager? Kari Emilsen DMMH Noen store ord! Alle mennesker har behov for å bli sett og hørt, gjøre egne valg, og forme sine egne liv. Dette er en
Veiledning. ASK tematavler. Utviklet av Habiliteringstjenesten i Vestfold
Veiledning ASK tematavler Utviklet av Habiliteringstjenesten i Vestfold Innhold: 1 Hensikt og bakgrunn... 3 2 Om ASK tematavler... 3 3 Bruk av tematavlene... 5 3.1 Når skal man starte med ASK?... 5 3.2
Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»
Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas
VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017
VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...
Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK
Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Et godt språkmiljø stimulerer til utvikling av språkets innhold (hva eleven uttrykker), språkets form (på hvilken måte eleven uttrykker seg),
Erfaringer med Goal Attainment Scaling (GAS) Hvordan ta i bruk en kommunikasjonsbok?
Erfaringer med Goal Attainment Scaling (GAS) Hvordan ta i bruk en kommunikasjonsbok? Redskap for å utarbeide individuelle og målbare mål Tone Mjøen, Ergoterapispesialist, MA Habiliteringssenteret i Vestfold
Kommunikasjonspartnerens muligheter til å støtte kommunikasjonen
Kommunikasjonspartnerens muligheter til å støtte kommunikasjonen ISAAC Norges Dagskonferanse 30. mai 2012 Seniorrådgiverne Jørn Østvik og Hanne Almås Et vanlig utgangspunkt Uttrykksbehov Redusere gap Uttrykksevne
NORDISK LESEPLAN MEDFØDT DØVBLINDHET
NORDISK LESEPLAN MEDFØDT DØVBLINDHET FORORD For at fagpersoner i Norden skal kunne kommunisere lettest mulig med hverandre er det viktig med en felles faglig tilnærming, samt å skape og vedlikeholde et
«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage
«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage Bakgrunn Verktøyet Vi vurderer vår barnehage er utarbeidet av barnehagene i Meløy kommune i samarbeid med barnehager fra
Program samarbeidsdager V3
Program samarbeidsdager V3 9.00 Generelt om mål og tiltak i et langsiktig perspektiv - motorikk - egenledelse - kommunikasjon 10.15 Deltakelse i salen med barna 11.30 Lunsj 12.30 TS-team. Individuelt om
Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.
Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner
HVA SIER RAMMEPLANEN OM FAGOMRÅDET KROPP, BEVEGELSE OG HELSE GJENNOM ARBEID MED KROPP, BEVEGELSE OG HELSE SKAL BARNEHAGEN BIDRA TIL AT BARN
PERIODEPLAN STOKKATUNET BARNEHAGE KROPP, BEVEGELSE OG HELSE VÅR 2017 HVA SIER RAMMEPLANEN OM FAGOMRÅDET KROPP, BEVEGELSE OG HELSE «I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske
PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/
PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra
Forsterkerkartlegging
Forsterkerkartlegging Tom Harald Myrene og Alvdis Roulund Storefjell 2018 Positiv forsterkning Funksjonell relasjon definert ved at en respons umiddelbart følges av presentasjon av en stimulus (stimulusendring)
Halvårsplan for Vår 2017
Halvårsplan for Vår 2017 PERSONALET PÅ TRESTUBBEN 1 Januar, februar og mars «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig
HALVÅRSPLAN FOR JUNIBAKKEN
HALVÅRSPLAN FOR JUNIBAKKEN VÅREN 2010 Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet 1 Innholdsfortegnelse. Tverrfaglige prosjekter s. 3 Vinter og vinteraktiviteter s. 5 -fokus på mangfoldet av opplevelser
Tone Finne, Svein Lillestølen og Knut Slåtta, ISAAC 2009, Sundvollen
Jeg vil også lese og skrive Tone Finne, Svein Lillestølen og Knut Slåtta, ISAAC 2009, Sundvollen To spørsmål Kan barn og unge med utviklingshemming nyttiggjøre seg PC med talestøtte i lesing og skriving?
Innhold: 1. Bakgrunn og formål med studiet Studiets profil, kjerne og fagområder Målgruppe og opptakskrav Læringsutbytte...
Innhold: 1. Bakgrunn og formål med studiet... 3 2. Studiets profil, kjerne og fagområder... 3 3. Målgruppe og opptakskrav... 4 4. Læringsutbytte... 4 Kunnskaper... 5 Ferdigheter... 5 Generell kompetanse...
Lotte like det når æ gjør sånn
Lotte like det når æ gjør sånn Lotte like det når æ gjør sånn Språkmiljø for barn med omfattande funksjonsnedsettingar 21.06.2010 1 Lotte Diagnose - historie - utvikling Søknad om bistand Foreldre Eksterne
PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE
PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE Legges ved henvisning til Pedagogisk Psykologisk Tjeneste ( PPT). Ved henvisning skal det være opprettet stafettlogg. Barnets navn: Fødselsdato: Morsmål: Barnehage: Nb!
REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER OKTOBER 2012
ÅS KOMMUNE REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER OKTOBER 2012 Vi så utover høsten at jentene fort kom inn i ulik og variert lek. Vårt inntrykk er at forskjellig aktivitet på atelieret, butikklek og lek i kottet
Egenledelse Tiltak U2 uke 11 2013 1
Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter
Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe i barnehagene i Ski
Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe i barnehagene i Ski Et refleksjonsverktøy for barnehagene Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe barnehagene er utarbeidet av en prosjektgruppe
Kundefokus Respekt for hverandre Arbeidsglede Samfunnsansvar
Kundefokus Respekt for hverandre Arbeidsglede Samfunnsansvar Vi har en felles målsetting! Durapart AS sin visjon/ langsiktige mål er å være førstevalget for alle som vil tilbake til arbeidslivet, og våre
Progresjonsplan Trollungene
Progresjonsplan Trollungene 2019 Kommunikasjon, språk og tekst Kommunikasjon språk og tekst 3-4 år Kommunikasjon språk og tekst 4-5 år Kommunikasjon språk og tekst 5-6 år - Lære primærfarger - Barna skal
8 temaer for godt samspill
Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med
BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene
BÆRUM KOMMUNE Samtaleguide Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål Språksenter for barnehagene Bruk av foreldresamtale i kartlegging av barns morsmål Hvordan
Halvårsplan for Steinrøysa Vår 2017
Halvårsplan for Steinrøysa Vår 2017 PERSONALET PÅ STEINRØYSA Nathalie Karoline Katrine Hanne 1 «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom
Tilrettelegging i hverdagen for barn med SMA1 og SMARD
Tilrettelegging i hverdagen for barn med SMA1 og SMARD Frambu, 18- oktober 2017 Monica Andresen spes.ped. Hvilke utfordringer kan barn med SMA1 og SMARD ha som gjør at de har behov for ekstra tilrettelegging?
KVALITETSPLAN FOR SFO.
KVALITETSPLAN FOR SFO. 1. Bakgrunn for planen. Visjonen for drammensskolen ble vedtatt i bystyret 19. juni 2007. Arbeidet med visjonen ble initiert av formannskapet og har som intensjon å bidra til at
Småsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan?
Småsteg Steg for Steg for tidlig læring i barnehagen Hva? Forstå Hvorfor? Hvordan? Håndtere Finne meningen Utviklet for å hjelpe personalet i barnehagen til å lære, bruke og øve på ferdigheter for selvregulering,
oppleve mestring på disse områdene, vil gi barna gode vilkår for å bygge vennskap med andre barn. HVERDAGEN VÅR
SOSIAL kompetanse barnehagens satsingsområde For at barna skal utvikle sosial kompetanse, må vi som voksne være nære, varme og engasjerte! 3-åringen har en sterk vilje, men trenger støtte til konfliktløsning.
Ulike funksjoner av alternativ kommunikasjon, ASK i barnehagen
Ulike funksjoner av alternativ kommunikasjon, ASK i barnehagen Inndelingen er basert på om barnet trenger et uttrykksmiddel, et støttespråk eller et alternativt språk for å kunne uttrykke seg best mulig.
Innføringskurs om autisme
1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre
ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt
ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt Det nære språket (Horgen 2006): Om språkmiljø for utvikling Noen nye perspektiv når vi ønsker å skape kommunikasjon mellom oss og menneskene med omfattende
Social Networks. - når r kommunikasjonspartnerne teller. ISAAC-konferansen. 18. april Hanne Almås og Jørn Østvik
Social Networks - når r kommunikasjonspartnerne teller ISAAC-konferansen 2007 18. april 2007 Hanne Almås og Jørn Østvik 1 Social Networks? Hva er Social Networks? Social Networks er et hjelpemiddel for
HVA SIER RAMMEPLANEN OM FAGOMRÅDET KROPP, BEVEGELSE OG HELSE GJENNOM ARBEID MED KROPP, BEVEGELSE OG HELSE SKAL BARNEHAGEN BIDRA TIL AT BARN
PERIODEPLAN STOKKATUNET BARNEHAGE KROPP, BEVEGELSE OG HELSE HØST 2016 HVA SIER RAMMEPLANEN OM FAGOMRÅDET KROPP, BEVEGELSE OG HELSE «I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske
EN SPADE ER IKKE BARE EN SPADE
EN SPADE ER IKKE BARE EN SPADE OPPIGARD Eline Solheim Styrer STØTTENDE OG UTFORSKENDE LÆRINGSMILJØ Bakgrunn for prosjektdeltagelse Hovedfokuset vårt for barnehageåret 2012 13 er Støttende og utforskende
Epileptiske anfall eller autistiske symptomer? - sykepleierens rolle
Epileptiske anfall eller autistiske symptomer? - sykepleierens rolle Epilepsisykepleier Merete K Kleiven Kompetansesenter for epilepsi og autisme Epilepsi og autisme, OUS Nasjonal behandlingstjeneste for
Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK
Molde 27.oktober 2015 Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK -hva, hvem, konsekvenser, muligheter gi håp og verdighet! https://vimeo.com/119542206 Liv Solfrid Hanken liv.solfrid.hanken@nav.no Bevegelse
I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.
Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for
LÆRINGSLANDSKAPET. Kunnskap, inspirasjon og ideer. Besøkstilbud for skole og barnehageansatte som arbeider med mennesker med multifunksjonshemming
LÆRINGSLANDSKAPET Kunnskap, inspirasjon og ideer Besøkstilbud for skole og barnehageansatte som arbeider med mennesker med multifunksjonshemming ...Læringslandskapet - et miljø for læring... L æringslandskapet
Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet. Reidun Follesø, Universitetet i Nordland.
Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet Reidun Follesø, Universitetet i Nordland. Hovedtema: Hva er virksomme tilnærmingsmåter, metoder og samarbeidsformer overfor
Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene
Program 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Avslutning Program intensivert
Tiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene
Tiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene 1. Planlegging/problemløsning 2. Organisering 3. Arbeidshukommelse 4. Igangsetting initiering 5. Fleksibilitet 6. Selvregulering - inhibisjon 7.