BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene
|
|
- Ine Berntsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 BÆRUM KOMMUNE Samtaleguide Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål Språksenter for barnehagene
2 Bruk av foreldresamtale i kartlegging av barns morsmål Hvordan barn tilegner seg et nytt språk påvirkes av mange faktorer. En avgjørende faktor er hvilke basiskunnskaper og ferdigheter barnet har på morsmålet sitt. For å kunne gi best mulig støtte til et flerspråklig barns norsklæring, bør vi derfor vite noe om morsmålskompetansen til barnet. Til dette fins det svært begrenset med tradisjonelle kartleggingsverktøy. I noen tilfeller kan vi støtte oss til barnehageansatte som kan barnets morsmål, men oftest vil vår viktigste informasjonskilde være barnets foreldre. Foreldrene har verdifull kunnskap om barnets tidlige språkutvikling, og om det språkmiljøet barnet er i utenom barnehagen. Å bruke foreldre som informasjonskilder er likevel ikke helt uproblematisk. Foreldre er vanligvis ikke fagpersoner på barn og språk og vil naturlig nok gjøre sine vurderinger ut fra andre kriterier enn barnehagepedagoger. Foreldre ser på sitt barn med stolte og forhåpningsfulle øyne, og vil ikke alltid se og tolke eventuelle bekymringstegn slik en «objektiv» fagperson vil. Kan vi i da i det hele tatt bruke informasjon fra foreldre? Ny forskning bekrefter at vi i stor grad likevel kan stole på foreldres vurdering. Johanne Paradis m.fl. (2013) prøvde ut ulike kartleggingsverktøy for å skille flerspråklige barn med og uten språkvansker. De fant at det kartleggingsverktøyet som gav mest korrekt informasjon var foreldreintervju knyttet til barnas morsmål. På spørsmålet om foreldre husker barnas utvikling tilbake i tid, viser de til andre studier hvor en ser at det er godt sammenfall også her. Hensikten med denne samtaleguiden er å gi barnehagen et verktøy som kan hjelpe de i kartleggingssamtalen med foreldre til flerspråklige barn. Den er tenkt brukt i de tilfellene der barnehagen tenker at språkutviklingen, på norsk eller morsmål, ikke går helt som forventet, og en ser at det er behov for kunnskap om barnets morsmålsutvikling. Dersom en på bakgrunn av samtalen ser at det er grunn til bekymring for barnets språkutvikling, vil en måtte vurdere om det er behov for henvisning til PPT eller andre. I de tilfeller vil det også være behov for ytterligere kartlegging. Målet for samtalen er ikke å få fram mest mulig informasjon gjennom flest mulig spørsmål, men sammen med foreldrene finne fram til den informasjonen vi trenger i denne sammenhengen. Hva må vi vite for å kunne gjøre språkfaglige vurderinger? Vi må velge spørsmål ut fra temamessige vurderinger, og de må formuleres så konkret som mulig. Konkrete spørsmål er nødvendig både for at foreldrene vet hva de faktisk skal svare på, og for at vi skal få informasjon konkret nok til at vi faktisk skal kunne bruke den i vår vurdering av barnets språkferdigheter og utvikling. Vurderingsbetegnelser som «godt språk» vil for eksempel ikke være særlig nyttig, så lenge vi ikke vet at vi legger det samme kvalitative målet på dette. Spørsmålene er gruppert i fem temaer: A. Bakgrunn B. Tidlig utvikling C. Språknivå på morsmål i dag D. Aktivitet og adferd E. Familiehistorikk Spørsmålene er valgt og formulert på bakgrunn av erfaringer med en rekke ulike foreldre-spørreskjema, men som hver for seg ikke syntes å møte hensikten i denne sammenhengen. Spørsmålene er til en viss grad en tilpasning av Johanne Paradis «Alberta Language and Development Questionnaire» (2010). For å gjøre det lettere for foreldrene å forstå hva vi spør etter, er noen av spørsmålene konkretisert med eksempler. I 2008 utarbeidet Prosjektgruppa for SPRÅK 4 spørreskjemaet Barnets språkhistorie. Dette er også en intervjuguide til bruk i foreldresamtaler for å kartlegge barns bruk av morsmål. Forskjellen på Barns språkhistorie og denne samtaleguiden, er at dette totalt sett er mindre omfattende, men likevel mer spisset mot barnets språkferdigheter på morsmålet. Vi tror at det dermed i større grad kan si noe om hvor barnet er i sin språkutvikling. Denne guiden kan gjerne brukes som en oppfølging eller videreføring av Barnets språkhistorie. 1
3 Scheving (2008) peker på at mange pedagogiske ledere opplever samtaler med flerspråklige foreldre som lite nyttig. Hun mener årsaken til dette kan være at barnehagen da har vært for utydelig overfor foreldrene om hva de spør etter og hvorfor. Vi minner derfor om at barnehagen må fortelle foreldrene om hva informasjonen de ber om skal brukes til. I mange tilfeller vil det være nødvendig å bruke tolk for å gjennomføre samtalen på en god måte. Intervjuer står selvfølgelig fritt til å frigjøre seg fra skjema og gjennomføre samtalen i en mer naturlig form og tilpasset den enkelte situasjon og samtalepartner. Kilder: Egeberg, E. (2007). Minoritetsspråklige med særskilte behov. En bok om utredningsarbeid. Oslo: Cappelen akademiske forlag. Paradis, J., Emmerzael K., Duncan T. S. (2010). Assessment of English language learners: Using parent preport on first language development. Journal of Communication Disorders, 42, Paradis, J., Schneider P., Duncan T. S. (2013). Discriminating Children With Learning Impairment Among English-Languange Learners from Diverse First-Language Backgrounds. Journal of Speech, Language and Hearing Research, Vol. 000, Prosjektgruppa for SPRÅK 4 (2008). Barnets språkhistorie. Et spørreskjema til bruk i foreldresamtale for å kartlegge barnets bruk av morsmål. Scheving, F. (2008). Barnehagen og flerspråklige barn. Spesialpedagogikk, 08, Språksenter for barnehagene, Sandvika,
4 Samtaleguide til bruk i foreldresamtalen Kartlegging av barnets morsmål Barnets navn: Forelders navn: Barnets fødselsdato: Dato for utfylling: A. Bakgrunn Hvor er barnet født? Evt. hvor lenge har barnet bodd i Norge? Hvor lenge har barnet gått i barnehage (el.l), enten i Norge eller andre steder? Hvilke språk bruker dere hjemme? Hva snakker mor/far? Hva snakker søsken sammen? B. Tidlig utvikling Bablet barnet mye som baby eller var han/hun et stille barn? Når sa barnet sitt første ord (ikke mamma eller pappa)? Når begynte barnet å lage korte setninger? (For eksempel «Min bamse», «Ha mere», «Jeg være med») 3
5 C. Språknivå på morsmål i dag Hvordan syns du språket (morsmålet) er sammenlignet med søsken eller andre barn du kjenner som har samme morsmål? Liker barnet å bli lest for på morsmålet (hvis aktuelt) eller lytte til en fortelling? Forstår barnet beskjeder (selv om du ikke peker el.l)? a. Eksempler 2-3 år: «Kan du hente jakka?», «Kan du legge sokkene i skuffen?» b. Eksempler 4-5 år: «Kan du hente nøklene som ligger på stolen i gangen?», «Kan du hente boka og legge den på hylla?» Kan barnet fortelle hjemme om noe han/hun har opplevd, for eksempel i barnehagen? Hvor lett er det evt. å forstå, når du ikke selv har vært til stede? 4
6 Kan andre barn eller voksne med samme morsmål ha en kort samtale med barnet? Syns du barnet ditt snakker mye på morsmålet sitt, eller bruker han/hun språket lite? Har barnet god uttale på morsmålet? Tuller og leker barnet med språket? (For eksempel synger med tulleord for seg selv, sier tøyseord og smiler, lager rimeord, spør «hvorfor heter det?») Hvilket språk syns du barnet kan best? D. Aktivitet og adferd Hva liker barnet å gjøre hjemme? (For eksempel tegne, bygge lego, se i bøker, se på TV, spille pc-spill, være ute ) 5
7 Hvis barnet strever med språket: Blir barnet lei seg eller sint hjemme når han/hun ikke blir forstått eller klarer å si det han/hun vil? Hvordan vises dette? E. Familiehistorikk Har barnet normal hørsel? Er hørsel sjekket hos lege? Vet du om det er noen i nær familie som har hatt vansker med språk eller lesing og skriving? 6
Samtaleguide om barnets morsmål
Samtaleguide om barnets morsmål Til foreldresamtaler i barnehagen Fotograf Jannecke Jill Moursund Bruk av foreldresamtale i kartlegging av barns morsmål Når et barn lærer flere språk samtidig, vil språkene
DetaljerBÆRUM KOMMUNE. BARNETS SPRÅKHISTORIE - Et spørreskjema til bruk i foreldresamtale for å kartlegge barnets bruk av morsmål
BÆRUM KOMMUNE BARNETS SPRÅKHISTORIE - Et spørreskjema til bruk i foreldresamtale for å kartlegge barnets bruk av morsmål Prosjektgruppa for SPRÅK 4 Sandvika, Mai 2008 2 Bakgrunn for spørreskjemaet Barnets
DetaljerSkjema for egenvurdering
Skjema for egenvurdering barnehagens arbeid med språk og språkmiljø I denne delen skal du vurdere påstander om nåværende praksis i barnehagen opp mot slik du mener det bør være. Du skal altså ikke bare
DetaljerBli-kjent-samtaler med flerspråklige foreldre
Bli-kjent-samtaler med flerspråklige foreldre Barnets navn: Fødselsdato: Dato for samtalen: Barnehagens navn: Målet er å få til gode samtaler, der barnehage og foreldre er likeverdige parter som skal informeres
DetaljerOPPVEKST. Veiledning. Språkstandard. for Kristiansandsbarnehagen
OPPVEKST Veiledning Språkstandard for Kristiansandsbarnehagen Hvorfor innføre en standard? Rammeplan for barnehagen sier at «Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. Noen barn har sen
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerHenvisning til PP-tjenesten 0-6 år
Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år Hvilke tjenester ønskes fra PPT? Sakkyndig vurdering av behov for spesialpedagogisk hjelp Veiledning Vurdering av behov for viderehenvisning Logoped Annet Postadresse
DetaljerPia Paulsrud Stab for barnehage
Pia Paulsrud Stab for barnehage Mål for dagen: Kjennskap til veilederen Språk i barnehagen. Inspirasjon til å bruke og anbefale veilederen. Bakgrunn for veilederen St. meld 41 (2009) - tilbud om språkkartlegging
DetaljerOVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn
OVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn PLANER OG MALER HAR VÆRT PRØVET UT I PROSJEKTET GLIS (Glimrende Læringsutbytte I Skolen ) 2007-2011 FJELL OG FJELLHAGEN BARNEHAGE FJELL
DetaljerBarns behov for informasjon om egen diagnose
Barns behov for informasjon om egen diagnose Hva vet de og hva skal de få vite? David Bahr Spesialpedagog 31.10.2014 De første erfaringene Møter med fagfolk Fokus på deler av kroppen Det man ikke får til
DetaljerPresentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08
Oslo kommune Bydel Stovner Barnehageenheten Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08 Ved/ Vera Andresen Styrer Nedre Fossum Gård barnehage Susan Lyden,
DetaljerKartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013
Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne
DetaljerKvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene
Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene er utarbeidet av en prosjektgruppe bestående av representanter fra Pedagogisk psykologisk tjeneste
DetaljerNår mamma, pappa eller et søsken er syk
MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske
Detaljerfinnborg.scheving@statped.no
finnborg.scheving@statped.no Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barnets liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnopplæringen
DetaljerLær meg norsk før skolestart!
Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen Margareth Sandvik og Marit Spurkland, 2012 (2. utgave) 1 Språkkartlegging Hverken barnehageloven eller rammeplanen
DetaljerLUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING
LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING PROSJEKT 2011-2012: SKAL VI LEKE BUTIKK? urdu tigrinja spansk arabisk litauisk thai dari norsk somalisk kurdisk sorani albansk Lundedalen barnehage,
DetaljerLesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål
Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål L er 5 år, gått i barnehagen siste år Situasjonsbeskrivelse Hvem er til stede? Hvor skjer det? Hva leses/fortelles? Hvordan
DetaljerSpråkpermen Pedagogisk fagsenter Årstad Sissel Lilletvedt 1
Språkpermen 1 Hvorfor kartlegge språkferdigheter? Rammeplanens krav til dokumentasjon 4.2 Dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring Viten om personalets arbeid og barns virksomhet i barnehagen
DetaljerLisa besøker pappa i fengsel
Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter
Detaljersom har søsken med ADHD
som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid
DetaljerHenvisning til PP-tjenesten
Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år Hvilke tjenester ønskes fra PPT: Veiledning Sakkyndig vurdering Logoped Annet Postadresse: Besøksadresse: Telefon: E-post: Nettside: Postboks 8001, 4068 Stavanger Torgveien
DetaljerHenvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste
Halden og Aremark kommuner Henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste Skjema for barn før opplæringspliktig alder Hvilke tjenester ønskes fra Enhet PPT? Pedagogisk-psykologisk undersøkelse/veiledning
DetaljerHandlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen
Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen Rennesøy kommune, Oppvekst og læring Målsetting Ha tidlig fokus på flerspråklige barns språkutvikling på morsmålet og på norsk,
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ AUGUST 2015 HEI ALLE SAMMEN! Vi har nå kommet til september måned og vi har kommet godt i gang med den nye barnehagehverdagen. Barnegruppen vår i år vil bestå av 5 gutter
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerLær meg norsk før skolestart!
Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen Margareth Sandvik og Marit Spurkland, 2009 1 Hva vektlegger Språkpermen? Hensikten med kartleggingen: I Språkpermen
DetaljerPedagogisk rapport. Bakgrunnsinformasjon: Hvem meldte bekymring for at eleven ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen?
Resultat Pedagogisk rapport Den pedagogiske rapporten er hjemlet i opplæringsloven 5-4: Eleven eller foreldra kan krevje at skolen gjer dei undersøkingar som er nødvendige for å finne ut om eleven treng
DetaljerOversikt. Hvor og hvordan foregår språkkartlegging i Norge? Norske erfaringer med språkvurderinger av barn: status og fremtidige utfordringer
Norske erfaringer med språkvurderinger av barn: status og fremtidige utfordringer Kristian E. Kristoffersen og Hanne Gram Simonsen Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo Jubilæumskonferencen
DetaljerMIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade
MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade St. Olavs Hospital HF Avdeling for Ryggmargsskader Postboks 3250 Sluppen 7006 TRONDHEIM Forord Dette heftet er utarbeidet av barneansvarlig ved avdeling for
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
DetaljerMålsetninger for prosjektet
LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING PROSJEKT 2011-2012: SKAL VI LEKE BUTIKK? Målsetninger for prosjektet Hvordan kan tospråklig assistanse i barns lek og relasjoner bidra til å
DetaljerHENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE Avd. Førskole
Unntatt offentlighet etter offl. 13 j.f. personoppl.loven HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE Avd. Førskole Hvilke tjenester ønskes fra PPT? Kartlegging Sakkyndig vurdering Logoped Annet Postadresse:
DetaljerTilvenning i Blåveiskroken barnehage.
Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg
DetaljerHva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd?
Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? En presentasjon basert på forskningsprosjektet BAMBI Førsteamanuensis / Dr. psychol. Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning To mål for presentasjonen
DetaljerTØNSBERG KOMMUNE PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE
Postadresse: Postboks 2410, 3104 Tønsberg Besøksadresse: Halfdan Wilhelmsens allé 1 (Byfogdløkka) Telefon: 33 34 83 40 E-post: ppt@tonsberg.kommune.no PEDAGOGISK RAPPORT SKOLE Den pedagogiske rapporten
DetaljerSPRÅKMILJØ - kartlegging i barnehagen
SPRÅKMILJØ - kartlegging i barnehagen Revidert utgave høsten 2013 Bakgrunn For at barn skal utvikle språk trenger de å være i gode språkmiljøer. Forskning viser at ordforråd og begrepsforståelse er sentralt
DetaljerLæringsstrategier 4. klasse
Læringsstrategier 4. klasse Tema: Astrid Lindgren (se tekst bakerst i dokumentet) 1. Snakket om ulike læringsstrategier I dag skal vi prøve å skumme, skanne og lage spørsmål. 2. FØRLESNINGSAKTIVITET. Elevene
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerStyrermøte for barnehagene i Bærum kommune 9. Februar 2017
Velkommen til Bærum Styrermøte for barnehagene i Bærum kommune 9. Februar 2017 Agenda Språkløyper Samtaleguide fra Udir Kompetanseheving våren 2017 Språk er mer enn ord! Nettbasert gratis materiell - se
DetaljerLæreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter
Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging
DetaljerSe hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling
Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1 Se hva jeg ser om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 2 Tidlig utvikling av sosiale ferdigheter Allerede i første leveår samhandler
DetaljerHvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass
Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Foto: Ingunn S. Bulling Prosjektgruppen DISSE HAR GITT PENGER TIL PROSJEKTET MIDT-NORSK NETTVERK FOR
DetaljerTIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger
Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for elever Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Veiledning I dette heftet
DetaljerHENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET
HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET HENVISNINGEN GJELDER Navn: Klassetrinn: Skole: Kontaktlærer Foresatte: Foresattes adresse: Land: Født: HENVISNINGSGRUNN Gi
DetaljerHenvisning til PP-tjenesten Grunnskole
Henvisning til PP-tjenesten Grunnskole Veiledning Sakkyndig vurdering Logoped Annet Postadresse Postboks 8001, 4068 Stavanger Besøksadresse Torgveien 23, 3 et, 4016 Stavanger Telefon 51507401 E-post oppvekst.ppt.adm@stavanger.kommune.no
DetaljerMinnebok. Minnebok BOKMÅL
Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er
DetaljerKartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk. Erfaringer fra Stinta skole, Arendal Torsdag 18.september, Kristiansand
Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk Erfaringer fra Stinta skole, Arendal Torsdag 18.september, Kristiansand 1 Kartleggingsverktøyet er gratis og tilgjengelig på nettet. Last ned
DetaljerMin Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade
Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade St. Olavs Hospital HF Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Lian Avdeling for ervervet hjerneskade Forord Denne boka er første gang utarbeidet
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerSamtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag
Samtale med barn David Bahr Spesialpedagog Fagdag 25.09.2019 De første erfaringene Møter med fagfolk Fokus på deler av kroppen Det man ikke får til Å ikke forstå hva det snakkes om Foreldrenes reaksjoner
DetaljerVI SOM JOBBER PÅ STJERNEBARNA:
VI SOM JOBBER PÅ STJERNEBARNA: Soneleder: Anette Svendsen Pedagogisk leder: Rita Skoglund -80 % Fagarbeider: Gudrun Nilsen Fagarbeider: Bente Oliversen Roy jobber også hos oss i 80 % som ekstra assistent.
DetaljerTilvenning i Blåveiskroken barnehage.
Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. www.blaveiskroken.no 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger
DetaljerErfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen
Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen 11.-12- april Halden Hanne Haugli Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Historikk Kartlegging av flerspråklige elever: skolefaglige ferdigheter,
DetaljerRutiner i Sandnes kommune, fra barnehage til skole. Fokus på foreldre som ressurs.
Rutiner i Sandnes kommune, fra barnehage til skole. Fokus på foreldre som ressurs. Kristi Finnbakk og Gunhild Vesterdal Tjessem ved FBU deler erfaringer fra arbeidet. Rammeplanen. 2017:29: Samarbeid mellom
DetaljerSpråk er viktig gjør det riktig!
OPPVEKST Språk er viktig gjør det riktig! Råd til foreldre når barnet vokser opp med flere språk Språk er nøkkelen til venner, felleskap, skole, kunnskap og livskvalitet La barnet ditt starte tidlig med
Detaljersamspill Alder 2-3 år Alder 3-4 år Alder 4-5 år Hole kommune språkprosjekt
samspill Viser barnet interesse for å leke sammen med andre? Ønsker barnet å hjelpe til med ulike gjøremål? Tar barnet initiativ til positiv kontakt med andre? Kan barnet følge regler i lek som blir ledet
Detaljer12/29/15. Leseaktiviteter gir. Språk og leseaktiviteter
Språk og leseaktiviteter Tr ude H oel 29.12.15 lesesent eret.no Leseaktiviteter gir nærhet og felles opplevelser språkbruk i en meningsfull sammenheng Der-og-da -språk språkforståelse og ordforråd felles
DetaljerSpråkstimulering i den flerkulturelle barnehagen. Sandvik, Margrethe og Spurkland, Marit (2012). Lær meg norsk før skolestart
Språkstimulering i den flerkulturelle barnehagen Sandvik, Margrethe og Spurkland, Marit (2012). Lær meg norsk før skolestart 1 Bordaktivitet 2 Målsettinger med prosjektet: Utvikle metoder og verktøy for
DetaljerIMPLEMENTERINGSPLAN SPRÅKLØYPER 2017 BUGØYNES BARNEHAGE
IMPLEMENTERINGSPLAN SPRÅKLØYPER 2017 BUGØYNES BARNEHAGE «Først i rekka» Heve kvaliteten i arbeid med språk, lesing og skriving. INNLEDNING: Språkløyper er en nasjonal strategi og et helhetlig løft som
DetaljerArtikkel i spesialpedagogikk nr. 8, 2010. Barnehagen og flerspråklige barn. Finnborg Scheving, rådgiver ved Torshov kompetansesenter
Artikkel i spesialpedagogikk nr. 8, 2010 Barnehagen og flerspråklige barn Finnborg Scheving, rådgiver ved Torshov kompetansesenter I dagens debatt fokuseres det på barnehagen som en viktig arena for læring
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerÅS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR OPPVEKST- OG KULTURETATEN PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE
ÅS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR OPPVEKST- OG KULTURETATEN PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE Ved å ha en plan for overgang barnehage- skole/sfo, ønsker Ås kommune
DetaljerLevering og henting i Ask barnehage Informasjon i garderober
Levering og henting i Ask barnehage Informasjon i garderober Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid
DetaljerSpråklig utredning av fremmedspråklige
Språklig utredning av fremmedspråklige Presentasjon v/logoped Lill-May R. Henriksdatter, som en del av forelesning Utredning av fremmedspråklige, v/henriksdatter, Kiil og Sundby, den 23.10.15, ReHabUka
DetaljerINTERVJUSKJEMA FOR DET FØRSTE MØTE MED FAMILIEN
INTERVJUSKJEMA FOR DET FØRSTE MØTE MED FAMILIEN Behov for tolk? Ja / Nei Språk/dialekt: 1. PERSONOPPLYSNINGER Barnets fornavn:.. Barnet etternavn:. Født:.. Kjønn:. Adresse: Barnets nasjonalitet/hjemland:...
DetaljerForeldrestøtte i leseutviklingen
Foreldrestøtte i leseutviklingen Barnet ditt har behov for at dere hjemme gir dem veiledning og støtte i leseutviklingen. Det er ikke lett å vite hva en konkret kan gjøre for å hjelpe, men her er noen
DetaljerValgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO
Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Trinn/nivå: 8.-10. trinn, gjerne aldersblanding Hovedområde/kompetansemål: Fra hovedområdet planlegging: kjenne til forutsetninger som
DetaljerEt annerledes søskenliv. Torun M. Vatne Psykolog, PhD
Et annerledes søskenliv Torun M. Vatne Psykolog, PhD Et annerledes søsken? En annerledes søskenrelasjon? Et annerledes familieliv? En annerledes psyke eller annen input i utviklingen på godt og vondt?
DetaljerIntervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen
Mål for prosjektet Formål med intervjuet Skaffe oss innsikt i innvandrerbefolkningens behov og erfaringer knyttet til tuberkulose i Drammen. Konkrete mål Finne ut hva som kan bidra til at personer med
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerFLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID. 11.September 2013 ALTA
FLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID 11.September 2013 ALTA LOMAKKA BARNEHAGE I VADSØ LOMAKKA BARNEHAGE 4 avdelings barnehage med 56 plasser Lomakka barnehage åpnet i 1996 Vi har tatt imot
DetaljerTil deg som er barn. Navn:...
Til deg som er barn Navn:... 2 Mamma eller pappa har parkinson Hva er parkinson? Hjernen snakker med hele resten av kroppen gjennom utrolig mange nervetråder. Og kroppen sender beskjeder tilbake til hjernen
DetaljerStyrermøte 7. juni 2018 STANDARD FOR SPRÅKARBEID I BÆRUMSBARNEHAGEN
Styrermøte 7. juni 2018 STANDARD FOR SPRÅKARBEID I BÆRUMSBARNEHAGEN Politisk forankring Barnehagemeldingen: Språk et spesielt innsatsområde fra barnehageåret 2018/2019 Politisk vedtatt at Bærum skal ha
Detaljer«Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg at jeg kan klare!» PIPPI
«Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg at jeg kan klare!» PIPPI VI SOM JOBBER PÅ STJERNEBARNA: Soneleder: Anette Svendsen Pedagogisk leder: Rita Skoglund Fagarbeider: Gudrun Nilsen Fagarbeider:
DetaljerÅS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR OPPVEKST- OG KULTURETATEN PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE
ÅS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR OPPVEKST- OG KULTURETATEN PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE Ved å ha en plan for overgang barnehage- skole/sfo, ønsker Ås kommune
DetaljerSpråk og lesing hos minoritetsspråklige barn i barnehage og skole
Språk og lesing hos minoritetsspråklige barn i barnehage og skole Jannicke Karlsen Post-doktor Institutt for spesialpedagogikk, UiO Førsteamanuensis, Avdeling for lærerutdanning, HiØ Bakgrunn for studien
DetaljerRefleksjoner rundt barnehagens vurdering av barns språkutvikling
Refleksjoner rundt barnehagens vurdering av barns språkutvikling 1 Konferansen Til barn og unges beste 2012 Helene Valvatne Ordet kartlegging (brukt om undersøkelse av barns utvikling) To betydninger:
DetaljerNår barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale.
Når barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale. Alle har noe de skal ha sagt Denne informasjonsbrosjyren er
DetaljerDA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO
DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et
DetaljerHalvårsplan Høsten 2010
Jesper Halvårsplan Høsten 2010 Velkommen til ett nytt halvår På Jesper har vi i år 18 barn. De voksne i år er: Anette Anfinrud Pedagogisk leder 100 % Tone Tørre Barne- og ungdomsarbeider 100 % Hege Løvdal
DetaljerPROSJEKTRAPPORT Base 2 "Liten jeg, langt ifra!""
PROSJEKTRAPPORT Base 2 "Liten jeg, langt ifra!"" INNHOLD Prosjektrapport Base 2 Side Mål 1 Organisering og rammer 1 Beskrivelse og gjennomføring 2-3 Erfaringer fra prosjektet 4 1 PROSJEKTRAPPORT BASE 2
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET AUGUST 2012 Hei alle sammen Nå er et nytt barnehage - år i gang igjen, og vi ønsker alle barn og foreldre velkommen til et spennende og kjekt år! Vi gleder oss veldig til
DetaljerMed blikk for språk. Elisabeth Brekke Stangeland. lesesenteret.no
Med blikk for språk Elisabeth Brekke Stangeland 01.11.16 lesesenteret.no Leken som vindu inn til barns språk Barn som får delta aktivt i lek og bruke språket sitt i meningsfulle situasjoner, blir gode
DetaljerSpråkkista App. GAN Aschehoug Frokostmøte 10.12.13. v/ Helle Ibsen (Språksenter for barnehagene i Bærum)
Språkkista App GAN Aschehoug Frokostmøte 10.12.13 v/ Helle Ibsen (Språksenter for barnehagene i Bærum) Agenda Flerspråklig utvikling IKT i barnehagen Språkkista App Film Veiledningen noen eksempler Utviklingsfaser
DetaljerKOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling.
INNLEDNING LÆRLINGEN Du har ansvar for egen læring. Du må sjøl ta ansvar for hva du skal planlegge, gjennomføre og evaluere. Opplæringsboka er din dokumentasjon på at du tar ansvar. Vær flink til å spørre.
DetaljerSøskenrelasjoner der unge voksne med Down Syndrom forteller
Søskenrelasjoner der unge voksne med Down Syndrom forteller Jeg sier at jeg forstår at hun er lei seg. Og det som alltid hjelper er å stryke litt på kinnet og gi en god og varm klem. Jennifer Bryant Igland
DetaljerÅ lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger.
Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Det var en gang og eventyret fortsetter «Ny vin i gammel flaske eller ny
DetaljerHVEM KAN HJELPE JESPER?
organisasjonen Voksne for barn Justyna Nyka / John Roald Pettersen HVEM KAN HJELPE JESPER? Tekst: John Roald Pettersen Illustrasjoner: Justyna Nyka HVEM KAN HJELPE JESPER? Voksne for Barn 2008 Utgiver:
DetaljerMinoriteters møte med helsevesenet
Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?
DetaljerTIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS)
TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS) OPPLAG 1, 2016 NETTSIDE for barn og unge, og et nettbasert selvhjelpsprogram for barn som pårørende når mamma eller pappa har MS. 2 INNLEDNING
DetaljerGod leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!
God leseutvikling på 3. og 4. trinn «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! «Lesekvarten» fast lesetid på skolen hver dag Når skal vi lese høyt for og med elevene? Når skal elevene få lese selv? Det finnes
DetaljerKartlegging i barnehagen hva, hvordan og hvorfor? Margareth Sandvik Førskolelærerutdanningen, Høgskolen i Oslo www.margarethsandvik.
Kartlegging i barnehagen hva, hvordan og hvorfor? Margareth Sandvik Førskolelærerutdanningen, Høgskolen i Oslo www.margarethsandvik.no Aktuelle spørsmål i dag: Hvilke barn skal kartlegges? Alle treåringer?
DetaljerKompetanse for mangfold
Kompetanse for mangfold Våre fokusområder: Leken som arena for inkludering og språkutvikling Samarbeid hjem - barnehage Grimstad barnehage, en sentrumsbarnehage til sammen 35 barn 17 barn med innvandrerbakgrunn:
DetaljerAndre smerter, spesifiser:
Appendix Bruk av reseptfri smertestillende medisin Smertetilstander: 4.0 Har du eller har du hatt noen av de nevnte plager i løpet av siste 4 uker? (sett ett eller flere kryss) Vondt i øret/øreverk Menstruasjonssmerter
DetaljerHvor er barnet født? Evt når kom barnet til Norge?
Oppvekst og levekår Jåttå barnehage Oppstartsamtalen Barnets navn: Tilstede på samtalen: Foresatte sitt navn: Fødselsdato: Dato for samtalen: Foresatte sitt navn: Barnets språk: Nasjonalitet og språk far:
DetaljerBarnets navn:. Barnehage:.
Del II: PEDAGOGISK RAPPORT Barnehageversjon Forklaring til punktene begynner på side 3 Side 1 av 5. 1. Bakgrunnsinformasjon: Barnets barnehagehistorie: Problembeskrivelse/ henvisningsgrunn: Forhold av
DetaljerHvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?
Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter
Detaljer