EGENLEDELSE. Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, Kristiansand

Transkript

1 EGENLEDELSE Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, HABU-Kristiansand Pedagogisk støtteenhet for barnehager Kristiansand

2 Program Onsdag 11. august Om egenledelse og hvorfor vi er opptatt av det - Utvikling av egenledelse hos barn i barnehagealder - Tiltak for å fremme egenledelsesferdigheter - Praktiske oppgaver Kristiansand

3 Dirigenten Kristiansand

4 Definisjon Egenledelse Egenledelse er et paraplybegrep og beskriver de mentale aktivitetene som setter i gang, styrer og regulerer det vi gjør. Egenledelsesfunksjonene skaper orden og struktur på våre handlinger i en sosial sammenheng. Kristiansand

5 Hva gjør så barn? Kristiansand

6 Leken Er er representasjon av virkeligheten som vi kan øve oss på og lære oss handlingsmønstre fra. Vi kan bryne oss på den. Når vi får det til har vi det moro! Hvis leken er for lite utfordrende får hjernen det for lett og det blir kjedelig! (R. Koster, Dataspilldesigner) Kristiansand

7 Vygotskys forståelse av lek Det finnes ingen lek uten regler Lev S. Vygotsky Reglene stammer fra den tenkte (imaginære) situasjonen. Leker med svært klare regler har en tenkt (imaginær) situasjon i seg

8 Fantasi og regler Enhver imaginær situasjon inneholder regler i skjult form og ethvert spill med regler inneholder en imaginær situasjon i skjult form.

9 Lek og sosiale regler Sosiale regler som er en selvfølge for eldre barn og voksne blir bevisst tydeliggjorte gjennom leken Disse blir så barnets egne selvfølgelige regler Gjennom lek og utviklingen av sosiale regler utvikles også Selvregulering Selvregulering er avgjørende i utviklingen av Egenledelse

10 Selvregulering Nøkkelen til alt Fra det grunnleggende motorikk Til det mer avanserte konsentrasjon / oppmerksomhet / planlegging / sosialt samspill Kristiansand

11 Egenledelse Program intensivert habilitering Hvordan vi utnytter vår mentale kapasitet (planlegging, problemløsning, organisering, arbeidshukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon) Hvordan vi regulerer oss selv i forhold til andre (starte=initiering, stoppe=inhibisjon, fleksibilitet, selv-monitorering) Kristiansand

12 Hvorfor vi er opptatt av egenledelse Bidra til større helhetsforståelse av barn med ulike hjerneskader Godt dokumentert at barn med hjerneskader har eksekutive vansker Økt dokumentasjon på at egenledelse har avgjørende betydning for mestring av sosiale og praktiske utfordringer Det nytter! Forebygging alle barn Bevisstgjøring av egenledelsens fiende Kristiansand

13 Overbeskyttelse en farlig egenledelsesfiende B. Olsens (2001) cpundersøkelse. 275 foreldre har svart på spørsmålet: Lett å overbeskytte barnet? Svaralt. 1-2 stemmer ikke, 3 stemmer delvis, svaralt. 4-5 stemmer helt. Konklusjon: Ca. 4 av 5 barn med CP opplever en omsorgssituasjon preget av overbeskyttelse, dvs at deres styrke og ressurser ikke blir gitt nødvendige utfordringer Overbeskyttelse Ikke Delvis Helt Kristiansand

14 Hvorfor er Egenledelse viktigere enn noen gang? Svært viktig for å mestre sosiale og praktiske utfordringer Barns ferdigheter på dette området er i ferd med å bli dårligere! Samfunnet vi lever i legger ikke til rette for denne utviklingen på samme måte som før Kristiansand

15 Før i tiden Kristiansand

16 Nå til dags Kristiansand

17 Den viktige barnehagen Barn i førskolealder utvikler egenledelsesferdigheter i høyt tempo Den enkelte ansatte kan legge til rette for god og trygg utvikling av egenledelse Utviklingen av egenledelse starter fra første dag! Kristiansand

18 Utvikling av egenledelsesfunksjoner Oppmerksomhets-kontroll: spedbarnsalder Målrettet/problemløsende atferd: (Ylvisaker/Zelazo/Anderson) 1-åringer kan løse et problem (planlegging 3 skritt) 2-åringer kan observere og tilpasse sin målrettede atferd og prøve ut alternative strategier 3-åringer kan analysere problemet, men bruker noe vilkårlige strategier 5-åringer benytter mer egnede strategier 7-10 åringer bruker stadig bedret strategisk atferd og tenkning Kristiansand

19 Utvikling av egenledelsesfunksjoner Selvregulerende atferd: (Kopp/Vaughn, Krakow) 9-12 mnd. oppfatter og reagerer på advarende signaler Impulskontroll utvikles gradvis i 2-års alder og videre 3-4 åringer kan regulere egen atferd gjennom ytre språkbruk 6-åringer kan bruke indre språk 9-12 åringer har god impulskontroll Kristiansand

20 Program intensivert habilitering Vygotsky Vygotskys nevro-interaksjonistiske utviklingsperspektiv: De indre kognitive prosessene har sin opprinnelse i den mellommenneskelige samhandlingen mellom barnet og nærpersonene. Med andre ord: Vår sosiale samhandling er grunnlaget for hvordan hjernen vår utvikles og formes Kristiansand

21 Hva innebærer EGENLEDELSE for førskolebarn generelt? Program intensivert habilitering Hvordan utnytte mental kapasitet Kunne konsentrere seg og være oppmerksom Være aktiv, kunne ta initiativ, være medbestemmende Kunne utnytte sin kommunikative og motoriske kapasitet Kunne planlegge og løse problemer underveis Hvordan være sammen med andre Kjenne sosiale regler Vente på tur Vise hensyn Være tålmodig Kunne stoppe seg selv og tilpasse seg rett atferd til rett tid Være robust og fleksibel: tåle forandringer i hverdagen Kristiansand

22 Hva innebærer EGENLEDELSE for barn med nedsatt funksjonsevne? Program intensivert habilitering Hvordan utnytte mental kapasitet Kunne konsentrere seg og være oppmerksom Være aktiv, kunne ta initiativ Kunne utnytte sin kommunikative og motoriske kapasitet (bruke egen evne til kommunikasjon og bevegelse) Kunne oppfatte og forstå Kunne gjenkjenne og huske Hvordan være sammen med andre Kunne tåle å vente på noe Være robust og fleksibel: tåle forandringer i hverdagen Være en person som andre mennesker syns det er hyggelig å være sammen med Kristiansand

23 Tiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene Oppmerksomhet konsentrasjon Informasjonsbearbeiding Planlegging/problemløsning Organisering Arbeidshukommelse/hukommelse Initiering (starte) Fleksibilitet Inhibisjon (stoppe) Selvmonitorering (overvåke) Program intensivert habilitering Kristiansand

24 Tiltak for å fremme egenledelse, generelt Nærpersoner: Bevisstgjøring og generell tilrettelegging Direkte trening av spesifikke funksjoner Miljømessig tilrettelegging Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter Kristiansand

25 Tiltak oppmerksomhet og konsentrasjon Program intensivert habilitering Hjelpe til å holde oppmerksomhet/konsentrasjon over tid Hjelpe til å holde oppmerksomhet/konsentrasjon selv ved forstyrrelser Være bevisst hvilke forstyrrelser som fins Lede oppmerksomheten mot voksne/ andre barn/ ting Hjelpe barnet å kunne skifte oppmerksomhet (Hjelpe barnet å kunne ha delt oppmerksomhet ) kontrollerte omgivelser Kristiansand

26 Konsentrasjon Kristiansand

27 Program intensivert habilitering Tiltak informasjons-bearbeiding Legge til rette for at barnet er aktivt selv ( lære gjennom å gjøre ) Skape struktur som gir mulighet for gjenkjenning Beskrive med ord hva du og/eller barnet gjør og hva det fører til Gi informasjon gjennom flere kanaler/sanser (hørsel, syn, smak, lukt, taktil sans) Ev. bruke konkreter/tegn/bilder/symboler som støtte Utvide barnets erfaringsområder (variere gammelt og finne nytt) Gi tilpassede utfordringer slik at barnet får erfaringer, men porsjonere informasjonen Kristiansand

28 Kristiansand

29 Bruk av symboler som støtte Kristiansand

30 Tiltak - Planlegging/problemløsing Program intensivert habilitering Legge til rette for at barnet er aktivt selv Hjelpe barnet til å bli bevisst sine bevegelser Gi tilpasset hjelp stillasbygging Gi valgmuligheter (?) Bruke leker som fremmer problemløsning Årsak virkning Bevisste handlinger Mulighet til å manipulere og finne ut av hvordan ting virker og ser ut/kjennes Kristiansand

31 Mer om planlegging/problemløsing Generell tilrettelegging Støtte opp om barnets målrettede atferd Gi tilpasset hjelp bevisst stillasbygging og nedtrapping Trekke barnet med i planleggingen og gjennomføringen av det som skjer rundt barnet Gi barnet problemløsende oppgaver Spesifikk trening Øve på å planlegge, gjennomføre og evaluere oppgaver og aktiviteter Den voksne sier og/eller demonstrerer ulike måter å gjennomføre utfordringer på Trene på ulike leker som fremmer problemløsning Rollelek Kristiansand

32 Eksempel Petter vil bygge et høyt tårn med duploklosser. Han begynner med for små klosser, og tårnet velter og går i stykker. Petter blir frustrert og gir opp. Den voksne setter seg ved siden av og bygger et liknende tårn, men begynner med store klosser i bunnen slik at tårnet står støtt. Samtidig beskriver den voksne hvorfor tårnet står støtt. Petter prøver å lage et liknende tårn som den voksne, og får denne gangen til å bygge det høyt. Etterpå lager den voksne et nytt tårn med små klosser nederst. Dette tårnet faller raskt, og den voksne ler og lager en lek ut av dette. Petter hermer igjen, og det blir en morsom lek å lage vekselvis et tynt tårn som faller og et tykt tårn som står støtt. Kristiansand

33 Program intensivert habilitering Tiltak hukommelse / arbeidshukommelse og organisering Legge til rette for at barnet skal kunne huske/gjenkjenne Strukturere Repetere Lage rutiner Snakke om før/etter Tydelig tale og korte setninger (ett ord) Gi hjelp til å holde konsentrasjon/oppmerksomhet (bl.a. miljøtilrettelegging) Bruke sanger/rim/regler som støtte Bruke konkreter/symboler e.l. som støtte Øve på å huske f.eks. beskjeder ved hyppig repetisjon med korte pauser Trene på kjedede handlinger Trene på ulike leker/spill som fremmer hukommelse Lære å bruke hjelpemidler som sanger/rim/regler, bilder Lære memorerings-teknikker Kristiansand

34 Organisering av barnehageåret Kristiansand

35 Program intensivert habilitering Tiltak initiering (starte/igangsette) Øke barnets initiativ gjennom overfortolkning og å skape forventning ved bruk av Gjentakelser Spenningspauser Sang/musikk etc. Stemmen (bekrefte, oppmuntre) Legge til rette for at barnet lykkes - stillasbygging Gi tid til respons Gi tydelig og ev. gjentatt starthjelp Øve på å ta initiativ i lek og oppgaver i små lekegrupper Kristiansand

36 Eksempel Trine er 4 år og fungerer på et tidlig utviklingstrinn. Hun er sværtpassiv og gir lite uttrykk annet enn smil og gråt. Hun ser ut til å like å huske. Førskolelæreren gir henne fart og hun smiler. Etter en stund, stopper læreren farten, sier Vil du mer? og venter. Trine blir urolig og spenner kroppen, blant annet løfter hun armene. Læreren tolker bevegelsene som iver og sier Ja, Trine vil mer! og setter umiddelbart i gang husken igjen. Dette gjentar seg mange ganger, og etter hvert kommer spenningen og armbevegelsene fortere og klarere. Trine ser ut til å ha oppfattet sammenhengen mellom hennes egne bevegelser og at den er med på å sette i gang den morsomme leken som er å huske. Kristiansand

37 Program intensivert habilitering Tiltak fleksibilitet (skifte) Gi barnet oversikt over hverdagen gjennom å ha god struktur, men gjennomføre bevisste endringer av strukturen gradvis Forberede barnet på endringer/overganger Bruke avtalte signaler før overganger Dagtavle som endres bevisst Øve sosiale regler gjennom leker som fremmer sosialt samspill Ta tur Imitasjon Kristiansand

38 Program intensivert habilitering Tiltak - inhibisjon (stoppe) Lede oppmerksomheten over på andre og deres signaler Hjelpe barnet til å kunne utsette sitt behov Legge til rette for mange gjentakelser av situasjoner barnet mestrer Bruke avtalte påminningssignaler Ha klare grenser og en fast holdning Bruke belønning hvis det er hensiktsmessig fjernes når det er mulig Bruke sosiale leker : imitasjon, ta tur etc. Lære barnet teknikker med stimuluskontroll Kristiansand

39 Inhibisjon Kompislesing Kristiansand

40 Selv-monitorering Generell tilrettelegging Trekke barnet maksimalt med ift å beskrive, forstå og evaluere egen atferd Lede oppmerksomheten over på andres signaler og effekten egen atferd har på andre Spesifikk trening Observasjons- og hermetrening Trene på å kunne se noe fra en annens synspunkt Øve selvinnsikt gjennom rollespill/ dukketeater Kristiansand

41 Selvmonitorering i et godt tilrettelagt miljø Kristiansand

42 Stillasbygging Bygg opp rundt barnet mer og mer helt til barnet klarer oppgaven én gang. Deretter tar man vekk hjelpemidler ett etter ett, til man ser hva som virker, og hva barnet trenger for å stå på egne bein D. Leong, 17 jan Handler om å gi akkurat nok hjelp Være den gode hjelper Kontrollspørsmål: Ga jeg for mye hjelp? Ga jeg for lite hjelp? Barnet skal ikke oppleve mer enn 2-3 ganger uten suksess. Hvis barnet ikke klarer oppgaven etter 2 forsøk, må oppgaven endres. Kristiansand

43 Konklusjon Egenledelse bør være sentralt i en helhetsforståelse av alle barn. Dersom egenledelsesfunksjonene er de viktigste faktorer for barns generelle utvikling og suksess, bør all annen ferdighetstrening (språklig-, sosial- og motorisk) også omfatte egenledelse. Kristiansand