Tidlige opplæringsprogrammer

Transkript

1 Tidlige opplæringsprogrammer Storefjell 13. november Silvia Andrea Fon Glenne regionale senter for autisme

2 Løvaas Løvaas hovedhypotese er at alle barn lærer fra deres naturlige omgivelser fra morgen til kveld, inkludert helger og ferier. Barn med autisme lærer vanligvis lite eller ingenting fra deres naturlige miljø uten spesiell tilrettelegging som gir mulighet for mange repetisjoner

3 Discrete Trial Teaching Atferdsanalytisk prosedyre designet for å effektivisere læring for individer med autisme og andre utviklingsforsinkelser Utviklet på 60-tallet og er fremdeles den viktigste komponenten i EIBI programmer En svært systematisk prosedyre mht. å presentere læringsmuligheter for barna Skal bidra til at individet lærer ferdigheter som ikke etableres spontant eller i vanlig opplæring Alvdis Roulund Glenne regionale senter for autisme

4 Hva kan vi trene i DTT? Imitasjon Språk ekspressivt og reseptivt Lekeferdigheter Selvhjelpsferdigheter Redusere forekomst av stereotyp atferd eller annen utfordrende atferd

5 Optimaliserte betingelser Opplæringsmålene matches kontinuerlig til barnets fungeringsmåte Operasjonaliserte opplæringsmål Gradvis mer sammensatte ferdigheter og/eller gradvis økning av vanskelighetsgrad Prompt feilfri læring Systematisk bruk av konsekvenser (les: forsterkere) Systematisk repetisjon av oppgaver til spesifikke treningsmål er mestra

6 Tidlige programmer Matching Imitasjon Vokal imitasjon Reseptivt Ekspressivt

7 Individuelt tilpasset opplæring Opplæringen tar utgangspunkt i: Barnets ferdighetsnivå/forkunnskaper Hva som er viktig for hvert enkelt barn å lære Hvordan barnet lærer mest effektivt Den individuelle tilpasningen gjøres på bakgrunn av formelle kartlegginger, observasjoner og funksjonelle analyser.

8 Byggesteinsmodell Etablering av små målbare enheter som omfatter alle sider ved barnets fungering Enkle ferdigheter etableres separat før de settes sammen til avanserte ferdigheter Sikrer mestring og progresjon

9 Abstrakte begreper Setninger Sosial ferdigheter Samtale Akademiske ferdigheter Lek Selvhjelpsferdigheter Verbal imitasjon Benevning Felles oppmerksomhet Matching Reseptivt språk Nonverbal imitasjon Samarbeidsferdigheter

10 Matching Gjennom matching og diskriminasjonslæring kommer man et viktig skritt videre med å lære barnet å være oppmerksom på visuelle stimuli som hun/han skal lære å identifisere og benevne i senere programmer som reseptiv og ekspressiv benevning

11 Matching Matching to sample etableres for å overkomme oppmerksomhets utfordringer som ofte ses hos barn med ASD Dette kan også være grunnlaget for å lære å kommunisere med bilder og ordbilder som et alternativ til tale (PECS)

12 Matching Identiske objekter Identiske bilder Objekt Objekt Bilde Objekt Matche/Bygge etter modell

13 Grunnleggende ferdighet Imitasjon er grunnleggende ferdigheter for å lære av andre Imitasjon er byggesteinen til etablering av sosiale ferdigheter, språk og lek

14 Imitasjon Imitere grovmotoriske bevegelser Imitere bevegelser med objekt Imitere finmotoriske bevegelser Imitere munn motoriske bevegelser

15 Imitasjon Imitasjon begynner med en imitasjon av større bevegelser, så mindre bevegelser med fingrene og til slutt imitasjon av munnbevegelser Sistnevnte for at barnet skal kontrollere bevegeleser som inngår i snakking, slik at barnet har best mulig grunnlag for å imitere lyder når selve taletreningen begynner. Imitasjon er også en forutsetning for at barn senere skal kunne imitere andre barns lek En annen forutsetning for senere læring er at barnet kan forstå hva andre sier, og viser dette ved å utføre handlinger som andre ber det om å gjøre

16 Vokal imitasjon Taletrening forutsetter grunnleggende imitasjon Fra lyder til lydkombinasjoner, korte ord, to ord, og etter hvert setninger Når barnet kan si ord, har barnet forutsetning for å benevne ting, egenskaper ved ting og handlinger

17 Vokal imitasjon Imitasjon av lyder Imitasjon av lydkombinasjoner Imitasjon av ord

18 Reseptiv benevning Språkforståelse Barnet lærer seg å diskriminere mellom ulike objekter, kroppsdeler, farger, beskjeder og liknende Parallelt med at barnet lærer å snakke, øver det også på å peke, ta på eller gi fra seg et objekt.

19 Reseptiv benevning Deretter øver barnet på å peke på et bestemt objekt blant flere ulike objekter med ulike egenskaper (størrelse, farge, osv.) Barnet begynner også å øve på å utføre handlinger som trener gir beskjed om

20 Reseptiv benevning Følge ett ledds instruksjoner Identifisere kroppsdeler Identifisere objekter Identifisere bilder Utføre en beskjed med distraktor

21 Ekspressiv benevning Barnet lærer å identifisere objekter ved å benevne dem Barnet bør ha lært reseptivt å identifisere ca objekter Barnet bør også ha lært å imitere de ordene som skal benevnes, eks: kopp og ball Man tar utgangspunkt i ordforrådet til typisk utvikling og gjevnaldrende barn

22 Ekspressiv benevning Funksjonelt vokabular For eksempel er ord som bil, vann, skje, kopp, mamma, melk, mer meningsfulle for en treåring enn kjøleskap, hylle og hav. Barnet kan benevne melk for og få melk

23 Ekspressiv benevning Benevne objekter Benevne bilder Kroppsdeler Hva er det?