Felles oppmerksomhet Joint attention. Gro Baasland Glenne regionalt senter for autisme

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Felles oppmerksomhet Joint attention. Gro Baasland Glenne regionalt senter for autisme"

Transkript

1 Felles oppmerksomhet Joint attention Gro Baasland Glenne regionalt senter for autisme

2 Innledning Økende fokus siste 25 år Autismespesifikt - utredning (ADOS) Nøkkelferdighet? Relateres til senere språk utvikling, symbolske evner og sosialt ferdigheter? Kognitive psykologer FO er ikke lært!

3 Definisjon Enkel def: se hvor noen andre ser Mer utfyllende def: Inkluderer både respondering og initiering til felles oppmerksomhet Teknisk sett er felles oppmerksomhet samtidig engasjement av to eller flere individer i mentalt fokus på en og samme ytre ting. (Baldvin, 1995)

4 Funksjon Funksjonene til felles oppmerksomhets atferder er å dele med en interaktiv partner eller å dirigere partnerens oppmerksomhet (Mundy, Hogan & Dohering, 1996)

5 2 hovedgrupper FO 1. Respondere på andres initiativ 2. Initiere til FO barnet tar initiativet (til å vise) Koordinere blikk blikkreferering skjer i begge Ingen modelleffekt Generelt begynner barn å initiere FO noen måneder etter at de har begynt å respondere på FO.

6 Atferdsmessige fenomener i FO Oversikt over de atferdsmessige fenomener: 1. Følge blikk 2. Sosial referering 3. Proimperiative gester 4. Prodeklerative gester 5. Monitoring (Holt, 2005)

7 Å følge blikk/ peking Å følge blikk er antakelig den enkleste formen for felles oppmerksomhet, dvs. en person ser hvor en annen peker eller tar, eller ser i samme retning som en annens blikk eller ser utover den andres pekefinger (Holt, 2005)

8 Sosial referering Når et barn blir konfrontert med ukjent stimulus, vil barnet se mot en kjent person og reagere i samsvar med denne personens ansiktsuttrykk. Som for å følge blikk kreves det at barnet forstår at den voksne er oppmerksom på den samme tingen eller hendelsen som barnet retter oppmerksomheten på (Baldvin,1995) Funksjonen er sannsynligvis å oppnå informasjon eller bli beroliget Etablere normale sosiale stimuli som forsterker. Barnet skal respondere adekvat på sosial stimuli

9 Protoimperiative gester Gester som har til hensikt å få en annen person til å gjøre noe som er til sin egen fordel Mands (be om funksjon/ verbalatferd)

10 Protodeklarative gester Protodeklarative gester ble definert av Bates, Camaioni & Volterra (1975) som preverbal ferdighet for dirigere andres oppmerksomhet til et objekt eller hendelse. Tomassello (1995) tolker denne ferdigheten til å ha et rent sosialt motiv for å dele oppmerksomhet med noen. Tacts (benevne/ verbalatferd)

11 Sosial monitoring Monitoring beskrives som at en persons dirigering av andres blikk eller oppmerksomhet. Det fremkommer av beskrivelsene over at monitoring er et viktig kriterium for å bruke termen felles oppmerksomhet eller sann felles oppmerksomhet. I alle typene felles oppmerksomhet er det nettopp interaktiv monitoring av andre personers oppmerksomhet (Holt,2005)

12 Barns utvikling av FO Blikk ved 8-9 mnd følger mange barn annens blikkretning. Det har etablert seg hos fleste barn ved 12 mnd alder. Peking ved 9-10 mnd alder responderer barn når vi tar på objekter. Ved 14 mnd alder når vi ikke tar på objektet (avstand) Alternering av blikk. Starter ved mnd alder og er etablert ved mnd. Innen barnet er 2 år er alle FO ferdigheter etablert Først FO i samspillet med foreldre/ omsorgspersoner og senere i forhold til jevnaldrende.

13 FO og språk FO er avgjørende for å lære språk. Språk læres gjennom episoder med FO (Baldwin 1995) Respondering på FO = reseptive språket (lytteratferd) Initiering til FO = ekspressive språket (snakker) Barn med gode FO ferdigheter har ofte bedre språk utvikling.

14 Lek og sosiale ferdigheter Sosial motivasjon forutsetning for FO FO er tidlig sosial utvikling. Late som lek symbolske leken, å opptre som noe er tilfelle når det faktisk ikke er det. FO en forutsetning for Theory of mind (ta andres perspektiv) Theory og mind, late som lek FO ulike sider av samme generelle ferdighet (Leslie 1987, Baron Cohen1997, Mundy & Hogon 1994)

15 Respondere på FO 1. Blokkere handa til barnet 2. tappe på ny leke 3. vise /introdusere ny leke innefor synsfeltet 4. Trener kontrollerer lekene får ved blikk 5. Objekter på bordet nikk+smil 6. Trener peker på leke 7. Trener får øyekontakt ser mot annet obj i rommet 8. Gi meg den + peking ( Isaksen& Holt 2009)

16 Referanser Holt,P. (2005). An operant analysis og joint attention skills. Journal of Early and Inyensive Behavior Intervention, 2, Isaksen,J. & Holt,P. (2009) An operant approach to teaching joint attention skills to children with autism. Journal of Early and Inyensive Behavior Intervention. 24, Olaff,H.S.(2008) Felles oppmerksomhet: Hva er det, og hvilke følger har det for opplæring av barn med autisme? Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, årgang 35 (2008), nr1,

Trening innen felles oppmerksomhet for førskolebarn med autisme. Jørn Isaksen 2011

Trening innen felles oppmerksomhet for førskolebarn med autisme. Jørn Isaksen 2011 Trening innen felles oppmerksomhet for førskolebarn med autisme. Jørn Isaksen 2011 Fellesoppmerksomhet Felles oppmerksomhet består av mange ulike atferdsformer Mange begreper benyttes om mange atferdsformer

Detaljer

Felles oppmerksomhet: Hva er det, og hvilke følger har det for opplæring av barn med autisme? *

Felles oppmerksomhet: Hva er det, og hvilke følger har det for opplæring av barn med autisme? * Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, årgang 35 (2008), nr 1, 33 50 Felles oppmerksomhet: Hva er det, og hvilke følger har det for opplæring av barn med autisme? * Heidi Skorge Olaff Psykiatrien i Vestfold

Detaljer

Joint Attention. Etablering av felles oppmerksomhet hos barn med autisme. Det er lettere å styre en nasjon enn å oppdra et barn.

Joint Attention. Etablering av felles oppmerksomhet hos barn med autisme. Det er lettere å styre en nasjon enn å oppdra et barn. Joint Attention Etablering av felles oppmerksomhet hos barn med autisme Bergen 9. februar 2011 - HSO Det er lettere å styre en nasjon enn å oppdra et barn. Winston Churchill Hva er felles oppmerksomhet?

Detaljer

Etablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn med autisme og utviklingshemming

Etablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn med autisme og utviklingshemming Etablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn med autisme og utviklingshemming Astri Valmo Kim Liland Senter for Tidlig Intervensjon (STI) Etablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn

Detaljer

Å lære av å se på andre

Å lære av å se på andre Å lære av å se på andre Undersøkelse av observasjonslæring hos barn med ASD Merete Haugen og Alvdis Roulund, Glenne regionale senter for autisme Ingunn Jansson og Henriette Værnes Nordskogen barnehage,

Detaljer

for barn med autisme.

for barn med autisme. Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2012, 39, 187-199 Nummer 2 (Vinter 2012) 187 Praktiske øvelser innen felles oppmerksomhet for barn med autisme Janne Fossnes a, Heidi Skorge Olaff b, og Jørn Isaksen

Detaljer

EIBI EARLY INTENSIVE BEHAVIORAL INTERVENTION. Tidlig og intensiv opplæring av barn med autisme basert på anvendt atferdsanalyse

EIBI EARLY INTENSIVE BEHAVIORAL INTERVENTION. Tidlig og intensiv opplæring av barn med autisme basert på anvendt atferdsanalyse EIBI EARLY INTENSIVE BEHAVIORAL INTERVENTION Tidlig og intensiv opplæring av barn med autisme basert på anvendt atferdsanalyse Tilbud til førskolebarn med ASF Regionalt tilbud; Helse Sør Øst Barnet må

Detaljer

Felles oppmerksomhet og autisme -en introduksjon

Felles oppmerksomhet og autisme -en introduksjon Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2012, 39, 125-142 Nummer 2 (Vinter 2012) 125 Felles oppmerksomhet og autisme -en introduksjon Sykehuset Innlandet HF Manglende ferdigheter innen felles oppmerksomhet

Detaljer

Autismespekterforstyrrelse eller tilknytningsforstyrrelse? Psykologspesialist Gunn Stokke Bodø, 23.05.11

Autismespekterforstyrrelse eller tilknytningsforstyrrelse? Psykologspesialist Gunn Stokke Bodø, 23.05.11 Autismespekterforstyrrelse eller tilknytningsforstyrrelse? Psykologspesialist Gunn Stokke Bodø, 23.05.11 Prosjekt: Kunnskapsstatus Bakgrunn og motivasjon Finansiering: Nasjonal kompetanseenhet for autisme

Detaljer

Habituering. Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme. Habituering- definisjon

Habituering. Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme. Habituering- definisjon Habituering Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme Habituering- definisjon «Habituering referer til en nedgang i en atferdsrespons som resultat av repeterende stimulering, og som ikke involverer

Detaljer

Arbeidsseminar som metode i opplæring av barnehagepersonell i Incidental Teaching. NAFO 5. mai 2007

Arbeidsseminar som metode i opplæring av barnehagepersonell i Incidental Teaching. NAFO 5. mai 2007 Arbeidsseminar som metode i opplæring av barnehagepersonell i Incidental Teaching NAFO 5. mai 2007 Heidi Skorge Olaff og Astrid Kristin Holm Glenne, regionalt senter for autisme Heidi.Skorge.Olaff@piv.no

Detaljer

Opplæring basert på anvendt atferdsanalyse for barn med forsinket språkutvikling

Opplæring basert på anvendt atferdsanalyse for barn med forsinket språkutvikling - Stiftelsen Nordre Aasen - Målgruppen er barn med Autismespekterforstyrrelser Uspesifiserte og/eller sammensatte utviklingsforstyrrelser Spesifikke språkvansker Psykisk utviklingshemming med omfattende

Detaljer

Tidlige opplæringsprogrammer

Tidlige opplæringsprogrammer Tidlige opplæringsprogrammer Storefjell 13. november Silvia Andrea Fon Glenne regionale senter for autisme Løvaas Løvaas hovedhypotese er at alle barn lærer fra deres naturlige omgivelser fra morgen til

Detaljer

Pivotal Response Treatment (PRT) Anne Ekrheim og Alvdis Roulund Glenne Regionale senter for autisme

Pivotal Response Treatment (PRT) Anne Ekrheim og Alvdis Roulund Glenne Regionale senter for autisme Pivotal Response Treatment (PRT) Anne Ekrheim og Alvdis Roulund Glenne Regionale senter for autisme Bakgrunn Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi (Oslo universitetssykehus)

Detaljer

Sosial kompetanse og deltagelse

Sosial kompetanse og deltagelse Sosial kompetanse og deltagelse Monica Andresen (spes.ped.) Frambu, 27. september 2019 Å forstå den sosiale settingen og de sosiale kodene og respondere adekvat Å bli forstått, inkludert og være en del

Detaljer

Progresjon og aktiv deltakelse

Progresjon og aktiv deltakelse Progresjon og aktiv deltakelse Elisabeth Brekke Stangeland 20.10.17 lesesenteret.no 2 ...alle barn skal få delta i aktiviteter som fremmer kommunikasjon og en helhetlig språkutvikling (s.23) Språk utvikles

Detaljer

ETABLERING AV EMERGENTE INTRAVERBALE RESPONSER

ETABLERING AV EMERGENTE INTRAVERBALE RESPONSER ETABLERING AV EMERGENTE INTRAVERBALE RESPONSER SVARE PÅ NÅR SPØRSMÅL INGER KARIN ALMÅS, SIGMUND ELDEVIK OG SVEIN EIKESETH INTRAVERBAL En verbal stimulus som fremmer en verbal respons som ikke har en punkt-til

Detaljer

Autismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi

Autismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Autismespekterforstyrrelser Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Autismespekterforstyrrelser Gruppe lidelser kjennetegnet ved kvalitative

Detaljer

INITIERING. Marcus D. Hansen og Mari Østgaard Nafo 2016

INITIERING. Marcus D. Hansen og Mari Østgaard Nafo 2016 INITIERING Marcus D. Hansen og Mari Østgaard Nafo 2016 Ulike former for initiering q Hva er det? ( L. K. Koegel et al., 1998) Ø Barnet spør «Hva er det?» til ting han/ hun ikke vet hva er (utvidelse av

Detaljer

Fellesoppmerksomhet og kilder til ny atferd

Fellesoppmerksomhet og kilder til ny atferd Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2012, 39, 143-153 Nummer 2 (Vinter 2012) 143 Fellesoppmerksomhet og kilder til ny atferd Høgskolen I Oslo og Akershus Fellesoppmerksomhet innebærer en synkronisering

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Diagnostisering og utredning av autisme 2 Utredning av barn med utviklingsforstyrrelser Grundig anamnesne Medisinsk/somatisk undersøkelser Observasjon i barnehage/skole/hjemme

Detaljer

Henvisning av barn med autismespekterforstyrrelse

Henvisning av barn med autismespekterforstyrrelse Henvisning av barn med autismespekterforstyrrelse Spesialist nevropsykologi Eirik Nordmark Barnehabiliteringen, autismeteamet 1 Utredning av barn med utviklingsforstyrrelser Grundig anamnesne Medisinsk/somatisk

Detaljer

Kommunikasjon og grunnleggende læreforutsetninger. Thomas Haugerud Kapellveien habiliteringssenter

Kommunikasjon og grunnleggende læreforutsetninger. Thomas Haugerud Kapellveien habiliteringssenter Kommunikasjon og grunnleggende læreforutsetninger Thomas Haugerud Kapellveien habiliteringssenter Hvem er vi? Stiftelsen Nordre Aasen Oslo Universitetssykehus/ Ullevål, seksjon for nevrohabilitering-barn

Detaljer

Innlæring av tre spørsmålsformer etter observasjon av modell

Innlæring av tre spørsmålsformer etter observasjon av modell Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, årgang 37 (2010), nr 3, 111 117 Innlæring av tre spørsmålsformer etter observasjon av modell Thomas Haugerud Kapellveien habiliteringssenter Denne studien omhandler

Detaljer

Kritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv?

Kritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv? Generalisering Hva og hvordan Generalisering Kritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv? Generalisering medfører at dette ikke er nødvendig. Definisjon:

Detaljer

Intervensjoner for ASF og overgang til skole

Intervensjoner for ASF og overgang til skole Intervensjoner for ASF og overgang til skole Alvdis Roulund Glenne regionale senter for autisme Kenneth Larsen Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Intervensjoner»

Detaljer

Samtaleopplæring hos et barn med autisme - pilotstudie. Hva er forsøkt før? Problemstilling. Målperson. Målperson. Bakgrunn (Jahr, 1997)

Samtaleopplæring hos et barn med autisme - pilotstudie. Hva er forsøkt før? Problemstilling. Målperson. Målperson. Bakgrunn (Jahr, 1997) Bakgrunn (Jahr, 1997) Samtaleopplæring hos et barn med autisme - pilotstudie Senter for Tidlig Intervensjon 75 % av barn med autisme utvikler et lite funksjonelt vokalt språk Voksne forenkler ofte språket

Detaljer

Hva er VB-MAPP VB-MAPP. Kartleggningsverktøy. Anbefalinger for. Hva er vanskelig. Kim Liland. Opplæringsformat. Opplæringsområder

Hva er VB-MAPP VB-MAPP. Kartleggningsverktøy. Anbefalinger for. Hva er vanskelig. Kim Liland. Opplæringsformat. Opplæringsområder VB-MAPP Kim Liland Senter for Tidlig Intervensjon (STI) Kartleggningsverktøy Anbefalinger for Hva er VB-MAPP Opplæringsområder Opplæringsformat Inkludering/gruppestørrelse Hva er vanskelig Barrierer for

Detaljer

Atferdsanalytiske intervensjoner og felles oppmerksomhet hos barn med autisme. En litteraturgjennomgang

Atferdsanalytiske intervensjoner og felles oppmerksomhet hos barn med autisme. En litteraturgjennomgang Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2012, 39, 101-124 Nummer 2 (Vinter 2012) 101 Atferdsanalytiske intervensjoner og felles oppmerksomhet hos barn med autisme. En litteraturgjennomgang Høgskolen i Oslo

Detaljer

Etablering av grunnleggende språkferdigheter

Etablering av grunnleggende språkferdigheter Etablering av grunnleggende språkferdigheter Fra manglende auditiv oppmerksomhet til imitasjon av ord, mand, tact og intraverbaler Nafo 2015 Tonje Gellein Åstad Ås kommune JOACHIM 23 ÅR Dypt psykisk utviklingshemmet

Detaljer

TRENING AV FERDIGHETER INNEN FELLES OPPMERKSOMHET FOR FØRSKOLEBARN MED AUTISME.

TRENING AV FERDIGHETER INNEN FELLES OPPMERKSOMHET FOR FØRSKOLEBARN MED AUTISME. TRENING AV FERDIGHETER INNEN FELLES OPPMERKSOMHET FOR FØRSKOLEBARN MED AUTISME. Treningen er basert på prinsipper fra anvendt atferdsanalyse. Masteroppgave helsefag Jørn Isaksen Institutt for sykepleievitenskap

Detaljer

Sosial ferdighetstrening basert på ART

Sosial ferdighetstrening basert på ART Sosial ferdighetstrening basert på ART I forhold til barn med Autisme/Asperger Syndrom Janne Mari Akselsen Sørensen 1 Autisme/Asperger Syndrom Vansker med f.eks. Felles oppmerksomhet Å observere relevante

Detaljer

Kulturell seleksjon. Hva er det og innebærer det et eget prinsipp for seleksjon?

Kulturell seleksjon. Hva er det og innebærer det et eget prinsipp for seleksjon? Kulturell seleksjon Hva er det og innebærer det et eget prinsipp for seleksjon? 1 Abstract Mange atferdsanalytikere snakker i dag om seleksjon på tre nivåer. Den mest grunnleggende form for seleksjon er

Detaljer

Kort gjennomgang av innholdet i ; Tidlig intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse (TIOBA) Autismetamet ved Barne og ungdomspsykiatrisk

Kort gjennomgang av innholdet i ; Tidlig intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse (TIOBA) Autismetamet ved Barne og ungdomspsykiatrisk Kort gjennomgang av innholdet i ; Tidlig intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse (TIOBA) Autismetamet ved Barne og ungdomspsykiatrisk avdeling Psykiatrisk divisjon Helse Stavanger HF Kjært

Detaljer

Ljungbyveien, Bolig og avlastning for funksjonshemmde. Ås kommune

Ljungbyveien, Bolig og avlastning for funksjonshemmde. Ås kommune Ås kommune JOACHIM 21 ÅR Dypt psykisk utviklingshemmet Bor i egen leilighet Problematferd Vedtak KHOL kap 9 Fullført 5 år på videregående skole Dagtilbud 4 dager i uken 15 år før systematisk språktrening

Detaljer

Effekter av ABA trening for barn med utviklingshemming (Intellectual Disabilities)

Effekter av ABA trening for barn med utviklingshemming (Intellectual Disabilities) Effekter av ABA trening for barn med utviklingshemming (Intellectual Disabilities) Svein Eikeseth og Sigmund Eldevik Høgskolen i Oslo og Akershus EIBI (Early and Intensive Behavioral Intervention) Pioner:

Detaljer

Psychoeducational Profile 3, PEP-3. Thomas Haugerud

Psychoeducational Profile 3, PEP-3. Thomas Haugerud Psychoeducational Profile 3, PEP-3 Thomas Haugerud Kapellveien habiliteringssenter 1 PEP historien PEP ble utviklet av teamet bak TEACCH (Treatment and Education of Autistic Children and related Communication

Detaljer

Observasjonslæring. Video. Observasjon - imitasjon. Imitasjon Observasjonslæring Modell læring

Observasjonslæring. Video. Observasjon - imitasjon. Imitasjon Observasjonslæring Modell læring Observasjonslæring Observasjonslæring hos barn med autisme. Kenneth Larsen og Merete Haugen Observasjonslæring finner sted ved at en person utfører en handling, en annen person observerer dette, og at

Detaljer

Forelesningen. ( forts.) Risiko- og beskyttelsesfaktorer. Mentalisering Tilknytning Felles fokus Temperamentstiler Risikofaktorer Beskyttelsesfaktorer

Forelesningen. ( forts.) Risiko- og beskyttelsesfaktorer. Mentalisering Tilknytning Felles fokus Temperamentstiler Risikofaktorer Beskyttelsesfaktorer 1 2 Forelesningen Det utviklingsstøttende samspillet barnets utvikling i møte med barnehage, hjelpetjenester og foreldre Kristiansund, 9.2.2012 Mentalisering Tilknytning Felles fokus Temperamentstiler

Detaljer

Hva er å kommunisere?

Hva er å kommunisere? communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv.

Detaljer

Har læring av snakking automatisk effekt på lytting? Et forsøk med et barn med autisme

Har læring av snakking automatisk effekt på lytting? Et forsøk med et barn med autisme Diskriminanten, årgang 32 (2005), nr 2, 15-21 Har læring av snakking automatisk effekt på lytting? Et forsøk med et barn med autisme Kai-Ove Ottersen Habiliteringstjenesten i Hedmark At vi lærer å si noe

Detaljer

Behandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år. Aasa Skartveit Stavanger kommune

Behandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år. Aasa Skartveit Stavanger kommune Behandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år Aasa Skartveit Stavanger kommune Generelt om gutten Begynte på avlastning for fem år siden Diagnose: autisme, utviklingshemning

Detaljer

Pivotal Response Training

Pivotal Response Training Pivotal Respons Training (PRT) Opplæring av foreldre i å implementere PRT Kenneth Larsen og Anne Ekrheim Glenne regionale senter for autisme Pivotal Response Training PRT som modell fokuserer på foreldre

Detaljer

Hva er DTT? Fordeler - DTT. Opplæring basert på barn med au9sme si: ini9a9v - opplæring i naturlige situasjoner 08-12- 09

Hva er DTT? Fordeler - DTT. Opplæring basert på barn med au9sme si: ini9a9v - opplæring i naturlige situasjoner 08-12- 09 Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - TIOBA Opplæring basert på barn med au9sme si: ini9a9v - opplæring i naturlige situasjoner Ulike opplæringsmetoder i atferdsanalysen: Discrete

Detaljer

Utfordringer knyttet til. måling av progresjon ved bruk av VB-MAPP. Anne Ekrheim

Utfordringer knyttet til. måling av progresjon ved bruk av VB-MAPP. Anne Ekrheim Utfordringer knyttet til måling av progresjon ved bruk av VB-MAPP Anne Ekrheim Generelle utfordringer Tidkrevende Krever stor tilgang på materiell Informanter usikkerhet Målvalg veien videre uklar Behov

Detaljer

Innledning. Ervervelse av nye ferdigheter gjennom observasjon av modeller. Innledning 2. Innledning 3. Jenta og maisen. Observasjonslæring.

Innledning. Ervervelse av nye ferdigheter gjennom observasjon av modeller. Innledning 2. Innledning 3. Jenta og maisen. Observasjonslæring. Ervervelse av nye ferdigheter gjennom observasjon av modeller. Innledning. Hvorfor er observasjonslæring så viktig at vi ønsker å stå her og prate om det? Mange av ungene vi treffer lærer få nyttige ferdigheter

Detaljer

Q-CHAT- (18-24 måneder) Foreldre /Barnehage

Q-CHAT- (18-24 måneder) Foreldre /Barnehage Q-CHAT- (18-24 måneder) Foreldre /Barnehage Barnets navn Fødselsdato Gutt Jente Plass i søskenrekke Tvilling Foreldre/omsorgspersoner Mors yrke Fars yrke Mors utdanningsnivå grunnskole videregående høgskole/universitet

Detaljer

Hvordan snakke atferdsanalytisk til andre?

Hvordan snakke atferdsanalytisk til andre? Hvordan snakke atferdsanalytisk til andre? Børge Holden Bakgrunn Atferdsanalyse har svært effektive metoder for opplæring og behandling, jfr. Cochrane-oversikten Dette gir ikke automatisk anerkjennelse

Detaljer

Fra S D kontroll til mo kontroll

Fra S D kontroll til mo kontroll BRUK AV TEGN OG PECS - EFFEKT PÅ TALESPRÅK En gjennomgang enkeltstudier Thomas Haugerud Kapellveien habiliteringssenter Tidlig intervensjon Førstevalget er alltid tale? Felles oppmerksomhet Ikke-verbal

Detaljer

Relational Frame Theory

Relational Frame Theory Relational Frame Theory EikA Erik Arntzen HiAk H-09 1 Tre forklaringsmodeller på ekvivalens Sidman og grunnleggende fenomen Horne & Lowe og naming Hayes og relational frame theory The view that equivalence

Detaljer

Forsterkerkartlegging

Forsterkerkartlegging Forsterkerkartlegging Tom Harald Myrene og Alvdis Roulund Storefjell 2018 Positiv forsterkning Funksjonell relasjon definert ved at en respons umiddelbart følges av presentasjon av en stimulus (stimulusendring)

Detaljer

Tidlig identifisering og tiltak ved svært tidlige sosiale- og kommunikasjonsvansker

Tidlig identifisering og tiltak ved svært tidlige sosiale- og kommunikasjonsvansker Tidlig identifisering og tiltak ved svært tidlige sosiale- og kommunikasjonsvansker Kenneth Larsen Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Sør-Øst Cathrine

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre

Detaljer

Etablering av vokale mands ved bruk av Modified Incidental Teaching Sessions

Etablering av vokale mands ved bruk av Modified Incidental Teaching Sessions Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2013, 40, xx - xx Nummer 2 (Vinter 2013) 1 Etablering av vokale mands ved bruk av Modified Incidental Teaching Sessions Håvard Dyvesveen, Rita Christensen, Dag Gladmann

Detaljer

Trippel X 47, XXX. Språk og samhandling. David Bahr Spesialpedagog Frambu

Trippel X 47, XXX. Språk og samhandling. David Bahr Spesialpedagog Frambu Trippel X 47, XXX Språk og samhandling David Bahr Spesialpedagog Frambu Individuelle forskjeller Jenter med Trippel X syndrom er en uensartet gruppe med store individuelle forskjeller Mange har få eller

Detaljer

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale

Detaljer

The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen

The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen arekar@online.no PECS Utviklet ved Delaware Autistic Program. Utviklet med det siktemål å gi barn med autisme eller andre former for utviklingsforstyrrelser,

Detaljer

Autismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes?

Autismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes? Autismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes? Veerle Garrels Spesialpedagog, Autismeteam Barnehabiliteringen Universitetssykehuset Nord-Norge HF Innhold for timen Behandling vs. helbredelse

Detaljer

Ny rammeplan for barnehager Perspektiver fra PPT

Ny rammeplan for barnehager Perspektiver fra PPT Ny rammeplan for barnehager 2017 Perspektiver fra PPT PP-tjenestens mandat Spesialpedagogisk hjelp er hjemlet i Barnehageloven kap. V A, 19a-19h. PPT skal sørge for at det blir utarbeidet lovpålagte sakkyndige

Detaljer

Felles oppmerksomhet i tidlig intensiv atferdsanalytisk opplæring for barn med autisme

Felles oppmerksomhet i tidlig intensiv atferdsanalytisk opplæring for barn med autisme Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2012, 39, 223-230 Nummer 2 (Vinter 2012) 223 Felles oppmerksomhet i tidlig intensiv atferdsanalytisk opplæring for barn med autisme Oslo universitetssykehus HF Det finnes

Detaljer

Nøkkelord: Motivasjonelle operasjoner, verbal atferd, mand, språktrening

Nøkkelord: Motivasjonelle operasjoner, verbal atferd, mand, språktrening Anvendelse av Motivasjonelle Operasjoner i Språktrening Tore Vignes Helse Stavanger - SiR, Rehabiliteringsklinikken - Lassa Nøkkelord: Motivasjonelle operasjoner, verbal atferd, mand, språktrening Bakgrunn

Detaljer

En Oversikt over Hovedpoenger i Relational Frame Theory. Erik Arntzen. HiOA H-2012 MAJOR FEATURES

En Oversikt over Hovedpoenger i Relational Frame Theory. Erik Arntzen. HiOA H-2012 MAJOR FEATURES En Oversikt over Hovedpoenger i Relational Frame Theory Erik Arntzen HiOA H-2012 1 MAJOR FEATURES Relational Frame Theory is a behavior analytic approach to human language and cognition. RFT treats relational

Detaljer

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der. PERIODEPLAN PÅ KNALL HØSTEN 2017 Tema: Å skape/bygge gode relasjoner Dagsrytme; NÅR HVA 07.15-07.30 Lunta åpner Knall og Lunta 07.30-08.30 Frokost og frilek 09.30-08.45 Rydding 08.45-09.00 Samling 09.00-09.30

Detaljer

Agenda. Etikk, Verdier og Allegiance til tidligintervensjon. Effekter av EIBI, og variasjon. Behandlingsfaktorer.

Agenda. Etikk, Verdier og Allegiance til tidligintervensjon. Effekter av EIBI, og variasjon. Behandlingsfaktorer. Agenda Etikk, Verdier og Allegiance til tidligintervensjon Lars Klintwall Svein Eikeseth Variation i outcome Allegiance-konceptet Vanlig kritikk (data!) What is to be done? Klintwall, Gillberg, Bölte &

Detaljer

Ikke bare greit å være tidlig ute! Signalene, reaksjonene, tiltakene og erfaringene

Ikke bare greit å være tidlig ute! Signalene, reaksjonene, tiltakene og erfaringene Ikke bare greit å være tidlig ute! Signalene, reaksjonene, tiltakene og erfaringene Anne Margrethe Rostad (psykologspesialist/phd, mor og mormor) Siri Marie Balstad (mor og datter) Hovedpersonen i dag:

Detaljer

TIDLIG INTENSIV ATFERDSOPPLÆRING Nettverkskonferansen 2009

TIDLIG INTENSIV ATFERDSOPPLÆRING Nettverkskonferansen 2009 TIDLIG INTENSIV ATFERDSOPPLÆRING Nettverkskonferansen 2009 Hva er TIAO, noen kjennetegn Opplæring, utvikling/forløp Janne Line Østern Vernepleier, spesialpedagog, Cand.san Ahus, BUK, avdeling for habilitering

Detaljer

Oslo kommune. Utdanningsetaten Nordvoll skole & autismesenter avd. Senter for Tidlig Intervensjon KURSKATALOG. Senter for Tidlig Intervensjon (STI)

Oslo kommune. Utdanningsetaten Nordvoll skole & autismesenter avd. Senter for Tidlig Intervensjon KURSKATALOG. Senter for Tidlig Intervensjon (STI) KURSKATALOG Senter for Tidlig Intervensjon (STI) Discrete Trial Teaching (DTT) Beskrivelse: Discrete Trial Teaching (DTT) er en evidensbasert metode basert på anvendt atferdsanalyse. DTT er systematisk

Detaljer

Tidlige tegn på autisme

Tidlige tegn på autisme Tidlige tegn på autisme Kenneth Larsen Teamleder Glenne regionale senter for autisme Studier viser at tidlig innsats er av avgjørende betydning for barn med autisme (Lovaas, 1987; Sheinkopf og Siegel,

Detaljer

Erfaringer fra barnehabiliteringstjenesten

Erfaringer fra barnehabiliteringstjenesten 1 Erfaringer fra barnehabiliteringstjenesten Helse Nordmøre og Romsdal HF Hanne Jensen, spesialpedagog 19.11.09 Workshop Tidlige tiltak intensive tiltak for barn med autisme 2 PECS 3 Ta initiativ til kommunikasjon

Detaljer

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS Resultatene fra studien viser at barna med CdLS er en svært heterogen gruppe. Selv om de har samme diagnose, viser det seg at de har ulike forutsetninger og behov. Store

Detaljer

samspill Alder 2-3 år Alder 3-4 år Alder 4-5 år Hole kommune språkprosjekt

samspill Alder 2-3 år Alder 3-4 år Alder 4-5 år Hole kommune språkprosjekt samspill Viser barnet interesse for å leke sammen med andre? Ønsker barnet å hjelpe til med ulike gjøremål? Tar barnet initiativ til positiv kontakt med andre? Kan barnet følge regler i lek som blir ledet

Detaljer

Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser

Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser Tidlige tegn og arenaer for oppdagelse Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse

Detaljer

Forklaring på akronym: ABA = Applied Behavior Analysis eller Abusive Bullying of Autistics

Forklaring på akronym: ABA = Applied Behavior Analysis eller Abusive Bullying of Autistics 1 Hvilke misforståelser finnes om atferdsanalyse i diskursen om autisme og nevrodiversitet? JON ARNE LØKKE OG STIAN ORM http://autismekonsult.no Forklaring på akronym: 2 ABA = Applied Behavior Analysis

Detaljer

Væremåte hos barn og unge med Cornelia de Langes syndrom. Monica Andresen Spesialpedagog 18.april. 2018

Væremåte hos barn og unge med Cornelia de Langes syndrom. Monica Andresen Spesialpedagog 18.april. 2018 Væremåte hos barn og unge med Cornelia de Langes syndrom Monica Andresen Spesialpedagog 18.april. 2018 Barn med CdLs og deres væremåte i sosial samhandling Höem og Andresen, 2012 Utvalget i studien: Foresatte

Detaljer

Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier

Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier Eksamen HSVPL20316, eksamenssett 1 vår 2019 Læringsutbytter i emnet: 1. Beskrive og eksemplifisere psykologiens mål 2. Beskrive sentrale psykologiske perspektiver, begreper og empiriske sammenhenger fra

Detaljer

EGENLEDELSE I PIH - Arbeid med eksekutive funksjoner hos førskolebarn med CP

EGENLEDELSE I PIH - Arbeid med eksekutive funksjoner hos førskolebarn med CP EGENLEDELSE I PIH - Arbeid med eksekutive funksjoner hos førskolebarn med CP Kristian Sørensen Nettverkssamling for intensivert habilitering, Egenledelse Egenledelse er evnen til å være aktiv og selvstendig

Detaljer

Kapittel 1... 15 Innledning... 15 Hvem er målgruppen for denne boka?... 16 Bokas struktur... 17

Kapittel 1... 15 Innledning... 15 Hvem er målgruppen for denne boka?... 16 Bokas struktur... 17 Innhold Forord... 11 Kapittel 1... 15 Innledning... 15 Hvem er målgruppen for denne boka?... 16 Bokas struktur... 17 Kapittel 2... 23 Et kort historisk tilbakeblikk på autisme... 23 Innledning... 23 Barneautisme,

Detaljer

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Urolige sped- og småbarn Regulering Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Spedbarnet trenger tid i starten = naturlig uro Foreldre

Detaljer

Læringsmiljøet i barnehagen

Læringsmiljøet i barnehagen Læringsmiljøet i barnehagen Læringsmiljøet i barnehagen består av de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene som påvirker barns utvikling, lek og læring, helse og trivsel. Læringsmiljøsenteret

Detaljer

Kontiguitet og kontingens

Kontiguitet og kontingens Kontiguitet og kontingens Likheter og ulikheter Begrepenes opprinnelse og definisjoner I utgangspunktet samme opprinnelse, det vil si betraktet som synonymer innen flere fagområder Kontingens innebærer

Detaljer

Effekt av opplæring i incidental teaching

Effekt av opplæring i incidental teaching Effekt av opplæring i incidental teaching Nordvoll skole og autismesenter Avd. Senter for Tidlig Intervensjon Hege Tryggestad, Silje Haugland, Tone Kristensen, Astri Valmo og Sigmund Eldevik Hypotese Øker

Detaljer

Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2

Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2 Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2 Erik Arntzen Hiak Fra Interteaching Baldwin og Baldwin (2001) Kap. 1 Medisinsk modell vs. atferdsmessig modell Kap. 2: Diskuter ulike typer ubetingede

Detaljer

Strukturelle og funksjonelle. egenskaper ved kooperativ lek 1

Strukturelle og funksjonelle. egenskaper ved kooperativ lek 1 Strukturelle og funksjonelle egenskaper ved kooperativ lek 1 Erik Jahr og Sigmund Eldevik Sentralsykehuset i Akershus, Barneavdelingen, seksjon for habilitering og Svein Eikeseth Høgskolen i Akershus Formålet

Detaljer

Pivotal Response Treatment (PRT) Kenneth Larsen Rådgiver

Pivotal Response Treatment (PRT) Kenneth Larsen Rådgiver Pivotal Response Treatment (PRT) for barn med autismespekterforstyrrelser (ASF) Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Sør- Øst www.oslo-

Detaljer

Effekter av ABA trening på barn med diagnosen mental retardasjon. Svein Eikeseth Høgskolen i Oslo og Akershus

Effekter av ABA trening på barn med diagnosen mental retardasjon. Svein Eikeseth Høgskolen i Oslo og Akershus Effekter av ABA trening på barn med diagnosen mental retardasjon Svein Eikeseth Høgskolen i Oslo og Akershus EIBI (Early and Intensive Behavioral Interventions) Pioner: O. Ivar Lovaas i 1970 og 1980 årene

Detaljer

Kapittel 5: The Tact. Sjur Granmo

Kapittel 5: The Tact. Sjur Granmo Kapittel 5: The Tact Sjur Granmo 26.02.13 Definisjon Den kontrollerende relasjonen Forsterkning av tacten Lytterens respons til tacten Stimuluskontroll av tacten Den utvidede tacten Abstraksjon Problemet

Detaljer

Se mitt språk! Boken for hvert av dem?

Se mitt språk! Boken for hvert av dem? Trinn 7 - Barnets femte leveår Tema for trinnet: Tospråklig og tokulturell oppvekst Ved siste barnehageår: Info om Kartleggingsmateriellet Tidlig utvikling i norsk tegnspråk i På vei til å bli en god leser

Detaljer

Bruk av funksjonell analyse ved vurdering av seksualisert atferd To korte case-presentasjoner

Bruk av funksjonell analyse ved vurdering av seksualisert atferd To korte case-presentasjoner Bruk av funksjonell analyse ved vurdering av seksualisert atferd To korte case-presentasjoner Peter Zachariassen Oslo universitetssykehus, Ullevål Avdeling for nevrohabilitering Innledning: Funksjonell

Detaljer

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Filmklipp far og sønn i butikken Refleksjon Hva tenker jeg om det som skjer? Hvilke tanker og følelser

Detaljer

Endringer i ene-lek etter trening. på kooperativ lek 1

Endringer i ene-lek etter trening. på kooperativ lek 1 Endringer i ene-lek etter trening på kooperativ lek 1 Erik Jahr og Sigmund Eldevik Sentralsykehuset i Akershus, Barneavdelingen, seksjon for habilitering Formålet med studien var å undersøke om mestring

Detaljer

OPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER

OPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER OPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER Oppstart Innkalling oppstartsworkshop Oppstart dag 1 Oppstart dag 2 Oppstart dag 3 Agenda oppsummeringsmøte oppstart Sjekkliste oppstartsworkshop OPPSTARTSWORKSHOP TID OG

Detaljer

finnborg.scheving@statped.no

finnborg.scheving@statped.no finnborg.scheving@statped.no Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barnets liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnopplæringen

Detaljer

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1 Se hva jeg ser om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 2 Tidlig utvikling av sosiale ferdigheter Allerede i første leveår samhandler

Detaljer

Pedagogisk rapport i forbindelse med henvisning fra barnehagen

Pedagogisk rapport i forbindelse med henvisning fra barnehagen Pedagogisk rapport i forbindelse med henvisning fra barnehagen Utfylling av rapport gjøres av pedagogisk leder/styrer. Rapporten skal gi nøyaktige og relevante beskrivelser av barnet og dets fungering

Detaljer

SJEKKLISTE KOMPETANSE VEILEDER I SPESIALISTHELSETJENESTEN

SJEKKLISTE KOMPETANSE VEILEDER I SPESIALISTHELSETJENESTEN SJEKKLISTE KOMPETANSE VEILEDER I SPESIALISTHELSETJENESTEN Sjekklisten for kompetanse hos veileder i spesialisthelsetjenesten inneholder et bredt spekter av både og klinisk ferdigheter som gir grunnlag

Detaljer

Tidlige tiltak Intensive tiltak

Tidlige tiltak Intensive tiltak Tidlige tiltak Intensive tiltak Kenneth Larsen Glenne regionale senter for autisme Hvordan er det? Stor variasjon Basert på barn med autismespekteret sine forutsetninger? Basert på fagpersoners kunnskaper?

Detaljer

Veiledning til Fonologisk Vendespill

Veiledning til Fonologisk Vendespill Veiledning til Fonologisk Vendespill FV 13 brukes i arbeidet med fonologisk oppmerksomhet; å lytte og å skille lyder, men er også egnet til arbeid med mer generell språklig oppmerksomhet, i forhold til

Detaljer

Behandling av hyling. John Inge Korsgat Åsveien skole og ressurssenter

Behandling av hyling. John Inge Korsgat Åsveien skole og ressurssenter av hyling En case-presentasjon Foto: Carl-Erik Eriksson John Inge Korsgat Åsveien skole og ressurssenter Disposisjon Presentasjon av eleven Definisjon av målatferden Baseline Funksjonell analyse Veien

Detaljer

Tilbud til førskolebarn med autismespekterforstyrrelse: Regionalt tilbud; Helse Sør Øst Barnet må være henvist Habiliteringsseksjonen ved Sørlandet

Tilbud til førskolebarn med autismespekterforstyrrelse: Regionalt tilbud; Helse Sør Øst Barnet må være henvist Habiliteringsseksjonen ved Sørlandet TIOBA Tilbud til førskolebarn med autismespekterforstyrrelse: Regionalt tilbud; Helse Sør Øst Barnet må være henvist Habiliteringsseksjonen ved Sørlandet sykehus HF for å kunne bli med i tiltaket Barnet

Detaljer