Habituering. Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme. Habituering- definisjon

Transkript

1 Habituering Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme Habituering- definisjon «Habituering referer til en nedgang i en atferdsrespons som resultat av repeterende stimulering, og som ikke involverer sensorisk tilpasning/sensorisk tretthet eller motorisk tretthet.» Rankin et al, 2009 Stimulering som vedvarer har den egenskap at den avtar etter hvert Murphy, McSweeney, Smith og McComas, 2003 Tilvenning En prerekvisitt for annen læring For å fullt ut forstå mekanismene ved mere kompleks former for læring er det viktig å forstå de grunnleggende byggesteinene ved habituering Gir mulighet til å filtrere ut irrelevante stimuli og fokusere selektivt på viktige stimuli Fra at habituering ikke skjer ved biologisk viktige stimuli, til at det skjer (f.eks mat). Fra kun å gjelde respondent atferd til også operant atferd 1

2 De vanligste «within-sessions»-mønstrene ved operant respondering Nederst: Jevn reduksjon, tett forsterkningsskjema (eks 4 per min) Midterste: Jevnt økende respondering, tynt forsterkningsskjema, (eks 1 per 4 min) Øverste Øker, for så å reduseres, middels (eks 1 per min) Historisk Thompson & Spencer, 1969 Groves & Thompson, 1970 De mest siterte artiklene vedr habituering Gjennomgikk tilgjengelig forskning Definerte og beskrev 9 atferdskarakteristikker ved habituering, felles for alle organismer Fokus hovedsakelig på reflekser Rankin, Abrams et al, 2009 Forskere møttes for å evaluere, revurdere og redefinere habituering Inkluderte habituering til de sensoriske egenskapene ved en forsterker i operant betinging. Definerte 10 atferdskarakteristikker ved habituering McSweeney, 2004, McSweeney og Murphy,2009 Fra metning til habituering og sensitivisering 2

3 Empiriske karakteristika ved Habituering Rankin et al, Prosedyre: Gjentatt presentasjon av stimulus fører til en progressiv nedgang i reaksjon på stimulus (frekvens og/eller styrke) Prosess: innebærer flere karakteristika 2. Spontan tilbakekomst En habituert respons til en stimulus vil igjen øke i styrke når det er lang tid mellom stimuluspresentasjonene (timer, dager, uker). Tilbakekomsten kan være helt eller delvis 3. Potensiering av habituering Etter flere runder med stimulusrepetisjoner og spontane tilbakekomster, så skjer reduksjonen i respondering raskere og mere merkbart for hver runde. 4. Frekvens En økning i frekvens på stimuluspresentasjonen vil øke habitueringsraten (skjer raskere og er mere uttalt) og den spontane tilbakekomsten skjer raskere. 5. Styrke Innenfor en stimulusmodalitet så vil reduksjonen i atferdsresponsen skje raskere med en mindre intens stimulus enn en høyintensivt. (En høyintensiv stimulus trenger ikke gi en observerbar endring i det hele tatt). 6. Effekten av repeterende stimulering også etter at habituering er skjedd/ når det ikke lenger er noen respons, kan påvirke en framtidig forekomst av atferden (f.eks ved å utsette spontan tilbakekomst). 7. Stimulusspesifisitet Innen samme stimulusmodalitet viser responsnedgangen å være ganske stimulusspesifikt (vil være en måte å skille habituering fra en mer generell sensorisk tilpasning eller motorisk tretthet- som ville vises ved en hel rekke stimuli innen den samme modaliteten). 3

4 8. Dishabituering Presentasjon av en annen stimulus ut i habitueringsprosedyren resulterer i en økning av den svekka responsen på den opprinnelige stimulus. 9. Habituering av dishabituering Gjentatte presentasjoner av den dishabituerte stimulus fører til at mengden dishabituering reduseres 10.Langsiktig habituering Enkelte habitueringsprosedyrer har fortsatt effekt dager eller uker etter at de er avsluttet (viser lite eller ingen spontan tilbakekomst). Lært Anvendt Anvendt: Stort sett aversive stimuli. Utsette seg for noe han/ hun reagerer på Fobiske stimuli Triggere for tvangstanker og tvangshandlinger, kombinert m/ RP Flooding eller fading: Habituering sier ikke noe om styrken eller hastigheten. Opprettholde/ øke effektiviteten av en gitt stimulus som forsterker Redusere effektiviteten ved en potensiell skadelig forsterkende stimulus (mat ved overvekt). Kan se ut til at personer med ASF ofte viser manglende habituering De tilpasser seg ikke og klarer ikke ignorere et (sensorisk) stimulus som er presentert multiple ganger. 4

5 Referanser Murphy, E.S., McSweeney, F. K., Smith, R.G. & McComas, J.J. (2003). Dynamic changes in reinforcer effectiveness: Theoretical, methodological, and practical implications for applied research. Journal of Applied Behavior Analysis, 36, McSweeney, F.K. & Murphy, E.S. (2009). Sensitization and habiuation regulate reinforcer effectiveness. Neurobiology of Learning and Memory, 92, McSweeney, F.K. (2004) Dynamic Changes in Reinforcer Effectiveness: Satiation and Habituation Have Different Implications for Theory and Practice. The Behavior Analyst, 27, McSweeney, F.K & Roll, J.M. (1998) Do animals satiate or habituate to repeatedly presented reinforcers? Psychonomic Bulletin & Review, 5(3), Groves, P.M. and Thompson, R. F: Habituation: A dual-process theory. Psychological Review, 77, Rankin, C.H., Abrams, T., Barry, R.J., Bhatnager, S. Clayton, D., Colombo, J., Coppola, M.A., Geyer, M.A., Glanzman, S.M., McSwenney, F., Wilson, D. A., Wu, C-F & Thompson, R.F. (2009) Habituation Revisited: An Updated and Revised Description of the Behavioral Characteristics of Habituation Neurobiology of Learning and Memory, 92 (2), Holden, B (2008) Hvordan kan vi beskrive atferdsanalytiske metoder for andre enn atferdsanalytikere? Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, 35 (2),