Trening i naturlige situasjoner

Transkript

1 Trening i naturlige situasjoner Natural Environment Training NET Incidental Teaching Pivotal Response Training PRT Alvdis Roulund Glenne regionale senter for autisme

2 Autisme Autismespekterforstyrrelser (ASD) er nå beskrevet i ICD-10 som gjennomgripende utviklingsforstyrrelser (F84) Gruppe lidelser kjennetegnet ved kvalitative avvik i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre, og ved et begrenset, stereotypt og repetitivt repertoar av interesser og aktiviteter. Disse kvalitative avvikene er gjennomgripende trekk i individets fungering ved alle typer situasjoner.

3 Diagnostiske kjennetegn Det er vanlige er å definere autisme som et spektrum av vansker, kjennetegnet ved varierende grad av: Begrensninger i sosial interaksjon Begrensninger i kommunikasjon Begrensede, repetitive og stereotype mønstre av atferd, interesser og aktiviteter

4 Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse Atferdsanalyse Tidlig opplæring Intensiv opplæring Individuelt tilpasset opplæring Systematisk etablering av små målbare enheter Variasjon i opplæringsform Fokus på generalisering Spesielt tilrettelagte opplæringsarenaer Involvering av nærpersoner Hyppig evaluering Dokumentasjon

5 Discrete Trial Teaching (DTT) DTT skiller seg fra andre metoder og opplæringsformat i forhold til intensitet og struktur. Opplæringen er voksenstyrt Generalisering av ferdigheter trenger spesifikk planlegging Viktig komponent ved tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse opplæringen

6 Discrete Trial Teaching (DTT) Hver Discrete Trial eller avgrensende repetisjon består av 5 deler: Oppgave (S d ) Prompt Respons (R) Konsekvens (S r ) Intertrial intervall DTT 6

7 Fordeler DTT Mange forsøk Skriftlig pensum, lett å følge for mange Ulemper DTT Generalisering må sikres spesielt Prompts ofte vanskelige å bruke andre steder Fin måte å utvikle benevning, imitasjon og gramatikk Lett å drive i en barnehage Greit å planlegge instrukser osv Lett å identifisere målatferd Enkelt å levere forsterkere Det tas ikke hensyn til barnets MO i trening, kan t.o.m. konkurrere Voksenstyrt Mand-trening er vanskelig Bruker ofte forsterkere som bare er tilgjengelige på treningsrommet Mange repetisjoner kan gi vane-responser Lett å ta data Progresjonen i pensum forhåndsbestemt Unaturlig samhandling mellom snakker og lytter Kan begrense mulighetene for å utvide Enkelt å identifisere fremgang eller ikke Etablerer samarbeidsferdigheter

8 Trening i naturlige omgivelser Inkluderer flere spesifikke metoder som alle er utledet fra anvendt atferdsanalyse Natural Environment Training NET (Sundberg & Partington, 1998) Incidental Teaching (Hart & Risley, 1982) Pivotal Response Training PRT (Koegel & Koegel, 2007)

9 Trening i naturlige omgivelser forts. Sikter seg inn på globale eller gjennomgripende vansker, som motivasjon, initiering, engasjement og å forholde seg til sammensatte stimuli. Er styrt av barna Trener språklige ferdigheter innenfor rammen av de mulighetene som oppstår i løpet av dagen Metodene har vist seg å være svært effektive for mange barn med ASD Fremmer generalisering Utnytter perioder med høy motivasjon Effektiv måte å trene på for mange foreldre

10 Trening i naturlige omgivelser - strategier Naturlige omgivelser tilrettelegges med henblikk på å tiltrekke barna til materiell og aktiviteter som de liker. Barnet initierer læringsprosessen ved å indikere interesse for en gjenstand eller en aktivitet Trener/lærer benytter barnets initiativ som en opplæringsmulighet Barnets respons resulterer i en naturlig konsekvens kontingent tilgang til gjenstanden eller aktiviteten som var av interesse.

11 Natural Environment Training NET (Sundberg & Partington, 1998)

12 NET (Sundberg & Partington 1998) Manipulerer med etablerende operasjoner for å bygge spontanitet Trener kartlegger hva barnet er motivert av til enhver tid Manding-responser utgjør de første treningsmålene Barnets manding-ferdigheter bygges gjennom å fange opp og benytte seg av MO

13 NET forts. Barnets spontane mands registreres Trener er først og fremst en forsterkerformidler, noe som gir et godt forhold mellom barn og trener Krav fades gradvis inn i den pedagogiske konteksten og barnet må lære å tåle små pauser før forsterker formidles

14 Eksempler på MO som kan settes opp Gi barnet en skål med iskrem uten skje Gi barnet et låst skrin uten nøkkel Be barnet gre håret men gjem kammen Gi barnet en brødskive uten pålegg Gi barnet et glass uten noe å drikke Gi barnet en tom DVD-eske Når barnet sitter på huska; la være å dytte før han spør

15 Flere eksempler Gi barnet ei tavle uten kritt Gi barnet ei fargebok uten fargestifter Gi barnet en pose chips uten å åpne Gi barnet saks uten papir Gi barnet fargerstifter uten papir Sett barnet ved PC en uten å skru den på Gi barnet en plastboks med en forsterker i, uten å åpne den

16 enda flere eksempler Stå i veien i døra når barnet vil ut Lek med barnet og stopp plutselig Gi barnet et videospill uten kontrollen Gi barnet en tromme uten stikker Gi barnet tørt sjokoladepulver uten melk/vann Gi barnet en flaske brus med korken på

17 Sammenligning av DTT og NET ved å bruke Skinner s verbale operanter DTT NET Mand Reseptiv Tact Ekkoikk Imitasjon Intraverbaler Trenes ikke spesifikt. Bruker ikke EO eller naturlige forsterkere. Fokus på å etablere verbal og nonverbal stimuluskontroll Trenes spesifikt, fokus på å etablere verbal og nonverbal stimuluskontroll Trenes spesifikt, fokus på nonverbal stimuluskontroll Trenes spesifikt, fokus på vokalverbal stimuluskontroll Trenes spesifikt, fokus på visuell stimuluskontroll Trenes ikke spesifikt. Større kontroll dersom EO, objekt og naturlig forsterker er til stede. Fokus på etablerende operasjoner og bruker naturlige forsterkere. Trenes spesifikt, men større kontroll dersom EO og spesifikke stimuli er til stede. Trenes spesifikt, men større kontroll dersom EO og spesifikk forsterker er til stede. Trenes spesifikt, men større kontroll dersom EO, objekt og spesifikk forsterker er til stede. Trenes spesifikt, men større kontroll dersom EO, objekt og spesifikk forsterker er til stede. Trenes spesifikt, men større kontroll dersom EO, objekt og spesifikk forsterker er til stede

18 Sammenligning av DTT og NET Stimulusmateriell Interaksjon DTT Valgt av trener Repeteres til mestring Trener presenterer stimulusmateriell; materiellet er ikke funksjonelt i interaksjonen. NET Valgt av barnet Variasjon i antall repetisjoner Barnet og trener leker med materiellet; materiellet er funksjonelt i interaksjonen Respons Konsekvenser Riktige responser forsterkes Riktige responser og gode forsøk forsterkes Kunstige forsterkere leveres Naturlige forsterkere sammen med sosiale leveres sammen med forsterkere sosiale forsterkere

19 Vekting DTT NET 1. Fase: NET > DTT Fokus på tidlig manding, matching, samarbeid og stimuluskontroll 2. Fase: NET = DTT Fokus på mand, tact, reseptiv (språkforståelse), imitasjon av bevegelser, ekoikk (verbal imitasjon) og intraverbal (svare på spørsmål enkel samtaletrening) 3. Fase: DTT > NET Fokus på akademiske aktiviteter og utvikling av spesifikke ferdigheter 4. Fase: NET> DTT Fokus på læring fra gruppeinstruksjon, fra jevngamle, og uten et svært strukturert opplæringsmiljø, opplæring er mer likt det man finner i vanlige barnehager og i 1. trinnsklasserom 5. Fase: DTT>NET Fokus på akademiske ferdigheter og strukturert læring med karakteristikker fra senere grunnskole klasserom

20 Incidental Teaching (Hart & Risley, 1982)

21 Incidental Teaching Incidental teaching brukes til å fremme utvidet språk ved å vente på at en annen person skal initiere en samtale om et tema og så respondere på en måte som krever mer språk fra den samme personen (Hart & Risley, 1982, s. 5)

22 Incidental teaching Hvordan gjør man det?

23 De fire stegene 1. Tilrettelegge miljøet 2. Vente på initiativ fra barnet 3. Sørge for utvidet språk (eller bedre tilnærming) 4. Gi barnet tilgang til objektet eller aktiviteten som var utgangspunktet for barnets initiativ

24 Incidental teaching - forberedelser Planlegge målatferd: o Ta nåværende språkrepertoar i betraktning. o Hva er trent i DTT? o Klargjøre hvilke målresponser som skal trenes på o Få mål om gangen er mer effektivt o Finne materiell og aktiviteter som er av interesse for barnet

25 De fire stegene 1. Tilrettelegge miljøet Muligheter for å gjennomføre incidental teaching kan maksimeres gjennom å nøye planlegge og arrangere barnets vanlige omgivelser Legge til rette for initiativ Incidental teaching

26 Åtte forslag til å fremme initiativ 1. Gi litt gratis, kontroller tilgang til resten av materiell/obj. 2. Lek med leker som er av spesiell interesse 3. Lag gjentagende lekesituasjoner 4. Hold tilbake materiell barnet trenger for å fullføre aktiviteten 5. Legg frem bilder av foretrukne aktiviteter og objekter 6. Begynn favorittaktivitet for så å pause 7. Kaste et blikk på materiellet og så se oppfordrende på barnet 8. Flytt materiellet nærmere barnet

27 De fire stegene 2. vente på initiativ fra barnet Å vente på initiativ fremmer spontan tale ved at barnet lærer at det kan forandre sine omgivelser ved å bruke språket Å vente på initiativ er svært viktig, man må ikke falle for fristelsen og spørre barnet Ved å spørre om hva barnet vil ( hva vil du? ) før et initiativ forekommer, skifter situasjonen fra incidental teaching til discrete trial (DTT) ved at den blir intruksbasert, og barnet kan lett bli promptavhengig og flink til å vente

28 Hva er barnets initiativ? Avhengig av nøye observasjoner og identifisering av motivasjonsrelaterte hendelser altså overfortolke det barnet gjør og det dere tror barnet vil/ønsker/vil oppnå/vil unngå Identifisering av forsterkere!!! Det barnet gjør ofte, er også ofte forsterkende aktiviteter/objekter

29 Initiativet må alltid reflektere barnets aktuelle språklige ferdigheter Peke Strekke seg etter Håndlede Lyder/tilnærminger Målet er alltid å få til et bedre forsøk

30 De fire stegene 3. Sørge for utvidet språk Målatferd hva trenger barnet å kunne si? Utvidet språk kan være: antall stavelse Antall ord Klarere uttale Mer komplekst språk, for eksempel adjektiv preposisjon pronomen

31 Incidental teaching - utvidet språk Steg 3 er hjelpefasen: viktig å formidle nok hjelp for å fremme størst mulig grad av feilfri læring Prompt - hjelpebetingelse Most - to least Least to most Promptfading

32 De fire stegene 4. Gi barnet tilgang til objektet eller aktiviteten som var utgangspunktet for barnets initiativ Ved riktig respons må barnet få tilgang til det det ber om Svært viktig er det også å bekrefte verbalt at responsen var riktig atferdsspesifikk ros o o o o Incidental teaching har kun forekommet dersom forsterkeren var det forespurte temaet Dersom barnet initierer i forhold til brus, sier brus, men får godteri, er det ikke å regne som incidental teaching En be om funksjon spesifiserer sin forsterker For et barn med gode språkferdigheter, vil den sosiale interaksjonen rundt det temaet barnet initierte være forsterkende

33 Incidental teaching - konsekvensene Riktig respons: Objekt eller aktivitet av interesse leveres direkte Feil eller ufullstendig respons: Modeller riktig respons, vent til barnet gjentar, presenter objekt eller aktivitet av interesse Ingen respons: Modeller riktig respons, vent til barnet gjentar, presenter objekt eller aktivitet av interesse

34 Eksempel på incidental teaching Målrespons Forkunnskap Omgivelser Barnets initiativ Krav om utvidet R Gi objektet barnet ville ha Spørre etter materiell eller aktivitet med førstelyd Strekker seg etter ting av interesse; imiterer noen lyder Lag en liste over lydene som barnet imiterer; sett frem favoritt-snacks og aktiviteter som begynner med disse lydene Strekker seg etter, peker eller gestikulerer, trekker en voksen mot materiellet Responder til initiativet med spørsmålet hva vil du ha?. Hvis barnet ikke responderer på dette, modeller riktig respons Når barnet responderer korrekt, bekreft dette med å benevne objektet tydelig og gi objektet til barnet.

35 Incidental teaching - diverse Ta data husk at målet er forekomst av verbal atferd spontant i naturlige situasjoner. Ta dataene der! Ved forekomst av utfordrende atferd: Avbryte aldri gi forsterkeren Supplement til DTT

36 Discrete Trail teaching (DTT) Trening I naturlige situasjoner Økter og læringsepisoder Høyt strukturert økter hvor tempoet styres av trener, som initierer læringsepisoder gjennom discrete trails med en gitt pause mellom Løst strukturerte økter hvor tempoet styres av barnet som initierer læring i free-operant betingelser ved å rette oppmerksomhet mot stimuli eller gi uttrykk for et spesifikt ønske Hvor direkte instruksjon og setting er Direkte instruksjon gjennomført med trener og barn i discrete trail med minimalisering av distraksjon Indirekte instruksjon gjennomført med trener og barn på en rekke ulike steder og posisjoner i nærvær av et stort utvalg av stimuli; vanligvis i et lekpreget miljø Stimuli som skaper muligheter til å respondere Forutgående stimuli blir valgt av trener og blir presentert om igjen til kriteriet er nådd Forutgående stimuli velges av barnet, og kan dermed endres fra trail til trail Målrespons Samme respons er målet i flere etterfølgende økter Ingen spesiell rekkefølge på målresponser innen en økt Promptingtekninkker Er konstant for en spesifikk målrespons Varierer som følge av barnets initiativ Forsterkere Forsterkere er ikke funksjonelt relatert til målresponsen Forsterkeren er funksjonelt relatert til responsen Kriterium for formidling av forsterker Forsterkere formidles for korrekt respons eller suksesive tilnærminger Forsterker formidles for forsøk på å respondere

37 Fordeler ved trening i naturlige situasjoner Ulemper ved trening i naturlige situasjoner Bruker barnets interesser Vanskelig å drive trening i avdelingen / klasserommet Beste forhold for å trene manding Bruker stimuli i barnets naturlige omgivelser Må være mulig å fange opp og manipulere MO kontinuerlig Barnets MO kan være vanskelig å finne Reduserer behovet for omfattende generaliseringsprosedyrer Kan redusere mengden utfordrende atferd Vanskelig å alltid følge barnets MO Vanskelig å alltid presentere spesifikk forsterker..og dermed behovet for aversiv kontroll Vanskelig å eliminere MO som kontroll Verbal interaksjon mer naturlig Flere muligheter for vellykkede verbale interaksjoner Verbale responser trenes der de skal forekomme senere Ligner mer på normal pedagogikk Krever omfattende staff-trening Ikke ferdig oppsatt pensum Komplisert å ta data Lavere antall forsøk

38 Pivotal Response Treatment - PRT

39 PRT Evidensbasert intervensjon designet for individer med autismespekterforstyrrelser Helhetlig intervensjon som adresserer alle funksjonsområder, og som tar utgangspunkt i både utviklingslære og i atferdsanalyse. Fokuserer på kjerneområder som er kritiske for barn med autisme

40 Pivotal atferd - kjerneområder Ferdigheter som når de læres har vidtrekkende effekt på atferd på andre områder, blant annet atferd som kjennetegner autismespekterforstyrrelser

41 Utvikling av PRT 1960-åra Trening i avgrensede forsøk Hewett, 1965; Lovaas, Berberich, Perloff & Schaeffer, 1966; Sloane & MacAulay, 1968; Wolf,, Risley & Mees, Finner ingen pivotal atferd (Lovaas, Koegel, Simmons & Long, 1973) 1979 Fokus på motivasjon som et kritisk område Koegel & Egel, 1979

42 Utvikling av PRT forts åra Studier av de individuelle komponentene i PRT Dunlap,, 1984; Dunlap & Koegel, 1980; Koegel, Dyer & Bell; 1987; Koegel & Koegel, 2006; Koegel, Koegel & Surratt, 1992; Koegel, O Dell & Dunlap, 1988; Koegel & Williams, 1980; Williams, Koegel & Egel, Motivasjon som kritisk faktor Koegel & Mentis, Natural Language Paradigm (PRT-forløper) Koegel, O Dell & Koegel, Trening på pivotale områder effektivt i behandling Koegel & Koegel, 1988

43 Effektstudier Flere studier viser at PRT har effekt Studier gjort ved Koegel Autism Center (UCSB) Koegel, O Dell & Koegel, 1987; Koegel, Koegel & Surratt, 1992; Koegel, Koegel, Shoshan & McNerney, 1999; Koegel, Carter & Koegel, 2003; Koegel, Shirotova & Koegel, 2009; osv.) Studier gjort av andre miljøer Nefdt, Koegel, Singer & Gerber, 2010; Laski, Charlop-Christy & Schreibman, 1988; Pierce & Schreibman, 1995; Baker Erikczén, Stahmerr & Burns, 2007)

44 Pivotale områder Motivasjon Respondere til sammensatte stimuli Å ta sosiale initiativ Selv-regulering Empati

45 MOTIVASJON

46 Studier av motivasjon som kritisk område Koegel & Egel, 1979: Motivasjon gjennom stimulusvariasjon Koegel & Williams, 1980: Direkte vs. indirekte forhold mellom respons og forsterker i opplæring av barn med ASD Williams, Koegel & Egel, 1981: Forholdet mellom respons og forsterker og bedre læring hos barn med ASD Dunlap, 1984: Effekten av oppgave-variasjon og vedlikeholdsoppgaver på læring og engasjement hos barn med ASD Koegel, Dyer & Bell, 1987: Effekten av preferanse-aktiviteter på sosial atferd hos barn med ASD Koegel, O Dell & Dunlap, 1988: Etablering av språk hos ikke-verbale barn med ASD ved å forsterke rimelige forsøk

47 Motivasjon Å finne ut av ungenes interesser og involvere foreldre/foresatte i en ikkeklinisk setting øker ofte engasjementet og respons Motivasjon er kritisk for å lære og det er ytterst viktig å kjenne til hva som motiverer ungene for å lære dem nye ferdigheter som de første ordene.

48 Motivasjonelle variabler PRT styrker barnas motivasjon for å lære ved å la barnet velge bruke direkte og naturlige forsterkere Flette inn store mengder vedlikeholdsoppgaver Forsterke rimelige forsøk Motivasjonelle variabler

49 Foranledninger, atferd og konsekvenser

50 The ABC of PRT A B C Antecedent Foranledning Behavior Atferd Consequence Konsekvens Mulighet som presenteres Barnet responderer Responsen forsterkes med naturlig forsterker Ballbanen står klar Ball halvveis synlig i handa til trener Bao Får ballen Trener sier ball ABC og to til

51 Foranledningen: Barnets oppmerksomhet Barnet må se på eller mot den voksne, eller Se på eller i retning av objektet som benyttes, eller Være klart motivert for aktiviteten Barnets oppmerksomhet

52 Hensiktsmessig og tydelig mulighet Muligheten skal være Enkel og tydelig(stå fram) Uavbrutt Passe til oppgaven Hensiktsmessig mht. barnets utviklingsnivå Hensiktsmessig prompting Tydelig mulighet

53 Prompting Full verbal modell Avbrutt frase Tvungent valg Lukkede spørsmål Åpne spørsmål Utsatt forsterkerlevering Prompting

54 Å prompte de første ordene Modell-prompt/gratis-forsterkere for å skape moment Utsatt forsterkerlevering eller åpne/lukkede spørsmål når barnet mestrer det forrige nivået Tilbake til modell ved feil eller ikke-respons

55 Vedlikeholdsoppgaver og variasjon Flett inn både vedlikeholdsoppgaver og nyinnlærings oppgaver Vedlikeholdsoppgaver er oppgaver som barnet allerede har mestret og som han eller hun lett utfører Nyinnlærings oppgaver er ny atferd som barnet enda ikke har i sitt repertoar Både aktiviteter og objekter som brukes kan varieres Oppgaven kan varieres Presentasjonen kan varieres (verbal foranledning/prompt) Vedlikeholdsoppgaver

56 Barnet velger Barnet styrer aktiviteten Vi følger barnets initiativ Vi tilbyr valg Barnet velger

57 Delt kontroll Ha kontroll over det stimulusmateriellet som barnet har valgt Benytt avbrytelsesprosedyrer eller forsinkelsesstrategier, dvs. å stoppe barnet i den pågående aktiviteten Kontroll/Avbryte

58 Konsekvensene Kontingente Forsterker rimelige forsøk Direkte og naturlige forsterkere

59 Kontingent Forsterkning som er kontingent på barnets atferd er Avhengig av atferden Umiddelbar Hensiktsmessig i forhold til både aktivitet og mulighet Kontingent

60 Forsterke rimelige forsøk Et rimelig forsøk innebærer Barnet har oppmerksomheten rettet mot oppgaven eller den voksne Forsøket er direkte relatert i muligheten (i tid) Det er en rimelig innsats knyttet til forsøket Har til hensikt å respondere Styrker motivasjonen til å respondere Modeller riktig respons tilbake til barnet Rimelige forsøk

61 Direkte og naturlige forsterkere Naturlige konsekvenser av barnets atferd Direkte relatert til aktivitet og mulighet Funksjonelt relatert til atferden Styrker generalisering til naturlige settinger Direkte og naturlige konsekvenser

62 Motivasjonelle teknikker Variabler tilknyttet foranledninger Barnets oppmerksomhet Vedlikeholdsoppgaver Barnets initiativ Responsivitet til sammensatte stimuli Variabler tilknyttet konsekvenser Kontingent forsterkning Forsterke rimelige forsøk Direkte og naturlige forsterkere

63 PRT-muligheten Uansett ferdighet/ord/ytring som trenes type mulighet som gis barnets alder og utvikling er disse sju motivasjonelle teknikkene alltid innbakt i mulighetene for og konsekvensene av læring.

64 og helt til slutt: Finally, we can optimize research and practice by reminding ourselves not to put all our eggs (i.e. resources, hopes) in any single procedural basket. People with autism, like all of us, must learn to learn in a variety of ways: from direct instruction; from incidental teaching; from television, videotapes, and computer; from parents, teachers, peers, and employers; and from pictorial, auditory, and textual cues. There are various intervention procedures, all firmly grounded in science, that accomplish these different but equally important objectives. The most important aspect of these procedures is their scientific underpinnings. The challenges are to support and promote intervention efforts that reflect the array of contemporary, empirically based procedures and to teach discriminations among scientific and unscientific approaches to treatment. (Krantz, P. J. 2000, s. 411)