Frihet til å velge selv

Transkript

1 Frihet til å velge selv Tilrettelegging av valg ved omfattende kommunikasjonsvansker Christoph H. Aders 1

2 Bakgrunn for foredraget Master læring i komplekse systemer anvendt atferdsanalyse, Oslo 2013 Todelt masteroppgave: Utviklingshemning, aldring og svekkelse i forsterkningseffekten Evaluering av to indirekte preferansekartleggingsverktøy Christoph H. Aders 2

3 Å bestemme selv Å bestemme noe = å velge et alternativ Valg omhandler å velge noe som likes bedre/er bedre enn noe annet Rimelig å anta at det blir bedre trivsel og mindre atferdsproblemer jo mer tilgang det er på det som er bedre likt Christoph H. Aders 3

4 Et bedre liv Hvordan skal omsorgstrengende personer ivareta retten til å bestemme i saker som berører sin egen situasjon, hvis kommunikasjonen svikter eller ikke er entydig å tolke? Utviklingshemming Demens Høy alder Sykdom eller ulykke med varig hjerneskade Christoph H. Aders 4

5 To ulike metoder for omsorgspersonalet å løse problemet Synsing Systematiske kartlegging det brukeren foretrekker Christoph H. Aders 5

6 Synsing som metode - I Eksempel på synsing I går var det syltetøy på skiva og i dag ost. Han spiste bare ei skive med syltetøy, men tre med ost. Han likte osten bedre. Vi må slutte med syltetøy. Valg mellom syltetøy og ost begge dager? Samme type brød? Sult eller smak? Andre forhold? Christoph H. Aders 6

7 Synsing som metode - II Fordeler Lett anvendelig Alle behersker metoden uten opplæring Ulemper Ingen bryr seg om feilkildene Resultatene overprøves sjelden Resultatene blir sjelden dokumentert skriftlig Resultatene overlever likevel i lang tid som fortellinger Konklusjon Til tross for denne metodens opplagte fordeler er synsing en utilstrekkelig metode med utallige feil Christoph H. Aders 7

8 Systematisk kartlegging som metode Eksempel Identifisering av forsterkere Presentasjon av parvis kartlegging Christoph H. Aders 8

9 Systematisk kartlegging som metode Fordeler Ved gjentatt bruk identifiseres endringer Endringer over lang tid: Aldring, demens Endringer i løpet av kort tid: Motivasjon, miljøfaktorer Mulighet til overprøving av andres observasjoner Øker sannsynlighet for at funne er rett Lett å bruke til tross for nødvendig opplæring Ganske morsomt for alle parter Ulemper Mange ulike metoder må læres Metodene krever enighet i personalgruppen om utforming og praktisk gjennomføring Christoph H. Aders 9

10 Begrepsavklaring Preferansekartlegging Preferanse foreligger hvis noe er bedre likt enn noe annet Forsterkerkartlegging Forsterker er et eller annen som øker sannsynligheten for at en bestemt atferd vil forekommer hyppigere i framtiden Noe som er preferert er ikke nødvendigvis egnet som forsterker I omsorgshverdagen er det vanligvis tilstrekkelig med preferansekartlegging for å øke trivsel og å redusere problematferd Christoph H. Aders 10

11 Verktøy til systematisk preferansekartlegging Første forskningsbidrag 1985 Utallige bidrag fram til i dag Oppsummering av bidragene: Tre forskjellige metodegrupper Direkte metoder (observasjon) Indirekte metoder (spørreskjema osv) Eksperimentelle metoder (tester) Individuell tilpassing uansett funksjonsnivå Enkelt spørreskjema eller høyteknologiske løsninger Christoph H. Aders 11

12 Indirekte metoder Standardiserte lister Listene er oppsummering av preferanser fra et høyt antall medlemmer i en bestemt brukergruppe Norsk utgave for utviklingshemmende Norsk utgave for demente Spørreskjema / Intervjuguide Til utfylling gjennom nærpersoner i egenarbeid eller intervju gjennomført av fagpersonal Norsk utgave egnet til alle brukergrupper Lite forskning på kvalitet av slike verktøy Christoph H. Aders 12

13 Eksempel spørreskjema Område 2. Drikke. 1. melk liker ikke liker liker godt liker veldig godt uaktuelt 2. kakao liker ikke liker liker godt liker veldig godt uaktuelt 3. brus liker ikke liker Christoph H. Aders 13 liker godt liker veldig

14 Eksempel Intervjuguide Vi vil gjerne ha litt informasjon om det _ liker best (preferanser) av ulike ting og aktiviteter. 1. Noen barn eller personer med utviklingshemning er glad i å se på ting som et speil, skarpt lys, skinnende gjenstander, objekter i bevegelse, TV, etc. Hva tror du liker best å se Christoph H. Aders 14

15 Indirekte metoder Kan være egnet som en første idébank, men ikke noe mer For personer med omfattende kommunikasjonsvansker vil kun eksperimentell preferansekartlegging være hensiktsmessig Christoph H. Aders 15

16 Eksperimentelle metoder Felles: planlegging og systematisk gjennomføring av preferanser i sammenarbeid med brukeren Fire grunnleggende metodegrupper Hver stimulus presenteres for seg selv To stimuli presenteres samtidig Flere stimuli presenteres samtidig Fri tilgang til alle stimuli Alle metoder kan tilpasses individuelt Antall stimuli Tidsbruk Miljøet der det skal testes i Christoph H. Aders 16

17 Eksperimentelle metoder Gjentatte forsøksrunder med de samme betingelser De samme stimuli De samme tidskrav De samme krav for presentasjonsrekkefølgen For hver runde noteres resultatene av valg Skjema kreves og det må føres gjerne av personal nr. 2 Preferansetesting gir da en rekkefølge av stimuli fra mest til minst preferert OBS! Minst prefererte stimuli kan faktisk være stimuli som fremmer utfordrende atferd hvis de presenteres utenom en valgsituasjon! Christoph H. Aders 17

18 Eksperimentelle metoder Hver stimulus presenteres for seg selv En stimulus legges fram for brukeren og en hver atferd i retning stimulus registreres som preferanse Fordel: egnet for alle, men best egnet til bruker med de mest omfattende funksjonsvansker gjerne i kombinasjon med høyteknologisk måleutstyr Ulemper: tidskrevende, krever mye tid ved mange stimuli på grunn av mange repetisjoner Christoph H. Aders 18

19 Eksperimentelle metoder To stimuli presenteres samtidig To stimuli legges fram for brukeren samtidig og en hver atferd i retning av en av stimuli registreres som preferanse Fordel: passer nesten alle, test med god nøyaktighet Ulemper: tidskrevende, krever en viss grad av motorisk fungering (minimum tydelig øyebevegelse venstre/høyre Christoph H. Aders 19

20 Eksperimentelle metoder Flere stimuli presenteres samtidig Et mindre utvalg av stimuli presenteres samtidig Variant A: samme utvalg presenteres på nytt igjen etter at en stimulus er valgt Variant B: ved ny presentasjon av stimuli fjernes stimulusen som er valgt i forutgående runde Å gripe etter en stimulus registreres som preferanse Fordel: passer svært mange, variant B god nøyaktighet Ulemper: tidskrevende, høyre krav til motorisk fungering (må kunne gripe spesifikk) Christoph H. Aders 20

21 Eksperimentelle metoder Fri tilgang til alle stimuli samtidig Et utvalg av stimuli presenteres og brukeren kan velge fritt uten innblanding fra personalet Konsumerbare stimuli (mat/drikke) begrenses i mengde Stimulus tatt fra utvalget regnes som preferert Fordel: rask test, passer til daglige omsorgsrutiner, passer til mange brukere, nesten ikke forekomst av utfordrende atferd Ulempe: ikke egnet til de med omfattende bistandsbehov, muligens ikke like nøyaktig ved grunnlegende kartlegging i treningsprogrammer Christoph H. Aders 21

22 Utfordrende atferd Kan forekomme Personalet fjerner stimuli Personalet krever stimuli tilbake Brukeren tar flere stimuli samtidig Brukeren følger ikke med Alt har en virkning og en bivirkning Jo oftere man bruker det, jo mer erfaring og tilsvarende mindre utfordrende atferd Christoph H. Aders 22

23 Daglig bruk av eksperimentell preferansekartlegging i Fordel for brukeren omsorgen Innflytelse på egen hverdagen (retten til å bestemme selv) Økt trivsel Mindre ubehag Ulempe for brukeren Muligens behov for spesifikk trening i en periode? Fordel for personalet Mindre utfordrende atferd Ulempe for personalet Mer arbeid Endring av rutiner Må overlate ansvaret til Christoph brukeren H. Aders 23

24 Daglig bruk av eksperimentell preferansekartlegging i Eks.: frokost omsorgen Tre ulike sort brød Tre ulike pålegg Tre ulike drikke Viktig! Det mest populære pålegg skal alltid være med Personalet registrerer valgene i korte perioder Variasjon av utvalget varieres litt over tid, toppfavoritten skal alltid være der En gang i blant testes grundig uavhengig av forkosten, eks.: ti ulike pålegg like før lunsj Christoph H. Aders 24

25 Referanser Aders, C. H. (2013). Masteroppgaven. Holden, B. (2011 fortsatt). Atferdsskolen. Elektronisk magasin for anvendt atferdsanalyse / emaa.no Løkke, J. A., Eriksen, E. S., Hansteensen, C., Karlsøen, A. N., & Vold, J. A. (2011). Preferansekartlegging for personer med kognitiv svikt på sykehjem. Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, 38(2), McDougall, C. (2012). Født til å løpe. Norsk utgave. Oslo: Pax Forlag A/S NTA Norsk tidsskrift for atferdsanalyse 2/ Ottersen, K.-O., & Bech, H. (2008). Utarbeidelse av standardiserte lister som kan Christoph brukes til H. kartlegging Aders av 25

26 Kontakt Christoph H. Aders 26