Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp

Transkript

1 Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Erfaringer fra en spesialisert poliklinikk i psykisk helsevern for voksne med utviklingshemmede (PPU) O. Hove 2014 Oddbjørn Hove Psykologspesialist, PhD Helse Fonna HF Regionalt tyngdepunkt for autisme, utviklingshemning og psykiske lidelser Oddbjorn.hove@helse fonna.no

2 I PPU ønsket vi å O. Hove 2014 Effektiviserer behandlingsforløpet Kvalitetssikre innhenting av informasjon Ha mest mulig objektiv evaluering av tiltak Mest mulig like tjenester for alle for alle

3 Avklaring av problemstilling Gjennomgang av kartleggingsverktøy Samtykke Inntak i hht til prioritering Innkomst samtale(r) Gjennomgang henvisning Gjennomgang venteliste Gjennomgang innkomstprotokoll Gjennomgang 3 mnd eval Drøfting av saker Evt. Multidisiplinær evaluering Behandlingsplan Diagnostikk Psykoterapi Miljøterapi Farmakoterapi Nevropsykologi Habilitering Veiledning Habilitering Somatisk/ nevrologisk DPS/Akutt

4 Oppbygging av standardisert kartlegging i PPU Somatiske forhold Grad av utviklingshemning Årsak til utviklingshemning Psykiske lidelser Autisme Psykiske lidelser Problematferd Sosiale forhold O. Hove 2014

5 Metodetriangulering ved utredning Samtale/observasjon Standardiserte tester o.l Komparentopplysninger

6 PPU - verktøy i standardpakka

7 Forløp frem til behandlingsplan 1. time inntak med pasient. Før timen: se gjennom henvisning og journal Diskutere sak i teammøte be om somatisk status fra fastlege I timen: Avklaring av aktuell problemstilling Gjennomgang av relevante kartleggingsskjemaer og hvem som skal fylle ut hva Suicidvurdering Samtykkeskjema Etter timen: Skrive notat

8 Gjennomgang av kartlegging 2. time (3-5 uker etter første time) før time: se gjennom henvisning og aktuelle problemstillinger. Se gjennom hvilke kartleggingsskjemaer som er benyttet og hvem som er komparenter I timen: Gjennomgang av svarene og avklaring av spørsmål (begge veier). Dybde intervju på de mest alvorlige utslagene i hht aktuelle problemstillinger Etter timen: skrive notat til hvert skjema Oppsummering av kartleggingen

9 samtale/observasjon pasient/komparent 3. time (4-6 uker etter første time) Før timen: Velge ut de viktigste funnene O. Hove 2014 I timen tilbakemelding på funn klinisk intervju ved behov drøfte behandlings/utredningsmotivasjon Etter timen: skrive notat fra timen skrive inntaksnotat med forslag til foreløpig diagnose og behandlingsplan

10 Fremlegg i tema 4. time (5-7 uker etter første time): henvisningen og avklaringen av problemstilling anamnese og tidligere diagnoser resultater fra standardisert kartlegging observasjoner og samtaler medisiner og medisinhistorie forslag til foreløpig diagnose og behandlingsplan

11 Tilbakemelding 5. time (6-9 uker etter første time) tilbakemelding klient/pårørende/personal, Drøfting av foreslåtte behandlingsplan oppstart behandling med planlagte konsultasjoner og 3-måneders evalueringer

12 Dokumentasjon Bakgrunn for kartleggingen: Kort informasjon om testen: Informant: Skjematisk fremstilling av resultater Vurdering av validitet på informasjon og resultater i hht problemstillingen og evt tiltak i behandlingsplan:

13 Behandlingsplan Behandlingsplanene bygger i stor grad på vurderingene fra den innledende kartleggingen, men også annen informasjon som har tilkommet i forbindelse med at det utarbeides inntaksjournal

14 Behandlingsplan, datert Henvisningsgrunn Klienten er henvist fra habiliteringstjenesten for diagnostisk vurdering av psykisk lidelse, med vekt på å forstå hennes ustabile atferd og reaksjonsmønster. Det angis behov for veiledning knyttet til. Det angis også behov for å undersøke om det foreligger en tilstand innen autismespekteret. Diagnostisk vurdering på bakgrunn av innledende kartlegging Foreløpige diagnoser baserer seg på informasjon og vurderinger fra den standardiserte kartlegging ved inntak i PPU, samt utfyllende intervju, journalgjennomgang og klinisk vurdering av tilstandsbilde. Foreløpig diagnose (ICD10): F72.1 alvorlig utviklingshemning med problematferd F84.1 Atypisk autisme F41.9 uspesifikk angslidelse Sykdomsinnsikt og behandlingsmotivasjon Klienten fremstår uten innsikt i egen situasjon og uten ønske om kontakt med behandlingsapparatet i forbindelse med denne sykdomsepisoden. Pårørende har over tid gitt uttrykk for at de ønsker at kommen tar med ansvar i saken og ønker først og fremst at veiledning og oppfølging går via fagansvarlig der. Pårørende ønsker tilbud om tilbakemeldingsmøte når dette er relevant. Målsetting for behandling/planlagte tiltak Behandlingsplanen er utarbeidet i samarbeid med foreldre, fagansvarlig i barnebolig og primærkontakt, på bakgrunn av standard kartlegging ved inntak i PPU, samt utfyllende anamnestisk intervju, journalgjennomgang og klinisk vurdering av tilstandsbilde. Frem til 3-månedersevaluering i tverrfaglig team (ca august 2014) - Gjennomgang av medikamenter og bivirkning med psylkiater - Utviklingsanamnese/innhenting av opplysninger fra andre instanser (PPT/barneavdelingen Haukeland sykehus) - Observasjon, veiledning i bolig - Kartlegge bistandsbehov (SIS) - Etablering av registrering for kartlegging av variabel problematferd - Funksjonell analyse av problematferd Frem til 6-månedersevaluering (ca oktober/november 2014) - Diagnostisk vurdering av autisme - Diagnostisk vurdering av psykiske lidelser - Veiledning i bolig, primært rettet mot å skape felles mål og metode, varm atmosfære i omsorgsmiljøet og positive holdninger til klienten, etablere rutiner for intern veiledning og rutiner for systematisk evaluerign av tjenestetilbudet - Møte med fagansvarlig og overordnet leder vedrørende tjenestetilbud og boform

15 Hva har vi oppnådd?

16 Bidratt til å sikrer innhenting av informasjon Fungerer som en huskeliste for en rekke detaljer som kan være nyttige i forbindelse med analyser/vurderinger i saken. Særlig viktig i komplekse saker der en viktig del av vurderingen handler om å ekskludere andre tilstander.

17 Effektivisert behandlingsforløpet Ved å bruke de samme kartleggingene i en rekke saker får vi mye erfaring. Det strukturerer informantene i sin formidling. Enklere å kommunisere i team når alle kjenner verktøyene og dere sterke og svake sider.

18 Bidratt til mer objektiv evaluering av tiltak I saker med utviklingshemning er man ofte avhengig av tredjeperson informasjon. Gir utfordringer med reliabilitet Resultatene før og etter er sammenliknbare

19 Bidratt til at tjenestene blir likere for alle De fleste får samme saksbehandlingen samtidig som hver enkelt pasient sine resulterer blir drøftet og vurdert individuelt. Vi er mindre avhengig av den enkelte behandler sitt syn på hva som er hensiktsmessig å innhente opplysninger om.

20 Økt kvaliteten på vurderingene Informasjon som innhentes har høy vitenskapelig kvalitet når verktøyene som benyttes har god reliabilitet og validitet. Man sikrer et minimum av informasjon med høyest mulig vitenskapelig standard.