Atferdsavtaler og differensiell forsterkning
|
|
|
- Monika Jørgensen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Atferdsavtaler og differensiell forsterkning
2 Mål med symposium Vise eksempler på praktiske og effektive løsninger rettet mot ulike utfordringer Avgrensede atferdsproblemer Komplekse atferdsproblemer Variert funksjonsnivå Individuelle og grupperettede tiltak
3 Hvorfor atferdsavtaler? Svært anvendelig på tvers av funksjonsnivå og utfordringer Fleksibelt verktøy Sannsynliggjør forenlig praksis i personalgruppen Økt sannsynlighet for positiv samhandling mellom TM og TY Strukturerer hverdagen Fokuserer på ønsket og utført atferd Brukermedvirkning
4 Hvorfor differensiell forsterkning? Sikrer fokus på ønsket atferd Anvendelige og relativt enkle prosedyrer Kan innlemmes som en del av atferdsavtalen Forebygger forekomst av utfordrende atferd Bør være en forpliktende prosedyre når tiltak for å stoppe uønsket atferd iverksettes
5 Atferdsavtaler Atferdsavtaler kan være et redskap for personer som ikke er motiverte for viktig endring og som må være frivillig. Effektivt redskap for personer som ikke er behandlingsmotiverte i utgangspunktet. Manglende motivasjon kan komme av at personen ikke opplever atferden som et problem. Det kan også være at personen ser problemet, men ikke er tilstrekkelig motivert for å gjøre noe med det. Å velge bort behandling kan uansett være et uhensiktsmessig valg. Med det mener vi at atferden er til betydelig ulempe for personen selv og/eller omgivelsene, på kort og/eller lang sikt. Atferdsavtaler er et tilbud om hjelp til å: Gjøre et mer hensiktsmessig valg i form av et forsøk på å endre atferd. Klare å gjennomføre dette forsøket. (Holden & Finstad, 2010)
6 Brukermedvirkning Deltagelse etter kompetanse Jo mer jo bedre Selv om personen ikke har samtykkekompetanse kan det tilrettelegges for medvirkning Siden evne og interesse for å delta varierer, kan atferdsavtaler bli til på mange måter: 1. Personen tar initiativ ut fra et opplevd problem som han eller hun vil gjøre noe med. 2. Personen deltar aktivt i utforming, og mener noe om mål og konsekvenser av å holde og bryte avtalen. 3. Andre tar initiativ, fordi atferden er til ulempe eller skade for personen selv eller andre. Personen selv har liten innsikt eller er for lite motivert for endring. 4. Andre utformer avtalen. Personen er for verbalt og intellektuelt svak eller for lite motivert til å delta.
7 Funksjonelle analyser God anvendelse av atferdsavtaler krever gode funksjonelle analyser underveis Fokusere egenskaper ved atferdsenheter/ferdigheter Formulere presist Analysere når primørforsterkere bør gjøres tilgjengelig Arrangere planer etter prinsipp om høy- versus lavsannsynlig atferd
8 Atferdsavtaler Def; En spesifisert atferd/handling som avtales utført på en bestemt måte (gjerne på et gitt tidspunkt eller under visse betingelser) Enkle atferdsavtaler Kan være muntlige eller skriftlige Holden & Finstad, 2009 Som regel bare en handling og en konsekvens Kan være formulert som fullstendige eller ufullstendige regler
9 Komplekse atferdsavtaler Omfatter bl.a. avtalestyring (Finstad, 2001) Behavioral contracts (atferdskontrakter) (bl.a. Cooper, Herron og Heward, 2007) eller contingency contracts (kontrakt om betingelse) som også er en nær slektning (Se bl.a. Silverman, 2004) Flere atferdsavtaler som inngår i samme forsterkningsarrangement Selv om det brukes kunstige /arbitrære forsterkere så kan atferdsavtaler bidra til at målpersonen kommer i kontakt med naturlige forsterkningsbetingelser Atferdsavtaler kan derfor være gunstig for å komme i gang
10 Differensiell forsterkning Et grunnleggende prinsipp i atferdsanalyse Nær sagt alle prosedyrer er basert på differensiell forsterkning i en eller annen form «Innebærer at responser av en bestemt type forsterkes, mens andre utsettes for ekstinksjon» (P. Holth, 1989) Levering av forsterker i nærvær av visse stimulusegnskaper eller bestemte responser mens det holdes tilbake ved andre egenskaper/responser» (min def.)
11 Ulike varianter Differensiell forsterkning av annen atferd (DRO) Forsterker leveres avhengig av definert tidsperiode UTEN forekomst av definert(e) respons(er) Differensiell forsterkning av alternativ atferd (DRA) Forsterker leveres avhengig av atferd som har samme funksjon som en atferd som ønskes redusert/fjernet Differensiell forsterkning av uforenlig atferd (DRI) Forsterker leveres avhengig av responser som er uforenlig med slik atferd som ønskes redusert/fjernet (Cooper m.fl., 2007, min oversettelse)
12 Eksempler på utfordringer Manglende utføring av alminnelige plikter Skole Arbeid Økonomi Manglende utføring av grunnleggende ferdigheter (hygiene, husstell med mer) Impulsivitet (velger kortsiktige goder selv om det gir uheldige langsiktige konsekvenser) Manglende ivaretakelse av egen helse (diabetes, overspising, røyk og rus med mer)
13 Presentasjoner
14 Symposium Atferdsavtaler og DRO 1. Innledning Jonny/ Kjetil 2. Skolenekting v/mari 3. Atferdsavtaler og DRO v/raymond og Torstein 4. Behandling av omfattende atferdsproblemer v/ Jonny og Kjetil 5. I klasserommet v/ Lene og Anne Louise Avslutning
11.05.2010. Mjøsen Bo og Habilitering AS 1
Atferdsavtaler Strukturering, behandling og opplæring Mjøsen Bo og Habilitering AS 1 Finstad, 2009 1 1. Innledning Jonny 2. Even 3. Kirsten 4. Asbjørg 5. Else Symposium Finstad, 2009 Innledning - atferdsavtaler
Komplekse atferdsavtaler. Atferdsavtaler. Brukermedvirkning. Funksjonelle analyser. Fra 1:1 undervisning til «ordinær» undervisning
Hvorfor atferdsavtaler? Fra 1:1 undervisning til «ordinær» undervisning Lene Degvold, veileder Svært anvendelig på tvers av funksjonsnivå og utfordringer Fleksibelt verktøy Sannsynliggjør forenlig praksis
Selvendring. Gjøre mer eller mindre av noe ELLER lære meg noe jeg ikke kan? 31.10.2013
Selvendring Gjøre mer eller mindre av noe ELLER lære meg noe jeg ikke kan? 31.10.2013 Mål med dagen Vise hvordan dere kan; lage og gjennomføre varige endringer på viktige områder i livet Noen ganger kan
Avtalestyring. En kompleks atferdsavtale. Gundhus & Laursen, avd. for Nevrohabilitering
1 Avtalestyring En kompleks atferdsavtale 2 Enkle atferdsavtaler (Holden & Finstad, 2010) En skriftlig eller muntlig avtale mellom 2 eller flere personer Gjelder som oftest bare en handling/atferd Handlingen/atferden
Symposium: Enkelt og greit
Symposium: Enkelt og greit Chair: Ulf Larsen Stein M. Andersen Jan-Ivar Sållman Henning Bech Habiliteringstjenesten i Hedmark Behandling Mange tror behandling etter atferdsanalytiske prinsipper er komplisert
ARBEID MED FORSTERKNING
ARBEID MED FORSTERKNING Side 1 Side 1 Forsterkning En forsterker er en hendelse som etterfølger en respons/atferd, og som gjør det mer sannsynlig at denne responsen vil forkomme igjen. Positiv forsterkning
Atferdsavtaler og tegnøkonomi. Jørgen Finvåg Fagkonsulent Barnehabiliteringen, Autismeteamet Universitetssykehuset Nord-Norge HF
Atferdsavtaler og tegnøkonomi Jørgen Finvåg Fagkonsulent Barnehabiliteringen, Autismeteamet Universitetssykehuset Nord-Norge HF Tegnøkonomi Samling av tokens (tegn) som kan byttes inn i forsterkere (goder).
Utfordrende atferd Hvagjørvi? Oghvorfor?
John Inge Korsgat Åsveien skole og ressurssenter Utfordrende atferd Hvagjørvi? Oghvorfor? Foto: Carl-Erik Eriksson Innhold Definisjon av temaet Hvordan oppstår? Hvorfor opprettholdes? Hvordan kan forebygges?
Raten av forsterkning
Behavioral Momentum Erik Arntzen MALKA212 V-2011 Raten av forsterkning To forhold ved operant atferd som er funksjonelt relatert til raten av forsterkning: (a) frekvensen av responsene (b) motstand mot
DRO - en forsterkningsprosedyre? Problemer med å forstå DRO som en forsterkningsprosedyre har blitt behørig omtalt i litteraturen (bl.a. Catania,1996,
Differensiell forsterkning av annen atferd - DRO Gjennomgang av begrepet Differensiell forsterkning av annen atferd DRO Differensiell forsterkning av annen atferd Forsterker leveres avhengig av definert
Negativ straff i form av response cost og DRO i behandling av problematferd
Negativ straff i form av response cost og DRO i behandling av problematferd Teori og praksis Keywords Negativ straff Response cost Differensiell forsterkning Differensiell forsterkning av annen atferd
Forebygging Andre løsninger Evaluering. Habiliteringstjenesten i Oppland v/aase Rabstad og Stein Børre Werner
Forebygging Andre løsninger Evaluering Habiliteringstjenesten i Oppland v/aase Rabstad og Stein Børre Werner Lovgrunnlag 9-4 Krav til forebygging Kommunen plikter å sørge for at forholdende legges til
En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning
En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning All atferd er lært og kan følgelig avlæres og nylæres. Avvikende atferd kan betraktes som feillæring. Tiltakene er primært rettet mot den ytre atferden.
Det fins fortsatt noen enkle forestillinger om behandling av problematferd (utfordrende atferd eller hva som helst):
Det fins fortsatt noen enkle forestillinger om behandling av problematferd (utfordrende atferd eller hva som helst): At et behandlingsopplegg reduserer problematferd, betyr at problemet er løst for alltid
Individuelle tiltak: Grunnlagsarbeid og metodikk
Individuelle tiltak: Grunnlagsarbeid og metodikk Nøkkelord Omsorgsarbeid Behandlingsintegritet teori og praksis Målrettet miljøarbeid Miljøbehandling Metodikk med særlig fokus på forebygging av utfordrende
Quiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000)
Quiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000) Erik Arntzen HiAk 1 Korrekt eller ikke-korrekt om positiv forsterkning 1. Det å dra i et tau produserer mat, og så øker spaktrykk i frekvens. 2.
Atferdsproblemer: Gjør det som virker
Atferdsproblemer: Gjør det som virker NAFO-seminaret Storefjell, 24.04.15 Are Karlsen 1 Konklusjon Atferdsproblemer skaper store utfordringer for barn, familier, barnehager og skoler. I mange tilfeller
DAGSPLAN MED STOR GRAD AV PLANLAGT USTRUKTUR, DRO- PROSEDYRE I KOMBINASJON MED REGELSTYRING OG BRUK AV UTRADISJONELLE FORSTERKERE.
DAGSPLAN MED STOR GRAD AV PLANLAGT USTRUKTUR, DRO- PROSEDYRE I KOMBINASJON MED REGELSTYRING OG BRUK AV UTRADISJONELLE FORSTERKERE. A N E T T E R A A S O K, A R N E B R Å T V E I E N S A M L O K A L I S
NAFO Casepresentasjon en mulig måte å anvende funksjonelle analyser
NAFO Casepresentasjon en mulig måte å anvende funksjonelle analyser Hedda Lervold Sykehuset- innlandet, Habiliteringstjenesten avdeling Oppland [email protected] Henvisning Alvorlig
Storefjell Renate Larsen, Oslo kommune, bydel Bjerke Thomas Nilsen, Oslo universitetssykehus. Disposisjon
Storefjell 2015 Renate Larsen, Oslo kommune, bydel Bjerke Thomas Nilsen, Oslo universitetssykehus Disposisjon Beskrivelse av målperson Presentasjon av tre tiltak: 2007 NCR 2009 Differensiell forsterkning
Alf Inge Angelsen Steinar J Nevland
Alf Inge Angelsen Steinar J Nevland 1 Agenda Prolog en mislykket etablering Del 1 Planlegging og etablering Del 2 Data, erfaringer og veien videre 2 PROLOG EN MISLYKKET ETABLERING 3 Prolog en mislykket
Kulturell seleksjon. Hva er det og innebærer det et eget prinsipp for seleksjon?
Kulturell seleksjon Hva er det og innebærer det et eget prinsipp for seleksjon? 1 Abstract Mange atferdsanalytikere snakker i dag om seleksjon på tre nivåer. Den mest grunnleggende form for seleksjon er
Dagsplanstyring. Frank Gøran Johnsen. Hovedkontakt Vernepleier 2 år i Bolig Schu, 6 år i velferdsetaten Med bruk av Premacks Prinsipp
Dagsplanstyring Med bruk av Premacks Prinsipp Frank Gøran Johnsen Hovedkontakt Vernepleier 2 år i Bolig Schu, 6 år i velferdsetaten Oslo kommune, Velferdsetaten Side 2 1 Oslo kommune, Velferdsetaten Side
Mestring aktiv deltakelse
Mestring aktiv deltakelse Ingrid Vengen Hansen Mari Wærnes Holmenkollen Dagsenter Avdeling Øvreseter Holmenkollen Dagsenter og Boliger (HDB) HDB består av tre dagsenter, en avlastningsenhet, en barnebolig
Reduksjon av høylydt repeterende hilsing og spørring hos mann med Tourette
Reduksjon av høylydt repeterende hilsing og spørring hos mann med Tourette Ulf Larsen Habiliteringstjenesten i Hedmark Sykehuset innlandet HF NAFO 2010 Målperson Mann i 40 åra Tourette Bor i leilighet
Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden
Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden Problematferd hos folk med psykisk utviklingshemning kalles ofte utfordrende atferd (etter bl.a. Emerson,
Bruk av atferdsavtaler i barnevernet
Bruk av atferdsavtaler i barnevernet Terje Gundhus, Are Molund, Khurram Ali og Monica Vandbakk Introduksjon av Voksenliv Voksenliv er et boetableringstiltak som tilbyr ungdom mellom 16 og 23 år med ulike
Tiltakspyramide og forebyggende tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15
Tiltakspyramide og forebyggende tiltak Roy Salomonsen 13.10.15 Effektive tiltak har: (Todd, Horner, Sugai & Sprague 2002) fokus på arena/miljø som en helhetlig system felles forståelse av forventet atferd/regler
vs. Kontingensformet atferd
vs. Kontingensformet atferd Kontingensformet atferd er atferd som primært er styrt av direkte eksponering mot kontingensen For eksempel prøving og feiling for å lære hvordan en elektronisk dippedutt fungerer
Forebygging og reduksjon av utfordrende atferd hos jente med moderat utviklingshemning
Forebygging og reduksjon av utfordrende atferd hos jente med moderat utviklingshemning Kai-Ove Ottersen Spesialvernepleier Habiliteringstjenesten i Hedmark Eleven Jente, 15 år Moderat psykisk utviklingshemning
27.04.2016. Minimumskriterier vs Tildelingskriterier. Oppdragsforståelse. Eksempel 1. Del 2 Tilbudet til tjenestemottakeren
Anskaffelse av helse- og omsorgstjenester til enkeltindivider Hvorfor denne presentasjonen? Karl Anders Øvrelid 07.04.2016 Dagens ordning Alle innkjøp over 500.000,- SKAL gjøres gjennom LOA og forskrift
Funksjonell kommunikasjonstrening
Funksjonell kommunikasjonstrening 08.02.18 Ulemper med rene reduksjonsprosedyrer Ekstinksjon - stoppe å forsterke en atferd Straffe-/svekkingsprosedyrer timeout eller tap av privilegier disse kan ha ubehagelige
Bruk av atferdsavtaler for å etablere forenlig praksis og å forebygge tvang og makt. Vidar Aune og Magnus R. Rotbæk
Bruk av atferdsavtaler for å etablere forenlig praksis og å forebygge tvang og makt Vidar Aune og Magnus R. Rotbæk Mann, 35 år, Autisme, moderat psykisk utviklingshemming, diabetes og epilepsi. Hatt botilbud
Forsterkerkartlegging
Forsterkerkartlegging Tom Harald Myrene og Alvdis Roulund Storefjell 2018 Positiv forsterkning Funksjonell relasjon definert ved at en respons umiddelbart følges av presentasjon av en stimulus (stimulusendring)
Agenda. Hva er det? Hvor kommer det fra? Hva gjør vi? Er begrepet dekkende for det vi gjør?
Tore Korsgård Fagkonsulent Ecura Bo og Habilitering AS Agenda Hva er det? Hvor kommer det fra? Hva gjør vi? Er begrepet dekkende for det vi gjør? Korsgård 2019 1 Hva er atferdsaktivering? En atferdsorientert
Henning Bech, Funksjonelle analyser
Funksjonelle analyser Funksjonelle analyser For å tilpasse tiltak ovenfor en atferd må vi vite hva atferden vanligvis fører til. Ulike måter å gjøre dette på kalles funksjonelle analyser Funksjonelle analyser
Skal man fortsatt opprettholde skillet mellom positiv og negativ forsterkning
Skal man fortsatt opprettholde skillet mellom positiv og negativ forsterkning En diskusjon startet av Jack Michael i 1975, men hva har skjedd etter det? Michael, J. (1975) Positiv an negativ reinforcement:
In-vivo atferdsaktivering Strukturert støtte i gjennomføring av utfordrende aktiviteter. Stian Sehm-Larsen
In-vivo atferdsaktivering Strukturert støtte i gjennomføring av utfordrende aktiviteter Stian Sehm-Larsen Inntaksposten - Pasientgruppe med 180.000 innbyggere - Tjenestene består av kortvarig stabilisering,
Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212
Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212 Erik Arntzen HiAk 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser innenfor en operant
Terje Fredheim, MSc, PhD Fagleder Mjøsen Bo og Habilitering
Terje Fredheim, MSc, PhD Fagleder Mjøsen Bo og Habilitering Agenda Definisjoner og avgrensninger Noe nøkkelinformasjon Generelt om kartlegging Caser (som alle kan få til ) Avslutning/diskusjon Bestilling
Kvalitetssikring gjennomføring av tiltak
Kvalitetssikring gjennomføring av tiltak Mjøsen Bo og Habilitering AS 45 årsverk fordelt på 60 ansatte 6 tjenestesteder med døgnkontinuerlig bistand Opplærings- /aktivitetsavdeling med 6-7 årsverk som
Forsterkningsskjema MALKA212
Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212 EikA Erik Arntzen HiAk 1 Forsterkningsskjema kj Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer se e hvilke responser se
Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring
Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Hafjellseminaret, Hafjell, 05.05.11 Jørn Isaksen, SIHF www.kompetanseformidling.net Are Karlsen www.pedagogikk.no Innledning I forhold til atferdsanalytisk
Målrettet miljøarbeid og arbeid
Målrettet miljøarbeid og arbeid Chris Safari Arbeidsleder Vernepleier m/ master i Folkehelsevitenskap NAFO-Seminaret 2019 Innhold Fossheim; Avd. Aktiv Hverdag Casepresentasjon Arbeidsplan, atferdsavtale
Konferanse. Karl Kristian Indreeide
Konferanse Karl Kristian Indreeide Foredraget Del I Skadeavverging Hvordan hindrer vi skade med lavest mulig grad av inngripen og færrest mulige bivirkninger? Del II Forebygging Hvordan unngår vi at voldelig
ACT for dummies, eller ACT sammenlignet med hva «fornuftige folk» gjør
ACT for dummies, eller ACT sammenlignet med hva «fornuftige folk» gjør Børge Holden Grunnleggende tankegang Transperspektiv: Ikke problemers utforming, men funksjon (som i atferdsanalyse ellers): Mye patologi
Bruk av passive metoder for et aktivt liv
.. Bruk av passive metoder for et aktivt liv Trude Hoksrød, Øyvind Solbakken, Cecilie Belinda Jørgensen & Linn Tangen Utsikten, Skedsmo kommune.. Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren Fritid/aktiviteter
Læring og skadeavverging. Karl Kristian Indreeide. Problem
Læring og skadeavverging Karl Kristian Indreeide Problem Mangelfull analyse når det gjelder 1. Forholdet mellom skadeavverging og læring 2. Læring i nødssituasjoner ( læring under skadeavverging) Fører
Frihet til å velge selv
Frihet til å velge selv Tilrettelegging av valg ved omfattende kommunikasjonsvansker Christoph H. Aders 1 Bakgrunn for foredraget Master læring i komplekse systemer anvendt atferdsanalyse, Oslo 2013 Todelt
Behandling av problematferd
Behandling av problematferd Laila Nilsen og Pål J Bruneberg Kort om boligen 3 brukere som mottar heldøgns tjenester etter Lov om kommunale helse og omsorgstjenester 3-2. 22 årsverk, 2:1 bemanning dag og
Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2
Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2 Erik Arntzen Hiak Fra Interteaching Baldwin og Baldwin (2001) Kap. 1 Medisinsk modell vs. atferdsmessig modell Kap. 2: Diskuter ulike typer ubetingede
Guro Dunvoll (Akershus universitetssykehus HF) og Cecilie Arnøy (Ullensaker kommune)
TILTAKSINTEGRITET Bruk av sjekklister for å sikre lik praksis Guro Dunvoll (Akershus universitetssykehus HF) og Cecilie Arnøy (Ullensaker kommune) Behandlingsintegritet Måle at tiltaket blir utført etter
Veiledning og system
Veiledning og system Sett fra forsterkningsbetingelsenes perspektiv Kom små betingelser, så stikker vi Ole Kristian Storli og Jon Magnus Eilertsen Mål for forelesningen Gi deg/dere innsikt i hva veiledning
Bruk av tegnøkonomi og atferdsavtaler i behandling av problematferd hos en ung gutt på skolen
Fagfellevurdert artikkel emagasin for Atferdsanalyse, Årgang 1 (2011), Nr 1, 8 14 Bruk av tegnøkonomi og atferdsavtaler i behandling av problematferd hos en ung gutt på skolen Jørn Kroken, Kai-Ove Ottersen
Avtalestyring i skolen.
Avtalestyring i skolen. Elisabeth Lie Avtalestyring. Målperson Problematikk Historikk Tiltak Resultater 1 Målperson. autisme, ADHD, psykisk utviklingshemming(?) kan lese, skrive og regne (+-x) snakker
SOR Konferanse 4. og 5. mai Hverdagsmakt avtale eller tvangsvedtak? Stine Marlen Henriksen, vernepleier og sosialantropolog
SOR Konferanse 4. og 5. mai 2017 Hverdagsmakt avtale eller tvangsvedtak? Stine Marlen Henriksen, vernepleier og sosialantropolog Hverdagsmakt avtale eller tvangsvedtak? Tema Kritisk blikk på «avtaler»
Måling av kvalitet i atferdsanalytisk arbeid
Måling av kvalitet i atferdsanalytisk arbeid Kjetil Viken Høgskolen i Innlandet - Lillehammer 1 Hva er kvalitet? Kvalitet har ulike dimensjoner Opplevelse av kvalitet (normativt) Faktiske målinger av kvalitet
Konsekvensstrategier og evaluering av tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15
1 Konsekvensstrategier og evaluering av tiltak Roy Salomonsen 13.10.15 Funksjonelle analyseintervju (FAI) (O Neill m.fl. 1997) K. Lag oppsummerende påstand for hver viktig foranledning og/eller konsekvens
Selvskading og låseatferd: Funksjonelle relasjoner og eksempler på behandling
Selvskading og låseatferd: Funksjonelle relasjoner og eksempler på behandling Rolf Magnus Grung, Akershus universitetssykehus, Avdeling voksenhabilitering og Hans Horne, HiOA, Institutt for atferdsvitenskap.
Glennes Kurskatalog 2018
Glennes Kurskatalog 2018 Tittel Dato tid Foreleser PRT for slekt og venner 04.05.2018 0900-1200 Alvdis Roulund Forutsetninger for å lykkes i samhandling med barn med høyt fungerende autisme i barnehageog
Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1
Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer
Behandling av utfordrende atferd hos eldre kvinne med moderat utviklingshemning. Kan det bli enklere?
Behandling av utfordrende atferd hos eldre kvinne med moderat utviklingshemning. Kan det bli enklere? Børge Holden Habiliteringstjenesten i Hedmark, og AFMR Habiliteringstjenesten Stavanger Sammendrag
Kontiguitet og kontingens
Kontiguitet og kontingens Likheter og ulikheter Begrepenes opprinnelse og definisjoner I utgangspunktet samme opprinnelse, det vil si betraktet som synonymer innen flere fagområder Kontingens innebærer
Forsvarlige tjenester
Forsvarlige tjenester - et symposium om de viktige tingene Trude Hoksrød, Utsikten, Skedsmo kommune Kvalitetsforskriften Kvaliteten på tjenesten skal være på et visst nivå Plikt til å tilrettelegge slik
Kritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv?
Generalisering Hva og hvordan Generalisering Kritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv? Generalisering medfører at dette ikke er nødvendig. Definisjon:
Bruk av sjekklister i opplæring og veiledning. Lene Degvold Veileder Ecura Veiledning og Habilitering
Bruk av sjekklister i opplæring og veiledning Lene Degvold Veileder Ecura Veiledning og Habilitering Ecura Veiledning og Habilitering-Toten/Oslo Tjenester i skolen: Direkte miljøterapeutiske tiltak (erstatter
Bachelor Vernepleie, VPL Emne 9 Høgskolen Innlandet. Ekstinksjon, faglig og etisk forsvarlig? Nina Rusten
Bachelor Vernepleie, VPL2007 - Emne 9 Høgskolen Innlandet Ekstinksjon, faglig og etisk forsvarlig? Nina Rusten Kandidat nr: 75 Antall ord: 9168 15.mai. 2017 Innholdsfortegnelse 1.1 Innledning.... 3 1.2
- I forhold til atferdsanalytisk arbeid med barn med utviklingsforstyrrelser er det beskrevet ulike kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring.
Nafoseminaret Storefjell, 07.05.10 Jørn Isaksen, Sykehuset Innlandet Are Karlsen, Bufetat - I forhold til atferdsanalytisk arbeid med barn med utviklingsforstyrrelser er det beskrevet ulike kjennetegn
Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212
Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 1 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser
Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212
Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 1 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser
Tegnøkonomi. Work shop NAFO 2012 NAFO Mål
Tegnøkonomi Work shop Mål Deltagerne kan; 1. Etablere nøytrale stimuli som betingede forsterkere 2. Kjenne til fare for avbetinging 3. Prinsippene for å lage tegnøkonomisystem innenfor - Struktureringsprogrammer
Precede - Proceed. Involvering av målgruppe i folkehelse-arbeid. Jørn Cruickshank, Institutt for Global utvikling og samfunnsplanlegging, UiA
Precede - Proceed Involvering av målgruppe i folkehelse-arbeid Jørn Cruickshank, Institutt for Global utvikling og samfunnsplanlegging, UiA Regionalt læringsnettverk folkehelse Samling i Stavanger 13.
Funksjonell kommunikasjonstrening. Roy Salomonsen 13.10.15
Funksjonell kommunikasjonstrening Roy Salomonsen 13.10.15 Ulemper med rene reduksjonsprosedyrer Ekstinksjon - stoppe å forsterke en atferd Straffe-/svekkingsprosedyrer timeout eller tap av privilegier
Precede - Proceed. Involvering av målgruppe i folkehelse-arbeid. Jørn Cruickshank, Institutt for Global utvikling og samfunnsplanlegging, UiA
Precede - Proceed Involvering av målgruppe i folkehelse-arbeid Jørn Cruickshank, Institutt for Global utvikling og samfunnsplanlegging, UiA Regionalt læringsnettverk folkehelse Samling i Stavanger 13.
Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter
Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar
Fra et tradisjonelt plansystem på papir til et elektronisk plansystem på ipad
Fra et tradisjonelt plansystem på papir til et elektronisk plansystem på ipad Presentasjon av Camilla Harangen, Miljøterapeut Bolig Schu. Disposisjon Presentasjon av målperson Roterende dagsplansystem
Nr. 1. Nr. 2. Lite oppmerksom på å samtale med bruker og kolleger om brukers funksjonsnivå, behov og interesser. LAV
Aktivitørfaget Aktivisering KOMPETANSEMÅL Nr. 1 innhente, vurdere og bruke nødvendig informasjon om funksjonsevne, behov og interesser til brukarane og kva som er mogleg for dei Samtale med bruker Samtale
På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE
Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn
Erfaringer fra arbeid med utfordrende atferd og barn med Smith Magenis syndrom. Else Marie K. Grønnerud Habiliteringstjenesten, Sykehuset Innlandet
Erfaringer fra arbeid med utfordrende atferd og barn med Smith Magenis syndrom Else Marie K. Grønnerud Habiliteringstjenesten, Sykehuset Innlandet Habiliteringstjenesten Sykehuset Innlandet Divisjon Rehabilitering
Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014
Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014 Med utgangspunkt i intensjonen om handlingsplanen for barnehage, skole og SFO, har Siggerud gård barnehage, Siggerud barnehage og Siggerud skole og SFO valgt
Strukturert miljøbehandling. Irene Røen, sykepleier, stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF
Strukturert miljøbehandling Irene Røen, sykepleier, stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF Kap.4.1.3 Tiltak 2008 Miljøterapi og miljøbehandling Det skal i 2008 iverksettes et 3-årig utviklingsprogram
Diagnoser kan overlappe med syndromer
Helt generelt: Psykiske lidelser omfatter alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser til klart patologiske tilstander som schizofreni Psykisk utviklingshemning er en egen diagnose,
Proaktive strategier hva er dét, og
Proaktive- og Reaktive strategier i samhandling med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: Kulturelt avvikende atferd
Hvordan forstå utfordrende atferd
Hvordan forstå utfordrende atferd 07.02.18 Gap-modellen 2 Risikofaktorer Egenskap ved personen eller omgivelsene som har sammenheng med utfordrende atferd (Holden 2016) Ikke alltid årsaksfaktorer 4 Miljøfaktorer
DALE CARNEGIE TRAINING VÆR EN ENTUSIAST. - Engasjerte medarbeidere presterer bedre
DALE CARNEGIE TRAINING VÆR EN ENTUSIAST - Engasjerte medarbeidere presterer bedre DALE CARNEGIE TRAINING VÆR EN ENTUSIAST Forandrer du tankene dine, forandrer du hele din verden Norman Vincent Peale OVER
Kom deg ut! - når personalet blir syndebukken
Kom deg ut! - når personalet blir syndebukken Utfordrende atferd rettet mot enkeltpersoner i personalgruppa Lillehammer kommune, v/ Arnt Sandvoll og Einar Pedersen Personalia Mann, 64 år gammel Moderat
Bachelor i vernepleie - VPLD08. Atferdsavtaler
Bachelor i vernepleie - VPLD08. Atferdsavtaler Raymond Johansen 14.05.2013 2 Innholdsfortegnelse Innledning 4 Presentasjon av tema aktualisering 4 Begrunnelse for valg av tema temaets relevans for fremtidig
Sats på foreldrene!! Glennes foreldreprogram for foreldre til barn og ungdom Vegard Henriksen
Sats på foreldrene!! Glennes foreldreprogram for foreldre til barn og ungdom Vegard Henriksen Hovedformål med foreldreveiledning: å etablere spesifikke foreldreferdigheter som reduserer stress, endrer
Pivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon
Pivotal Respons Treatment Opplæring i begynnende kommunikasjon Hva vi skal snakke om Hvordan vi kan bruke PRT 1l å lære barn med au1sme sine første ord og setninger Teknikker og 1lre;elegging i PRT Poengene
«Fra huset i skogen til kongen på haugen»
«Fra huset i skogen til kongen på haugen» På et stedlig tilsyn fra fylkesmannen ble det påpekt en dramatisk nedgang i tvangsbruks ovenfor denne brukeren fra 2001 og fram til nå. Bruk av tvang og makt overfor
OPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER
OPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER Oppstart Innkalling oppstartsworkshop Oppstart dag 1 Oppstart dag 2 Oppstart dag 3 Agenda oppsummeringsmøte oppstart Sjekkliste oppstartsworkshop OPPSTARTSWORKSHOP TID OG
Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak
Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom
Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø.
Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø. Egen skolegang. Hvilken lærer husker du godt fra egen skolegang? - Hva var det med denne læreren? - Hva ville dine elever svart på dette
SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent
SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent - hvordan komme i gang - tips om bruk - suksessfaktorer - fallgruber - spørsmål/diskusjon HMS- Helse, Miljø og
Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER
Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER DEL 1. INFORMASJON Elev: Har gjennomført opplæring hos: Skoleår: Antall timer per uke: 7,5 Termin: ROLLEAVKLARERING I PRAKSIS
Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose
Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose Jens Erik Skår, spesialist i klinisk psykologi, Institutt for Anvendt Atferdsanalyse www.iaa.no Eigersund, 26.02.2007 Målvalg Velg atferdsmål
Vurdering ved Røyken videregående skole Byggfag
Vurdering ved Røyken videregående skole Byggfag God vurdering? -dette fokuserer vi på: Tydelige og konkrete vurderingskriterier, som elevene kjenner godt Egenvurdering Underveisvurdering Sluttvurdering
EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL BARNE- OG UNGDOMSAREBIDERFAGET.
EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL BARNE- OG UNGDOMSAREBIDERFAGET. Navn:. Adresse:.. Tlf:.. Beskrivelse av hovedområdene Helsefremmende arbeid Hovedområdet handler om sammenhenger mellom fysisk og psykisk
