Reduksjon av høylydt repeterende hilsing og spørring hos mann med Tourette

Transkript

1 Reduksjon av høylydt repeterende hilsing og spørring hos mann med Tourette Ulf Larsen Habiliteringstjenesten i Hedmark Sykehuset innlandet HF NAFO 2010 Målperson Mann i 40 åra Tourette Bor i leilighet i et borettslag Begrenset med tjenester fra kommunen Intens repeterende hilsing og spørring som er såpass kompleks og atypisk at det ikke er opplagt å kalle dem tics (Holden, 2003) Henvist første gang, for dette problemet, i 1999 Utagering Tvangshandlinger/repeterende atferd Ikke behandlingsmotivert Historie med effektive tiltak siden

2 Beskrivelse av problem Mannen maser om å få gjentakelser og bekreftelser på det som har blitt sagt av andre. Lurer du på det altså, hæ lurer du på det? mener du det?, er det sant?, er det det?, er det meg du mener? gi meg det svaret jeg vil ha.. Ved hilsing: Morn Ulf jeg svarer med Morn. Han sier morn du osv. Hvis vi ikke stopper han ved å si du har fått svar, du hørte hva jeg sa og lignende, fortsetter gjerne hilsingen i mange minutter, kanskje timer, med en eskalering av volum på stemmen, intensitet, samt variasjon i atferd. I tilfeller hvor han ikke får svar i det hele tatt, forekommer det at han går fysisk til angrep på personen han snakker til. Hva slags lidelse er dette? Han har selv ingen annen forklaring på atferden enn at han ikke klarer å la være. Han slapper av en stund da han får bekreftelser, og han beskriver det som sterkt ubehagelig da gjentakelser og bekreftelser uteblir. Blir fornærmet ved antydning om at han må la være Han beskriver ingen angst eller at utsagnene skal hindre uheldige hendelser. Ubehaget likner mer på kløing og kribling, eller annet mer generelt ubehag, som beskrives ved Tourette, enn tvangstanker/tvangshandlinger. Trangen etter å få svar vil bare være tilstede i sosiale settinger Han har også andre verbale tics, samt flere motoriske. 2

3 Behandling gjennom en tiårsperiode Det er prøvd ut enkle atferdsavtaler, uten hell. Ekstinksjon, eksponering med responsprevensjon. Betydelig nedgang i masing og nærmest eliminering av utagering. Behandlingen var delt inn i faser (Holden, 2003). Behandlingen skled ut i perioder, sammen med endringer i jobbsituasjon og personal. Han begynte å få svar igjen, og var nesten umulig å samhandle med. Habiliteringstjenesten minner om tiltak (ekstinksjon), som resulterer i at personalet lar være å svare. På nytt nedgang i masing og utagering. Behandling sklir ut igjen, og det er tilnærmet umulig å føre samtaler med han. Behandling i dag Ekstinksjon, som i dette tilfellet vil si å la være å svare ja (etter hvert andre bekreftelser), og å la være å hilse mer enn en gang. Regler for håndtering av utagering (advarsel, holding, nedleggelse). Behandlingen kan oppsummeres som eksponering med responsprevensjon Samtale så mye som mulig, uten å mase. Jobbtilbud to dager i uka, sammen med to fra miljøarbeider-/utetjenesten. Besøk fra habiliteringstjenesten ca. hver 14. dag. 3

4 Prosentvis tid med masing % 50 Serie Dager Antall utagering Serie Dager 4

5 Under første samhandling etter ny oppstart av ekstinksjonstiltak var lengste maseepisode, inkludert utagering, 120 minutter av 180 minutter samhandlingstid (66 prosent av tiden). Han utagerte fire ganger. Ikke mulig å føre samtale. Under andre samhandling var lengste maseepisode 5 minutter av 150 minutter samhandlingstid (3 prosent av tiden). Han utagerte en gang. Under tredje samhandling var lengste maseepisode 5 minutter av 210 minutter samhandlingstid (2 prosent av tiden). Han utagerte en gang. Under de neste 27 samhandlingene har maseepisodene variert fra 3 minutter til 5 sekunder med et snitt på rundt ett halvt minutt. Det har vært totalt fire tilfeller med utagering. Diskusjon Tiltaket er utprøvd i flere omganger med samme resultat, noe som indikerer at tiltaket, ekstinksjon, har hatt effekt. Man så også, ved oppstart av tiltaket, typisk ekstinkjonsindusert atferd ved økt intensitet og variasjon. Begrenset generalisering, antakelig noe på grunn av for lite eksponering i nærvær av personer som kunne gjennomføre tiltaket, og at atferden å ikke mase er under negativ forsterkningskontroll i nærvær av de samme personene. Svært sensitiv for intermitterende forsterkning. Med det omsorgsnivået mannen har i dag, vil det være umulig å ha kontroll på forsterkningsbetingelsene til målatferden. Lovlighet av tiltaket. Han kan ikke kreve å få svar, vi vet at det kan resultere i utagering om han ikke får svar, som igjen kan føre til at han må håndteres fysisk. Det er imidlertid ingenting som tilsier at han maser mindre, eller utagerer mindre hvis han får svar. Snarere tvert imot. Han ville måtte håndteres enda mer, og han ville hatt et enda mer redusert dagtilbud. Minimal bruk av tvang, og raske resultater. Høy grad av prediksjon. Sosial validitet. Personalet sier de har det bedre med tiltaket enn uten. Det var uaktuelt for flere i personalgruppa å være i samhandling med mannen, før tiltaket ble iverksatt på nytt. Mannen har selv uttrykt at det går greit at folk ikke svarer han. Nærmeste familie har vært nølende, og sett etter andre muligheter å behandle dette på. Mildere former for behandling. Mannen sitter sammen med andre, og snakker om vanlige ting uten å mase. Han oppleves som en hyggelig samtalepartner, med kunnskaper om mange interessante ting. 5